Er det noe veldig mange bloggere er glade i så er det giveaway’s og konkurranser. Selv syns jeg det er veldig gøy, og ikke minst spennende. Man melder seg jo på i håp om å vinne, men man veit aldri. Noen ganger er man heldig, andre ganger blir man veldig glad på andre sine vegne.
En liten sniktitt på en giveaway som kommer på bloggen i morgen. Følg med hvis du er nysgjerrig.
Selv liker jeg veldig godt å gi noen til en heldigvis en gang i blant. Jeg syns det er like gøy og spennende å gi, som det jeg syns det er å være med på andre sine. Det vil komme giveaway’s med jevne mellomrom. Den første her inne kommer allerede i morgen. Stay tuned hvis du er nysgjerrig.
Dagen så ut til å bli skikkelig teit, men det blei heldigvis bedre!
På vei til jobb stopper jeg innom for å plukke med meg posten. I dag var inget unntak. Det er en ganske stor parkeringsplass der. På hele den parkeringsplassen er det én eneste vanndam. Selvfølgelig greide jeg å miste posten i den vanndammen! Er det mulig?
Det så ikke akkurat ut som at dagen skulle bli så bra. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trudd det var tirsdag i dag! Når jeg kom på jobb gikk det opp for meg at selvangivelsen har kommet. Brått føltes dagen tusen ganger verre med en gang. Jeg var så sikker på å få baksmell i år.
Jeg var så sikker at jeg ikke en gang turte å trykke på linken med en gang. Men jeg måtte bare ta motet til meg for å bli ferdig med det. Det føltes ut som at jeg scrollet nedover i en evighet uten å komme frem til dommen! Jubelen var stor når jeg så at jeg fikk igjen, masse, masse!
Jubelen var så stor at kollegaen på nabokontoret stakk hodet ut av døren for å spørre om vi hadde fest. Jessda- ville tilstander når man får igjen masse penger i stedet for å måtte betale noe. Dagen kunne ikke bli dårlig igjen. I alle fall ikke føre jeg tok en tur til fysioterapeuten. Men selv det var ikke så ille.
Jeg må straks komme meg i seng. Jeg skal en svipptur til Mysen i morgen etter jobb. Satser på jeg reiser hjem på lørdag igjen. Petter skal en tur til veterinæren for å røntges, så da er det greit å være litt opplagt til den lange turen. Og nei, jeg kommer ikke hjem med flere hunder.
Jeg har jo en tendens til å komme hjem med flere hunder enn det jeg hadde med meg i utgangspunktet etter en tur til Mysen, men det er ikke tilfelle nå. Jeg bare sier det. Kremt. Nei, på tide å komme seg i seng her. Klokken er jo faktisk snart natten. Nattinatt.
I dag var jeg hos en ny fysioterapeut og fikk en grundig sjekk fra topp til tå for å finne ut hva som er problemet og hvilken type behandling jeg trenger. Jeg har vært hos en annen fysioterapeut de fire behandlingene jeg har hatt til nå, men følte ikke jeg fikk noe ut av det, så i går valgte jeg å bytte!
Det hjelper ikke kun å få behandling av skuldre og nakke når problemet begynner allerede nede i føttene! Den nye fysioterapeuten, som har tatt over for den opprinnelige fysioterapeuten min etter hu gikk ut i permisjon, fant helt seriøst problemer fra topp til tå. Ikke at det egentlig var noe nytt for meg.
Det begynner med at jeg er bitte litt plattfot, faktisk, så jeg burde vurdere såler for å få en litt mer riktig belastning. Og kort fortalt kan jeg vel si at samtlige muskler i hele kroppen, fra topp til tå, er såre, ømme, stive og det som er. I tillegg til hoftene og knærne som ikke virker som dem skal.
Hvis jeg vil bli frisk må jeg begynne å trene, på ordentlig. Streng beskjed fra fysioterapeuten. Et godt eksempel er at skulderbladene mine, spesielt på den ene siden, stikker ut i feil vinkel fordi musklene ikke er sterke nok til å holde de på plass. Hallo, jeg har jo ikke noe annet valg enn å begynne å trene!
Jeg har fått noen uttøyningsøvelser til neste gang, slik at jeg kan begynne med å løsne litt opp på musklene. Så skal jeg få noen treningsøvelser neste gang, som jeg må gjennomføre. Jeg må! Nå er det ingen vei utenom. Jeg må begynne å trene hvis kroppen skal kunne fungere sånn passe godt.
Ellers regner hu med at jeg trenger en del behandlinger, sikkert 2 i uken, en stud fremover for å behandle alle musklene i kroppen. Litt kjipt, men det må til så jeg får bare bite det i meg. Jeg er sår i hele kroppen nå etter at hu har dratt og klemt på samtlige muskler, så det blir i alle fall ikke trening i dag.
I motsetning til mange andre greier jeg å holde munn i respekt for andre.
Jeg er en person med mange meninger og jeg er ikke redd for å si dem. Likevel finnes det mange ting jeg ikke skriver om, i respekt for andre. Ikke fordi akkurat den personen i seg selv fortjener så mye respekt alltid, men de har som regel folk rundt seg som fortjener litt mer enn som så.
Ansikt til ansikt har jeg null problemer med å si meningene mine direkte til de det gjelder hvis det skulle være sånn, men på sosiale medier er jeg nok så grei altså. Det skulle bare mangle, syns jeg. Jeg setter ikke akkurat pris på å være et samtaleevne i slike tilfeller jeg heller.
Selv om ting handler om meg personlig, og jeg egentlig gjerne skulle fortalt om det, så fines det alltid ande, noen ganger uskyldige, mennesker det kan gå utover. Da lar jeg heller være å skrive om det, i hensyn til andre som kan komme til å lese det. Ikke alt er gøy å lese på nett.
Det finnes også mange temaer jeg ikke skriver om, eller deltar i diskusjoner på nett. Jeg liker godt å lese om det, og lese alle kommentarer til folk, men jeg gjør ikke mer enn som så. Ikke fordi jeg er redd for å si meningen min, men fordi visse temaer går mer på personangrep enn det går på sak.
Slikt gidder jeg ikke. Ansikt til ansikt blir jeg gjerne med på diskusjonen, men å sitte på nett og skrive om de samme tingene der folk vrir på alt du sier og beskylder deg for det ene og det andre, det gidder jeg faktisk ikke. Jeg har andre og viktigere ting å bruke tid på.
Men så finnes det jo så mye annet man har meninger om og da må man noen ganger bare få det ut. Alt er kanskje ikke så engasjerende, eller interessant for andre, men en mening er en mening. Så lenge man kan stå inne for det man skriver så er meninger sunt å ha.
Tar du hensyn til andre i forhold til hva du deler på nett?
Jeg er ikke en person som er opptatt av tradisjoner, så jeg har ingen typisk form for påske. Men fridager betyr tur med hundene, helst oppdagelsesturer på plasser vi ikke ha vært før. Det er også en tid hvor jeg har litt mer tid til venner jeg ellers ikke får sett så oftte. I år gikk turen til Fyresdal og det er aldri feil, uansett årstid vi er der. Fine venner, fine turplasser og en flott trakror. Jeg ønsker meg en traktor.
Dette er mitt bidrag til Talitasverden.blogg.no sin påsekonkurranse. Jeg skulle gjerne ha skrevet et dikt, men akkurat det er ikke min sterke side, for å si det pent. En liten tekst får duge denne gangen. Det er fortsatt mulig å melde seg på, så ta turen innom henne du også hvis du vil bli med.
Veldig mange av de bloggerne jeg følger er utrolig flinke på det å engasjere andre.
Frodith.blogg.no er nok den som engasjerer mest av alle. Hu har mange flotte utfordringer, gjerne innen foto, og det er alltid veldig gøy å se hvor mange hu greier å engasjere til å bli med. Vi snakker flere titalls bloggere og ikke bloggere. I tillegg har hu karneval, påskenøtter, julenøtter og galleriutstillinger. Frodith er en fantastisk person og blogger, så hvis du ikke allerede er fast leser av bloggen hennes kan jeg anbefale den på det sterkeste.
Magiskliv.blogg.no er en blogger jeg ikke har fulgt så veldig lenge, men som jeg er veldig glad for at jeg oppdaget. Og faktisk trur jeg at jeg oppdaget henne fordi mange av de jeg leser fast var med på en utfordring hu hadde. Da blir man jo litt nysgjerrig selv. Magiskliv er med andre ord flink til å engasjere hu også. Helt klart en blogg som er verdt å lese.
Daddaogveien.blogg.no er også en blogg jeg nylig har begynt å følge, og felles med mange av de andre er at hu er flink til å engasjere hu også. Jeg har som sagt ikke fulgt Daddaogveien så veldig lenge, men til nå virker hu som en flott blogger med mye på hjertet. En ærlig og fornuftig blogger med sunne verdier i livet. Slikt kan vi like.
Nå er det ikke sånn at jeg kun leser blogger som engasjerer med å ha ulike utfordringer på bloggen sin. Man kan være engasjerende på mange andre måter også og jeg er så heldig som har mange av de på listen min. Å bli engasjert er nok like gøy som det er å engasjere. Hver gang jeg er med på noe gøy, eller en utfordring av noe slag, hos andre bloggere vil jeg at andre lett skal finne de også, så da får dere en helt egen kategori her hos meg.
Det er alltid litt vanskelig å legge seg når man har hatt fri så lenge.
Dagen i dag har mer eller mindre gått til å prøve å få orden her inne på den nye bloggen. Det er ikke bare lett, for å si det sånn. Jeg er ikke den skarpeste kniven i skuffen når det kommer til html koder og alt det der. Og når ting krøller seg, da er jeg lost in space two times!
I dag krøllet jeg det skikkelig til og skjønte ikke bæret av hva som egentlig var galt. Alt jeg prøvde hadde null invirkning på designet. Med andre ord, jeg skjønner fint lite. Etter noen timer knakk jeg likevel koden på hva som var galt. Seriøst, jeg var helt svett i hodet etterpå.
Jeg er spent på hvordan det vil bli når jeg har lagt til resten. Jeg er litt der at hvis det ikke blir i den rekkefølgen jeg vil ha, så blir det helt feil i hodet mitt og da greier jeg ikke å slå meg til ro med det. Det er mange smådetaljer som gjør meg sprø, som jeg enda ikke har skjønt hvordan jeg skal få endret.
Noen mellomrom er større enn andre i designet og jeg finner ikke ut av hvordan jeg kan gjøre teksten større for å kommentere her. For teksten når man kommenterer er jo mikroskopisk liten, selv for meg som ser absolutt alt med linser på. Slik kan man ikke ha det!
Men, jeg finner vel ut av det snart, håper jeg. I mellomtiden får dere bare overleve at det er litt tungvindt, og at jeg muligens krøller til designet i forsøket på å endre på noen småting. Før eller siden skal jeg få det til, håper jeg. Jeg kan ikke gi opp riktig enda i alle fall.
Men jeg skal gi opp for i kveld og heller komme meg i seng. Det er alltid litt vanskelig å legge seg når man har hatt fri så lenge. Tre ekstra fridager for meg er jo som fire uker for andre. Jeg kommer til å være død på jobb en stund fremover. På tide å si god natt. God natt.
Iimo er ei lita blandingsfrøken fra Spania. Jeg veit ikke sikkert hvilke raser hu er blanding av, men hu ligner på en blanding av Chihuahua og Papillon, så når noen spør er det det jeg svarer. Uansett hvilken rase hu er er hu den søste av de alle sammen. Hu er så søt at det nesten ikke skulle ha vært lov!
Hu blir 7 år i sommer, men har kun bodd hos meg i 2 år og 3 måneder. Hu bodde hos en norsk familie før meg. Iimo bærer preg av å ha levd på gaten, men vi har virkelig kommet langt på vei med treningen på de fleste områder. Det største problemet nå er redselen for biler, men selv det er ikke så ille lenger.
Jeg merker likevel litt tilbakefall på flere områder etter at Trier, Lillemor, Lilly og så Wolfgang døde. De var voksne og trygge, noe hu følte seg veldig trygg med også. Petter er en trygg valp, men han er liksom valp, så det blir ikke det samme for Iimo, selv om hu er trygg på han i seg selv.
Men vi har kommet langt i denne treningen også. Iimo er en helt ny hund nå i forhold til når jeg fikk henne for 2 år siden, så vi er veldig fornøyde med utviklingen vi har hatt. Den er i grunn over all forventning, så hvis hu ikke kommer til å bli bedre enn dette er det helt ok. Hu er bra som hu er.
Iimo elsker å gå tur og er aktiv som få. Mens vi andre går et par kilometer i skogen har hu garantert lagt bak seg minst 2 mil på den samme turen. Hu er høyt og lavt og overalt. Før så jeg henne nesten ikke på turen i det hele tatt, men nå er hu i nærheten hele tiden, med noen få avstikkere innimellom.
Er man i skogen uten bånd, så er man. Nå er det straks båndtvang, så da blir det langline på henne igjen, for hu har en smule jaktinstinkt i den lille kroppen sin. Liten kropp, stor personlighet. Iimo er en fantastisk hund på så mange måter. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg hentet henne hjem.
Har du en hund som er så søt at det nesten ikke skulle ha vært lov?
Foto er en stor del av hverdagen, på hobbybasis, men sjeldent i mørketiden.
Der har du meg. Jeg elsker å ta bilder, men det er ikke alltid tiden strekker til. Spesielt ikke i mørketiden, da blir det lite foto fra denne kanten. Hundene er alltid med på tur så det er stort sett det jeg tar bilder av, noe som også gjør det litt vanskelig å skulle lære seg alle finesser på kameraet.
Det er ikke så lett å planlegge hunder som ikke står bundet i et tre på tur. Det gjør det utfordrende å finne riktig innstilling på kameraet for å få til gode bilder. Det blir gjerne til at man velger halvmanuelle instillinger bare for å være sikker på at man kommer hjem med et par bilder man kan vise frem.
Men man lærer mye av det også, og jeg tør vel å si jeg har kommet litt lenger enn der jeg var for et par år siden. Foto er gøy, uten tvil. Og selv om det stort sett er rein flaks, så er det en veldig god følelse når man får til det ene “wow-bildet” en sjeldent gang. Jeg husker ikke sist jeg fikk det, men.
Det er ikke bare hundene jeg tar bilder av. Blomster, sopp og dråper er også ting jeg liker å ta bilder av. Høstfarger er også en klar favoritt. Jeg elsker høsten! Hver helg uten regn er nesten obligatorisk fototur om høsten. Da kan man finne mye flott! Naturen er utrolig vakker
Jeg er ikke så flink på det å ta bilder av mennesker, selv om jeg egentlig har lyst til å lære det. Det er ikke så ofte jeg er sammen med tantebarna mine, men når jeg er det, og jeg har kameraet med, så spør jeg alltid pent om jeg kan få ta et fint bilde av de. Det er ikke modellen det står på om bilde blir fint.
Jeg har vel egentlig aldri fått et bra bilde av mennesker, men jeg prøver litt nå og da for det om. Man lærer absolutt ingenting av og ikke prøve i alle fall. Og desto flere feil man gjør, desto bedre blir man. Jeg ender vel snart opp som en profesjonell fotograf jeg da. Kremt.
Dette er da noe av det jeg liker å drive med. Foto skal være gøy og det tør jeg absolutt å påstå at jeg har når jeg er ute på fototur. Jeg har som sagt mye å lære, men jeg koser meg i prosessen og stresser ikke med å bli flinkest mulig på kortest mulig tid. Jeg tar litt etter litt som tiden passer seg.
Og tid tar det, siden jeg alltid har med hundene på tur og det da blir litt lite prøving og feiling med manuelle innstillinger. Men jeg liker det slik, så folk får lukke øynene hvis det blir for kjedelige bilder. Jeg skjønner at alle ikke er like hundeentusiaster som meg og finner hundebilder veldig spennende.
Jeg har de siste 5 årene blogget på elinslaaen.blogg.no, men nå har jeg forflyttet meg hit og her skal jeg bli til den dagen jeg eventuelt måtte bestemme meg for og slutte å blogge helt. En dag vil kanskje den dagen komme, men den tid, den sorg.
Mitt navn er Elin (det rimer ikke på noen vesentlig ting) og jeg bor i Lindesnes, noe jeg har gjort de siste 5 årene. Her bor jeg sammen med hundene og kattene mine. For øyeblikket kun én Irsk Ulvehund-guttetass ved navn Petter, ei lita blandingsfrøken ved navn Iimo, en hannkatt ved navn Mini og en hannkatt av rasen Sphynx ved navn Leon.
Når jeg ikke er i skogen, på stranden, rundt i nabolaget, liggende i en hundeseng, eller liggende langflat på sofaen sammen med hundene og kattene jobber jeg som regnskapsfører. Jeg er ingen hemmelig superhelt om natten, dessverre. Uansett trives jeg veldig godt med mitt anonyme liv. Men om jeg skulle vært en superhelt skulle jeg uten tvil ha vært Wolverine!
Jeg er rettferdig, ærlig og direkte. Jeg har selvironi til tusen og er hysterisk morsom- det er bare ikke alle som har fått det med seg enda. Jeg er i grunn snill og grei, men setter ikke pris på idioter. Da er jeg ikke så enkel å ha med å gjøre, for å si det sånn. Du skal behandle andre slik som du selv vil bli behandlet- jeg snur sjeldent det andre kinnet til!
De lekne har det godt – Jeg har det strålende. En fin ting å huske på når voksenlivet noen ganger tar litt overhånd og man føler man mister seg selv litt på veien. Jeg blir forresten 23 år for 8 året på rad nå i år. Jeg bare sier det. Og forresten, jeg er ORGANDONOR!
