Alt jeg skulle i dag gjorde jeg aldri. Sånn kan det gå. Det var litt vel varmt når jeg kom hjem fra jobb, så planen var å gå rett ut i grøften og tisse med hundene for så å ta en tur på stranden litt seinere. Jeg har nemlig en pakke på posten jeg må hente snart. Blir gal av det evige maset med påminnelser.
I mellomtiden skulle jeg rydde alle tingene jeg har stablet rundt omkring her etter helgen. Vel, foruten å putte alt det nye og flotte Poul Pava jeg fikk av de beste i oppvaskmaskinen, blei ikke det gjort. Jeg har en hundeseng for mye inne i leiligheten i tillegg, så jeg blir snart gal av det også.
Fant en humlerumpe på kveldsturen.
Ikke kom vi oss på stranden heller. Når klokken var kvart over åtte blei det bare den vanlige runden i stedet. Jeg orker ingenting. Jeg vil bare sove, men jeg sliter litt med å bli trøtt i kveld også. Det er litt kjipt. Jeg har så mye å gjøre på jobb at jeg ikke har lyst til å være trøtt i morgen igjen.
Jeg får bare finne en maks dårlig film, eller serie på Netflix jeg kan sovne til. Er jeg heldig er det så dårlig at jeg sovner av kjedsomhet etter ti minutter. Ingenting er bedre enn det liksom. Sjansen for at jeg allerede har sett alt begynner å bli stor. Kremt. Vel, jeg sier natta. Natta.
Har du funnet noe fint mens du har vært ute i dag?
Jeg reiste oppover på fredag. På veien plukket jeg opp tantebarnet mitt i Larvik. Vi tok et stopp i Råde på campingen til hu som sies å være min mor og stefaren min. Vi blei der litt lenger enn først planlagt. De skulle brått grille og jeg kunne ikke gå glipp av potetene hu lagde!
Etter det var det bare til å dure avgårde til Halden. Vi skulle nemlig leke litt med søsteren til Petter. Det var ganske sprøtt å finne ut at hu vi skulle til hadde kjøpt huset jeg en gang bodde i. Tanten min bodde der, men jeg bodde jo ofte hos tanten min, så jeg har jo på en måte bodd der jeg også.
1. Petter på båten over til Moss.
2. Nakenfisen vil helst sitte på skuldrene.
Etter det var det å komme seg hjem til tanten min så vi fikk lagt oss. Jeg var passe trøtt liksom. Planen var å komme tidlig i gang med lørdagen, men alt går ikke helt som planlagt. Jeg tok en time i skogen med hundene, føre jeg måtte farte til Sverige for å kjøpe litt øl og Red Bull.
Resten blei kjøpt i Norge. Ville ikke risikere å bli tatt for smugling liksom. Jeg skulle egentlig hjelpe hu som sies å være min mor med å fikse lokalet og litt sånt. I stedet endte jeg opp med å komme for seint til min egen fest. Sånn går det når man må tusen ting på en gang.
3. Iimo er bittelitt sliten etter en time i skogen på morgenkvisten.
4. Petter er aldri for sliten til å tygge pinner.
Det var ikke verdens undergang. Alle som var der kjenner meg, og veit at jeg noen ganger er litt treigere enn nødvendig. Det var bare snakk om ca. 15 minutter, så det var ikke så mange som hadde kommet før meg. Litt kjedelig likevel, men både jeg og de overlevde.
Det blei mat, kaker, dansing, drikking og moro til langt på natt. Noen lenger enn andre. Jeg var langt i fra den siste som dro, for å si det sånn. Jeg var tidlig oppe på søndagen og begynte å mase på folk at tiden var inne for å dra til Strömstad for å spise pizza og is. Obligatorisk etter en slik fest.
5. Noen er mer glad i is enn andre. Vi var 11 stk på tur.
6. Petter er bare litt trøtt.
På vei hjem fra Strömstad stoppet vi for å bade. Jeg bader ikke, så jeg sto bare å så på. Jeg og flere faktisk. Jeg er ikke den eneste badepinglen, for å si det sånn. Jeg var nok så død når jeg kom opp til tanten min igjen. Jeg satt ute et par timer og snakket med bestevennen min.
Etter det sovnet jeg på sofaen kl. 21. Våknet kl. 21.40 og hadde null følelse i ene armen. Jeg blei en smule hysterisk og spurte tantebarnet mitt hvor armen min var. Jeg trur ikke hu skjønte stort. Nakenkatten hadde ligget på armen min så den hadde dovnet helt bort. Hjelpes altså.
7. Tok en tur i skogen på vei hjem. Møtte jaggu kjentfolk i skogen!
8. Fine flokken min!
Jeg hadde planer om å dra passe tidlig på mandagen slik at jeg var hjemme til normal tid, men ting tar tid. Jeg luftet hundene i skogen på vei ned til byen fra tanten min. Der, av alle plasser, møtte jeg en kompis jeg ikke har sett på evig lenge. Det var så koselig så da tok det litt lenger tid da.
Båtturen over til Horten igjen gikk veldig greit med dyrene. Kjøringen var ikke så spennende, men jeg fikk levert tantebarnet mitt like helt i Larvik og jeg kom meg hjem helskinnet jeg også. Alt av ting som var med på turen står stablet i stuen og på kjøkkenet, så jeg har litt å gjøre nå, for å si det sånn.
Det har vært en lang, men veldig hyggelig helg! Jeg er maks sliten nå så jeg blir nok bare å sitte i sofaen resten av kvelden føre jeg legger meg. Jeg skal på jobb igjen i morgen, noe jeg kjenner kan bli passe slitsomt. Men det skal bli greit å komme i gang med uken også.
På båten på vei hjem i dag. Slitne hele gjengen. Legg merke til skoene og sokkene. Kremt.
Jeg har en episode av Game of Thrones som venter på meg nå. Gleder meg veldig til den! Hundene sover som stein her nå. Petter har funnet kjølematten sin, så han er nok ekstra fornøyd. Nakenfisen hopper inn og ut av vinduet her og leter etter Mini. Tipper han sovner snart han også.
Jeg tok min første tatovering når jeg var 17 år. Det begynner med andre ord å bli noen år siden. Jeg angrer ikke på den, i det hele tatt. Det eneste som er litt kjipt er at den er så dårlig laget. Den var nok ikke utfordrende nok for vedkommende som tok den. Han er sykt flink ellers, liksom.
Jeg har hele tiden siden den gang hatt planer om å ta flere. For tre år siden tok jeg to til, samtidig som jeg rettet på den første så godt det gikk an. De trudde jeg var gal som skulle ta tre tatoveringer på en gang. Jeg syns det var greit å få gjort det når jeg først hadde tid. Tid er mangelvare.
Stjernetegnet mitt, så klart. Den er fortsatt ikke helt bra etter jeg fikset på den, men mye bedre enn det den først var, så.
Jeg bestemte ganske så tidlig at jeg skulle ha et portrett av Trier. Jeg er litt hundegal, kan man si, og etter at jeg endelig hadde fått drømmerasen jeg hadde ønsket meg i så mange år, var det på sin plass med en Trier på ryggen syns jeg. Jeg er veldig, veldig fornøyd med den tatoveringen.
Portrett av Trier, så klart. Min første Irsk ulvehund. Helt ny så det er fortsatt litt rødt.
Bak på siden av ryggen.
Kunne ikke vært mer fornøyd!
Og så måtte jeg ha skrift da. Eller, måtte og måtte. Jeg hadde veldig lyst på. Jeg tenkte i evigheter på hva slags tekst jeg skulle ha. Ei gammel bloggvenninne minnet meg på livsmottoet mitt. Selvsagt blei det det jeg tatoverte! Det har fulgt meg i evig tid, så det passet perfekt.
Og så må man jo ha tekst. livsmotto liksom. Det er jeg som er skeiv, ikke tatoveringen. Men jeg har fått varige blåmerker.
Jeg skal ha én tatovering til, men etter det er det stopp. Jeg begynner å få begrenset plass der de faktisk går an å skjule. Siden jeg tar tatoveringer for min egen del, liker jeg at de er på plasser hvor de ikke er synlige med mindre jeg faktisk vil vise dem frem. Tatoveringene mine er personlige.
Ikke alle liker tatoveringer, og det er helt greit- jeg har nemlig tatt mine for min egen del. Andre sine meninger har ingenting å si for meg der. Jeg skal som sagt ha én til snart, jeg må bare finne tid til det. Jeg veit allerede hva det skal være. Jeg liker tatoveringer, men det finnes en grense for alt.
I dag var det igjen tid for trening. I dag blei det sirkeltrening med litt ulike øvelser. Tungt og varmt, men jeg trur nok forrige uke var verre likevel. I dag var det liksom noen enkle øvelser innimellom, slik at man rakk å få igjen pusten litt. Men jeg trur vi svettet som en gal hele gjengen.
Jeg seriøst svettet i rumpa! Jeg trur ikke det var en plass på hele kroppen jeg ikke svettet, for å si det sånn, så det er ingen tvil om at det er en effektiv treningsøkt. Jeg var sliten som fy når vi skulle hjem. Enda godt jeg har en halv time pause i bilen føre jeg må på tur med hundene.
Pierre Robert er med klar enn meg, for å si det sånn.
Jeg holdt på å bli spør på turen i dag. Nakenfisen fikk plutselig for seg at han skulle bli med på turen! Han har aldri vært med på tur før. Jeg prøvde å be han om å gå hjem, men han nektet. I stedet fulgte han etter oss og skrek som en gal hele veien. Så sinnsykt flaut!
Han skreik og han skreik. Til slutt var vi så langt hjemmefra at jeg måtte svare han og rope på han hele tiden for å være sikker på at jeg skulle få han med hjem igjen. En bil stoppet på veien, mest pga Petter, men det blei ikke bedre når Leon kom frem fra mellom beina hans.
Det er flaut å ha Leon med på tur! Kremt.
Ene naboen nede i gaten satt ute og lurte veldig på hvem det var jeg snakket med. Han fikk litt store øyne når jeg sa det var katten min som absolutt skulle med på tur. Han fikk enda større øyne når han faktisk så katten. Han syns faktisk at Leon var veldig fin. Joda, han er jo søt på sitt vis.
Vi brukte nesten 15 minutter med på den 2 kilometer lange runden vår enn vanlig, fordi vi måtte stoppe opp og vente og rope på Nakenfisen hele tiden. Jeg var sliten nok fra før og ville i grunn bare hjem og hive i meg noe mat og mekke en smoothie. Det blei en kiwi og lime smoothie i dag.
Den blei sykt god!
Jeg har fått litt sansen for smoothie liksom. Det er jo så enkelt å lage. Det tar jo under 10 minutter, så dette er jo noe til og med jeg greier. Og så er det veldig oppfriskende etter en hard treningsøkt og en rusletur med hundene. Og i dag katten. Den katten altså! Han er ikke mye tam han heller.
Nå ligger alle dyrene som slakt rundt omkring her. Bokstavelig talt. Mini er nok den mest hysteriske av de alle, som har lagt seg rett på ryggen, med alle fire bein opp i været, rett i døråpningen mellom gangen og stuen. Han er så rar den katten der. Jeg har bare rare dyr. Herlige og rare.
Leon er meget fornøyd med seg selv etter å ha gått 2 kilometer.
Nå skal de få slappe av mens jeg skal gå i gang med å rydde og vaske litt. Det blir nok mest rydding i dag og heller vaske litt i morgen tidlig. Jeg skal jo på tur denne helgen. Jeg reiser i morgen og kommer hjem på mandag. Jeg bør derfor være litt flink å begynne pakkingen i kveld også.
Alle dyrene, bortsett fra Mini, skal bli med, så jeg må pakke en god del ekstra denne gangen. Tipper Leon blir mindre fornøyd i morgen når han skjønner han faktisk må bli med. Nei, på tide å komme i gang her. Nå har jeg utsatt det lenge nok. Jeg er flink til det. Jeg liker ikke å pakke.
Faktisk feirer jeg aldri bursdagene mine. Jeg ser ikke helt vitsen med det. Ellers er vel sannheten det at jeg ikke har noen interesse for det, what so ever. Jeg har venner som feirer bursdagen sin hvert år som om de skulle ha hatt rundt tall hvert eneste år. Slikt orker ikke jeg altså.
I år hadde jeg rundt tall, men jeg hadde ingen planer om å feire det for det om. Men, hu som sies å være min mor måtte visst stelle i stand noe, så da får jeg ta turen opp i helgen for å feire meg selv da. Sist helg, når jeg var i dåp, fikk jeg bursdagsgave fra tanten min.
Fint!
Det var en hyggelig overraskelse. Det var jo en sein, men likevel tidlig bursdagsgave. Jeg har ønsket meg absolutt ingenting til bursdagen, så jeg forventer null gaver i helgen også. Men vi får se. Det er alltid noen som ikke hører på det man sier, slik som tanten min over her.
Jeg har null oversikt over hvem som kommer i helgen, bortsett fra den nærmeste familien. Og så kommer to gode venner fra Sverige. To stk jeg ser så alt for sjeldent, så det skal bli hyggelig. Jeg håper det dukker opp et par til fra Sverige, men det får tiden vise. Hyggelig blir det uansett.
Jeg liker best å ta bilder med speilrefleksen min, men stort sett er telefonen det eneste jeg har med meg. Typisk på slike dager der jeg finner tusen ting å ta bilde av. Jeg gidder ikke bruke masse tid på foto når jeg kun har telefonen. Det blir ikke det samme når man skal dele det.
Likevel hender det jo at man må ta noen bilder man likevel deler. Instagram er grei sånn sett, for der trenger jeg ikke være helt nazi på kvaliteten. Ikke at jeg er fult så nazi med speilrefleksen heller, men jeg er likevel mye strengere på hva jeg deler da, enn hva jeg deler på instagram.
I dag var en slik dag da jeg kunne ha tatt alt for mange bilder. Men som vanlig var det bare telefonen jeg hadde for hånd, så da blei det bare noen få. Nakenfisen, en blomst og meg selv, faktisk, blei dagens lille blikkfang for kameraet. Jeg hadde ikke så god tid siden jeg skulle på behandling.
Slik ser jeg ut når jeg prøver å ta bilde av noe når det blåser som en gal. Kremt.
2. Dette tok jeg bilde av.
Nakenfisen sleiker sol! Solkrem er på plass!
Egentlig hadde det vært gøy å hatt med noen som tok bilder av meg som tar bilder, bare for å se alle rare stillinger jeg gjør når jeg tar bilder. Noen ganger må man ligge flatt rett ut, andre ganger rekker det å sitte på huk. Jeg ler av meg selv innimellom, for å si det sånn. Noen ganger tipper jeg over.
Det er ikke alltid like lett å holde balansen når man skal fange et motiv. Men gøy er det. I dag hadde jeg som sagt litt dårlig tid siden jeg skulle på behandling og tilbake på jobb etter behandling. Behandlingen gikk helt grei. Jeg har stivnet ganske mye i ryggen igjen, men jeg overlever det også.
Papirer er sendt til legen slik at jeg skal få time til revmatologisk undersøkelse. Så da er det bare til å smøre seg med tålmodighet. I mellomtiden gjør vi akkurat som vanlig. Turer med hunder, jobb og slapping. Nå skal jeg mekke noe mat føre jeg skal sitte i sofaen resten av kvelden.
I kveld fikk jeg så veldig lyst på smoothie igjen, og siden det typ bare tar 10 minutter å lage, så mekket jeg sammen en. Sist uke lagde jeg også en med appelsin og limesmak, men denne gangen valgte jeg å ha mer lime i, siden jeg syns den forrige blei litt tam i smaken.
Den smake liksom verken appelsin, eller lime. Den var god, men jeg savnet liksom litt smak. I dag valgte jeg derfor å ha enda mer lime i, for å få enda mer smak. Jeg elsker lime og sitron. Generelt sure ting. Jeg liker appelsinene mer sure enn søte også jeg. Syrlig er tingen for meg.
Smoothie. Appelsin, mango og lime, med et lite hint av bringebær.
Jeg brukte 1 stor appelsin, en halv mango, en halv lime og en liten skvett med ublandet bringebærsaft. Jeg elsker bringebær også, nemlig. Jeg må si denne blei mye bedre enn den forrige. Denne smaker fortsatt appelsin, men den har en deilig ettersmak av lime. Og et lite hint av bringebær.
Frisk og god! Tipper denne hadde smakt godt i morgen når det er meldt alt for varme grader ute! Jeg håper jeg kan komme inn i en rutine der jeg får til å lage smoothie 2-3 ganger i uken. Det hadde ikke gjort noe, så godt som det er. Frisk og godt. Mett blir man også, faktisk.
I går var jeg i barnedåp til to av tantetrollene mine. Elof Jack Daniel på snart 4 måneder og Milo (uttales Majlo) Julian Remy på 1.5 år. To vakre gutter. Det er fælt å si det, men det var faktisk første gang jeg hilste på Elof. Ikke at jeg rakk å hilse så mye, siden han sov hele tiden!
En nok så fersk Elof. Jeg så han nesten ikke i går, så fikk dessverre ikke tatt bilde.
Milo traff jeg for et år siden og da forelsket jeg meg helt. Jeg syns han var så utrolig søt at jeg nesten vurderte å ta han med meg hjem, helt til han spøy meg rett ned! Søt var han likevel, men det var ikke like spennende å skulle ta han med hjem. I går fikk jeg lyst til å kidnappe han igjen.
Se så søt han er!
Herlighet, han blir jo bare søtere og søtere den gutten der. Han ville til og med sitte på fanget mitt. Om det var fordi han faktisk ville, eller fordi han fikk sjokoladekaken min skal jeg ikke si sikkert, men gråt gjorde han ikke så da kan det være det samme for meg. Jeg blei glad uansett.
Helt forelsket i tantetrollet.
Strømpebuksen min satt klistret opp etter hele beinet mitt etter han var ferdig med å spise sjokoladekake og drikke vann, som han hadde dyppet sjokoladekaken i. Han fikk så klart spise helt på egenhånd og da kan man fort bli klinete da. Null stress. Jeg syns han var flink jeg.
Uglekake til Elof. Glutenfri med bringebær og vanilje. Så fin! Jeg er ikke så glad i vanlig marsipankake.
Jeg var så heldig at jeg fikk fikse dåpskakene til disse søte guttene. Jeg har bestilt gaver til de, men de er ikke ferdige enda, så da spurte jeg om jeg kunne få fikse kakene i stedet for og at de bare får gavene sine når de er ferdige. Jeg tar litt av når jeg først begynner. Skal det være så skal det være.
Traktorkake til Milo. Sjokoladekake. Ego fra min side som elsker sjokoladekake. Hele navnet var dessverre ikke bestemt når kaken blei lagd, derfor står kun det ene navnet på kaken.
Jeg kunne ikke ha en vanlig dåpskake, så jeg satte ei veldig flink dame i arbeid. Det var ikke bare lett å bestemme seg, men jeg blei veldig fornøyd med sluttresultatet! De var kjempefine, og det så ut til at folk likte de godt. Det var nesten for fine til å spise altså.
Det var ikke akkurat sol i går, men det var i det minste opphold innimellom.
Til tross for mange utfordringer denne dagen, så blei det en fin feiring av to vakre gutter. Om ikke lenge, kanskje, så blir det dåp igjen. Milo skal ikke lenger bare være lillebror, men faktisk bli storebror. Og jeg skal bli tante for 10. gang. Hurra! Jeg føler meg ikke litt gammel en gang. Kremt.
Mandag: Det er jo ikke akkurat noe nytt at det eneste jeg har rukket i dag er en oppdatering for forrige uke. Hvis du gikk glipp av den oppdateringen kan du trykke her for å komme til innlegget.
Tirsdag: Tirsdag er den verste mandagen, alltid!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Marihøne! Jeg har sett årets første marihøne- hurra!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Torturtrening kaller jeg det! Fy fasiken det var tungt i dag. Helt sikkert veldig effektivt, men jeg trudde jeg skulle dø altså.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Jeg er på tur så da blir det null blogging.
Lørdag: Fortsatt på tur, fortsatt null blogging.
Søndag: Barnedåp til to vakre tantetroll. Null blogging- jeg spiser kake!
Det var min uke. Ikke akkurat en aktiv uke her inne, selv på de dagene jeg var her inne, men noe er kanskje bedre enn ingenting? Denne uken blir nok ganske så likt, vil jeg tru.
