Mandag: Det er jo ikke akkurat noe nytt at det eneste jeg har rukket i dag er en oppdatering for forrige uke. Hvis du gikk glipp av den oppdateringen kan du trykke her for å komme til innlegget.
Tirsdag: Tirsdag er den verste mandagen, alltid!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Marihøne! Jeg har sett årets første marihøne- hurra!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Torturtrening kaller jeg det! Fy fasiken det var tungt i dag. Helt sikkert veldig effektivt, men jeg trudde jeg skulle dø altså.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Jeg er på tur så da blir det null blogging.
Lørdag: Fortsatt på tur, fortsatt null blogging.
Søndag: Barnedåp til to vakre tantetroll. Null blogging- jeg spiser kake!
Det var min uke. Ikke akkurat en aktiv uke her inne, selv på de dagene jeg var her inne, men noe er kanskje bedre enn ingenting? Denne uken blir nok ganske så likt, vil jeg tru.
Hvis du ikke veit hva “fasiken” betyr kan jeg informere om at det betyr “helvete”. Fy helvete for en treningsøkt!
Av en eller annen merkelig grunn har jeg drømt om denne treningsøkten hver natt hele uken nå. Nok så stressende, for jeg har liksom ikke helt følt meg klar for den. Ryggen har kronglet en del denne uken og beina er ikke helt medgjørlige de heller. Derfor må jeg jo også trene.
Jeg var klar til å trene i dag altså, det var ikke det. Jeg håpet bare på en treningsøkt med ikke fult så tunge øvelser. Oppvarmingen er tung nok for meg. I dag var inget unntak! Jeg har ikke så god motorikk at det gjør noe. Noen ganger er øvelse så kompliserte at jeg bare hopper rundt som en gal.
Litt gøy må man jo ha det. Likevel var ikke oppvarmingen det verste i dag. Øvelsene var så tunge, alle som én, at jeg faktisk trudde jeg skulle dø gjennom hele økten. Det var planken, sit-ups med beina, push-ups, bøy i knærne med ryggen inn til veggen, og verre enn det som var.
Styrkedrikk etter en psykotreningsøkt! Appelsin, mango og lime.
Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv, trur jeg! “Sweat is weakness leaving the body”, sies det. I så fall er jeg Hulken og King Kong om hverandre! Så sinnsykt tungt det var i dag hadde jeg aldri trudde jeg skulle overleve. Men jeg overlevde, såvidt. Det var tungt å gå tilbake til bilen.
Det var deilig med en liten halvtimes pause i bilen føre jeg var hjemme og måtte gå tur med hundene! Jeg hadde ikke akkurat veldig lyst å gå tur, heller legge meg ned for å dø. Jeg tuller ikke. Likevel greide jeg å prestere å jogge på turen! Ikke langt, bare rundt 500 meter. Men jogging er jogging.
Petter er fortsatt i vekst, så jeg tar det litt rolig og jogget derfor kun der det er grus og gress. Litt for kærne mine sin del også. Når jeg kom hjem lagde jeg meg en forfriskende smoothie. Jeg trenger styrkedrikk til jeg må vaske hele leiligheten i kveld og pakke så jeg er klar til å reise i morgen.
I dag har det i grunn vært ganske så fint. Det var sol når jeg dro til jobb, men når jeg kom til Mandal var det plutselig grått og trist. Solen dukket heldigvis opp etter hvert og da blei det jaggu varmt også. Det blåste litt, men det var ikke kald vind.
Jeg og ei kollega gikk en liten runde etter lunsj. Vi fortsatte med 10 mil i april i mai også, så vi går en liten runde, eller to, hver dag. Det er deilig med litt frisk luft i løpet av dagen. Det er fort gjort å glemme å bevege seg når man sitter og pøncher bilag for harde livet.
Marihøne! Mobilbilde, så kvaliteten er deretter.
På den andre turen vi hadde så blåste det en god del mer og var litt mer kjølig. Men det var likevel varmt, så det var jo bra. I tillegg fant jeg en marihøne, året første faktisk, så det var gøy. Jeg måtte stoppe opp og ta et bilde. De er jo så supersøte. Røde små skapninger.
Jeg jobbet et par timer over i dag igjen. Hundene har fått en liten rusletur og nå sitter jeg plantet i sofaen mens hunder og katter sover alle veier her. Det blir en stille kveld. I morgen er det trening etter jobb igjen så da er jeg garantert dør i morgen kveld også. Kremt.
Jeg var litt lenge på jobb i dag, og da var det bare til å gå rett ut med hundene når jeg kom hjem. Nå sitter jeg i sofaen, helt slakt med intense smerter i ryggen! Jeg skulle egentlig jobbe et par timer til, men jeg greide ikke å sitte i ro tilslutt, og da er det ikke så lett å få jobbet noe som helst.
Gule blomster.
Satser på jeg greier et par timer til i morgen. Nå skal vi bare ligge som slakt hele gjengen her resten av kvelden. Jeg ryddet, vasket og skrubbet i går, så i dag skal jeg overleve det å ikke støvsuge i dag. Litt krise, men jeg bare fokuserer på noe annet. Orker ingenting uansett.
Mandag: Som så mange andre mandager blei det ikke mer enn en oppdatering denne dagen heller. Hvis du vil lese forrige ukes oppdatering kan du trykke her for komme til innlegget.
Tirsdag: Norges nasjonaldag og jeg har gjort ingenting. Deilig! Trykk her hvis du vil lese om ingenting.
Onsdag: Hipp Hurra for dronningen over alle dronninger som har bursdag i dag! Jeg snakker selvsagt om Frodith. Og så klart får hu et helt eget innlegg på bursdagen sin.
Trykk på bildet for å lese bursdagsinnlegget til Frodith.
Ellers går jo tiden så alt for fort, noe som ikke er så greit i dag siden jeg blir 30 år i morgen! Vel vel.
Trykk på bildet for å lese om det.
Torsdag: I dag har jeg trent etter jobb igjen og denne gangen var det hardt som bare det! Men, jeg overlevde så jeg kan vel ikke klage for mye heller.
Trykk på bildet for å lese om treningsøkten. Der står det også hvor jeg har stjålet dette bildet.
Ellers er dagen nesten over og jaggu har jeg fått meg mange overraskelser på dagen min her inne. Jeg blir helt rørt på mine eldre dager!
Trykk på bildet for lese mer om overraskelsene til meg her inne.
Fredag: Dagene går så alt for fort. Jeg rekker nesten ikke alt jeg må gjøre en gang!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Typisk Elin. Noen ganger, når man får ting servert på et fat, er det vanskelig å holde munn. Når man i tillegg ikke liker vedkommende så er det vanskelig å la være i det hele tatt. Kremt. Det var ikke så populært å stille spørmål ved et ekteskap.
Trykk på bildet for å lese om hva jeg buste ut av meg.
Søndag: Vi lager paracordhalsbånd til inntekt for utrydningstruet dyr. Vi lager også nøkkelringer til inntekt for kampen mot brystkreft.
Trykk på bildet for å lese mer om dette.
Ellers tok jeg en liten tur med hundene i håp om å få tatt noen bilder på stranden. Det plasket ned som en gal, så det kunne jeg bare glemme! Jeg tok et par bilder med mobilen fordi jeg ikke kunne komme tomhendt hjem!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Det var min uke. Ikke den mest hektiske uken sånn sett, men grei nok. Denne uken blir hektisk som fy, så nå må jeg rett og slett komme i gang med alt som må gjøres!
I dag hadde jeg lyst til å gå ei mil, minst. Det har plasket ned i hele dag og da er ikke ei mil så spennende lenger. Men på tur måtte vi, rastløs som jeg var, så da var det bare til å kle på seg da og komme seg ut en tur. Jeg tok med digital kameraet mitt, men til ingen nytte.
Jeg veit ikke om det var pga regnet, mulig vann på linsen, eller om det var lyset, som gjorde at jeg ikke fikk fokusert på noen ting. Bilder blei det i alle fall ikke, uansett hvor mange innstillinger jeg prøvde. Litt kjipt, for i dag var det en del å se på. Jeg knipset to bilder med mobilen.
Det var en gang en maskros.
Det blir mange flotte dråper når det regner.
Det er en smule kjedelig å komme tomhendt hjem i fra en tur man satset på å få tatt noen bilder på. Men, slik er det bare noen ganger. Jeg ville ikke risikere å drukne speilrefleksen min bare for å få noen bra bilder heller, derfor valgte jeg digital kameraet i dag. Mobilen er helt ok.
Vi gikk en tur bort på stranden og tuslet rundt der, mens det plasket ned for alt det var verdt. Iimo var ikke særlig fornøyd, men det får nå være. Jeg kan ikke akkurat styre regnet og på tur må vi jo. Nå ligger de til tørk begge to, så da blir det å slappe av resten av kvelden.
I 2013 opprettet jeg facebook-siden “Trier & Lillemor- A Big Heart Gives”. Med å lage paracordbånd til hund ønsker vi å støtte veldedige formål, hvor av utrydningstruet dyr står høyt i fokus. Alt overskudd går med andre ord til å hjelpe dyr som trenger det. Det er mye flott tiltak å finne blant folk.
Med tiden har jeg også begynt å lage rosa-sløyfe nøkkelringer. Der vil overskuddet uavkortet gå til kampen mot brystkreft. Disse sløyfene har også med tiden kommet i flere farger med flere betydninger. All salg av sløyfer, uansett farge, er likevel øremerket “kampen mot brystkreft”.
Jeg tenker stadig ut nye ting jeg vil lage, men jeg er ikke en verdensmester når det kommer til håndarbeid, så ting tar litt tid. Men til nå kan man bestille halsbånd til hund og rosa-sløyfe nøkkelringer. Ta gjerne en titt på siden vår for å se nærmere på det som lages i håp om å kunne hjelpe.
Jeg gikk i klasse med ei jeg ikke gikk så veldig godt sammen med. Det var ikke sånn at vi kranglet så mye at det gjorde noe, vi bare likte ikke hverandre. Vi var stort sett hyggelige med hverandre, ved å ikke snakke så mye sammen. Vi gikk tross alt i samme klasse, så da var det greit å holde en grei tone likevel, så det ikke blei dårlig stemning for alle andre. Likevel hendte det at vi slang litt med leppa til hverandre. Sånn er det bare noen ganger.
Hu var en skoleflink type. Det i seg selv er ikke noe galt. Så absolutt ikke. Men når det blir på den måten at man ler av andre som svarer feil på spørsmål fra læreren, for så å poengtere at man selv kan spørsmålet, selv om spørsmålet aldri kom hennes vei, da blir jeg irritert. Det er helt ok å være flink, men ikke trykk ned på andre som ikke er like flink av den grunn. Det er bare stygt, og da er det heller ingen som beundrer noen for å være skoleflink!
Hele holdningen hennes gikk meg så sykt på nervene at jeg noen ganger bare hadde lyst til å klappe til henne. Jeg gjorde det aldri. Det er ikke alltid det er tanken som teller, så jeg var ikke så slem på den tiden som det kanskje høres ut til. Jeg bare sier det. Noen ganger går det en liten faen i meg. Andre ganger bare kommer ordene helt av seg selv. Denne gangen gikk det rett og slett bare en liten faen i meg. Jeg innrømmer det glatt.
Denne jenta var gift. Det i seg selv er jo hyggelig. Mange lurte så klart på hvorfor de hadde giftet seg så unge, når de i utgangspunktet ikke en gang var gamle nok til det uten begges foreldres underskrift på at det var ok. Svaret var så enkelt som at; “Jeg hadde lyst og han hadde lyst så da bare gjorde vi det”. Veldig gjennomtenkt, med andre ord. Men dem sitt valg, så det var jo greit nok det. Jeg brydde meg ikke så veldig om det jeg.
Jeg hadde vært i kantinen for å fikse noe mat. Når jeg kom tilbake til klasserommet satt hu, og noen andre i klassen der, for å spise lunsj. Av alle ting man kan spise satt hu der klar til å sette tennene i en slik søt paprika, de som ligner på gedigne chilli. Det gikk som sagt en liten faen i meg denne dagen, så i det hu gaper over på denne gedigne paprikaen utbryter jeg: “Ekteskapet går kanskje ikke så bra likevel?”. Hu likte ikke den kommentaren.
Det gjorde ikke lærerinnen vår heller, som fremdeles befant seg i klasserommet. Jeg syns det var hysterisk morsomt, og det syntes mine venner også, så vi lo så klart. Det gjorde ikke meg så mye at både hu og lærerinnen var ekstra misfornøyd med meg i flere dager etterpå. Hu fikk liksom aldri tatt skikkelig igjen etter det, så for meg var det helt greit. Jeg ler fortsatt når jeg tenker på dette og ser for meg det furtne fjeset hennes i det jeg åpner munnen.
Jobbhelg igjen, så jeg må bare gjøre det jeg må mens jeg kan.
Noen ganger går dagene i et. Når man er ferdig på jobb, er det mer jobb som venter. Jeg er regionskontakt for Irsk ulvehundklubb Norge, og med det følger det noen små oppgaver. Noen ganger bli små oppgaver større enn man først trudde. En årsrapport skal være ferdig til i morgen.
Jeg fikk forespørsel på onsdag om den kunne være klar til lørdag. Jessda! Rapport er ikke min sterke side, men jeg trur den blir helt ok. Jeg har skrevet det jeg veit, og venter bare på om det er noen flere som har noe på hjertet. Jeg glemte det litt bort, så det blei litt hektisk, både for meg og andre.
Men det blir sikkert bra. Den er i alle fall klar til sending hvis ingen andre har noe på hjertet, så jeg får si meg fornøyd med meg selv sånn sett. Neste år er jeg litt mer forberedt, tenker jeg. Det er snart årsmøte, så jeg bør vel lese meg opp til det også, snart. Greit å henge med på notene.
Jeg må jo snart legge meg siden jeg skal jobbe i morgen. Jeg trenger ikke å være på jobb før i ti-tiden, men jeg kan ikke akkurat sitte oppe halve natten av den grunn. Det er mye jeg skal rekke før jeg skal på jobb også, så tidlig opp må jeg uansett om jeg begynner litt seinere enn vanlig.
I morgen har jeg litt diverse jeg skal gjøre på jobb, men det blir vel noen selvangivelser, siden det ikke blei noe av det sist helg for min del. Da blei jeg sittende med så mye annet i stedet. Sånn er det når man har tusen ting å gjøre. Da må man bare begynne et sted.
Nei, jeg får vel komme meg ut med noen hunder her, slik at de kan få kveldsmat så jeg ikke kommer meg i seng så alt for seint. Jeg trur jeg har vært i seng alt for seint i flere uker nå. Trøtt i trynet er ikke uvanlig her i gården liksom. Så da sier jeg god natt da. God natt!
Plutselig var klokken så alt for mye! Jeg kommer til å være evig trøtt på jobb i morgen. Likevel har jeg nesten ikke lyst til å legge meg enda heller, selv om jeg allerede har kommer meg under dynen. Mest vil jeg bare lese alle bursdagshilsene jeg har fått, om igjen og om igjen.
Først oppdaget jeg at dronningen over alle dronninger, Frodith, som hadde bursdag i går, hadde tatt seg bryet til å lage et helt innlegg til meg på bloggen sin, selv om hu er på ferie. Det er jo bare så fantastisk snilt og omtenksomt at jeg nesten ikke har ord for det.
Trykk på bildet av flotteste Frodith for å komme tilbursdagsinnlegget hu skrev til meg.
Og så skulle jeg bare scrolle meg helt til bunnen av feeden min, for å se at jeg ikke hadde gått glipp av noe fra alle dere andre jeg leser. Og mens jeg scrollet i full fart nedover mot bunnen oppdager jeg noe som ser ut som luen min. Og det var min lue, på mitt hode!
Herligste Seljordslia hadde dedikert et helt innlegg til meg hu også. Herlighet. Jeg lo så jeg nesten grein mens jeg leste. Hu skriver så morsomt og herlig, og så var det jo så mye flott at jeg blei helt rørt der jeg satt å lo så jeg nesten grein av noen av tingene.
Trykk på bildet for å komme til bursdagsinnlegget hu skrev til meg. (Sorry for at jeg har tullet med bildet ditt, men det blei for langt og smalt til designet mitt, så måtte klippe det i to).
Og ikke nok med det. Mens jeg sitter litt rundt og kikker, for å rekke innom de siste jeg enda har igjen, og svarer på litt kommentarer innimellom slagene, så får jeg et hint om enda et innlegg som er dedikert til meg. Til meg liksom. Jeg blir jo helt satt ut her jeg sitter.
Waoa har skrevet et så fantastisk fint innlegg til meg, at jeg faktisk nesten ikke hadde ord i det hele tatt. Jeg har fulgt bloggen dem sin en stund nå, og det er ingen tvil om at dette er en fantastisk gjeng, men jeg hadde ikke ventet et så flott innlegg dedikert til meg. Herlighet.
Trykk på bildet for å lese bursdagsinnlegget de skrev til meg.
Og så så mange hilsener jeg har fått i kommentarfeltet, og ikke minst på facebook. Det setter jeg uendelig pris på. Det er ikke så ille med oppmerksomhet når det likevel er en slik dag, selv om jeg ikke gjør så mye ut av bursdagene mine. Jeg feirer ikke bursdagene mine.
I år skal jeg feire, men ikke før om et par helger til. Jeg er ikke med i planleggingen av denne feiringen, jeg står kun for å be inn folk. Så det kan jo bli spennende. Uansett, tusen takk for all oppmerksomhet på dagen min. Nå må jeg legge meg om jeg så vil, eller ikke. Natta.
