Naboen har et plommetre i sin hage som henger over i vår hage så jeg spiser plommer med god sammvittighet når de først er modne. Jeg må sloss med Ellinor for å få noen, for hu elsker visst plommer. Plommer i store mengder er ikke bra for hunder- de kan bli dårlige i magen- men et par går greit. I morgen skal jeg forresten beske Ellinor og valpene igjen.
Jeg har sett ferdig gårsdagens episode av Game of Thrones. Shit jeg holdt pusten mange ganger gjennom hele episoden. Det er helt sykt spennende altså! Petter har fått kveldstur og venter i grunn bare på kveldsmat før han er helt fornøyd. Han skal få flåttmiddel i maten i dag, så da blir han vel ekstra glad fordi han trur det er godbiter. Lettlurt er han, det må jeg si.
Jeg var som nevnt i går på legevakten i 3 timer søndag kveld. Blei sendt hjem uten svar. Bittelitt høyt blodtrykk akkurat da, men ikke noe alarmerende høyt. Legevakten utelukket blodpropp, siden det var på begge beina. I går på morgenen var jeg ikke særlig bedre, så jeg gjorde som legevakten sa og kontaktet fastlegen. Å få legetime på en mandag er stress.
Telefontiden åpnet ikke før kl. 9, men det hadde jeg ikke lyst til å vente på, for alle er syke etter en helg og bare må inn til legen. Jeg snakker om pensjonister, så klart. Kristoffer kom hjem fra jobb for å kjøre meg til legen. Jeg greide ikke å kjøre selv da beina var så store at jeg ikke fikk på meg sko. Selv slippersene jeg gikk rundt i var for små. Vondt har jeg også.
Jeg fikk time kl. 10.10. Jeg gadd ikke å sitte der å vente så vi dro hjem i 1 time og 20 minutter mens vi ventet på legetimen. Jeg fikk også med meg et rør jeg måtte levere urinprøve i. Det gikk ikke så bra. Jeg tisset meg selv på hånden! Legen var så klart forsinket så vi kom ikke inn før 10.45. Jeg hater å sitte på slike venteværelser mer enn nødvendig.
Legen tok en sjekk, utelukket blodpropp, jeg hadde bittelitt høyt blodtrykk, stilte spørsmål og sendte meg til sykehuset for å ta x-antall blodprøver. 4 rør. Nesten hjemme fra sykehuset kom jeg på at jeg hadde glemt å hente resepten jeg fikk av legen. Da var det bare til å kjøre ned til byen igjen da. Kristoffer dumpet meg så hjemme for å dra tilbake på jobb.
Jeg tok en vanndrivende og tisset seriøst 8 ganger på 1.5 timer. Det hjalp på hevelsen da, heldigvis. Men med mindre hevelse kom mer smerter, merkelig nok. Jeg sovnet på sofaen etter hvert. Jeg hadde sovet dårlig på natten og var sliten etter all fartingen til lege og sykehus og frem og tilbake. Da sovner man da. Rett før halv seks på kvelden ringer fastlegen.
Kristoffer hadde nettopp kjørt og var på vei til Strömstad. Fastlegen sa at prøvene var fine, men at de hadde glemt å ta en prøve, som også var den han mistenkte ville gjøre utslag. Jeg måtte derfor dra rett inn på Kalnes, hvor de ventet på meg. Jeg ringte til Kristoffer i full fart, som heldigvis ikke hadde kommet lenger enn ned til byen. Jeg klarte ikke å kjøre selv enda.
Jeg forsto det slik at jeg bare skulle rett inn å ta denne blodprøven for så å dra hjem igjen og vente på at fastlegen min fikk resultatene dagen etter. Det var ikke tilfelle. Jeg kommer inn, må løpe på do så jeg ikke skal tisse på meg og sitter og venter på venterommet i ca. 20 minutter før det var min tid. Raske greier altså. Det varte dessverre ikke lenge.
De sjekket om jeg hadde feber- rutinekontroll- de sjekket blodtrykket mitt og de tok 3 nye rør med blodprøver. Stiller en haug med spørsmål og sender meg ut på venterommet igjen, med en kopp for å levere urinprøve, og så var det bare til å vente på legen. Ny urinprøve? Jeg hadde nettopp tisset! Vel, det var bare til å sitte der til jeg måtte tisse, sånn var det bare.
Jeg drakk 1.5 liter vann på 20 minutter for å fylle blæren. Jeg skulle nemlig fort hjem! Det hadde jeg ikke trengt, for det tok 3,5 timer før legen kom! Legen hadde ikke så mye å si, annet enn at de for 3. gang kunne utelukke blodpropp. Blodprøvene jeg tok tidligere på dagen hadde visst en høyere verdi enn ønskelig, så de måtte sjekke det enda en gang.
Fastlegen trudde også det kunne være en slags muskelskade etter trening, som var den prøven de hadde glemt å ta, men den prøven viste ikke noe galt den heller. Alle har fått for seg at jeg har trent mye mer enn vanlig, noe jeg ikke skjønner, for både jeg og Kristoffer poengterte til både legevakt og fastlege at jeg ikke har trent mye, eller hardt på noe vis. Men ok.
De hadde ikke mer å gå etter, så legen sa at vi bare måtte skylde på varmen som har vært, selv om hu også sa at hu ikke ville det, da hevelsen virket “stor” i forhold til hvordan man pleier å hovne opp pga varmen. Men uten å ha noen konkret å gå etter så får det bli sånn. Jeg må derfor bare ventet til det går over av seg selv. Hvis det ikke går over må jeg tilbake.
Jeg har tydeligvis blodmangel, så det må jeg sjekke opp hos fastlegen. Det kan skyldes mangel på vitaminer og tilskudd av ymse slag. Den sjekken får vente! Etter 3 timer på legevakten på søndag, flere timer med stress og mas til lege og blodprøver for så å avslutte dagen med 4 timer på Kalnes i går så skal jeg ikke se, eller snakke med en lege på flere dager!
Hevelsen er bedre i dag. Jeg har fortsatt vondt, men det går seg vel til. Jeg har tatt vanndrivende i håp om at det vil hjelpe på og så satser jeg på at det ikke vil komme tilbake! Jeg trenger ikke flere diagnoser så for meg er det helt greit å skylde på varmen. Jeg bryr meg ikke så mye om hva det er jeg, bare det går bort så jeg kan jobbe og kjøre bil uten problemer.
I går kveld endte jeg opp på legevakten etter at jeg oppdaget at føttene min hadde hovnet voldsomt opp uten at jeg veit hvorfor. Det var ikke akkurat et vakkert syn. Ikke at føtter er vakkert fra før av, men dette gjorde ikke saken noe bedre.
3 timer satt vi på legevakten. Blei sendt hjem uten noen svar. Fikk beskjed om å kontakte fastlege i dag hvis det ikke var bedre. Jeg hadde bittelitt høyt blodtrykk akkurat i går, men hvem som helst kan få høyt blodtrykk av å sitte på legevakten!
Sånn så plutselig begge bein ut.
Når jeg våknet i dag var ikke beina noe bedre, selv om jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, å holde de høyt. Kristoffer kom hjem i fra jobb for å kjøre meg til legen. Jeg greide ikke akkurat å kjøre selv når ingen sko passer. Ikke slippersene heller.
Legen hadde ikke akkurat noen bedre svar han heller, så jeg blei bare sendt til sykehuset for å ta x-antall blodprøver. Ikke får jeg lov til å jobbe før de finner ut hva det er heller, så da ligger jeg her da, på sofaen med beina høyt etter legens ordre.
Jeg kan egentlig ikke den sangen, eller hva det nå er.
Man blir ikke bare klok på dette været. I det ene sekundet er det meldt store mengder regn, i neste sekund er det meldt sol og opp mot 20 grader. Det er kanskje ikke 20 grader ute nå, men det er i alle fall sol og deilig temperatur. Det nytes.
I dag var jeg som nevnt i forrige innlegg i byen med Petter og naboen. Vi gikk til byen begge veier, Petter og jeg. Turen varte i 2.5 timer. Og for alle som er kjent i Halden så bor jeg på baksiden av Fredriksten festning- det er med andre ord helt sykt bratt å gå hjem. Og siden det er russens landstreff på festningen måtte vi i tillegg gå rundt. Vi er ganske spreke.
Jeg strekker på nakken, hvis noen lurer på hvorfor jeg ser teit ut. Og så er jeg dritsliten.
Jeg hadde ikke vært hjemme lenge før jeg brått bestemte meg for å ta en tur på Family og trene. Jeg fikk aldri trent på torsdagen som planlagt, så jeg ligger to dager etter. Jeg pleier å trene på lørdager til vanlig også, men da pleier jeg ikke å ha en 2.5 timer gåtur i forkant. Jeg begynte likevel med 15 minutter på mølla som oppvarming. Mest gåing, litt løping.
Ellers trente jeg styrke med litt ulike øvelser. Jeg hoppet til og med tau. Jeg hadde helt glemt at jeg faktisk var god på det, sett bort i fra at det høres ut som en elefant som hopper. Så da fikk jeg en økt med både kardio og styrke. Det er fordelen med å trene i helgene, at det ikke er så mye folk slik at det faktisk er plass til å trene styrke også. Ellers er det litt fult.
I dag skulle vi en tur til byen for å se målgangen på Monilittløpet. Broren min og en kollega skulle delta i år, så da måtte vi heie litt. Vi var spreke og gikk til byen i dag, Petter og jeg. Vi skulle egentlig gå sammen med de over her, men slik blei det ikke, så jeg og Petter måtte gå aleine til byen og så møtte vi de der i stedet for. Petter bar kløv med drikkeflakser i.
Vannet smaker ekstra godt når man har vært flink gutt og båret det selv.
Det var ganske varmt i dag, ca. 18 grader når vi gikk til byen, så vi hadde to drikkepauser på veien. Viktig å ikke bli for varm når man jobber hardt. Flinke Petter. Når vi kom til byen tok vi av kløven slik at han ikke skulle bli for sliten og for varm.
Man blir tørst i varmen.
Vi byttet til vanlig sele og sendte kløven med broren min som skulle kjøre hjem igjen. Jeg planla det slik at han kun skulle bære kløv ned til byen, mens han enda ikke var sliten. Hjem igjen er det bratt som fy, så da er det greit å ikke bære på ekstra vekt. Han hadde sikkert klart det fint, men vi overdriver ikke treningen på varme dager. Nå er vi hjemme og slitne.
Endelig er valpene til Ellinor her. 3 vakre små liv kom til verden på torsdag morgen. To gutter og ei jente. Jeg har døpt den minste gutten Elliot, siden jeg kalte Ellinor for Elliot i et par månder før jeg klarte å lære meg at hu faktisk helt Ellinor. Og nå når jeg har sagt det her, at den lille gutten heter Elliot kan ikke oppdretter gå tilbake på det og kalle han noe annet. Lurt!
Dagene liksom bare går. Jeg har i grunn ikke så mye å si, eller fortelle. Jeg gjør jo ikke akkurat så mye spennende at det gjøre noe. Det meste spennende for min del er å vente på valpene til Ellinor som kommer hvilken som helst dag nå.
Ellers er det tilbake på jobb etter en fin påskeferie og treningen måtte taes opp igjen. Jeg tok treningsfri hele påskeuken og det merkes. Jeg trente i går og jeg må nok trene i morgen. 2. mai er det PT-time igjen, så jeg må få opp formen.
2. Så stolt over han å ha kontroll over et så stort dyr.
3. Hvitveisen må med.
Vi tok som jeg nevnte tidligere i dag en tur opp til Erte og gikk en runde der. I følge kartet gikk vi i et åttetall. Det var ikke alltid jeg hadde kontroll på hvor vi var, men kollegaen min går seg ikke bort like mye som meg, så hu hadde kontroll, heldigvis. Vi så både frosker og hoggorm på tur. Jeg syns hoggormen er et fascinerende og vakkert dyr. Flotte!
4. Liten, men stor.
5. Vakre dyr altså.
6. Skulle gjerne kommet enda nærmere, men litt respekt må man ha.
Jeg visste ikke helt om kollegaen min var redd for de, eller ikke, så jeg sa bare forsiktig at det var en hoggorm ved siden av henne. Og så bad jeg henne ta Petter og løpe. Hu kunne ikke skjønne hvorfor hu måtte løpe- like god kondis som meg- men det var bare fordi jeg ville ta bilde og at de ikke skulle være for nære tilfelle jeg skremte den.
Det gikk bra, den blei ikke skremt, så den beveget seg ikke en millimeter mens jeg gikk rundt den for å ta bilde. Jeg skulle gjerne ha gått enda litt nærmere, siden jeg kun hadde med meg mobilen, men litt respekt må man ha. Greit å ikke plage de for mye så de iler avgårde. Vi fikk i alle fall en fin tur på 5.2 kilometer i nydelig vær. Kan ikke klage da!
Denne påsken kan man virkelig ikke klage på. Flere dager med nydelig vær å nyte. Og bedre skal det visst bli, har jeg hørt? I tillegg er det jo en liten miniferie med hele 5 dager fri, inkl. helg. Noen tok fri hele forrige uke, men jeg jobbet mandag til onsdag. Men herlighet, jeg har nytt hver fridag, så jeg klager ikke. Vi koser oss med grilling hjemme og turer i skog og mark.
Vi har vært et par turer til Ertehytta og litt småturer her og der. Det har egentlig vært for varmt å gå tur midt på dagen, så det har blitt turer på formiddagen og kvelden. I dag skal vi på tur med kollegaen min og Ronaldo igjen og det gleder vi oss til. Vi har bestemt oss for å gå tur oppe ved Erte. Jeg går meg som regel vill der oppe, men ikke i dag altså! Vi gleder oss.
