For litt siden blei jeg tagget i et bilde av noen kule kyllingsokker av onkelen min. Han veit jo det at jeg digger slike ting, men mest av alt tagger han meg i slike ting fordi han veit at Kristoffer-Doffen hater at jeg digger slike ting. Kristoffer-Doffen var ikke seint ute med å skrike ut at jeg ikke måtte få slike. Da går det en liten faen i meg da, så jeg gikk rett inn på nettet for å prøve å finne noen.
Kuleste sokkene ever da eller!
Og jeg måtte rett ned i kjelleren til Kristoffer-Doffen som satt og spilte for å vise dem frem.
Jeg fant helt like. Vips, så var de trykket hjem til postkassen min, sammen med flere andre kule sokker og luer. Kristoffer-Doffen litke ikke noen av dem, merkelig nok. Jeg bare digger de! Herlighet, de er jo megakule. Hvis Kristoffer-Doffen er teit en gang blir straffen at jeg skal gå i skjørt og med disse sokkene på. Tipper han oppfører seg eksemplarisk fremover når han leser dette.
I fjor fikk Kristoffer en opplevelse av meg i julegave. Jeg liker best slike gaver, spesielt når vedkommende som skal få gave har alt man trenger. En opplevelse av noe slag er sjeldent feil. I fjor falt valget på “Escape room”. Det var det jeg kom på der og da som passet best. Jeg var som vanlig ganske seint ute med å fikse gave, og jeg kjente han ikke så godt at jeg kom på noe annet.
Escape room er altså en opplevelse der man blir lukket inne på et rom og så må man løse masse gåter for å komme seg ut der i fra. Litt av en opplevelse, kanskje. Vi har valgt å ikke se skrekkfilmen “Escape room” i forkant. Jeg pørver å overtale de, men ingen vil se den. Kremt. Fjorårest julegave skal i alle fall oppleves nå på lørdag. Jeg trur jeg gleder meg mest av alle!
Ilustrasjonsbilde fra det store internttet på et Escape room.
Vi fant ut etter hvert at vi ville be med tanten min og onkelen min på dette, da vi var litt redde for at vi var for dumme til å løse oppgavene. Kremt. Tanten min er smart da! I tillegg fant vi ut at det var best å være minst 4 stk slik at vi ikke måtte bli plassert sammen med 2-4 ukjente mennesker- ekstra flaut hvis det viser seg at vi faktisk er for dumme til å løse oppgavene. Kremt, igjen.
Tanten og onkelen min fikk derfor gavekort på dette de også. Ført nå har vi funnet en helg som passer. Ikke at vi hadde så mye valg. Gavekortet til Kristoffer er kun gyldig frem til 22. desember, og jeg nekter å sløse en hel julegave på å ikke bruke den! Det er liksom selve julegaven, så vi må utnytte oss av det. Jeg gleder meg i alle fall veldig, og håper de andre også gleder seg litt.
Det er jo en liten evighet siden jeg gav livstegn i fra meg nå, og det har sine enkle grunner som at jeg et par av de første dagene ikke hadde så mye å blogge om. Og når jeg først fikk noe å blogge om, så hadde jeg ikke tid til å blogge. Vi hadde spillekveld med et vennepar og vi var i bursdag og jeg har vært hjemme i Lindesnes en liten runde. Nå er jeg sliten!
Snapchat er godt brukt når man sitter uten nett. Navnet er Elevele for de som vil følge med.
I tillegg kom jeg hjem til null internett, og jeg gidder helt seriøst ikke å blogge fra mobilen. Jeg fikk ikke nett før seint i går kveld og da orker jeg rett og slett ikke å blogge da heller. Jeg var derfor litt mer aktiv på snapchat og delte noen videoer av de nye luene mine. Herlighet, jeg digger luer! En av dagene skal jeg vise de på nytt i tillegg til noen andre godsaker jeg fant i postkassen min.
Pus er ei søt lita frøken. Det er altså katten til Kristoffer. Stakkars, jeg trur Pus er litt lei meg som kommer på besøk med nesten nye dyr hver gang. Petter, Iimo og Leon til å begynne med. Så har jeg passet Musika og Sally innimellom der. Og nå sist har jeg altså tatt med meg Mini hit. Heldigvis går hu veldig greit sammen med alle, selv om hu helt garantert liker Mini bedre enn Leon.
1. Trøtt i fleisen, hu se.
2. Men litt nysgjerrig på hva jeg driver med også.
3. Jeg trudde helt seriøst hu hadde en mark inne på øyet jeg altså.
4. Men det var visst bare mønsteret i øynene hennes.
5. Hu fikk plutselig øye på noe.
6. Søtpusen liksom.
Hu likte Leon også altså, men han var litt vel hardhendt innimellom. Han eide jo ikke akkurat sosiale antenner. Jeg trur faktisk Mini liker Pus bedre enn han likte Leon også jeg. Leon var en skikkelig pøbel mot Mini. Pus var absolutt ikke vant med hunder før. De første gangene hu møtte Petter satt hu som et statue i vinduet å freste. Nå tråkker hu over han hvis han ligger der hu vil gå.
Det har pinlig nok gått sport i det å føle seg krenkt. Så krenkt at det går ut over den mentale helsen.
En liten oppsummering på alle de jeg har krenket og som jeg kommer til å fortsette å krenke i all fremtid:
♣ alle de som føler seg krenket av ordet negerkonge – pappaen til Pippi Langstrømpe er og kommer alltid til å være negerkonge!
♣ alle de som føler seg krenket av begrepet Indianer – ikke kommer jeg til å slutte å bruke Indianerkostyme heller!
♣ alle de som føler seg krenket av å se bilde av en ulv – jeg har boikottet Tine i mange år, men i disse tider syns jeg de er helt fantastiske!
Foto: Tore Meek.
Ærlig talt, folkens- det er på tide å ta seg sammen! Når det går sport i å bli krenket av alt mulig, da er det bare flaut! Det siste, og kanskje til og med det mest pinlige, er sauabøndene som føler seg krenket av at Tinemelk har avbildet en ulv på jule-melkekartongen sin. Ikke bare føler de seg krenket- det er så fælt for bøndene at det går ut over den mentale helsen dems. Jeg orker ikke!
(Del gjerne innlegget hvis du er enig. Eller uenig, for den saks skyld).
Dagen begynte egentlig veldig greit, ser man bort i fra at jeg er trøtt som en dupp hele tiden. Petter fikk en liten tur ut og så tok vi det egentlig ganske med ro. En helt vanlig morgen, liksom. Jeg ventet på telefon fra tanten min, siden jeg skulle hente henne og kjøre henne hjem fra Kalnes i dag. Jeg skulle bare på badet for å pusse tennene da alt snudde og dagen bare blei teit!
Fordi jeg trenger litt oppmuntring.
Petter gav fra seg et bittelite pip, og jeg tenkte bare han var oppmerkosmhetsfreak fordi jeg lukker døren, som vanlig. Splatt hørte jeg! Han fikk plutselig akutt vondt i magen og alt måtte ut! Bahh! Heldigvis er dette en sjeldenhet med Petter, men det er likevel kjipt når det skjer inne. Det var bare til å begynne å vaske og styre på for harde livet. Lukten var helt jævlig.
Det var i og for seg synet også. Jeg veit ikke hva han har blitt dårlig i magen for jeg, men allmenntilstanden er helt super, så er vel bare noe som måtte ut vel. I det jeg sto midt opp i vaskingen, med gummihansker langt opp etter armen, ringte så klart tanten min for å si at hu kunne reise hjem. Jessda, det var bare å vaske i fullfart. Typisk nok gikk jeg tom for vaskemiddel også.
Og enda litt mer oppmuntring.
Jeg fikk i alle fall vasket og satte opp et vindu før jeg hastet av gårde for å hente tanten min. Petter fikk pent bare bli med, tilfelle han måtte mer på do. Når vi kom hjem igjen luktet det like jævlig i leiligheten. Jeg hadde stoppet på butikken for å kjøpe mer grønnsåpe så jeg har skrubbet som en gal nå. Likevel føler jeg ikke lukten forsvinner. Ja ja. Petter har i alle fall ikke vært mer dårlig.
Såret er et bevis på hvor elendig jeg er på kjøkkenet- skrelleren angrep meg!
En ting som aldri slår feil og som jeg lurer veldig på- faktisk blir jeg litt irritert over det- er hvorfor neglelakken alltid sitter mye bedre på tommelen, enn på alle andre fingre? Neglelakken på de andre fingrene begynte å bli stygg for et par uker siden og det er over en uke siden jeg skrapte av siste rest. Tidsfordriv. Lakken på tommelen derimot, den sitter fast som bare det! Det slår aldri feil.
Jeg tar en hver anledning til å kunne skrive med penn.
Nå blir det kanskje litt mye snakk om dette tegnspråkprosjektet mitt, men det er fordi jeg bruker litt tid på det i disse dager. Jeg har et mål om å kunne si meg fornøyd før nyttår, og da må man stå i da. Jeg vil jo at det skal bli så bra og så riktig som mulig, perfeksjonist som jeg er. Litt i alle fall. I går tok jeg fatt i penn og papir for å gjøre læringen litt lettere. Håper jeg.
Jeg tar en hver anledning til å skrive med penn på papir.
Jeg har satt et lite kryss under alle ord jeg skal gjøre et tegn av. Som dere kanskje kan se er det ikke akkurat få ord. Og, det går fremdeles litt for fort i svingene for min del altså. Men, det kommer seg, sakte men sikkert. I dag greide jeg nesten å følge hele sangen. Legg merke til ordet nesten. Jeg kan i alle fall hele refrenget da, og det er jo en begynnelse i alle fall.
I dag måtte jeg stå opp lenge før solen. Ikke at solen kommer til å komme frem i dag så mye det snør, men! Jeg sleit veldig med å sove i natt. Klokken var over halv tre siste gang jeg så på klokken, så jeg var mildt sagt trøtt når klokken ringte kvart over fem og jeg kun kunne slumre i femten minutter. Til vanlig slumrer jeg i trettifem minutter. Det er svært nødvendig.
Trøtt i trynet.
Når klokken var halv seks var det bare til å løpe inn i dusjen. Tanten min skulle nemlig stå på døren rett før seks slik at jeg kunne kjøre henne til Kalnes. Jeg fikk litt noia når jeg sto i dusjen og Kristoffer plutselig banket på døren og kom inn. Min første reaksjon var å skrike ut at han absolutt ikke fikk lov til å tisse mens jeg var der inne! Han skulle heldigvis kun pusse tennene.
Men pusse tennene må man.
Tanten min kom på tiden. Jeg var fire minutter forsinket, men det gikk greit. Vi var fremme trettifem minutter før timen hennes, så det var null stress, selv om været var forferdelig i dag. Siden været er som det er bestemte vi at jeg bare skulle slippe henne av og så dra rett tilbake til Halden igjen. Hu kom uansett til å bli hentet inn med en gang, så da var det greit.
Våkner sikkert snart.
På vei inn måtte jeg be henne sjekke snapstoryen min da jeg hadde lagt ut en liten film til henne. Filmen er altså at jeg trøtt i trynet står å pusser tennene med det mest hysteriske filteret av dem alle. Vi ler like mye enda vi, selv om vi har begrenset bruken litt for å ikke bruke opp moroa helt. Siden vi ler ler sikkert andre også. Jeg heter Elevele på snapchat, hvis du vil le av meg du også.
Jeg var kjapt ute med å stolt fortelle Doffen at jeg hadde vært snill å mate Skjærene oppe på garasjetaket i dag. Det var selvsagt å pynte veldig på sannheten, for jeg var ikke akkurat stolt når jeg fortalte det, selv om jeg hadde god samvittighet for fuglene. Jeg visste på en måte på forhånd at det ikke kom til å bli så populært at jeg gjorde det. For noen er Skjærer skadedyr.
Jeg måtte bare fortelle det før han selv så det. Og jeg forsvarte det med at jeg trengte et nytt bilde til bloggen! Herlighet, jeg er tidendes dårligste blogger og i tillegg har jeg ingen nye bilder å vise til i det sjeldne innlegget som dukker opp heller. Det er et unntaks tilfelle at jeg har blogget hele tre ganger i dag altså, bare så det er sagt. I morgen kommer jeg sikker til å slite med å skrive et.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra i dag.
Doffen syns som nevnt at Skjærer er skadedyr, men som jeg også forsvarte garasjetakmatingen med, så tenker jeg som så at hvis man er snill å mater de, så holder de seg unna søpla vår også. Det er aldri gøy når søppelkassen er passe full dagen før tømming og Skjærene greier å pirke tak i en pose og dra dritten utover. Da er det jo bedre å sørge for at de er mette.
Jeg sa muligens at jeg skulle slutte å mate de oppe på garasjetaket, men jeg har ikke sagt noe om å slutte å mate de i det hele. Jeg kan hive maten ned på gressplenen jeg, eller bare i det hjørnet av verandaen som ikke blir brukt. Tenk så koselig med 10 Skjærer som koser seg med tørt brød. Jeg syns Skjærer er søte jeg altså, og syns helt klart de fortjener litt mat uten å måtte rote i søppel.
