Jeg ser mange skriver de har funnet vårtegn alle plasser. Den lille gule blomsten, tussilago, som er det eneste navnet jeg husker, er det flere som har funnet allerede. Ikke jeg, noen plass! Jeg har lett og lett og det nærmeste jeg har kommet er den jeg fant ferdig plukket liggende på et bord der vi gikk tur tidligere i dag. Det telles ikke. Jeg så ingen tegn til den noen steder rundt der selv.
Det er bra gummistøvlene mine kan brukes til noe.
Fineste pingvinen min!
Det er kaldt ute. Fryktelig kaldt. Selv om solen er fremme varmer den ikke mye, noen dager ikke i det hele tatt. Det er april i morgen og fremdeles sprengfyrer vi i vedovnen. Det føles litt som at våren aldri skal komme. Ingen blomster å se og ingen varme å kjenne. Her om dagen plantet jeg litt påskeliljer på verandaen bare for å få litt vårfølelse. Man får ikke mer vår enn man lager selv.
Det er bra resten av verandaen skal males i år.
De har såvidt begynt å blomstre nå.
Nei, nå venter jeg bare på vår altså. Denne vinteren har vært lang syns jeg. Det tok vel litt tid før snøen kom, men det har vært kaldt som fy evig lenge nå. Jeg er lei av å fryse. Jeg vil slippe å ha på meg evig store og tykke jakker på tur slik at jeg kan bevege meg litt fritt og jeg vil kunne bruke de hvite joggeskoene mine uten at de blir svarte etter tre skritt. Jeg ønsker våren velkommen nå!
En liten rusletur i solen med de to beste er aldri feil.
Kristoffer fikk plutselig lyst til å gå en liten tur i solen føre vi tente opp grillen ute på verandaen, så da tok vi en tur bort på Ystehede. Det er fint å gå tur der, noe alle andre også syntes i dag. Det var en del folk ute, men det er jo forståelig når det er påske og solen skinner fra nærmest skyfri himmel. Jeg har hørt rykter om snø til uken, så man må bare passe på å nyte mens man kan.
Skyggen til Petter ser ut som en varulv. Snilleste varulven i alle fall.
Vi gikk ikke så langt da vi gjerne ville ha med oss solen mens vi griller også. Siden det var så mye folk ute måtte Petter gå i bånd, men han fikk løpe litt nede på selve plassen før vi dro hjemover igjen. Jeg fant en tussilago liggende på bordet og lurte fælt på hvor noen hadde funnet den! Jeg gikk med en gang på jakt, men fant ingen. Det er liksom ikke vår før meg ser en tussilago.
Det telles ikke å finne noen andre sin, så lenge den ikke vokser opp fra bakken.
Kristoffer og Petter er ute på verandaen for å tenne opp grillen, så jeg får komme meg ut straks jeg også og holde de litt med selskap. Det er fortsatt kaldt ute, selv i solen, så jeg må bare kle meg litt godt, så overlever jeg og sitte ute litt. Vi griller ute, men spiser inne. Orker ikke å sitte ute å fryse mens jeg spiser liksom. Et sted for grensen gå, selv om man må nye solen mens man kan.
I dag har jeg vært en tur på campingen hos broren min. Jeg veit ikke hvor lenge vi var der, men tiden må ha gått fort for plutselig var klokken mye. Vi dro egentlig bare rett hjem, hele huset, begge etasjene, før tre av oss dro videre opp til en av mine andre onkler. Jeg fikk et kattehus til å ha ute av han, så jeg dro like så godt opp for å hente det, så fikk jeg sagt hei til de også.
Jeg har mast om et kattehus i hele vinter og vel så det, siden Kristoffer er veldig negativ til katteluke, noe jeg kan forstå til en viss grad. Nå er det jo snart vår og sommer, så det er ikke like stort behov for kattehus, men greit å ha et sted å mate de når de er ute og vi ikke er hjemme i løpet av dagen likevel. Så slipper maten å stå fremme og ute hele tiden også. Greit å ha det i skyggen.
Bare pusse det opp litt, så blir det bra.
Så da har jeg fått et lite prosjekt fremover, så får vi se hvordan det går. Jeg trur det er sånn ca. isolert, så kan hende jeg må isolere det litt mer. Vi får se. Jeg fikk ikke helt med meg hvordan det så ut inni. Ellers skal verandaen males nå til våren, så da får jeg malt kattehuset i samme farge så det matcher litt, så blir det så fint så. Skjære til duken på taket litt også, så blir det bra.
Jeg tenker det skal få stå på verandaen fast, så får man bare sette det der det står litt i le. Mini brukte kattehuset til huseieren der jeg bodde før mye, så jeg er overbevist om at han kommer til å bruke dette også, i alle fall til å spise. Litt usikker på om Pus vil bruke det, men det får vi se. Pr i dag bruker hu i et hull i lekestuen på utsiden her, så det finnes håp. Jeg trur det blir bra.
Solen skinner fra skyfri himmel, det er kaldt, iskaldt faktisk, men det er helt nydelig vær ute. Vi bare måtte på tur. Det blei ikke mer en tissetur i går, så i dag ville vi bevege oss litt mer. Vi tok en tur i skogen borte ved golfbanene. I stedet for å følge stiene, som går hver sin vei, men kommer ut på samme plass, gikk vi bare rett frem og opp i skogen, utenfor stiene.
1. En som er glad for morgentur i alle fall.
2. Å få løpe fritt er livet.
3. Det er litt fint på golfbanen også.
4. Han minner mest om en dinosaur.
5. En litt sjarmerende dinosaur i alle fall.
6. Han kunne også gått for å være en isbjørn.
7. Ikke akkurat vår, men.
8. En staselig liten fis.
Det var utrolig mye dyretråkk der vi gikk, så vi kan i alle fall ikke gå her under båndtvangen, det er helt klart. Men det var fint å går nå. Vi tuslet bare i rolig tempo og nøt stillheten. Eneste lydene vi hørte var oss selv og noen fugler som hørtes ut som skulle starte en krig oppe i tretoppene og luften. Jeg trur det var nøtteskrikere som tok helt av. Det kunne i alle fall ligne det lille jeg så.
9. På skogbunn.
10. Fredelig plass.
11. Jeg balanserer litt.
12. UFO-kræsj som ser ut til å ha vært der en stund.
13. Gladfis i skogen.
Vi gikk ikke så lang inn i skogen, men tuslet litt rundt slik at vi kom ut på stien igjen slik at vi kunne gå hjemover igjen. I stedet for å følge stien trygt ned valgte vi å kave oss ned ei skråning. Ikke at vi måtte kave så mye, men det var en del felte trær der, og det var glatt. Men det gikk bra. Vi kom ut i enden av golfbanen så Petter passet på å løpe litt villmann igjen før vi gikk hjemover.
14. Han er helt tam han der altså. Jeg lover.
15. Ingen kan si han ikke er glad i alle fall.
16. Jeg lover, han er helt tam.
17. Han er bare litt rar.
18. Nyter livet.
19. Han er en fin en altså. Snill og grei og rolig.
20. Helt i enden av golfbanen, på ene siden.
21. Nu går vi hem.
Når man bruker rett over en time på å tusle 3 kilometer sier det seg selv at vi bare har tatt det helt med ro og kost oss. Petter har ikke akkurat tatt det med ro da, men det er jo han sin måte å nyte på, så vi har kost oss maks begge to. Det var en smule kaldt, men vi overlevde. Nå må jeg fiske meg litt, for jeg skal brått på besøk til broren min om få strakser. Det blir koselig.
I stedet for å rydde og vaske inne når jeg først kom meg opp fra sofaen blei det heller pelsstell på Petter ute på verandaen i solen. Jeg syns det var en helt innafor prioritering jeg. Han trengte virkelig litt pelsstell nå. Egentlig trenger han en skikkelig skrubb også, men jeg drøyer det litt til så det tørker opp mer ute så han kanskje holder seg rein litt lenger enn 15 minutter.
Bare litt forskjell på bakpotene etter den ene har blitt trimmet litt.
Han fikk en skikkelig omgang med børsten. Petter har så absolutt ikke den beste pelskvaliteten, noe man merker godt. Han har ekstremt mye underull, alt for lang nappeklar pels, men alt for lite dekkpels, som er den pelsen som skal komme frem etter napping. Hvis han nappes nå blir han naken, og det vil vi ikke. Da får han bare være litt langpelset her og der, og heller bare trimmes litt.
Jeg klipper pelsen under potene, mellom tredeputene. Denne gangen trimmet jeg litt rundt langs fronten også, noe jeg egentlig ikke pleier å gjøre. Utstillingsmessig skal potene ha et rundt utseende, så de aller fleste klipper pelsen rundt for å få det pent. Jeg napper. Ok, som regel sparer jeg potene til oppdretter de gangene han skal stilles ut, så det er hu som napper.
Litt forskjell på frampotene også. Ingen tvil om at han trengte litt pelsstell.
Men jeg napper potene når jeg først steller potene. I dag jukset jeg litt mer, men det er fordi han hadde så sykt lang pels, som dere ser på bildene, så jeg holdt meg til å nappe selve beina og oppe på potene. Og så napper jeg heller langs kantene litt når pelsen nå etter hvert begynner å vokse ut igjen slik at det ser mer naturlig ut. Jeg er ikke flink med saks, eller nappekniv.
Jeg har ikke tatt noe pels på selve kroppen i dag, annet enn at han har blitt børstet, men jeg har gredd og nappet en del på lårene og i nakken og rundt halsen. Han har fremdeles mye pels rundt nakken og halsen, men vi så oss ferdige for i dag. Det finnes grense for hvor lenge vi orker å holde på. Ørene blei tatt for en uke siden, så de er mer, eller mindre ferdige. Litt småstuss rundt må til.
Poter og bein ser i alle fall bedre ut. Nakke og hals får vente litt til.
Det blir i alle fall en helt ny hund når man har stelt han litt. Jeg liker veldig godt et reint ansikt, hode, ører og at nakken og halsen er ryddig slik at fronten kommer mer frem. Det blir litt mer helhet over hele hunden. Det har ingenting med utstilling eller forfengelighet å gjøre, jeg bare liker å få frem linjene til mynden som bor i rasen. Jeg liker å se at den er sterk, atletisk og majestetisk.
Det får man ikke frem med en overgrodd pelsklump som ikke blir stelt. Sorry, men det er min mening. Ja, mine hunder også er litt ustelte i perioder, men jeg sørger alltid for at ørene er stelt, at man kan se øynene til hunden og at det er noe form for linjer å se. Når de er så overgrodd at de ser firkantet ut liker jeg ikke, så det unngår jeg i det lengste. Nå ser han i alle fall fin ut en stund til.
Bare litt lei av å stå i ro. Ikke at han egentlig sto i ro.
Nå når Petter har fått litt pelsstell med tilhørende kos og godbiter og enda litt mer kos- han er gavmildt på sussene når vi tar pelsstell- så bør jeg vel komme i gang med husarbeidet også. Jeg må i alle fall støvsuge og soverommet må ryddes. Og så må jeg dusje for jeg trur jeg har mer pels på meg, enn jeg selv har hår på hodet. Sånn kan det gå. Vi bør vel kanskje gå en tur først.
I dag hadde jeg egentlig ikke lyst til å stå opp, men Kristoffer skulle en tur til broren sin i Sarpsborg for å hjelpe til med huset, så da kunne jeg like gjerne stå opp å gjøre ingenting i sofaen i stedet for å gjøre ingenting i sengen. I tillegg er soverommet skikkelig uryddig, så er det ikke akkurat koselig å ligge der inne når det er lyst. Ikke at det er så ryddig i stuen, eller resten av leiligheten heller.
Jeg skal gjøre noe med det, snart. Etter hvert. I alle fall før påskeferien er over. Helst i dag. Vi får se. Vi har i alle fall kommet så langt til å være ferdig med å spise frokost da. Petter blei overrasket med pølser på sengen når han kom ut i stuen igjen. Han spiser mat på rommet sitt. Han blei så glad! Jeg koste meg med kokosboller til dessert etter frokost. Er det påske, så er det påske.
Dette bildet dukket opp som minne på face i dag. Det blei tatt for fire år siden. Fineste Lillemor, Iimo og Trier. Alle tre hviler i fred.
Tanten og onkelen min i etasjen over her skal snart en tur til Strömstad og prøver å overtale meg til at det kan bli koselig å bli med. Jeg er rimelig sikker på at det ikke finnes noe koselig med å gå rundt i Strömstad for å se på idiotiske nordmenn som ikke kan oppføre seg- de finnes det nok av her hjemme, uten at jeg skal hinte til naboen over gaten. Han er mest sannsynlig i Strömstad, så.
Det er hundre år siden jeg tilbrakte Skjærtorsdag i Strömstad, og det blir nok hundre år til neste gang også. Jeg tenker det da faktisk frister mer å rydde og vaske her hjemme og heller gjøre det litt koselig mens man likevel skal ha fri og være hjemme for det meste. Å spise pizza i Strömstad kan jeg gjøre hvilken dag som helst i året ellers. Da slipper jeg også alle fyllefolkene.
Jeg fant disse visne rosene oppe hos tanten min i går og syns umiddelbart fargene var så fine. Så da tok jeg et bilde da. Alle trudde så klart med en gang jeg la ut bildet at jeg disse rosene fordi de var visne, men helt ærlig var det fordi jeg syns de var fine! Se på de fargene da. Alt som glitrer er ikke gull, og alt som er vissent er ikke stygt. Jeg kjøpte likevel med gule tulipaner til henne i dag.
Det blei litt seint på lørdagen, for å si det sånn. Jeg husker ikke akkurat hva vi gjorde i løpet av dagen, annet enn å fullføre den siste økten av CrossFit-konkurransen, men det blei alt for seint i seng. Siden klokken skulle stilles var den plutselig alt for seint og vi la oss ikke før halv fire. Oida. Jeg sto opp rett før åtte på søndagsmorgen, men duppet så klart av på sofaen litt.
Og så gikk vi den veldig lange turen sånn tidlig dagen. Resten av kvelden var jeg helt skutt. Jeg trur i grunn jeg var mest et slakt. Og selvfølgelig hadde jeg mange rare drømmer den natten slik at hodet og kroppen ikke fikk hvilt ordentlig. Jeg var derfor stuptrøtt når alarmen ringte. Jeg hadde ikke sjanse til å stå opp, og siden Petter var sliten etter turen dagen før sov jeg litt lenger.
Han fikk en litt mindre tur, ca. halvparten, hvorav jeg måtte slepe han halve den turen, så det var ikke krise sånn sett. Når vi kom inn igjen fra tur måtte jeg faktisk gå å legge meg litt igjen. Jeg skulle ikke vaske håret, for en gang skyld, og vi var tomme for smør så jeg skulle ikke spise frokost. Brått hadde jeg 20 minutter ekstra jeg kunne sove etter turen før jeg måtte stå opp.
Så sinnssykt trøtt liksom. Jeg var ekstra kjapp så jeg rakk 10 minutter på sofaen før jeg måtte dra på jobb også. Det gikk heldigvis greit på jobb. Jeg lærer jo så mye nytt og gøy på jobb at jeg ikke rekker å registrere noe annet. Når jeg kom hjem fra jobb var jeg helt utslitt. Helt slakt altså, mildt sagt. Jeg sovnet faktisk på sofaen litt, og jeg gikk å la meg halv ti. Tok litt tid før jeg sovnet bare.
Når alarmen ringte i dag tidlig var jeg nesten like trøtt. I tillegg skjønte jeg fint lite når jeg så ut og det var helt mørkt. Jeg måtte jo ha både lys på Petter og refleksvest på meg selv. Altså, det var mørk. Jeg fikk i alle fall kavet meg ut med Petter til normal tid i dag, men når jeg kom ut holdt jeg seriøst på å fryse ihjel. Jeg prøvde å gå litt kjappere for å få opp varmen, men det hjalp ingenting.
Jeg måtte faktisk snu og gå hjem igjen, så det blei bare en liten tur på Petter i dag også. Likevel er han slappfisk enda han også, så han var bare fornøyd. Når jeg kom hjem igjen måtte jeg hive meg i sengen under dynen med alle klærne på for å få opp varmen. Og etter hvert under dagen kom jeg på hvorfor det var mørkt når jeg sto opp. Vi har jo stilt klokken så det skal være lysere om kvelden.
I dag orker jeg ikke å dra på kickboksingen. Jeg pleier ikke å ha problemer når vi stiller klokken, men denne gangen er jeg visst helt slappfisk til tusen ganger en million. Ellers stemmer jeg for at vi slutter å stille klokken i det hele tatt. Jeg ser virkelig ikke poenget med det. Det er vanskelig nok å sovne på kveldene når det er så lyst, om ikke man skal ha enda en ekstra time med lyst.
Syns du vi skal fortsette å stille klokken frem og tilbake?
Kan man ikke bare passe på seg selv i stedet for å henge seg opp i hva alle andre gjør?
For et par dager siden delte jeg et bilde på en gruppe på facebook av en nok så crazy Petter som var meget fornøyd med at det endelig var vår i luften. I teksten jeg skrev sto det også at vi nyter friheten mens vi kan, før båndtvangen begynner, men poengtere at jeg er den første til å innrømme at jeg bryter båndtvangen gjennom hele året på visse steder. For det gjør jeg faktisk.
Den første kommentaren lød som følger: du må ikke bryte båndtvangen så det går ut over andre dyr. Hvorfor i alle dager måtte dette mennesket komme med den kommentaren? Det står i innlegget at jeg bryter båndtvangen på “visse steder”. Hvorfor skal man da ta det som en selvfølge at jeg er så uansvarlig at jeg bryter den mitt i skogen hvor dyrene oppholder seg?
Hvorfor har folk et så stort behov for å “irettesette” andre, eller bare fortelle de hva de får lov til og ikke får lov til, hva man kan gjøre og ikke kan gjøre? Når noen deler et bilde av en hund som er løs, og skriver at snart er det båndtvang så vi får nyte det mens vi kan, er det ikke da mest naturlig å tenke at denne personen faktisk veit lover og regler rundt båndtvangen? At man tar hensyn?
Bildet jeg delte. Koser seg på tur han.
Jeg bare skjønner ikke hvor dette behovet for å fortelle andre på nett hva de skal og ikke skal gjøre kommer i fra? Kan man ikke bare passe på seg selv, i stedet for å henge seg opp i hva alle andre gjør? Det er helt greit å minne hverandre på båndtvangen hvis noen f.eks deler bilder hver eneste dag av hunder i skogen uten bånd, hvis vedkommende ikke sier noe om det selv.
Jeg brukte, som mange sikkert allerede veit, skogen mellom hyttefeltet til å bryte båndtvangen der jeg bodde før. Vi har aldri sett tegn til dyr der, annet enn en og annen fugl i et tre, og jegere får ikke lov til å skyte med våpen i hyttefelt. Det blei på en måte vårt fristed hvor vi ikke var i veien for noen, selv om det var båndtvang og selv under jakttiden. Hadde vi sett dyr der hadde vi sluttet med det.
Nå var ikke dette den verste kommentaren jeg kunne få, bare så det er sagt, men jeg kjenner jeg blir irritert når man aldri kan dele noe uten at noen må fortelle deg et og annet som de trur de veit bedre enn deg. Spesielt når det er tydelig at folk kommenterer før de har lest det som står. Hadde jeg kun skrevet “vi bryter båndtvangen i skogen hver dag hele året” hadde jeg forstått det.
Er du en person som på nett bare må kommentere alt alle andre gjør til enhver tid?
Det er fort gjort å glemme å ta frem kameraet igjen når man tar en liten pause pga glatte stier.
I dag skulle vi altså ta den andre stien på disse ukjente veiene vi fant forrige helg. Vi var spente på hvor stien endte og hvor langt vi kom til å komme til å gå. Den setningen blei helt sikker feil. Petter fikk så klart løpe litt på golfbanen tilfelle det var folk i skogen og han måtte holde seg i bånd. Han var heldig å få lov til å gå fritt gjennom skogen også. Null folk å se og det er i grunn det kjekkeste.
1. Må spise snø!
Herlighet så heldige med været vi er i dag. I går var det grått og trist og tidvis regn hele dagen. I dag er det strålende sol fra skyfri himmel. Litt kald vind, men der det er vindstille varmer solen veldig! Vi fulgte stien gjennom skogen og blei i grunn litt skuffet over at vi kom ut på nesten nøyaktig samme sted som den andre stien. Vi håper jo denne runden skulle være litt lenger.
2. Fin stil det der. Eller ikke.
Moren til Kristoffer var sprek nok til å hive seg med på turen når vi spurte sånn i farten så hu foreslo at vi skulle gå en lenger runde. I stedet for å gå ned igjen mot hoss, slik som sist, gikk vi heller videre opp langs veien slik at vi kom opp i et annet relativt nytt boligfelt og fulgte Kyststien tilbake mot oss. Det var en veldig fin tur og den blei jaggu greit lang også.
3. Spise enda mer snø.
Vi er ikke helt enige om hvor langt vi faktisk har gått, da appen min sier 9,47 km, moren til Kristoffer sin sier 8.4 kilometer og Kristoffer sin viser 7.2 kilometer. Kristoffer mener så klart at det er han sin som er den riktige, da han har en gps-klokke utviklet for å måle distanser, og ikke bare en app på en telefon. Jeg syns selvsagt vi skal følge min jeg da, slik at vi er ekstra spreke.
4. Petter viser vei.
Uansett om vi har gått 7, 8 eller 9 kilometer så var det enn flott til i veldig flott vær. Vi hadde med kvick lunsj og kjeks i sekken, men glemte helt å ta pause, så det koste vi oss med på verandaen når vi kom hjem. Der blåste det så klart litt, så det tok ikke lange stunden før jeg måtte hive meg i dusjen for å varme skrotten litt. Nå er vi i alle fall slitne hele gjengen her, så vi er fornøyde.
