Noen ganger er det faktisk bedre å ta en tur for mye til veterinæren, enn én for lite. 

 

På fredag i forrige uke når jeg reiste oppover til Halden oppdaget jeg plutselig at Petter hadde noen grønne prikker på øyet. Jeg vrei og snudde rundt på hodet hans for å være sikker på at det ikke bare var noe gjenskinn i fra lyset. Jeg så klart og tydelig grønne prikker. 4-5 stk på det høyre øyet. 

Det kunne se ut som at han hadde en slags hinne på øyet, med disse grønne prikkene på. Akkurat som at han hadde fått noe skitt på øyet liksom. Hysterisk som jeg er ringer jeg så klart oppdretter for å høre med henne om hu hadde vært borte i dette før. Det hadde hu ikke, så vi blei ikke noe klokere.

Med tanke på at det så ut som en slags hinne utenpå øyet skulle jeg bare prøve å rense det litt med øyeskyllevann før jeg eventuelt blei enda mer hysterisk. Denne hinnen forsvant liksom litt etter hvert, men ikke de grønne prikkene. De var der klart og tydelig,  signalgrønne prikker på øyet. 

Øyet på fredagen vi reiste opp. Grønnfargen kommer ikke helt frem på bildet. 

Jeg fortsatte å rense øyet med skyllevann uten at det gjorde saken verken verre eller bedre. Tirsdagkveld når jeg skulle rense øyet igjen hadde disse prikkene plutselig tredoblet seg. Når det kommer til dyrene blir jeg såpass hysterisk at jeg setter himmel og jord i bevegelse om jeg så må. 

Jeg sender nytt bilde til oppdretter, jeg sender bildet til venninnen vår i Fyresdal og jeg sender bildet med forklaring til ei oppdretter som også jobber på et veterinærkontor. Jeg blir ikke mindre hysterisk når får svar om alt det kunne være. Hull på hornhinnen, stær, sukkersyke og jeg veit ikke alt.

Ei øyespesialist sa jeg ikke nødvendigvis måtte rett til en spesialist, men veterinæren måtte liksom ha litt kunnskap på forhånd. Det er hundre og atten år siden jeg brukte en veterinær i Halden, så jeg gikk til en av de nye i byen som har fått kjempemye skryt av alle jeg snakket med. 

Øyet på tirsdagskvelden. Prikkene har tredoblet seg!

Jeg fikk time på onsdagen. Veterinæren sa han hadde sett mange øyeskader, men ikke helt dette. Han sa det så ut som luftbobler på utsiden av hornhinnen og lurte på om Petter hadde fått et slag på øyet. Det veit jeg med sikkerhet at han ikke har. Man kan ikke få en øyeskade uten å merke noe. 

Han sendte meg videre til spesialist. Jeg forberedte meg på det verste, at de måtte plukke ut øyet og sy igjen. Da blir liksom en hver nyhet bra i forhold. Jeg fikk time hos en øyespesialist på Dyrehospitalet i Fredrikstad på torsdag, nok så seint på dagen. Heldigvis er ikke Petter plaget av det. 

Det er bare jeg som er en smule hysterisk. Øyespesialisten kunne virkelig jobben sin, for å så ikke på han i mer enn et brøkdel av et sekund før hu hadde en diagnose. Dette er en kronisk lidelse som heter keratitis punktata. Litt kjipt at det er kronisk, men han får i alle fall beholde både syn og øye. 

Selvbetjening hos veterinæren. Ingen skal si hunden min er dum i alle fall!

Veterinæren var utrolig hyggelig og herlig. Hu var så sprudlende på en så positiv måte at man nesten ikke rakk å bekymre seg en gang. Etter det brøkdelet av en sekund hu brukte på å se på øyet sa hu oppmuntrende til Petter at dette skulle hu fikse på null komma niks. Da blei jeg brått litt roligere. 

Hu lo litt av meg når jeg sa jeg var redd de måtte plukke ut øyet og sy igjen. Der har du meg. Det kjipe med at det er kronisk er at Petter må gå på øyedråper resten av livet. Hele fire ganger om dagen. Gjorde han det var sjansen veldig liten for at disse signalgrønne prikkene ville komme tilbake.

Vi skal tilbake til spesialisten på mandag for å sjekke at dråpene og salven vi har fått gjør jobben sin skikkelig og at Petter ikke reagerer negativt på det, noe han til nå ikke har gjort. Jeg har googlet tilstanden, men jeg må nok stille et par hunden spørsmål på mandag likevel. Petter er fortsatt like glad.

 

Blir du en smule hysterisk når du ikke veit hva som feiler dyrene dine? 

 

____________________________________________

#hundogkatt #hund #petter #øye #diagnose #kronisk

____________________________________________

 

Ikke alle dager blir slik man vil, alltid.

 

I går var ikke akkurat en dag jeg foretrekker, for å si det sånn. Heldigvis er det ikke ofte det skjer, men når det først skjer har man mest lyst til å ha en tur-retur billett til månen til dyrene. Jeg måtte stresse meg avgårde til veterinæren med Petter. Stresse og stresse, jeg fikk den timen jeg fikk liksom.

Det i seg selv er greit nok det, selv om jeg er katastrofetenker til tusen og har forberedt meg på at de må plukke ut hele øyet hans og sy igjen. Da blir en hvilken som helst nyhet etterpå enda bedre når det viser seg at jeg er en smule overhysterisk. Jeg trur ikke det er så ille at de må plukke ut øyet altså. 

Mer om det siden, når jeg veit hva som feiler Petrus’en min. Vi må til en spesialist seinere i dag, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. Til tross for veterinærtime seinere i dag håper jeg likevel på en bedre dag i dag enn i går. Musika var et lite mareritt i går, for å si det mildt. Jeg kunne ha klikket. 

Hu er midt i sin første løpetid nå. Hu er på dag ni, så jeg regner med hu har stådager om ikke mange dagene. Petter skjønner fortsatt ingenting, så det er jo helt greit. Tisper kan bli litt rare under løpetiden. Spesielt den første gangen. De skjønner jo ikke så mye de heller, for å si det på den måten. 

Det eneste rare med Musika er i grunn bare at hu må tisse så mye oftere enn vanlig. Etter at hu fikk løpetiden har hu hatt uhell inne to ganger. Det er i og for seg greit nok det, siden jeg veit hvorfor det skjer. Lillemor var også slik og hu hadde tross alt løpetid fire ganger i året, og ikke to som er det vanlige. 

Jeg var ute med de 3 ganger i går før vi skulle til veterinæren kl. 11.45. I tillegg fikk de ta seg en liten runde i hagen før jeg slapp de inn i bilen og vi skulle dra ned til byen. Det tar ca. 10 minutter å kjøre ned til byen. Jeg finner en parkeringsplass og går 20 meter bort til parkeringsautomaten. 

Når jeg komme tilbake til bilen, under ett minutte seinere, har Musika bæsjet ned hele bilen! Seriøst! Madrasser, tepper, gulv og bikkje var dekket av møkk. Petter er smart og står oppreist, Musika syns det var best å bare legge seg ned i det. Kjempegøy å komme inn til veterinæren med en hund som stinker. 

Jeg pyntet litt på sannheten og sa at han hadde greid å tråkke i noe møkk på veien. Jeg fant liksom ingen vanndam til å kunne få skylt det ene bakbeinet hans skikkelig. Jeg satt hos veterinæren og gruet meg som en gal til jeg var ferdig. Det var ikke bare en liten vaskejobb som ventet meg, liksom.

Jeg måtte hive begge hundene i badekaret og få dusjet dem skikkelig. Én og én så klart. Jeg måtte skrubbe bilen 3 ganger. Tepper og madrasser måtte vaskes og jeg måtte desinfisere hele badet etterpå, i tillegg til å vaske resten av leiligheten, både vegger og gulv. Det tok meg tre lange timer!

Jeg var så sliten etterpå at jeg ikke en gang orket å sette meg godt til rette i sofaen. Jeg satt bare rett opp og ned, midt i sofaen, og bare gjorde ingenting. I alle fall var hjernen helt død. Hundene lå til tørk foran peisen, så de tørket ganske kjapt. Lukten av våt, men likevel rein hund er ikke den beste lukten. 

Bilen har stått til tørk i hele natt. Onkelen min hadde en slik vifte som jeg satte inn bak i bilen. Den dogger hele tiden pga hundene bak i der fra før, så den hadde godt av en liten opptørk. Kanskje jeg faktisk kan se noe bakover når jeg må ut å kjøre snart. Det hadde ikke gjort noe om sikten blei bedre. 

Jeg og ene tantebarnet mitt skal besøke farmoen min, som da blir oldemoren hans, om en times tid. Det er lenge siden jeg har vært der nå, så det er på tide. Og det er ikke så ofte hu får hilst på dette oldebarnet sitt heller, så jeg passer på å ta med meg han. Det blir sikker hyggelig. Hu blir 89 år til våren. 

 

Jeg håper dagene dine har vært bedre enn dagene mine? 

 

_______________________________________

#hverdag #stress #sliten #myesomskjer #hund

_______________________________________

 

Jeg blir litt sliten da, kan du si.

 

Jeg reiste opp til Halden på fredag, for å reise videre til Lillestrøm på lørdag for å feire jul der. Jeg trur jeg greide å telle til 24 stk, inkl meg på den feiringa der. Det var i utgangspunktet så mange at de måtte leie et lokale for å få plass til alle. Da var det ikke krise at det brått kom ei til, sånn i siste liten. 

Det var hyggelig å hilse på de alle sammen igjen, spesielt siden 8 av 10 tantetroll var der. Jeg forguder jo tantebarna mine, selv om 6 av de ikke er så fan av meg. De 5 minste veit ikke en gang at jeg er tanten dems, så det for jeg skylde meg selv for sånn sett. Hyggelig var det likevel. De er jo så søte!

Elof 10 måneder. Han er bare så søt!

Milo (uttales Majlo) 2 år. Han er så søt at jeg nesten ikke har ord for det. 

Jeg blir litt sliten da, kan du si, etter slike feiringer, så jeg har trengt nesten 3 dager på meg til å komme meg. Det er tross alt 6 år siden sist jeg feiret jul sammen med andre folk i det hele tatt og 12 år siden sist jeg feiret jul hjemme. Vi er veldig mange da og det blir fort litt masete i lengden for meg.

Men jeg overlede det også og det var som sagt veldig hyggelig å se igjen alle sammen. Likevel er det i grunn veldig greit at det kun er jul en gang i året altså. Jeg er på en måte mettet i lang, lang tid fremover. Først i går orket jeg å gå skikkelig tur med hundene. Da var vi ute å gikk i en time, med og uten bånd.

Musika og Petter på Ystehede. Vi veter på stormen Urd. 

I kveld var vi på Fredriksten festning. 

I kveld gikk turen til Fredriksten festing. Der er det veldig fint å gå. Er man tilfeldigvis i Halden, noe som sjeldent er tilfeldigvis, så må man ta en tur på festingen. Den er helt fantastisk flott. En av få ting som faktisk er fint med denne byen. Nå får jeg vel alle Haldensere på nakken som sier det. 

Nå ligger vi nesten rett ut hele gjengen her. Musika har løpetid, så hu er veler litt rundt, mens Petter sover som en stein. Jeg veit ikke hva galt jeg gjør med disse hannhunden mine, men han er den tredje hannhunden som ikke skjønner hva løpetid er. Ikke er jeg lei meg for det altså. Det er bare litt rart. 

 

Har du kommet deg etter julefeiringen?

 

__________________________________

#hverdag #sliten #jul #familie #tantebarn

__________________________________

 

I dag trudde jeg nesten at jeg skulle stryke meg under treningen. Ikke at det er så uvanlig.

 

I dag hadde vi trening jeg kategoriserer som kjedelig. Vi hadde spinningsykler ganger to, romaskin og en slik gåmaskin av noe slag, der det ser ut som om man går på ski, og så øvelser på matte mellom maskinøvelsene. Mattetrening kan jeg like, men slike maskiner er ikke helt min favoritt altså. 

Spesielt spinning er noe jeg hater mer enn alt annet, til og med mer enn styrketrening og sirkeltrening i seg selv. Det er jo så vondt i rumpa og sitte å tråkke på disse syklene. Vi var kun fire stk på trening i dag og jeg var det eneste som syns det var kjedelig, så jeg lot være å si noe om det. Smil og vær glad.

Jeg overlevde timen, så vidt. Det var så mye bein i dag, og beina mine er ikke så samarbeidsvillige. Gruer meg litt til stølheten jeg er helt sikker på kommer. Jeg har tøyet ut to ganger allerede, men jeg blir alltid støl uansett. Dag to er verst, så jeg gruer meg mest til lørdag, kan man si. Men, men. 

Nå har jeg tatt juleferie til over nyttår. Jeg må komme i gang med å rydde litt, vaske mye og pakke det som kan pakkes i dag. Jeg er ikke så god på pakking, i grunn. Uansett får jeg ikke pakket så mye før i morgen, så jeg bør vel heller konsentrere meg om bilen i kveld, slik at hundene er bedre sikret. 

 

Har du trent i dag? 

 

___________________________

#trening #kjedelig #sirkeltrening

___________________________

 

Hipp hurra for Petter som blir 2 år i dag.

Tenk at lille bibisen har 2-års bursdag i dag. I mine øyne er han fremdeles baibis. I sitt eget hode er han det også. Ulvehunden, da spesielt hannhundene, bruker gjerne lang tid på å bli voksne, så i grunn er han bare en liten baibis fortsatt. Ingen kake står på menyen, men de har fått pølse. Hipp Hurra.

 

Feirer du bursdagen til dyrene dine? 

 

________________________

#hundogkatt #hund #bursdag 

________________________

 

Skal si jeg er effektiv bare jeg må!

 

Jeg bestemte meg  i går for at jeg skal være med å feire jul med familien. Det blei brått stress i hodet mitt siden jeg ikke hadde kjøpt noen gaver og jeg brått skal feire jul sammen med 8 av 10 tantebarn. Jeg kan ikke komme tomhendt liksom! Jeg liker veldig godt å gi gaver, jeg bare hater forarbeidet. 

For ei som i utgangspunktet hater shopping, blir det ganske mye stress og hat over det å brått måtte finne 8 gaver, til jenter og gutter i alderen 16 år til 1.5 mnd! Litt pinlig er det når jeg må løpe etter butikkansatte for å finne ut hvilken størrelse jeg må ha til jenter 4 og 5 år, og gutter 2 år, 10 mnd og 1.5 mnd. 

Den ene butikken hadde de sånn størrelsesguide, så da blei det brått litt enklere. Jeg fant en kjempesøt rosa poncho med lue med ører og øyne og lommer med hårete poter. Selvfølgelig hadde de kun én igjen av den størrelsen jeg trengte, så da kunne jeg ikke kjøpe den. Jeg fant ingenting som var like fint.

 

Disse to jentene på 4 og 5 år er bestevenninner, så jeg vil helst ikke gjøre forskjell på de. Litt kjedelig hvis den ene syns at den andre fikk finere gave. Derfor måtte jeg lete etter noe nytt. Stress, stress og enda mer stress. Jeg fant til slutt noe jeg trur de kommer til å like. Jeg syns i alle fall de var kjempesøte!

Så var det inn på en ny butikk for å finne noe til disse guttene. Jeg fant noe som selvsagt er typisk Elin. Noen som greier å tenke seg hva det er? Jeg plukket med meg 2 stk og spør litt pinlig i kassen om de passer til gutt 2 år og gutt 1.5 mnd. De hadde ikke størrelsesguide til de under 3 år. 

Slike ting kommer ikke naturlig til meg, for å si det sånn. Men jeg greide visst å treffe riktig størrelse på begge to. Jeg går ut av butikken og stopper utenfor for å telle på fingrene hvem jeg har kjøpt til og hvem jeg mangler. Pinlig nok hadde jeg glemt gutten på 10 mnd så jeg måtte inn igjen.

Litt pinlig at jeg igjen måtte spørre om jeg hadde truffet riktig størrelse til riktig alder. Jeg bare håper de passer til de alle sammen. Igjen måtte jeg ut av butikken for å telle på fingrene hvem jeg manglet. Søsknene mine har så mange barn at jeg må dele de opp for å være sikker på at alle skal få. 

De tre verste var igjen. Jente 16 år, gutt 11 år og gutt 8 år. Jeg prøvde å tenke ut hva jeg ønsket meg når jeg var 16 år, men kom brått på at jeg ikke var jente-jente på den tiden. Etter at jeg endelig fant noe til guttene måtte jeg til slutt ringe søsteren min for å spørre hva jeg kunne kjøpe til datteren!

To timer etter jeg begynte var jeg endelig ferdig med alle gavene! Jeg var nesten helt svett, altså. Jeg liker som sagt ikke shopping, så jeg har ikke dårlig samvittighet de årene jeg ikke kjøper masse julegaver. Kremt. Men nå er julegavestresset over for i år. Nå skal jeg sitte i sofaen resten av kvelden!

 

Er du ferdig med alle julegavene? 

 

_________________________________________________

#hverdag #julegave #julegavestress #stress #jul #shopping

_________________________________________________

 

I år bryter jeg 2 av mine egen tradisjoner, sånn helt plutselig. 

 

Jeg feirer ikke jul, noe jeg ikke har gjort i de hele tatt de siste 6 årene, sånn ca. Jeg regnet litt på det i dag og fant ut at jeg ikke har feiret jul hjemme med familien på 12 år. De siste 3 årene har jeg hatt en tradisjon om å ta en tur til Havsyn med hundene. Det er gøy å se tilbake på de bildene fra år til år. 

2012. Dette året var det ekstremt mye snø. Jeg gikk med snø til lang opp etter lårene. Selv store Trier så liten ut i alle snøen. Lillemor hadde løpetid så hørselen var bort i mot ikke eksisterende, så hu fikk pent holde seg hjemme. 

Vi har hatt mye snø. Vi har hatt null snø, med masse vind. Vi har hatt regn. Og vi har hatt opphold med en ny vri på tradisjonen. Det har liksom blitt en liten tradisjon det der, å gå til Havsyn hver jul, uansett vær. Forskjellige hunder har det også blitt fra år til år. Jeg er litt usikker på hvor Iimo har gjemt seg. 

2013. Lilly, Lillemor og Trier. Null snø, men masse vind! Det var i alle fall lettere å gå opp til Havsyn i år, enn i fjor. Snø er tungt. Fint landskap, men tungt å gå i. 

I år bryter jeg altså 2 tradisjoner. Den ene med å ikke feire jul, og den andre med å gå en tur til Havsyn. I år, for første gang på 12 år, skal jeg faktisk feire jul med familien. Jeg, liksom. Det kommer sikkert til å bli hyggelig, selv om det blir så mange at de har måtte leie lokale for å få plass til alle. 

2014. Lilly og Lillemor. I år var det regn! Jeg er litt usikker på hvor Iimo har gjemt seg.

Det blei litt sånn brått bestemt fra min side. Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å feire jul i år, og turen opp til Havsyn sto på agendaen. Men så blei det litt mye frem og tilbake, her og der, så da bare bestemte jeg meg for at jeg faktisk skal være med på feiringen. Satser på det blir hyggelig. 

2015. Petter på Havsyn. Wolfgang og Iimo er et eller annet sted de også. Her var det mer høst enn vinter. Det var i alle fall opphold. 

Jeg har ikke pleid å kjøpe gaver, siden jeg ikke treffer noen i forkant av julen. Tantebarn pleier heller å få noe når jeg først treffer de. Nå skal jo alle utenom én feire på samme plass, så da har jeg brått 8 gaver jeg må kjøpe før lørdag. Stress! Jeg hater julestress. Men men, jeg overlever sikkert. 

 

Har du noe faste tradisjoner du bare må gjøre på juledagen?

 

__________________________

#hverdag #tradisjon #jul #feiring

__________________________

 

En liten oppdatering over de to siste ukene. 

 

Uke 49

 

Mandag: Noen ganger bare sover man uten at man veit at man har sovnet. Jessda.

Trykk på bildet for å komme til innlegget. 

 

Tirsdag: Leon er en merkelig skrue.

Trykk på bildet for å lese mer om Leon. 

 

Onsdag: All det stesset med julebordantrekk er litt mindre, men det er fortsatt litt stress rundt det. Krysser fingrene for at det ordner seg. 

Trykk på bildet for å lese om det. 

Midt oppe i alt stresset har jeg til og med greid å gjøre ting jeg ikke kan. Baking er ikke min sterke side.

Trykk på bildet for å komme til innlegget. 

Ellers er det natten, igjen, men det er jaggu ikke lett å sove når man snart ikke har flere soveplasser å sove på. Trykk her hvis du vil lese om det. 

 

Torsdag: Jeg har tatt langhelg. 

 

Fredag: Fortsatt langhelg. 

 

Lørdag: Langhelg it is.

 

Søndag: Snart slutt på langhelgen.

 

Uke 50

 

Mandag: Litt livstegn etter en lang langhelg må man ha. Trykk her for å komme til innlegget. 

Tirsdag: Si hei til Musika. Ei søt tispe vi låner litt.

Trykk på bildet for å lese om Musika. 

Ellers var vi en liten tur i skogen for å få ut litt energi. Det er veldig kjekt med 2 hunder i hus igjen, som faktisk har glede av hverandre.

Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen. 

 

Onsdag: Dagen i dag har gått i ett! Da er det deilig å avslutte dagen med litt varm sjokolade. 

Trykk på bildet for å komme til innlegget. 

 

Torsdag: Null blogging. Jeg har fått besøk, så jeg bruker heller tiden min på det. 

 

Fredag: Fortsatt besøk. 

 

Lørdag: Underholder besøket mitt best mulig. 

 

Søndag: Håndballkamp it is! Trykk her for å komme til innlegget. 

Ellers har jeg blitt utfordret av Magiskliv.blogg.no og Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no i The Blogger Tag, og det måtte jeg selvsagt være med på. 

Trykk på bildet for å komme til innlegget.

 

Det var mine to siste uker. Har hatt litt bloggfri, noe jeg syns er deilig nå når jeg ikke er i så veldig god form alltid og når jeg har vært litt på tur og har hatt besøk. Jeg bruker energi der jeg føler det er riktig. Noen ganger må man prioritere og da ender det bloggen blir nedprioritert. Beklager det.

 

Hvordan har dine siste uker vært?

 

___________

#oppdatering

___________

 

Fantastiske Magiskliv.blogg.no og fantastiske Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no har utfordret meg i The Blogger Tag, og selvsagt er jeg med. 

 

La oss spre utfordringen rundt blant oss norske bloggere!
– Besvar spørsmålene under (åpenbart, men det måtte sies).
– Link til bloggeren du ble utfordret av/tok utfordringen fra.
– Send utfordringen videre til en eller flere med-bloggere.
– Om du bruker hashtags i bunnen av innleggene dine:
legg til #bloggerutfordringen så kan vi lett finne hverandres innlegg.

 

1. Når startet du å blogge?

– Jeg hadde mitt aller første innlegg på den forrige bloggen min 01.02.11. Det nærmer seg 6 år. Jeg blogget i fem år på den forrige bloggen, før jeg byttet til denne. Ikke fordi jeg ikke var fornøyd med den forrige, for denne nye er helt lik i innhold. 

 

2. Hva fikk deg til å starte å blogge? 

– Jeg har alltid likt å skrive. Når jeg var yngre hadde jeg veldig lyst til å bli journalist, men slik blei det ikke. I tillegg flyttet jeg flere timer med bil unna alt av venner og familie i slutten av 2010, så blogg var en fin måte å dele litt av min hverdag med hundene på, slik at de “hjemme” kunne se at jeg fremdeles lever og har det helt supert her nede på egenhånd. 

 

3. Hvilke type ting blogger du om? (Eksempelvis: hverdag, matlaging, skjønnhet). 

– Det er mye hverdag på min blogg. Jeg deler gjerne bilder fra turer med hundene. Noen ganger har jeg mye på hjertet og bare må blåse ut litt om meninger om ting som opptar meg. Jeg prøver å være personlig, men det er ikke så lett når man ikke vil henge ut folk på bloggen sin. Skulle jeg ha delt veldig personlige ting hadde det skadet flere enn meg selv, og det er jeg ikke så interessert i. Men et innblikk i hverdagen kan noen ganger være personlig nok. 

 

4. Beskriv bloggen din med 3 ord. (Det er lov å skryte folkens).

– Ærlig, direkte og morsom. I alle fall liker jeg å tru at jeg er morsom. 

 

5. Hva var den første bloggen du aktiv fulgte med på?

– Det veit jeg ikke helt sikkert, men ei som i alle fall har fulgt med meg hele veien,i alle fall så lenge jeg kan huske, som jeg bare må innom hver dag, er Frodith.blogg.no. Det er så mange fantastiske bloggere her ute, så det har blitt mange å følge med på med tiden, og det er bare flott. 

 

6. Hvor finner du inspirasjonen din til innleggene?

– Med tanke på at jeg er en nok så vanlig hverdagsblogg, så går det mest i hva dagene går til. Jeg liker også veldig godt foto, så det er mange bloggere å finne både inspirasjon og glede i. Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no har virkelig blitt en fryd å følge med på etter at hu tok fotoverden til en helt ny skala. 

 

7. Hva vil du si er den vanskeligste delen med bloggingen? 

– Det må nok være å finne noe interessant å skrive om hver dag. Hverdagen min er ikke så sinnsykt spennende at jeg har mye å dele. Likevel er jeg ekspert på å skrive 1000 ord om absolutt ingenting, og jeg blir like imponert hver gang noen hiver ut en kommentar og det viser seg at de faktisk har lest hele innlegget. Noen ganger kan jeg få litt dårlig samvittighet overfor de, siden jeg føler jeg har kastet bort 5 minutter av livet dems, men de fleste som leser bloggen min har nok lært at det bare er slik jeg er, og de liker det kanskje mer enn jeg trur. I alle fall syns jeg det er ekstremt hyggelig. 

 

8. Hva syns du er den beste delen med bloggingen?

– Det er uten tvil den fantastiske kontakten man får med medbloggere her inne. Noen føler man at man har kjent hele livet, selv om man aldri har truffet de utenfor bloggen, og det syns jeg er helt fantastisk. Jeg har en liten drøm om at jeg en dag kan få gleden av å møte flere av dere i virkeligheten. Jeg har møtt ei bloggvenninne tidligere, i Bergen, og det var veldig hyggelig. Å få mulighet til å være med på et litt større bloggtreff hadde vært så utrolig gøy. Kanskje 2017 er mitt år til å kunne oppfylle den drømmen?

 

9. Hva er dine ambisjoner/mål med bloggen for året 2017?

– Neste år blir nok et litt spesielt år for meg utenfor bloggen, så jeg har ikke direkte noen ambisjoner, eller har satt meg noen mål for bloggen sånn sett, annet enn at det blir nok så likt som det alltid har vært. Det er noen personlige ting som skjer, som jeg per i dag ikke kan dele med dere. Men når ting skjer og alt er ute i det åpne skal jeg selvsagt ta dere med på den reisen også. I mellomtiden blir bloggen som den er, så vidt jeg veit. 

 

10. Fortell om ditt beste bloggminne, eller beste opplevelse! 

– Det må nok bli når jeg fikk gleden av å møte ei bloggvenninne for første gang. Det skulle være Kurt Nilsen-konsert i Bergen, noe jeg hadde veldig lyst til å få med meg, noe hu visste. Hu er en smule Kurt Nilsen-fan hu også. Og da blei det til at vi bestemte det. I tillegg skulle det være Brann-kamp den dagen, så da fikk jeg jaggu med meg det også. Jeg er ikke særlig fotball-fan, men av en eller annen merkelig grunn heier jeg på Brann. 

 

11. Har du en facebookside for bloggen din? (Put in shameless plug here, altså link).

– Det har jeg. Den heter noe så enkelt som Elevele.blogg.no. 

 

12. Hvem sender du utfordringen videre til?

– Altannetenna4.blogg.no

– Pandacat.blogg.no

–Victoriaprosessen.blogg.no

– Nouw.com/togy

 

Tusen takk for utfordringen fra to flotte bloggere. Jeg utfordrer noen videre, men har full forståelse for hvis folk ikke har tid i disse tider. Håper alle har hatt en flott helg og at neste uke blir stressfri! 

 

______________________________________

#bloggere #thebloggertag #bloggerutfordringen

______________________________________

 

Jeg lever altså, jeg fikk bare besøk i helgen, så jeg var heller litt sosial der, enn her. 

 

I kveld er det håndballfinale mellom Norge og Nederland. Heia Norge! Jeg har ladet opp med bronsefinale mellom Danmark og Frankrike. Jeg heiet så klart på Danmark, selv om de hadde en pinlig elendig start på kampen. Men de kom seg veldig i 2. omgang, men det holdt dessverre ikke mål i dag. 

Men gratulerer likevel. Nå er jeg klar for en spennende kamp mellom Norge og Nederland etterhvert. Den kan gjerne være ekstremt spennende, så lenge det er Norge som vinner tilslutt! Helst vil jeg jo at de skal knuse Nederland med 10 mål, men det er jo litt kjedelig i lengden å se på det også altså.

Jeg ser i utgangspunktet ikke på håndball, da jeg syns det er megakjedelig, men akkurat i desember må jeg heie altså. I år har jeg til og med sett på kamper Norge ikke har spilt. Jeg har heiet på Sverige, til tross for at de suger, og jeg har heiet på Danmark. En finale er alltid gøy om vi kan knuse en av de to. 

Jeg  tar det liksom som en selvfølge at Norge kommer til finalen. Det hender de suger også, men ikke i år nei. Ikke én eneste kamp  har vi tapt i denne turneringen. Det er gøy da. Med andre ord er det ekstra surt hvis de taper den siste finalekampen. Nå må jeg gjøre meg klar til kamp her. Hejdå.

 

Følger du med på håndballen?

 

_____________________________

#hverdag #håndball #norge #finale

_____________________________