Jeg kunne ønske jeg kunne gå på konserten alle 3 dagene! Det var helt amazing og magisk på samme gang. Jeg brukte så mye energi gjennom hele konserten på å ikke skulle grine meg ihjel så jeg ikke skulle gå glipp av noe, men det skjer mye på 3.5 timer og jeg føler jeg har gått glipp av så mye, eller i alle fall at jeg ikke husker visse deler av konserten. Jeg tok minimalt med bilder og video nettopp fordi jeg ville oppleve konserten med egne øyne og ikke gjennom en skjerm, men litt måtte jeg så klart knipse.
Tidligere på formiddagen var jeg redd jeg skulle gå glipp av hele konserten etter at jeg smalt trynet rett inn i en dør (ikke le, det var vondt – ha ha) og hodepinen og kvalmen blei verre og verre utover dagen. Men ikke pokker om jeg skulle gå glipp av dette etter å ha ventet i nesten et år på denne konserten, så jeg underdrev hvor vondt det faktisk var å krasje i den døren og dro på konserten med hodepine og en smule kvalme uten å si så mye om det. 3 dager etterpå har jeg fremdeles vondt i trynet.
Men det var så verdt det! Konserten var sykt bra! Jeg kan nesten ikke tru at jeg har vært der, men det var jeg! Og dette skal jeg leve på, lenge… for alltid!
Altså, jeg er så happy at det nesten er en smule overdrevent.
Sneglene mine har fått baibiser – hurra! Se på Lille May da. Er hu ikke supersøt? Når man er så heldig å bli født i mai så må man selvsagt hete May! Kunne ønske foreldrene mine hadde samme tanke den gangen jeg blei født. May er jo et så mye finere navn enn Elin. Ikke for det, Elin er ikke det verste navnet vi har i søskenflokken, bare for å ha sagt det også. Jeg fant Lille May i går og jeg blei så happy at jeg hoppet og skreik og ropte på Kristoffer som måtte komme å se. Han var lagt i fra like happy som meg, men se måtte han! De Slimete 4 har jo blitt store og veier over 300 gram nå, så de er jo ikke søte på samme måte, lenger. De er kule, syns jeg, men ikke supersøte slik som baibiser er.
Jeg tenkte i dag at der det finnes én baibis finnes det fler. Jeg hadde nemlig litt sånn i skjul gjemt 4 egg i håp om at det i alle fall skulle komme en baibis. Mange av eggene er liksom ubefruktet, så etter siste egglegging sparte jeg på 4 egg i stedet for kun 1. Merkelig nok fant jeg 6 baibiser til – det er jo ikke dårlig å få 7 snegler på 4 egg, ha ha! Er nok noen egg som har greid å gjemme seg uten min hjelp også, så sånn sett er jeg glad det kun var 7 og ikke 27. Jeg graver rundt inne hos sneglene 1 gang i uken for å sirkulere litt på jorden slik at den ikke mugner – det er veldig fuktig inne hos de med ca. 25 grader i temperatur, så det er fort gjort at ting kan mugne. Da ser jeg også etter egg samtidig slik at jeg ikke ender opp med tusenvis av snegler.
Siste ladning med egg var ca. 700 stk, så det skal ikke så mye til for at det brått et tusen snegler her altså. Jeg fant 3 ekstra egg i dag, men de var ubefruktede alle sammen, så jeg tok de ut igjen. Jeg har hatt lyst på en sneglebaibis lenge nå og endelig fikk jeg det til – litt flere enn planlagt, men det er ikke krise. Nå trenger jeg i alle fall ikke å gjemme unna noen egg, nå skal alle ut fortløpende! Levetiden på sneglene sies å være 5-10 år, litt avhengig av rase. Denne rasen, som jeg aldri husker navnet på- det er ikke akkurat et norsk navn- ser ut til å bli rundt 5 år, uten at jeg skal si at det er fasiten. Mine store er jo 2 år allerede. Nå har jeg forhåpentligvis sikret meg snegler i noen flere år. Hurra!
