DET TAR HELT AV, MED 150 TOMATPLANTER!

Det kan hende jeg tok bittelitt av. Mildt sagt.

Det største problemet er vel kanskje at jeg begynte alt for seint. Jeg trur ikke tomatplantene rekker å vokse seg så store at det faktik kommer tomater. Hadde jeg begynt tidligere hadde det kanskje vært enklere å gi bort en del av plantene. Ikke tok jeg meg bryet til å merke plantene heller. Planen var jo at jeg skulle ha de selv, så da er det ikke så nøye. Hadde jeg visst at det skulle komme 150 spirer hadde jeg så klart vært smart fra første stund. Kremt.

Det begynte med en tur på butikken der de solgte masse forskjellige tomater i løsvekt. Da fikk jeg en idé da. Så jeg kjøpte 8 forskjellige typer og så tok jeg ut så mange frø jeg kunne og plantet de. Jeg har jo lært at man burde plante i alle fall 3-5 frø i hver fordi det ofte bare er én, kanskje to som gror til spirer. Så jeg gjorde det enkelt og bare tok “hele tomaten” liksom. Og hva trur du ikke skjedde? Absolutt alle frø blei til spirer! Altså, hallo, hva skjer med det?

Så da sitter jeg her da, med ca. 150 tomatplanter, i ulike størrelser som jeg absolutt ikke har plass til. Så nå står det masse planter i samme potte. Jeg har prøvd å gi de større plass med å skille de og så plante de én og én i en større potte, men det er fremdeles ikke nok. På det øverste bildet har jeg nå forsøkt å ta én plante av hver type, men jeg har jo mistet totalt oversikt – jeg har jo som nevnt ikke merket de – så det kan godt hende jeg har flere av samme.

Det beste hadde jo vært om det bare ikke blei så mange spirer da, men det kan man jo ikke vite. Ikke har jeg samvittighet til å bare kaste de heller. Kanskje jeg kan finne noen som har sånn helårs-drivhus, eller i alle fall mulighet til å lagre en del over vinteren, som kan ta noen? Det var jo et problem her allerede i fjor – alle plantene våre døde og vi har i grunn ikke all verdens plass til å lagre de innendørs heller. I alle fall ikke over 150 planter!

Vel, det kan hende jeg har lært til neste år. Begynn tidligere og ikke plant mer en én, kanskje to forskjellige typer om gangen. Jeg har jo plantet både paprika og chilli i tillegg, så det er på en måte veldig fullt her, kan du si. Ja ja, vi får se om de vokser seg større, eller om det er så mange på så liten plass at det ikke blir noe av så mange av de. Men jeg må jo innrømme at det er litt gøy likevel, at jeg greide å få så sykt mange spirer. Gøy, bare litt vel upraktisk.

Jeg får begynne å planlegge mot høsten hvordan jeg ikke skal ta livet av alle plantene i år. I fjor var jeg som nevnt for seint ute, så frosten rakk å ta livet av absolutt alle plantene. Det eneste jeg greide å redde var den lille chillien som knakk som jeg lot stå i vann i vinduet på kjøkkenet. Den vokser og gror som bare det nå, så den skal jeg i alle fall ikke ta livet av, det må jeg prøve hardt på! Årets mål: ikke ta livet av absolutt alle planter, i alle fall ikke chillien.

 

 

ELEVELE

 

#hverdag #planter #tomatplanter #drivhus

SNEGLEGRØT MÅ TIL.

Det er ikke å foretrekke, men det må til. 

I dag har jeg forberedt ca. 4 måltider med sneglegrøt til de små baibisene mine. De foretrekker uten tvil salat, agurk og den slags, men det er det bort i mot null næring i, så de er nødt til å spise sneglegrøt 2-3 ganger i uken. De trenger fett og proteiner for å holde seg friske og for at skallet, eller også huset på ryggen skal vokse seg sterkt.

I dag har jeg blandet sammen havregryn, gresskarkjerner, solsikkefrø, usaltede nøtter og chiafrø og så har jeg kjørt det i blenderen. Før servering skal det blandes ut med fiskemat, som er proteinene (jeg velger flak, for enkelthetens skyld – det har jeg lest) og vann slik at det blir en fin røre med grøt. Jeg er usikker på konsistens, så jeg prøver meg frem.

Snegler er hovedsakelig nattdyr. I går våknet de rett før kl. 22. Nå så jeg brått at den første sneglen var på vei til å våkne nå, en time tidligere enn i går, så jeg skyndet meg å servere grøten. Nå er de ikke akkurat supereffektive, så grøten rekker nok å stivne litt til før de er fremme ved matskålen. Jeg syns kanskje den blei litt bløt sånn med en gang.

Snegler krever i grunn veldig lite. De sover om dagen, er våkne om natten. De trenger mat, at det er varmt og fuktig og at man en meget sjeldent gang “renser” i hjemmet dems. Man bør helst røre litt rundt 1 gang i uken slik at det ikke mugner med tanke på alt fuktet, men ellers bytter man ut litt og litt ca. 1 gang i halvåret. Ikke særlig krevende, med andre ord.

 

 

ELEVELE

 

#snegle #aks #afrikanskkjempesnegle

SNEGLESAFARI.

Flokken var så liten, så jeg gjorde den større.

 

For ikke så lenge siden hadde Frodith en foto-utfordring, der vi skulle si hva hu skulle ta bilde av. Jeg sa hu måtte ta bilde av seg selv sammen med en snegle, med et bittelite hint til dette. Frodith tenkte det var jeg som følte meg sneglete, men det var det altså ikke. Bare se under her.

Jessda, jeg har fått snegler. Afrikanske kjempesnegler. 4 stk. Enn så lenge navneløse, men det kommer vel på plass snart det også. Kristoffer er selvsagt ikke imponert, men det eneste som kan imponere han er øl, så jeg er ikke særlig imponert jeg heller, for å si det sånn.

Petter og jeg tok en sånn tur-retur Kristiansand tur i går for å hente de. Egentlig skulle jeg bare ha to stk, men endte så klart opp med fire. De er jo bittesmå baibiser, på størrelse med fingertuppen, så det kan jo hende alle ikke overlever, selv om det absolutt virker som om de er friske og raske.

Den bittelitte som klenger på ryggen på den andre plukket jeg selv ut. Jeg trur den skal få hete Martin, etter Kristoffer, for de virker å ha helt lik personlighet – klengete. Ha ha. Tipper Kristoffer blir enda mer imponert nå. Uansett er sneglene supersøte og gleder meg til å se de vokse.

 

 

ELEVELE

 

#hverdag #dyr #snegle #afrikanskkjempesnegle

KANSKJE JEG BARE SKAL BLI EN SÅNN…

En gang i halvåret blogger? 

 

Vel, siden sist har det vel skjedd litt av hvert. Petter gikk på en åtte ukers antibiotikakur for lungebetennelse. Den blei såpass lang fordi vår nye, faste veterinær plutselig beste seg for at de ikke hadde anledning til å bry seg lenger. Jeg kan med andre ord si med sikkerhet at de absolutt ikke er vår faste veterinær lenger! Makan til idioti er det lenge siden jeg har hørt. Nå har vi heldigvis funnet en ny veterinær som virker helt super!

Petter fikk en ordentlig undersøkelse med bilder og ultralyd. Han var frisk fra lungebetennelsen, men etter 3 tette tilfeller har har fått skader på lungene og bronkiene. Om det er bronkiene som har forårsaket lungebetennelsene, eller om det er lungebetennelsene som har skadet bronkiene vites ikke, men det forklarer i alle fall hvorfor han virker frisk, men samtidig ikke helt virker å komme seg – han har kondis på nivå med meg. Svært dårlig!

Vi sluttet på antibiotika i 2 uker før vi igjen var tilbake for å ta en slik endoskopi, eller hva det heter. Der de trykket et “rør” ned i halsen, helt ned til lungene for å hente ut slimprøver for å kunne dyrke bakterier for å se om han fremdeles trenger behandling. Det gjør han! Han er positiv på mykoplasma-bakterier, som vil si at hvis han ikke får en ny antibiotikakur ganske snart, så vil han garantert få en ny lungebetennelse.

Nå venter vi bare på svar på hvilken antibiotika han kan bruke (svar på resistens) slik at vi kan begynne behandlingen. Enn så lenge er han i alle fall frisk og i fin fort, bortsett fra at han sliter med kondisen, enkelt forklart. Og så er det varmt i tillegg så da blir man jo ekstra lat. Frøken Knut er i alle fall i fin-fin form. Det er Cupid også. Og snart får vi et nytt husdyr – hurra! Alt er klart, det er bare dyret som mangler.

Ja, det var i alle fall en oppdatering på Petter, om ikke noe annet. Jeg har hatt litt ferie i Tsjekkia, denne uken jobber jeg og neste uke har jeg ferie igjen. Litt sånn av og på kan man si, men det var slit det passer beste for meg i år, så jeg er fornøyd med å kunne gjøre det slik. Jeg skal seriøst prøve å titte innom litt oftere – savner alle bloggvennene mine – men hver gang jeg sier det går det brått et halvår, så jeg later som jeg ikke sa det.

 

 

ELEVELE 

 

#hverdag #livet #hund #katt