Jeg får helt vondt bare ved tanken. 

 

På trappen på vei inn på jobb i dag fant jeg en død fugl. Trudde jeg. Jeg bøyde meg ned for å se, men den var ikke død. Den løftet såvidt på hodet og så på meg. Jeg så det var en del blod under den, men kunne ikke helt se hvor det kom i fra. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare la den ligge, så jeg løp opp alle trappene til kontoret mitt, og fikk hentet en bærepose. Jeg vil ikke ta på fugler. 

Når jeg kommer ned igjen for å flytte på fuglen, som er en baibis-måke som har blitt litt stor, får jeg ikke flyttet den. Det viser seg at ene vinger sitter bom fast i rekkverket på trappen. Og det er da jeg ser det, hvor alt blodet kom i fra. Vingen er nesten revet tvert av. Alle bein i vingen er knekt rett av, og den henger bare fast i noen tynne skinnfliker på hver sin ende. Jeg får så vondt av den. 

Jeg får den ikke løs, redd for å skade fuglen enda mer og redd for at vingen skal falle helt av. En ung herremann kommer bort for å spørre om jeg trenger hjelp, noe jeg trenger. Jeg skjønte med en gang at fuglen måtte avlives, men jeg har ikke hjerte til å gjøre det. Jeg bare greier det ikke, selv om det er det eneste riktige å gjøre slik at den ikke skal lide. Jeg får vondt i samvittigheten. 

Den unge mannen får fuglen løs, men han får ikke til å avlive den han heller. Måke-baibisen løpte av gårde, litt halt og med en vinge som bare sleper i bakken og er på vei til å falle av. Jeg skjønner at jeg ikke bare kan la den gå, for det er ingen tvil om at den pines. Fuglen snur plutselig og kommer løpende tilbake til meg. Dette får jo samvittigheten min til å ta helt av. Stakkars liten. 

Han prøver å gjemme seg inntil veggen ved siden av en lyktestolpe. Tankene spinner og jeg skjønner jeg ikke kan la den være. Synet av den gjør meg helt vondt og jeg er faktisk helt på gråten. Det gjør vondt å se på fuglen og det gjør vondt å vite at jeg ikke klarer å gjøre det bedre for den, med å la den slippe. Jeg plukker den opp i posen jeg hadde og begynner å gå nedover gaten. 

Jeg tenker at jeg får gå de ti minuttene det tar å gå til nærmeste veterinær. De greier i alle fall å avlive den. Det går opp for meg at veterinæren ikke har åpnet enda, men jeg kan ikke akkurat ta den med meg opp på kontoret i en pose og vente på det heller. Fuglen har det jo vondt og lider, uten tvil. En bygningsarbeider kommer ut fra bygningen jeg jobber, og jeg må jo bare spørre. 

Han så litt forundret på meg når jeg spurte om han hadde samvittighet til å avlive et dyr. Jeg sa jeg hadde en veldig skadet fugl i posen og at den bare må få slippe, men at jeg selv ikke greier å gjøre det. Stakkars unge mannen. Men, han trøstet meg med at han ofte var på jakt og at han var “vane” med å avlive dyr. Jeg måtte snu meg når han skulle fikse det, for jeg syns det er fælt uansett. 

Jeg syns likevel det er viktig at man ikke bare snur ryggen til og lar dyr plages på denne måten, så for meg var det liksom ikke et annet alternativ. Jeg er bare glad for at jeg traff på en som kunne ta den fæle jobben slik at jeg slapp. Ellers hadde jeg måtte vente til veterinæren åpnet slik at de fikk tatt det de, for jeg hadde absolutt ikke greid det, uansett hvor nødvendig det er. 

 

Har du samvittighet til å avlive dyr, når det er det riktige å gjøre? 

 

____________________________________

#personlig #samvittighet #hjerte #dyr #hjelpe

____________________________________

 

Natur. 

 

Her går det snart i nedtelling på timer til jeg skal på EMINEM-konsert. Herlighet som jeg gleder meg. Konserten er på lørdag kveld, så det er fremdeles så mange timer at det regnes i døgn, men det nærmer seg med stormskritt nå. Vi skal overnatte på hotell i Oslo, så vi skal nok greie å kose oss maks denne helgen også. Jeg bare gleder meg så sykt til den konserten at fy! 

 

Har du noen spennende planer for helgen? 

 

_____________________________________________

#foto #blomster #prestekrage #konsert #planer #eminem

_____________________________________________

 

Jeg trenger typ en uke ferie for å ha en uke ferie. 

 

Jeg har hatt noen flotte dager på Gol. Det er så kjekt å se igjen så mange herlige folk. Mange av de ser jeg kun denne ene helgen i året, så det gjør det ekstra kjekt å være der. Vi har det så gøy og artig sammen, og selv om det noen ganger er mye jobb i tillegg på mange av oss, så har vi det bare kjekt. Dette er i og for seg det første året jeg jobber, så jeg skal ikke skryte på meg så mye. 

Jeg tok helt pause fra alt som heter blogg når jeg var på Gol. Jeg hadde med meg pc’en, men den fant ikke veien ut fra kofferten i det hele tatt. Jeg skal være så ærlig å si at det var fryktelig deilig. Jeg har ikke enset verken pc’en, eller bloggen en tanken. Jeg har delt noen få instagraminnlegg og snappet litt her og der mens jeg var der, men ikke noe stress med noe av det. 

Jeg liker å blogge, misforstå meg rett, men jeg har helt ærlig mistet litt gnisten over det og vurderer stadig om jeg bare skal legge ned bloggen helt. Jeg føler ikke jeg har så mye å komme med og syns noen ganger det tar mye mer tid enn det jeg føler jeg orker. Jeg er likevel ikke klar for å gi meg, men du skal ikke se bort i fra at det blir færre oppdateringer i perioder. 

Kanskje det er det som skal til for å finne litt glede og inspirasjon igjen, at jeg ikke “stresser” med å skulle oppdatere hver dag, men heller bare dele når jeg har noe jeg vil dele, om det så går en uke mellom hver gang. Vi får se. Jeg har i alle fall hatt det fint på Gol og var tilbake på jobb i dag. Jeg er så sliten etter denne turen at jeg egentlig trenger en uke ferie for å ha en uke ferie. Kremt. 

 

Har du det bra i dag? 

 

_______________________________________

#hverdag #gol #hund #utstilling #tilbake #pause

_______________________________________

 

Alt for mye som skjer. 

 

Dagene går i et med mye forarbeid til jeg skal til Gol, som må gjøres etter en lange dager på jobb. Jeg er lei meg for tiden og har i grunn ikke så mye å skrive om. Jeg reiser til Gol på torsdag formiddag, og før det må bilen pakkes og ordnes. Jeg trur heller ikke jeg får så alt for mye tid til overs på Gol, så jeg trur nok det blir en liten pause her i fra ut denne uken. Får jeg tid så ses vi. 

 

Har du hatt en bra start på uken? 

 

_______________________________________

#hverdag #opptatt #pause #tid #gol #planlegging

_______________________________________

 

I går skjedde det som ikke skulle skje! 

 

Mini blei funnet foran garasjen hos naboen, død etter påkjørsel. Det var nabo-vennene våre som kom og varslet meg. De var usikre på om det var Mini. Jeg blir med dem bort for å se. Jeg var sikker med en gang på at det var Mini. Det var ikke bare lett å se, da han hadde ligget ute i regnet og var gjennomvåt, og skadet etter påkjørselen, men alle tegnene var der. 

Han var stor, hadde den hvite flekken på brystet, en knekt hjørnetann og pelsen var litt klippet pga floker. Han skulle egentlig til veterinæren neste uke for å bli barbert, men jeg hadde begynt å klippe det som kunne klippes. Det kunne ikke være noen andre enn Mini. Stakkars Mini’en min. Vi snudde han for å se enda litt nærmere, for å være helt sikre på at det faktisk var Mini.

Jeg oppdager at han har en tattovering i ører, og det setter meg helt ut. Mini er ikke chippet. Alt var så likt Mini, men den tattoveringen fikk meg til å tvile. Jeg har hatt Mini i 3 år og studert hver millimeter på han og jeg har aldri sett en tattovering. Jeg tok han med meg hjem og fikk tanten min til å komme ned å se. Hu trudde også det var Mini, men det er litt vanskelig å være sikker. 

Jeg fikk ikke den tattoveringen til å stemme. Tidligere eier som jeg adopterte han av sa at han ikke var chippet. Han var heller ikke vaksinert, så jeg hadde med meg Mini ikke lenge etter at jeg fikk han, for ganske nøyaktig tre år siden, til veterinæren for å få vaksine. Jeg bad de samtidig dobbeltsjekke at han ikke hadde en chip slik at jeg ikke måtte omregistrere noen opplysninger. 

Veterinæren fant aldri noen tattovering, eller chip. Jeg har heller ikke chippet han. Planen var å chippe han, men jeg har ikke kommet så langt. Det er bare latskap, for å være helt ærlig. Det er kun fordeler med å chippe kattene sine. Jeg har også vært hos to veterinærer til hvor alle har mast på meg at jeg bør chippe han. De har dermed heller aldri funnet noen tattovering i øret. 

Tankene om at det fantes en annen katt i nærheten som var lik Mini slo meg, og jeg gikk hele dagen med et håp om at Mini skulle komme hjem- innerst inne visste jeg at det var Mini. Alle tegnene var for like til at det ikke kunne være han, og man kjenner det jo bare på seg, når man står der med sin døde katt i armene. Kristoffer og onkelen min var også sikre på at det var Mini.  

Jeg kom på et siste tegn som kunne bekrefte om det var Mini, eller ikke. Et lite rift oppe på høyre øretipp. Jeg gikk ut og tok han frem på nytt for å sjekke. Han hadde nøyaktig samme rift i øret. Det kunne ikke være noen andre enn Mini. Jeg hadde også spurt på en side på facebook for savnede dyr i Halden om det var noen som hadde en katt som lignet på Mini. Det var det ikke. 

For å være sikker på at jeg ikke gravla noen andre sin katt, som aldri kom til å få vite at katten dems var død, følte jeg et behov for å sjekke opp chippen, selv om jeg var helt sikker på at det faktisk var Mini. Etter litt forandring i planene endte vi med å kjøre ut til brannstasjonen for å låne chipleser. Jeg har scannet Mini for chip hos veterinæren, så jeg trudde ikke de skulle finne noe. 

Jeg skvatt til når chipleseren pep og branndamen begynte å lese opp et nr. Jeg skjønte fint lite, for Mini er jo ikke chippet! Jeg fikk skrevet inn nummeret på dyreidentitet og fikk opplysninger tilbake: Mini, huskatt, hannkatt, født 1. juli 2012, adresse i Kristiansand. Det var Mini og han har vært chippet hele tiden, med opplysninger på den gamle eieren! Jeg skjønte fint lite.

Det var i alle fall ingen tvil om at det var Mini. Min Mini! Fine Mini-pusen min! Jeg blei både lettet og lei meg. Alt håp om at Mini plutselig skulle dukke opp var borte, men jeg kunne i alle fall trøste meg med at han nå skulle få hvile. Jeg har sagt i flere måneder nå at jeg frykter at dette kommer til å skje snart, men man trur jo og håper at det aldri skal skje likevel. Det har jo gått bra frem til nå. 

Mini var ofte med Petter og meg på morgentur. Mini er liksom Petter sin katt. Før var Mini livredd for biler, noe som gjorde meg veldig glad da han holdt seg unna veier. Men de siste månedene har han mistet all respekt for biler og vei og jeg har ofte hatt hjertet i halsen når jeg oppdager at han er på vei over veien mens det kommer biler. Det har gått bra, helt til nå. Stakkars Mini’en min. 

Dette er dessverre slik man må regne med når man har utekatt og bor så dumt til i forhold til trafikkerte veier. Det er ingen som klandrer en sjåfør som er uheldig å treffer en katt som løper over veien, jeg kunne bare ønske at vedkommende gjorde et lite forsøk på å finne eieren, i stedet for å bare la han ligge! Nå er jeg bare glad for at vi fant han slik at vi kunne gravlegge han.

 

<3 HVIL I FRED, FINESTE MINI’PUSEN MIN <3 

 

___________________________

#hundogkatt #katt #mini #hvilifred

___________________________

 

Vi rakk det sånn ca. akkurat. 

 

I dag sto jeg opp litt seinere enn planlagt, men det er jo helg, så det er ikke så krise. Vi kom oss ut dørene på en liten morgentur sånn ca. kvart på åtte i dag. Det blei med den vanlig morgenrunde-turen vår. Jeg hadde egentlig tenkt å gå en annen runde, men slik blei det ikke. Det første vi møtte på der jeg hadde tenkt til å gå var et rådyr, så da valgte vi å bare ta den vanlige runden.

Nå er verken Petter, eller Ellinor nevneverdig interessert i rådyr, men vi trenger ikke å plage de mer enn nødvendig med å gå der de er for det om, når man veit med sikkerhet at de faktisk er der. Plutselig ligger det en liten kalv i gresset et sted. Men vi fikk oss en liten runde vi og kom akkurat inn dørene før regnet begynte. Det er grått på ene siden av huset og blått på den andre. 

 

Har du begynt dagen enda? 

 

________________________________

#hverdag #regn #tur #hund #morgentur

________________________________

 

Ut på tur, aldri sur. 

 

I dag tok vi en tur i skogen, slik at Petter og Ellinor skulle få bli litt bedre kjent i litt gøyere omgivelser. De er veldig glad i å løpe, og de bruker stor plass når de løper, så det er greit å ha et stort sted å løpe på. Vi tok en tur ut på halvøyen inne i skogen en liten biltur her i fra. Der har man full oversikt og hundene kan ikke bare uten videre stikke avgårde hvis det skulle være noe.  

1. Ellinor speider etter Petter. 

2. Han er en raring. 

3. Veldig sjarmerende da. 

4. Og supersøt!

5, Bare se på det fjeset da. 

Det er også fort gjort å gå over plassen for å være sikker på at det ikke er noen dyr der, verken de som går på bakken, eller i utgangspunktet oppholder seg i luften. Vi bryter båndtvangen med god samvittighet akkurat her, med andre ord. Det er herlig med to hunder på tur igjen altså. Det er noe helt annet å ha noen å løpe med, enn å måtte løpe aleine hele tiden. De koste seg.

6. Petter speider etter Ellinor. 

7. Petter og Kristoffer Doffen leker. 

8. Fikk litt raptus. 

9. Må puste litt. 

10. Ellinor passer på å få litt ekstra kos. 

11. Før hu og Petter tar en liten trall. 

12. Karatespark. 

13. Hva kan man si? 

De løp og koste seg. De lekte ikke så mye med hverandre, bare et par runder her og der. De bruker litt tid på å bli kjent på avstand. Viktig å vite hvordan hverandre er før man  tar helt av. Ellinor er av typen som virkelig liker å løpe, og det liker jeg. Det er lenge siden jeg har hatt en løpehund i hus. Petter også liker å løpe,  men ikke så mye på egenhånd. Kjekt å ha Ellinor på besøk. 

14. Fine Ellinor. 

15. Se på de søte ørene da. 

16. Eller var det en apa? 

17. Kunne ikke like i ro lenge nok til at jeg fikk et bilde. 

18. Vanskelig å ta bilde av vannliljen som lå alt for langt ut i bevegelig vann. 

Vi var ikke så alt for lenge i skogen, men lenge nok til at de løp seg slitne begge to. De har ligget å slappet av i noen timer allerede, men unntak av når de fikk kveldsmat. Ingenting er bedre enn fornøyde hunder etter tur. I morgen skal vi prøve å få med oss to greier turer, så jeg må stå opp litt tidlig, trur jeg. Vi har ikke helt bestemt oss for hvor vi går enda, men på en rusletur skal vi. 

 

Har helgen begynt hos deg? 

 

____________________________________

#foto #hund #skogstur #skog #tur #natur #lek

____________________________________

 

Ellinor, Elliott, Emelie, Evy. Kjært barn har mange navn. 

 

I forrige uke spurte jeg en oppdretter av Irsk ulvehund om hu skulle ha så mange hunder med seg til Gol at jeg kunne låne en av de. Vi har apartment på Gol slik at vi ser hverandre, så vi er nok så nære naboer. Hu sa med en gang ja til at jeg kunne låne Ellinor, da hu egentlig hadde tenkt at hu skulle være hjemme i år. Da er det jo fint at jeg kan låne henne slik at Petter har litt selskap. 

I år blir jeg nemlig helt aleine på Gol, noe som er veldig kjedelig. I tillegg blir det en del jobbing på meg på Gol, så da hadde Petter blitt litt aleine. Eller, han ligger i teltet ved siden av meg, men det blir jo veldig kjedelig. Nå har han Ellinor til å holde seg med selskap. Vi var å hentet henne i går, og hu er bare super søt. Petter er litt sjokkert og har vel ikke helt skjønt hva han skal med henne. 

Fineste Ellinor. 

Jeg har snakket om Ellinor i flere dager nå, så nå når jeg endelig har henne i hus greier jeg ikke å huske navnet hennes. Det går mye i Elliott og Emelie, og litt Evy. Jeg vei tikke hvorfor. Jeg trur det begynte med at Petter og Elliott klinget så godt, helt til jeg husket at det var ei tispe og at hu het Ellinor. Likevel har jeg store problemer med å huske det når jeg snakker med henne. Merkelig. 

Hu lyder vel snart alle navnene, så det går greit. Hu er ei meget trivelig frøken på 4 år. Hu hadde faktisk bursdag på tirsdag som var. Hu er snill og kosete og veldig lydig. Hu hører på alt man sier. Hu syns nok det er litt rart å være borte i fra flokken sin, men det går seg nok til om ikke så mange dagene. De har i alle fall fått løpt litt i skogen i dag og blitt litt bedre kjent. De blir nok gode venner.

 

Syns du Ellinor er søt? 

 

_________________________________

#hundogkatt #hund #hundepass #venner

_________________________________

 

Tung dag. 

 

I dag var jeg så sykt tung i beina når jeg skulle gå morgentur med Petter. Det føltes ut som om beina var fylt med bly liksom. Det føltes ikke ut som at det gikk fremover i det hele tatt. Men vi kom oss runden rundt, en litt annen runde enn vi pleier å ta, så skal være fornøyd med det. Temperaturen var behagelig og etter regnet i natt og tidlig morgen fikk vi et glimt av regnbuen. 

Resten av dagen har vært litt tung den også. Det tok lang tid før beina føltes lettere og jeg har vært sykt trøtt i dag. Gjesper dagen lang. Faktisk sov jeg litt på sofaen i sta. Jeg hadde ikke sjanse til å holde meg våken, så det måtte bare bli sånn. Nå skal jeg komme meg ned i kjelleren og få fikset klærne som henger til tørk der. Mye som må taes tak i, men det blir ikke mer enn akkurat det i dag.

 

Har du hatt en bra dag? 

_______________________________

#hverdag #sliten #tung #trøtt #regnbue

_______________________________

 

Dagene er nok så like. 

 

I dag jobbet jeg litt lenger, siden jeg var hos veterinæren med Petter i går og derfor jobber inn litt tapt tid. Jeg jobbet i grunn bare fra 07.30 til 16.00, så det er ikke så mye at det gjør noe, men jeg jobbet mens jeg spiste i dag, etter at systemet krasjet og det jeg jobbet med ikke hadde blitt lagret og jeg derfor måtte begynne helt på nytt. Jeg var 7 tall i fra å være ferdig. Irriterende. 

Jeg fikk i alle fall gjort ferdig det jeg begynte på i dag før jeg dro hjem, så da var jeg fornøyd. Mulig jeg jobber bittelitt lenger i morgen også. Nå venter jeg bare på at den seine middagen vår skal bli ferdig. Kristoffer har trent i kveld, og siden jeg jobbet litt lenger drøyde vi middagen til nå i stedet for å stresse med det før trening. Vi skal spise tirsdagspizza, for de som måtte lure på det. 

 

Hvordan har din dag vært så langt? 

 

___________________________

#hverdag #middag #jobb #tirsdag

___________________________