Tirsdag: Hjelp albinobarna! Mennesker med albinisme lever i beskyttelse for å ikke bli drept av menneskejegere, men selv under beskyttelse er de ikke alltid trygge. De trenger all hjelp de kan få.
Trykk på bildet for å lese om hvordan du kan hjelpe disse vakre albinobarna.
Onsdag: Noen ganger trenger man bare å sove.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Jeg må ha en liten oppdatering om Leon og Petter. Noen ganger er man bare desperat.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Jeg var på Lista fyr og Nordberg fort for litt siden. Helt klart to plasser som er verdt et besøk.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers er det natten og da må man jo tydeligvis fortelle om alt.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: På vei til Halden. Null blogging.
Lørdag: Herlighet altså. Noen ganger blir jeg helt imponert over meg selv.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Jeg gjorde det! Hadde jeg hatt en bucket list hadde den nå vært fullført! Hurra.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 30
Mandag: Null blogging.
Tirsdag: Det er sommer og det er varmt. I tillegg har jeg spilt politisk ukorrekt.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Sånn kan det gå.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Stupedama er tilbake!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: I dag tok vi en tur på strande, selv om det regnet. Petter trengte å løpe litt.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: En ny tur til stranden. Må man strekke på beina så er det greit med stor plass.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Det var de to siste ukene. Jeg har vært i Halden det meste av tiden. Deilig med ferie! Selv om jeg ikke har gjort så mye ferieting at det gjør noe, så har det vært noen deilige uker med mye avslapping. Nå skal det poppes popcorn så jeg kan se ukens episode av Game of the Thrones. Spennende som fy!
I dag har vi vært å feiret ene søskenbarnet mitt som blir 1 år i dag. Hu er så søt! Siden vi skulle være borte i mange timer fikk Petter bli med. Jeg dro heller litt tidligere slik at Petter kunne få løpe litt på stranden. Det har vært en smule småkjølig i hele dag og det har regnet litt innimellom, så strendene var tomme.
Vi tok en tur på den samme stranden som vi var her om dagen. Der er det oversiktlig og greit slik at Petter kan få løpt litt i fra seg. Det er ikke hver dag han får løpe fritt nå under båndtvangen, ikke utenom heller for den saks skyld, men sjeldnere nå, så da er det greit å være et sted mennesker ellers bråker en del.
1. Viktig å drikke vann på turen.
2. Det kan hende man ser noe, hvis man følger ekstra nøye med.
3. Men det beste er uansett ikke hva man ser, men å få løpe litt fritt.
4. Lader opp til skikkelig fart.
5. Han nærmest flyr gjennom gresset.
6. Vassing er gøy. Jeg trenger vel ikke å si at nappingen begynte, men stoppet opp underveis?
7. Litt sliten.
Når vi kom opp til selskapet fikk Petter ligge i bilen å sove. Han fikk et par turer ut for å hilse på familien. Alle elsker Petter og Petter elsker pølse. Jeg har en onkel som fôrer han med det meste. I dag var det Filippinsk mat som sto på menyen, som er en del krydder, så i dag fikk han beskjed om å kun gi pølse.
Petter elsker som sagt pølse, så han veit ikke hva han gikk glipp av uansett. Maten var veldig god for oss mennesker! Men nå er vi slitne etter en lang dag ute og på farten, så nå skal vi roe helt ned for kvelden. Vi har tenkt oss hjem i morgen, så vi må lade opp til en lang kjøretur i morgen formiddag. Det orker vi.
I går tok vi en liten tur på stranden med Petter. Vi tok den mindre fine delen av stranden, siden alle strender, merkelig nok, var fulle av folk. Det var ikke akkurat fint vær i går, hele dagen, og det regnet når vi kom dit. Men det var overraskende varmt ute for det om. Litt sånn lummert, egentlig.
1. Fine blomster, av noe slag, overalt på stranden.
2. Petter koser seg i vannkanten. Han er ingen typisk badehund, men å vasse er veldig kjekt.
Vi fant elgspor på stranden, så Petter fikk kun gå på stranden og ikke opp i skogkanten. Det er tross alt båndtvang og det bør respekteres. Jeg bryter båndtvangen jeg altså, men prøver å forstyrre omgivelsene minst mulig. Petter var kun rett oppe i skogen når han måtte på do. Greit nok det, vel.
3. En gammel robåt.
4. Den har uten tvil sett sine bedre dager.
På vei tilbake kom det faktisk to stk, med en hund, som skulle bade, så da tok jeg Petter i bånd. Petter var uansett passe sliten, så det gjorde ikke så mye. Og det begynte å regne mer og mer så det gjorde ingenting å avbryte turen. Petter fikk i alle fall snust overalt og hadde et par raptuser, så han var fornøyd.
Som liten var Stupedama det helt store og i dag vekker det barndomsminner hos nesten alle jeg kjenner, og ikke kjenner. Stupedama har eksistert siden 1962, faktisk. I år er Stupedama tilbake og jeg måtte så klart kjøpe en eske, siden jeg likevel er inne i en uke hvor jeg stapper innpå alt som heter godteri.
Stupedama!
Stupedama kommer tilbake med jevne mellomrom, faktisk. Jeg trur jeg så henne i butikken for ca. 3 år siden også. Mulig hu er å se oftere, men da er det i alle fall ikke alle som får det med seg. Er allerede flere nå som ikke har fått det med seg heller. Men i år er hu i alle fall å finne ved kassen på Rema 1000.
Stupedama bytter litt på badetøyet.
I år er stupedama tilbake til bademoten fra 1970, som tydeligvis var bikini. Hu har endret litt utseende på badedrakten. Det kan også se ut som at badedrakten var litt mindre på 70 tallet. Morsomt å se og lese historien bak Stupedama. Salt lakris er det beste, så jeg syns Stupedama kan komme for å bli.
Hele uken og enda litt før det har jeg seriøst stappet i meg både potetgull og smågodt til den store gullmedalje. Til og med sjokolade har gått ned på høykant. Altså, jeg spiser jo verken potetgull, smågodt, eller sjokolade til vanlig. Kun Halloweenhelen i slutten av oktober. Nå bare må jeg har alt på en gang.
Jeg har seriøst spist alt på en gang. I går spiste jeg så mye av alt at jeg har skikkelig vondt i magen i dag. Kanskje jeg lærer! Det er ikke det at jeg er veldig motstander av litt godteri innimellom, jeg bare spiser det ikke. Nå har jeg visst spist alt for mye på en gang. Godterifri dag i dag. Kanskje. Sånn kan det gå.
Fordi de er så søte.
Neste uke hadde jeg tenkt å ta den 28 dagers dietten jeg egentlig skulle ta tidligere i sommer. Da er det slutt på alt som heter salt og sukker og brød og alt jeg liker så godt. Det er sikkert derfor jeg frotser godteri og kliss nå. Må passe på mens jeg kan, eller noe. Nå fikk jeg plutselig lyst på is. Is er lov å spise nå.
Nei, nok prat om sukker og kliss. Jeg skal snart komme meg en tur til byen for å kjøpe litt mer kattefór til Leon. Petter har vært en skikkelig møkkabikkje de siste dagene og tømt matskålen til Leon hele tre ganger! Petter er dyr i drift i seg selv, om han ikke skal tømme kattemat til 150 kr kg i tillegg! Bahh.
I går begynte dagen med å stå opp alt for seint. Etter det fløy timene av gårde mens man malte rekkverket på en terrasse. Jeg liker å male. Litt kjedelig i lengden når det kun blir småplukk og man egentlig bør grise minst mulig, men ellers er det gøy. Overraskende nok sølte jeg ikke en dråpe maling på klærne.
Det var overskyet, men varmt i går. Seinere på kvelden, nok så seint faktisk, dro vi til Ystehede for å lufte Petter litt. Det er så alt for varmt for han til å gå tur i disse tider, så vi må enten så stå opp før solen på morgenen, noe som tydeligvis ikke skjer, eller også vente til solen har gått ned på kvelden.
En vindstille kveld på Ystehede.
Selv kveldene er veldig varme nå, men tur må man jo ha, og da er det bedre å vente til solen er på vei ned og gradene i alle fall synker litt. Petter har jo nesten ikke vært i bevegelse siden hoggormbittet for tre uker siden, så han blir sliten uansett. Det er på tide å trene opp formen litt igjen. Til høsten kanskje.
For et par kvelder siden, også en veldig varm kveld faktisk, hadde vi spillkveld med tanten og onkelen min. Det er kanskje litt ufint å si det, men det er faktisk et av de gøyeste spillene jeg noen gang har spilt. Spillet heter “Politisk ukorrekt”, og det er nettopp det det er. Ikke et spill for sjarte sjeler uten en viss humor.
Et eksempel på hvordan spillet er. Ingen tvil om at vi har samme type humor i alle fall.
Spillet er så politisk ukorrekt det bare kan bli. Noen ganger er svarene så drøye at man faktisk spør om det er lov å si, mens man ler så tårene spruter i alle retninger. Veldig gøy, forutsatt at man faktisk tørr å være litt “politisk ukorrekt”. Man får i alle fall trimmet lattermusklene en hel del. Jeg tørr å anbefale det.
Nei, nå skal jeg snart komme meg i butikken så jeg får handlet inn litt grillmat og sånn. Det er ikke noe unntak med været i dag, det er varmt! I følge Doffen kan man grille hver dag, og siden vi ikke har grillet siden søndag så må det nesten bli grilling i dag. Jeg liker grillmat, men jeg liker også brødskiver.
Tenk at jeg faktisk har gjort den ene tingen i livet som jeg har sagt at jeg må gjøre!
Det er kanskje ikke så stort for andre, men jeg er helt seriøst stolt, og ikke minst imponert over meg selv nå. Jeg har ingen bucket list. Livet går så fort at jeg ikke orker å bygge opp så mye stress for ting jeg bare må gjøre før jeg dør. Selvsagt har jeg ting jeg vil prøve og oppleve, men ikke etter en såkalt bucket list.
Likevel har jeg sagt i flere år at det er én ting jeg skal gjøre før jeg dør. Jeg har hatt tusen muligheter til å gjennomføre akkurat den tingen, problemet er bare det at jeg er så forbasket feig. Som den “tøffe” jenta jeg er, er jeg seriøst den feigeste jeg kjenner når det kommer til akkurat dette ene målet jeg har.
Jeg er ikke redd for mennesker. Jeg er sosial og omgjengelig, både med kjente, ukjente og helt vilt fremmede. Jeg kan fint sette meg på en benk i en park og begynne å snakke med en vilt fremmed. Null stress. Mennesker er spennende og alle har sin historie å fortelle. Noen mer spennende enn andre.
Men, det er én setting jeg ikke har hatt helt taket på. Å være aleine med en fremmed, i en bil. Meg aleine i en bil, for så å plukke opp en vilt fremmed som står langs veien og haiker. Jeg har sett alt for mye på film og har en helt syk fantasi. Jeg er ekspert på katastrofetenking og kan funne tusen grunner til å la være.
Men, jeg gjorde det! Tenk at jeg faktisk har gjort den ene tingen i livet som jeg har sagt at jeg må gjøre. Jeg har plukket opp en haiker. Jeg har gjennomført det eneste målet jeg hadde i livet, som kan representere en bucket list i livet mitt. Jeg har overkommet meg selv og sprengt min egen grense for hva som er greit.
Jeg har som nevnt hatt tusen sjanser til å gjennomføre dette, men jeg har aldri turt. Ofte når jeg ser en haiker i veien plasserer jeg beinet på bremsen. Jeg vurderer situasjonen lynraskt, men har hver gang plassert beinet tilbake på gasspedalen og bare kjørt forbi. Man kan jo ikke hvite hvem som står der.
Her om dagen bare skjedde det. Og det var så tilfeldig at man nesten skulle tru det var meningen. Jeg har på en måte mine faste stopp langs veien fra Lindesnes til Halden. Jeg fyller diesel på bestemte plasser og har tissepauser på bestemte plasser. Vel, noen ganger tisser jeg i grøften også, men.
Her om dagen var det så mye folk alle plasser at jeg endte med å måtte fylle diesel i Grimstad. Jeg husker ikke sist jeg hadde et stopp i Grimstad. Denne gangen blei det bare sånn. Mens jeg sto og fylte hørte jeg en stemme bak meg. Han snakket engelsk. Ikke flytende, men veldig forståelig. Bedre enn meg.
En ung mann trengte skyss til Oslo. Det pøsregnet og han sto der i en gjennomvåt poncho, shorts og sandaler. Han så veldig kald ut, og før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt ja til at han kunne sitte på så langt jeg skulle i hans retning. Han skulle som sagt til Oslo, jeg skulle til Halden. Det hjalp han i alle fall.
Vi begynte så klart å prate, på nok så forståelig engelsk. Jeg er jo nysgjerrig av natur og lurte veldig på hvor han kom i fra og hva han gjorde i Norge, helt aleine. Han var opprinnelig på ferie i Trondheim sammen med noen kamerater fra hjemlandet, Belarus. De hadde visst noen venner i Trondheim.
Etter at de hadde vært på tur til Trolltungen og Preikestolen reiste kameratene hans hjem igjen, mens han selv, som hadde sin første tur til Norge, ville se mer av landet. Med ryggsekk på ryggen hadde han begynt turen sin til fots og haiking og hadde altså nå havnet i Grimstad. Jeg bare digger slike turer!
Det er også grunnen til at jeg har hatt som mål å plukke opp en haiker- det er jo en del av hele reisen. Vi fortsatte å prate og han fortalte at han hadde begynt turen sin fra Kristiansand klokken ti den dagen. Jeg var i Grimstad klokken tre, så han hadde vært der veldig lenge. Jeg fikk en god følelse av å kunne hjelpe.
Jeg tilbydde han min siste Red Bull. Det var i grunn det eneste jeg hadde å tilby. Han takket høflig. Praten gikk lett, heldigvis. Ingenting er mer kleint enn å være sammen med mennesker man ikke veit hva man skal prate med om. Sånn klein stillhet. Men akkurat som meg var han sliten og trøtt han også.
Jeg delte internett med han så han kunne sende melding hjem til moren sin for å fortelle at alt gikk greit. Jeg fikk til og med en hilsen fra henne hvor hun takket for at jeg var så snill som hjalp sønnen hennes på reisen sin. Jeg fikk på ny en god følelse av å kunne være til hjelp altså. En god førstegangs opplevelse.
Trafikken begynte å gå veldig seint, men med hyggelig selskap i bilen var ikke det så krise. Jeg er ikke den mest tålmodige i verden når det kommer til trafikk, for å si det sånn. Når vi kom til Bamble var jeg nødt til å stoppe på en bensinstasjon. Etter alt for mange Red Bull hadde blæren vært full alt for lenge.
Siden jeg hadde gitt han min siste Red Bull hadde jeg en unnskyldning til å kjøpe en ny. Jeg spurte om han ville ha, og han svarte litt motvillig ja. Han hadde ikke så mye penger, og alt er dyrt i Norge, spesielt på bensinstasjoner. Han følte han allerede hadde fått nok som fikk sitte på og ville ikke være til bry.
Selvsagt skulle han få noe å drikke. Jeg spurte også om han var sulten. Han hadde tross alt hatt en lang dag. Han var litt sulten som han sa, men kunne ikke ta seg råd til så dyr mat. Selvfølgelig skulle han få noe å spise! Det viste seg at han ikke spiste kjøtt, men kunne av og til spise fisk. Ingen pølse altså.
Jeg spurte betjeningen om de hadde noe mat uten kjøtt. De sto to stk der og blei helt stille begge to. Det går jo stort sett i pølser, hamburger og enda mer kjøtt på bensinstasjoner. Men de hadde rekebaguetter. Og her blir engelsken til Elin satt på prøve. “Do you like shrimp?”. Han visste ikke hva “shrimp” var.
Jeg blir litt stresset da, dårlig i engelsk som jeg er. Jeg spurte betjeningen om hva “reke” er på engelsk. Like dårlige i engelsk som meg var de enige om at det måtte være “shrimp”. Vi viste han heller baguetten med reker på. Han sa at det var greit, så jeg sier: “They live in the water so it is ok”. Vi lo alle fire.
Enda godt jeg sa “shrimp” og ikke “shrink”. Det kunne blitt litt kleint. Vi dro videre. Han var ikke litt sulten, stakkar, han var dritsulten! Han takket så mye for maten og sa at han håpet noen var like snille med meg en gang, som det jeg var med han. Jeg syns jo det var viktig at han fikk et godt inntrykk av Norge.
Regnet fortsatte å hølje ned og jeg begynte å tenke mye på hvordan han skulle komme seg til Oslo. Om det var lettest å få haik i fra Horten, eller Moss. Hvor lang tid det kom til å ta før han eventuelt fikk haik. På slike turer ødelegger regn mye! Han skulle i alle fall få paraplyen min som jeg har bak i bilen.
Desto nærmere vi kom Horten desto mer begynte jeg å tenke. Det tok ikke lange stunden før jeg hadde bestemt at han rett og slett måtte få en litt mer behagelig tur til Oslo, så han skulle rett og slett bli sluppet av på togstasjonen. Jeg måtte bare tenke ut hvordan jeg skulle si det på en pen måte.
Jeg ville jo ikke få han til å føle seg ukomfortabel med å motta enda mer hjelp enn han selv hadde spurt om. Men været var forferdelig og klokken var allerede halv syv på kvelden. Han sa så klart blankt nei til at jeg skulle betale for togbilletten hans, men han hadde i grunn ikke noe valg. Til Oslo skulle han!
Toget til Oslo fra Skoppum, like før Horten, var typisk nok kansellert, så han måtte pent sitte på med over til Moss. Toget fra Moss til Oslo skulle gå halv åtte. Vi kom på båten kvart på syv og det tar jo litt tid, så jeg var veldig usikker på om vi kom til å rekke det. Jeg hadde ikke peil på hvor togstasjonen var heller.
Syv minutter på halv åtte kommer vi av båten, som en av de siste. GPS var klar og det sto at vi var tre minutter unna togstasjonen. Tre minutter på halv åtte hadde jeg ikke en gang tid til å finne en “lovlig” parkering. Jeg hadde ikke kontanter, så billetten måtte kjøpes før han kunne gå på toget. Stress for meg.
Jeg kan jo ikke disse billettmaskinene i det hele tatt! Det sto en foran meg i køen, så jeg fulgte litt med på hva han gjorde slik at jeg kunne trykke frem en billett raskest mulig. Det var overraskende lett. Et halvt minutt før toget skulle gå fikk jeg kastet billetten i hånden på han og bad han løpe til toget. Løp liksom.
Litt sånn “run Forest, run”. Han takket alt han kunne i full fart og løp mot toget. Han var veldig takknemlig og jeg følte virkelig at jeg hadde gjort en god ting med å være hjelpsom. Når jeg endelig turte å ta med meg en haiker i bilen er jeg veldig takknemlig for at det faktisk var en veldig snill haiker også.
Dette skal jeg helt seriøst leve lenge på! Veldig lenge! Nå har jeg liksom fullført min såkalte bucket list og kan leve godt med det. Kanskje jeg til og med har blitt så tøff at jeg tørr å gjøre det flere ganger, hvis jeg ser noen haike i veikanten, eller på en bensinstasjon. Jeg er i alle fall fornøyd med meg selv nå.
Turen til Halden tok evig lang tid i går. Folk begynner på ferie og folk skal hjem fra ferie. Det betyr helt ræva kjøring på veiene! Jeg rakk i alle fall å parkere bilen, lempe dyr ut av bilen, mate de i full fart, skifte genser for så å dra ned til byen for å gå på stand-up med Zahid Ali. Jeg gjespet og lo om hverandre.
Snilleste! Nå kan jeg gå inn uten at hundene tar seg en tur på egenhånd når jeg er i Halden.
Selv om turen til Halden var lang i går, pga evig treig trafikk, så gjorde jeg noe som jeg alltid har hatt lyst til, men aldri har turt. At jeg turte i går skjønner jeg egentlig ikke så mye av enda, men jeg gjorde det. Herlighet altså, alt hva jeg gjør sånn plutselig. Mer om det siden. Dette må nemlig fortelles i detaljer.
Jeg har faktisk vært på jobb i dag, fra 07.45 til 15.00. Det er nesten en hel dag- woop woop! Dette er min andre uke på ferie, så det gikk veldig greit å jobbe i dag. Jeg hadde bilen på service, derfor jobbet jeg mens de holdt på med bilen min. Like greit det enn å vanke rundt for ingenting. Jeg liker å jobbe!
Jeg skulle ta EU-kontroll på bilen samtidig, selv om jeg visste at den ikke kom til å gå igjennom. Jeg har tidligere fått beskjed om at bremseskivene må byttes, men jeg tenkte det var like greit å bare ta en EU-kontroll for å se om det var noe mer som måtte fikses. Og det var det selvfølgelig. Min flaks det der.
Det er heldigvis ikke noen store greier som må fikses, og bilmannen poengterte mer enn én gang at alle disse delene var billige. Det skulle bare mangle etter at jeg har kostet på bilen en service på 8.000 kr i tillegg til 2.000 kr på en ny frontrute. 10.000 nå og noen tusenlapper til så er bilen så godt som ny.
Gordon har tatt sommerferie han også. Han bor på utsiden Felleskjøpet.
Nå skal jeg straks finne frem en film, eller serie, på Netflix før jeg finner sengen. Jeg er litt trøtt, men vil ikke sove riktig enda, kjenner jeg. Jeg sovner før åtte natt til onsdag, og la meg kvart over ni i går. I dag må jeg derfor holde meg oppe litt lenger. Ikke at jeg må, men jeg vil. Jeg skal til Halden i morgen.
Jeg reiser ikke før rundt kl. 13.00 i morgen. Jeg har lovt å hjelpe huseier med noe, så da reiser jeg etter det. Det er uansett ikke noe hast. Jeg har som sagt ferie i to uker til, så jeg stresser minst mulig med ting nå. Jeg vil nemlig være i stand til å kunne jobbe mer etter ferien, enn jeg har gjort frem til nå.
Så da slapper jeg av så godt det går. Det er rart hvor stor forskjell det er på å være hjemme med god samvittighet, enn det å være hjemme pga sykemelding. Nå når jeg har ferie har jeg koblet bort alle tanker om jobb og bare slappet maks av. Håper det hjelper slik at jeg kan komme sterkere tilbake etter ferien.
Første uken av ferien min hadde jeg fult hus med besøk. Doffen, ei tante, gubben hennes og søskenbarnet mitt på 8 år. Jeg trur i alle fall hu blir 8 år. Når man er på Sørlandet må man sjekke ut litt plasser man ikke har vært tidligere. På Lindesnes fyr har vi alle vært, så det fristet ikke så mye denne gangen.
Jeg har kun vært på Lista fyr én gang, mens de andre aldri hadde vært der, så da tok vi turen ut de. Været var veldig flott, men det blåste så klart som en gal. Det er litt slik her på Sørlandet, at så fort solen viser seg så kommer vinden med en gang. Vinden var ikke direkte kald, men den var helt ekstrem ellers.
1. Lista fyr er en del høyere enn Lindesnes fyr.
2. Jeg var totalt slakt når vi kom opp på toppen! Holy f*** det var mange trappetrinn, og bratt!
3. Det ligger et par ruiner etter hus, men det var sauebeite der nå, så vi lot være å gå dit.
Etter at vi hadde vært på Lista fyr tok vi turen videre til Nordberg Fort, som vi hadde sett skilt til på vei ut mot fyret. Jeg er ikke en del av “vi” der, for jeg hadde ikke fått med meg det skiltet. Men giret som fy blei jeg. Fort liksom! Det må man jo få med seg. Selv om det var en fin plass var den likevel skuffende.
Det er kanskje en av ulempene med å komme i fra Halden- vi har verdens fineste festning! Når man er vane med en så flott festning, får man noen ganger litt høye forventninger til andre festninger, og da blir man dessverre litt skuffet. Jeg veit ikke helt hva de la i ordet “fort” ved Nordberg fort, men våpen har de hatt.
4. Det er fin utsikt fra Norberg Fort da. Den lille “prikken” lengst ut er Lista fyr.
5. Det er jo en liten del av “fortet” vi ikke fikk se da, så det kan jo hende vi gikk glipp av hele høydepunktet.
6. Litt opp i høyden. Det er ganske så flatt på Lista.
Selv om Norberg Fort var litt kleint, så var det likevel veldig fint der altså. Helt klart verdt en tur bare for å ha vært der. Vi var så slitne hele gjengen når vi var der, så vi orket ikke å gå opp på baksiden ved fjellet, der de hadde steinport og greier, så det kan jo hende vi gikk glipp av det “store” der ute.
Uansett var det en fin tur, både til fyret og fortet. Når vi kom hjem til meg igjen var vi flere som trengte en powernap. Sånn er det noen ganger. Man blir fort trøtt av for mye frisk luft, og er det noe man får ute på Lista, på de flate markene, så er det nok av frisk luft i form av vind som kunne minne om stiv kuling.
Har du vært på Lista fyr og/eller Norberg Fort før?
