Den ene dagen i uken jeg orker en liten tur i skogen skal selvsagt ende i flere timer hos veterinæren, etter stengetid!
Vi var jo 1.5 timer i skogen i dag, hvor Petter gikk 80% av tiden i bånd. Vi har med andre ord gått i beina på hverandre i dag. Når vi kom hjem og jeg slapp han ut av bilen lurte jeg veldig på om han haltet litt sånn plutselig. Jeg tok en liten snuomvendig på han og frem og tilbake, men han så i grunn helt normal ut.
Som vanlig gikk han å la seg når vi kom inn og sov i litt over 2 timer. Han har ligget sammenkrøllet i sengen sin så det var ikke noe uvanlig i det hele tatt. Når han våknet endret han stilling og la begge frambeina slik at de stakk ut fra sengekanten hans. Jeg syns brått den ene poten så mye større ut.
Bare litt størrelsesforskjell.
Så jeg går bort og ser og joda, det ene frambeinet er nesten dobbelt så tykt som det andre. En slik hevelse har vi opplevd før, når Wolfgang blei bitt av hoggorm høsten 2015. På Wolfgang kunne jeg se bittene, men på Petter fant jeg ingenting. Det er litt mer pels på frambeina til Petter så det var ikke lett.
Jeg ringer veterinærvakten i Lyngdal og under en halvtime seniere er vi på plass. Hu var også rimelig sikker på at det var hoggormbitt, selv om vi ikke kunne se noen bitt da heller. Det er som regel kun hoggormbitt de hover så veldig opp av i løpet av så kort tid. Han blei satt på drypp. De hadde ikke motgift.
Dritkjipt å måtte ligge i ro, men han var fornøyd med å ligge i fanget i fire timer med konstant kos. Jeg veit ikke hvorfor bildet snur retning når det lastes opp.
Det er få veterinæren som gir motgift, og enda færre som faktisk har det inne på kontoret. Jeg var forberedt på det, og har vært igjennom dette før, så jeg var ikke særlig bekymret. Når jeg veit hva som er problemet er jeg svært sjeldent hysterisk. Og, hoggormbitt er ikke så dødelig som folk skal ha det til.
I tillegg har ikke hevelsen til Petter spredd seg mer fra jeg oppdaget den til vi kom til veterinæren en halv time seinere. Den har heller ikke blitt verre nå. Vi barberte poten hans for å se om vi faktisk kunne finne noen bitt, men han var såpass hoven at poten hadde blitt litt blodsprengt, så det var ikke lett å se.
Han er nå tålmodig likevel da, lille Petter. Dette bildet snudde visst vei det også.
Hu har i alle fall gitt han en grundig behandling med drypp og sprøyter for å skylle ut giften mest mulig, og som regel er det nok. Hvis hevelsen ikke er verre til i morgen trenger vi ikke nødvendigvis reise til vår faste veterinær for å gi motgift i morgen. Men jeg er forberedt på det, sånn tilfelle det trengs.
Petter er i full fart, så allmenntilstanden er akkurat som før, så jeg er optimistisk. Wolfgang var i mye dårligere form når han blei bitt og der hovnet han også opp helt opp til låret i løpet av natten, så han måtte ha motgift dagen etter. Jeg var i grunn forbannet den gangen på at de ikke gav motgift når jeg var der.
Tar livet med ro, ikke fordi han vil men fordi han har fått beskjed om det. Og igjen snudde bildet vei.
De var av den typen at “vi ser det heller an, selv om vi har motgift på huset”. Allmenntilstanden hans var dårligere enn vanlig, så jeg så jo helst at han hadde fått det, men veterinæren har jo sin måte å gjøre ting på. Hu hadde ikke motgift inne hu vi var hos i dag, hadde hu hatt det hadde vi bare gitt det.
Men men, nå er vi hjemme igjen og Petter sover godt i sengen sin. Han er stappet full av antibiotika og smertestillende så han sover nok godt i natt, hvis det plutselig ikke blir verre. Jeg skal følge med på han. Ellers trenger jeg lykkeønskninger med å kun få lov til å lufte han ute i grøften i minst én uke!
Har du opplevd hoggormbitt på noen dyr før?
___________________________________________
#hundogkatt #hund #hoggormbitt #motgift #veterinær
___________________________________________