Jeg kommer ikke til å spise pasta på evig lenge!
Mini kommer og går som han vil. Han kommer stort sett inn kun for å spise og noen ganger for å sove et par timer før han går ut igjen. En veldig enkel katt sånn sett. Ulempen er at jeg ikke har helt kontroll på han når det kommer til parasitter i magen og den slags. Han går kun på do ute så da er det null kontroll.
I går kom han inn, spiste litt og la seg til rette på klatrestativet sitt for å sove. Etter et par minutter må han plutselig spy. Jeg tenkte som så at han sikkert hadde spist litt gress og at han bare skulle rense magen litt, eller at han skulle få ut en hårball. Han har en del pels, så det er ikke helt uvanlig det heller.
Jeg er ikke så prippen når det kommer til oppkast fra dyrene, det er liksom slike ting som føler gratis med når man har dyr. Bare at denne gangen var det ikke gratis. Jeg skal til å plukke det opp og syns det var rart at Mini har funnet båndspaghetti og spist det! Båndspaghetti liksom. En pastaspisende katt.
Jeg holdt på å dø på meg når jeg plutselig oppdager at båndspaghettien lever! Seriøst, noe så inn i hampen ekkelt! Det var så klart ikke båndspaghetti, men en type parasitt av en jævel! Kan du skjønne hvor stor den marken var eller, når jeg først trudde det var båndspaghetti? Jeg får lyst til å banne av tanken.
Vi får håpe disse dråpene funker! Profender er navnet.
Når jeg først blei bevisst båndspaghettien, som ikke var båndspaghetti, oppdaget jeg at det lå mark i alle størrelser og sprellet i oppkastet hans. Altså, jeg er som sagt ikke prippen av meg, men det der tok kaka altså. Jeg blir dårlig bare ved tanken. En telefon til veterinæren i dag var det første som skjedde!
Jeg får hysterisk fortalt at jeg trenger en kur til katten, nå! Jeg måtte også fortelle at jeg hadde en katt til og en hund. Leon trenger også en kur, men det smitter ikke over til hunder. Ikke mennesker heller, bare så det er klart! Så da blei det kur til begge kattene. Jeg dro til apoteket en time seinere.
Jeg fikk litt noia når resepten ikke hadde kommet til apoteket enda. Jeg ringer veterinæren på nytt for jeg drar ikke hjem uten den kuren! I tillegg er jeg fremdeles litt febersyk, så jeg orket ikke tanken på å dra hjem igjen for å måtte ta turen litt seinere. Jeg fikk fikset det så jeg kunne få med meg kuren.
De er veldig hyggelige på det apoteket, spesielt de to brødrene som driver det. Jeg har vært der ganske mye det siste året pga egen sykdom, så de liksom kjenner meg igjen. Han lo godt når jeg takket veldig for god service og at spaghettien nå skulle ut i fra katten! For nå skal spaghettien ut altså! Ut!
Og båndspaghetti, hvis noen var i tvil om hva jeg mente og for å poengtere hvor stort monsteret var!
Siden Mini kommer og går som han vil og kun går på do ute gir jeg han en kur hver vår og høst, slik som var vanlig før i tiden. Nå får man jo ikke en kur fra veterinæren før man veit sikkert, eller har stor mistanke om parasitter. Jeg jukser og kjøper reseptfritt i Sverige. Jeg hadde ingen kur liggende nå.
Petter får kun kur når jeg oppdager at han trenger det. Begge kattene fikk en kur hver i begynnelsen av året, eller tidlig vår, når Leon var på utredning for magen sin, men nå må de altså ha en kur til. Jeg fikk dråper denne gangen, så jeg slipper å stresse med tabletter og at begge får i seg alt de skal.
Enkelt og greit. Jeg visste ikke før i går, når jeg hysterisk sendte melding til oppdretteren til Petter om hva slags parasitt som var på størrelse med båndspaghetti, at det fantes dråper mot slike ting. Jeg har fått kur av veterinæren før, men de har heller aldri sagt noe. Jeg jukser altså ikke hver gang.
Nå har Mini og Leon fått sin første behandling og skal ha ny runde med dråper om 14 dager igjen. Så da krysser jeg fingrene for at monstrene i magen til Mini forsvinner fort som fy! Jeg har ikke oppdaget noen på Leon, men han skulle ha kur selv om. Sorry for ekkelt innlegg, men sånn er det noen ganger. Kremt.
Har du erfaring med disse dråpene?
_____________________________
#hundogkatt #katt #parasitt #dråper
_____________________________
Det er nasty ass, men sånn kan man få i hus når man har dyr
Veeeldig ekkelt!!! Her blir det ris i dag,så er DET sagt 😀
Det å plukke oppkast fra kattene er jeg godt vant med, men jeg tror jeg hadde fått noia hvis de hadde kastet opp noe som lå buktet seg på gulvet, usj!! Siden mine er inne, og ikke spiser mus og fugler er sjangsen for at de skal få det mikroskopiske.
Håper du blir kvitt “pastaen” så fort som svint.
Huffff det hørtes ikke godt ut for katten stakkars! Og jeg som er livredd larver og mark hufffff håper aldri at min katt får noe sånt 🙁
Robert’s Photography and Digit: Ja, det er dessverre noe som følger med 🙂 Men nå satser jeg på de er borte i løpet av kort tid 🙂
frodith: Ha ha.. Her blir det brødskive 😛
Vera Lynn: Det er uten tvil en fordel med å ha innekatter ja! Tidligere når man gav hunder og katter fast hver vår og høst oppdaget jeg aldri mark/parasitter på de- da fikk de liksom jevnlig behandling. Men nå må man jo i grunn vente på at de faktisk får det for å kunne behandle de- jeg syns det er litt kjipt, derfor jukser jeg med å kjøpe i Sverige 😛
Nå er det jo ikke lenge siden de fikk en kur begge to, men Mini er jo nesten alltid ute og han spiser sikkert mer enn det han drar med inn, så da er det ikke så rart det dukket opp :O Bare så rart det skulle komme så sykt mange på kort tid- er ikke så lenge siden han var ikke i nesten uke pga antibiotikakur og blei tvunget til å gå på kasse inne- da var det null tegn.
Men nå- nå skal de bort! 😉
Tone: Det er ulempen med å ha ute katt. Man ser det jo fort på avføringen, men det er ikke så lett når katten kun gjør i fra seg ute. Sånn sett var det flaks at han kastet opp, ellers kunne det tatt lang tid før jeg eventuelt merket noe :O Æsj altså 😛
IShj…så ekkelt! ja jeg har aldri opplevd mark hos hund..og håper jeg slipper…hadde nok fått “mark” jeg også da…hihihi..men mine får nå mark kur hver 28 dag pga at vi skulle reise endel til sverige i sommer…SKULLE…men blir nok ikke mye reising..hihih..Men jeg også tar en kur på hundene innimellom..for mine spiser jo ALT de finner ute…Lykke til!!
dvergpinschere i mitt hjerte: Dritkvalmt, for å si det mildt! Jeg fikk litt “mark” selv altså 😛 ha ha…
Ja, den kuren tar vel det meste også, så da er du safe en stund 🙂 Petter trengte en behandling når han var rundt året, hvis jeg ikke husker helt feil. Og så fikk han en behandling samtidig med kattene i år, bare for å være sikker. Han begynte å bli bittelitt tynn, og det kan være et tegn på mark, men jeg så ingen i avføringen, men han fikk en kur likevel og etter det har han vært fin 🙂