Det er litt nedtur å si det høyt, men sånn er det.
Jeg hadde samtale med kirurgen i forrige uke, og han var dessverre enig med meg om at operasjonen var mislykket. Jeg hadde jo et bittelite håp om at han skulle si at det var normalt, at alt ville bli bedre bare jeg blei friskmeldt etter selve operasjonen. Innerst inne hadde jeg på følelsen at det ikke var slik, og det fikk jeg da bekreftet av kirurgen. Han var like skuffet som meg på at operasjonen ikke har hjulpet, spesielt siden det ikke finnes noen andre behandlingsalternativer. Det var denne operasjonen, eller ingenting.
Jeg fikk klar beskjed før operasjonen om at det ikke var sikkert at operasjonen faktisk ville fungere, at det er en utprøvende behandling og at statistikken er sånn ca. 50/50. Dessverre viser det seg at jeg er på den dårlige siden av statistikken. Det rare, som også kirurgen fant veldig rart, er at jeg er mye verre nå etter operasjonen enn før. Det har han aldri opplevd og vi kunne bare håpe det vil roe seg etter hvert som jeg blei friskmeldt etter selve operasjonen. Han sa i alle fall at jeg er innenfor forventet i prosessen.
Det er i alle fall en fattig trøst. Jeg er jo litt stresset, av ulike grunner (kan lese om det i det forrige innlegget) over at jeg straks 7 måneder etter operasjon ikke er tilbake 100% på jobb enda. Han sa det var helt normalt og at jeg bare må ta tiden til hjelp og anbefalte sterkt å redusere jobbingen min en stund fremover. Det var ikke akkurat det jeg ville høre, men jeg har full forståelse for det. Jeg kjenner det jo selv at jeg jobber alt for mye. Jeg får bare roe ned og satse på at problemene avtar litt og så får jeg finne en ny vei når alt har roet seg.
ELEVELE
#hverdag #operasjon #helse #livet
