Jeg leser ikke bloggen til Sophie Elise fast, men er det noe jeg veit så er det at jenta ikke er dum! Det mange glemmer er at det alltid, uten unntak, finnes et menneske bak bloggen. Et menneske med et liv, mer erfaringer og med drømmer. Akkurat slik som de fleste andre som ikke har en blogg. Et menneske.
Akkurat som at jeg ikke leser bloggen hennes fast hadde jeg heller ingen planer om å lese boken hennes. Jeg var bare en tilfeldig tur innom bokhandelen. Tilfeldig blir å lyve. Jeg elsker bøker og jeg elsker lukten av bøker så jeg er alltid innom en bokhandel når jeg har anledning, for å lukte og for å ta på.
Tilfeldigvis sto boken til Sophie Elise ved siden av en bok jeg strakte meg etter. Og tilfeldigvis blei hennes boken med meg hjem. Jeg har lest den fra perm til perm, noen kapitler flere ganger. Jenta er sterk, jenta er smart og jenta er like menneskelig som alle andre! Jeg liker Sophie Elise jeg. Hu er spesiell.
Broren min fikser på bilen sin, som ikke er helt samarbeidsvillig, så jeg lånte ut bilen min til han i går kveld slik at han skulle komme seg hjem og på jobb i dag. Jeg er jo i Halden og her stopper bussen rett på utsiden av døren, nesten. Det er rett på utsiden, jeg må bare krysse veien så jeg står på riktig side.
Jeg har ikke tatt buss siden jeg gikk skole og der var jeg ferdig i januar 2009. Og så fikk jeg lappen i oktober 2008, så jeg kjørte nesten bare bil de siste månedene sånn at jeg skulle bli vant med å kjøre bil. Nå er det vel ikke noe hokuspokus å ta buss, bare jeg finner ut når bussen faktisk går.
Jeg gidder ikke å stå ute i en evighet å fryse for å vente på bussen, for å si det sånn. Ikke var jeg så smart at jeg fant en enkel oversikt på nettet heller. Herlighet, skulle tru jeg var oppvokst på 1880 tallet liksom. Men, Petter vil vel strekke på beina, så vi kan gå over veien og sjekke tidene der, vil jeg tru.
Jeg regner med det fremdeles finnes busstider på tavler i busskuret og at de er oppdaterte. Ellers hadde jeg vel ikke brukt mer enn ca. 30 minutter på å gå til byen heller, uten hund vel og merke, men luen min ligger i bilen, jeg er nydusjet og det er dritkaldt, som i helt sykt kaldt ute, så det er ikke aktuelt.
Jeg har rett og slett bare glemt å logge meg inn her.
De siste to dagene har på en måte gått i ett, så jeg har egentlig bare glemt litt bort å skrive noe. Kom på i dag at det måtte være en evighet siden sist, men det var ikke fullt så ille. Jeg har bare glemt det i et par dager. Sånn kan det gå. Jeg har ikke akkurat så mye å fortelle nå, så jeg “glemmer” det til seinere i dag.
Jeg hater når jeg har tusen ting å gjøre og jeg alltid er treig med å gjøre de tingene. Jeg har gjort mye, men langt i fra alt, og så orker jeg liksom ikke å gjøre mer heller, men jeg må. At jeg aldri lærer å gjøre ting i god tid før jeg må være ferdig. Det er så typisk meg at det nesten er til å bli flau over. Hjelpes liksom.
Jeg må greie å gjøre litt til før jeg legger meg, jeg må bare trekke pusten bittelitt først. Jeg har garantert glemt noe også, så greit å ikke sovne på sofaen riktig enda. Petter vil vel også ut på en liten tur snart også, så jeg får bare komme i gang. Er jeg heldig blir jeg ferdig i dag. Tviler, jeg kjenner meg selv for godt.
Er du sånn som alltid utsetter alt til siste stund?
Jeg kan ikke gå så mye inn på detaljer nå om hvorfor, men jeg kan si så mye som at for min egen helse sin skyld så var det best at jeg sa opp jobben. Jeg har prøvd og prøvd, men dessverre har jeg fått bekreftet gang etter gang at dette ikke er riktig arbeidssted for meg å være i den situasjonen jeg er i.
Jeg har hatt samtale både med NAV og fastlegen min, og vi er alle tre enige om at jeg må gjøre det som føles riktig for meg. Mitt mål er, og har alltid vært, å komme tilbake 100% i jobb, men dessverre merker jeg alt for godt at det ikke er mulig der jeg er nå. Da kan jeg ikke gjøre annet enn det som er riktig for meg.
Jeg er fortsatt overbevist om at jeg skal komme 100% tilbake til jobb. Noe annet er helt uaktuelt. At jeg en periode må jobbe i mindre stilling kan godt hende, og jeg er åpen og forberedt på det. Men jobbe, det skal jeg, uansett. Jeg må bare roe ned et par hakk, søke på nye jobber og se hva fremtiden bringer.
Det føles veldig godt å ha levert oppsigelsen, men det føles også litt rart. Jeg elsker jobben min, det er regnskap jeg absolutt vil jobbe med, så det føles rart å si opp jobben. Noen ganger fungerer man bare ikke så godt der man er, og da må man bare kommer seg videre. Jeg ser lysere på fremtiden nå.
Det er jo litt sant dette altså. Nå er jeg ikke så ille at jeg klikker i vinkel hvis noen ikke liker hunden min, men jeg kan bli litt sur hvis noen kommer med unødvendige kommentarer om at hunden er stygg. Altså, det er helt greit å ikke like utseende på hunder, men man trenger ikke å si det på en stygg måte.
Det finnes mer enn én rase jeg syns er stygg, uten at jeg skal nevne hvilke raser det er. Kremt. Men møter jeg noen med dette rasen så sier jeg ikke til eieren at jeg syns hunden er en av de styggeste rasene jeg veit om. Litt respekt bør man ha. Og det koster meg ingen til å være hyggelig heller. Så är det.
Blir du fornærmet hvis noen ikke liker hunden din?
Solen har tittet frem i dag og deilig er det. Man kan vel si at det har regnet nok for en stund nå. Jeg fikk hevet på meg lue, jakke og sko og dro med meg Petter ut på en liten rusletur. Ikke at jeg trengte å dra han med meg, han er med uansett han. Solen gikk ned ikke lenge etterpå, men det gjorde ikke så mye.
1. Lille bustetrollet mitt.
2. Se på den kjekkasen da.
3. Det lever noen få slike enda, men det ser ikke ut som denne kommer til å leve så mye lenger.
4. Gult er kult.
5. Syns den var litt stilig med de svarte prikkene.
6. Høsten setter så fin farge på naturen.
7. Måkene tar seg en hvil.
8. Ut mot havet.
9. Jeg veit ikke hvorfor, men denne minnet meg om Drager i fargen.
10. Disse holder seg i live i disse også.
Vi tuslet bare bort til nabobygda, Reme, og gikk en liten tur på stranden der. Det var ikke så mye å ta bilde av siden strendene ser helt forferdelige ut etter det uværet som har vært. Petter var ikke akkurat lei seg for det, for da blei det ikke så mange stopp. Vi brukte kun 45 minutter på turen, men det var mer enn nok.
Bil er noe herk, men må man ha en så må man ha en.
Jeg hadde bilen til full service og eu-godkjenning i august, samtidig som de byttet frontruten min som hadde sprukket etter en steinsprut i februar. Jessda, jeg er treig. 10.000 spenn kostet det meg, og likevel blei ikke bilen eu-godkjent. Det visste jeg fra før av, men jeg måtte vite hva mer som eventuelt var feil.
Jeg hadde nemlig fått beskjed om tidligere at bremseskivene måtte byttes pga rust, og da så klart bremseklossene også. Det skulle vise seg å være et par ekstra feil, irriterende nok. Men, alt som feilet bilen er vanlig slitasje, og slikt må man jo regne med, selv om det er kjipt og dyrt når alt skjer på en gang.
“Fine” bilen min. Jeg må snakke pent om den så den er snill tilbake med å ikke bli dyrere i drift.
I tillegg mistenkte de en lekkasje i girkasse-systemet. Jeg veit ikke hva alt heter jeg, men jeg skjønte det var en lekkasje fra girkassen, et eller annet sted. Det kunne hende det bare var noe gammelt søl, men det måtte sjekkes. Det måtte derfor tas en motorvask og la bilen stå en stund for å lokalisere en lekkasje.
Jeg leverte bilen på verkstedet ti over åtte i dag morges, trøtt som en dupp, i rosarutete pysjamasbukse, lilla jakke som stinker våt hund og Turtleslue. Jessda. Se på meg liksom. Jeg hadde i alle fall fått på meg normale sko da, om ikke noe annet. Jeg fikk lånebil og dro hjem og sovnet på sofaen etter kort tid.
Jeg fikk nettopp telefon om at det ikke var noen lekkasje, bare noe gammelt søl. Heldigvis! Hadde det vært en lekkasje hadde det kostet jævlig mange tusenlapper! De har tatt motorvask, byttet bremseskiver og bremseklosser på alle fire hjul, og venter på noen “fjører” de får i morgen, og da er bilen klar.
Og bare for å poengtere at det er en hundebil og for å “bevise” at bilen er rød, og ikke orange, som det ser ut på bildet over.
Jeg får på det en regning på 10.000 spenn, thank you very much, så jeg er glad det ikke var en lekkasje i tillegg! Du kunne sikkert doblet den prisen da. Men men, må man ha bil så får man bare betale det det koster. Jeg er glad jeg ikke valgte det spinndyre merkeverkstedet som jeg tok servicen på.
I morgen er i alle fall bilen friskmeldt og ferdig eu-godkjent, til og med før tiden! Det trur jeg aldri har skjedd før. Bilen har en frist på utgangen av oktober, men så får man vel 2 måneders utsettelse, så jeg hadde hatt frem til desember på meg å fikse den. Nå krysser jeg bare fingrene for to år uten utgifter på bilen.
Jeg kom ut fra butikken og trampet bestemt mot bilen. Jeg ser ut som et takras, er kledd som et takras, så det var bare rett inn og rett ut. Typisk møtte jeg kjentfolk på vei inn på butikken. Jeg prøvde å smile pent, men det hjalp nok ingenting med det kråkereiret jeg har på hodet. Hei og ha det. Jeg nesten løp.
Neste fremme ved bilen, mens jeg prøvde febrilsk å få nøkkelen ut av lommen, hørte jeg en stemme bak meg: Kan du kjøpe Red Bull til meg? Jeg snur meg rundt og blir møtt av to smågutter, jeg tipper 10-12 år. Nei, det kan jeg ikke! De prøvde med “vær så snill” og “se så pent jeg spør da-blikk”.
Selv når jeg hadde fått satt meg inn i bilen sto de på utsiden og gav meg dét blikket. Svaret er nei! Jeg veit ikke hva aldersgrensen på den butikken er for å kjøpe Red Bull, om det er 14, 16 eller 18 år. Alle butikker har ulik grense, mens noen ikke en gang bryr seg hvor gamle de som kjøper Red Bull er.
Jeg har gitt Red Bull til søsken, tantebarn og søskenbarn jeg, under 16 år, så det er ikke det at jeg er helt nazi på den aldersgrensen. Men, det er familie. Skulle foreldrene ha klikket så er det greit, jeg kan stå for det jeg gjør. Når det er sagt er det ingen av de som har fått Red Bull av meg som ikke har fått lov.
Aldri i verden om jeg kjøper Red Bull til småbarn, som jeg ikke en gang veit navnet på. Jeg har ikke peil på hvem disse guttene er, hvor de bor, eller hvem foreldrene er. Det var bare to fremmede gutter som spurte om jeg kunne kjøpe Red Bull til de, på vei ut i fra butikken. No can do! Vent til du er gammel nok.
Jeg kunne risikert at foreldrene sparket inn døren hjemme hos meg og banket meg fordi jeg hadde gitt en sukker- slash koffein-bombe til tusen, til to små skolebarn, en søndag ettermiddag med skole dagen etter. Det hadde tatt seg ut. Nei, jeg kjøper ikke Red Bull til småbarn. Det får i så fall foreldrene ta seg av.
Hadde du reagert hvis noen hadde kjøpt Red Bull til ditt barn?
Jeg er nesten imponert over at beina greier å bære meg.
Jeg har hatt alt for mange dager uten trening, så det var på tide nå. I dag var det likevel magen og rumpen som fikk gjennomgå, men beina var på tur tidligere i dag. Siden jeg allerede har delt mageøvelsene og rumpeøvelsene jeg tar tenkte jeg at jeg kunne dele beinøvelsene også. Det er de tre øktene det går i.
Øvelsene jeg tar:
CALF RAISES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
CURTSY LUNGES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
SINGLE LEG CALF RAISES
30 sekunder. En runde på hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
SIDE LUNGES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
LUNGE KNEE HOPS
30 sekunder. En runde på hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BOTTOM LEG LIFT
30 sekunder. En runde på hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
SIDE LEG CIRCLES
30 sekunder. En runde på hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BACKWARD LUNGE WITH FRONT KICK
30 sekunder. En runde på hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
Det er altså disse beinøvelsene jeg tar når jeg fokuserer på å trene beina. Veldig greie øvelser, selv om jeg ikke er like sprek som figuren på bildene, selvsagt. Men øvelsene er ikke kompliserte, men blir bare veldig sliten. Det er sånn at jeg nesten blir imponert over at beina greier å bære meg til vanlig liksom.
