Petter er den største dramaqueen’en ever, uten å overdrive i det hele tatt. Dette er typisk Petter når han syns jeg tar for mange bilder. Han skjønner jo ikke det at man noen ganger må ta mange bilder for å få et bra bilde. Det er ikke akkurat sånn at han står i ro alltid, slik at man får et bra bilde med en gang.
Han er også dramaqueen så fort han ikke får viljen sin, hvis vi for eksempel møter på hunder han ikke får hilse på. Da spesielt hvis de vi møter på er helt spinn ville. Da kan Petter fort gå inn i en litt “jeg har glemt alt jeg har lært” og bli litt vel ivrig. Noen ganger må jeg rette på halsbåndet, hvis vi bruker det.
Jeg liker ikke at halsbåndet strammer så mye, så noen ganger må jeg rette litt på det slik at det i så fall strammer nederst der han er sterkest. Det i seg selv er ikke noe problem, det er hvis jeg uheldigvis skulle komme bort i litt pels i samme slengen dramaqueen’en setter i gang. Herlighet, jeg blir flau noen ganger.
Han skriker jo som om jeg skulle ha stukket en kniv i øyet hans liksom, og det eneste som skjer er at man lugget litt i pelsen liksom. Verden er kjip når man ikke får viljen sin og da må man selvsagt spille alt man kan på hvor kjipt det er. Men, han er den kuleste dramaqueen’en ever da. Det skal han ha.
Jeg gleder meg til jeg er i litt bedre form, for dette er tungt!
I går trente jeg igjen og da var det magen som sto for tur. Siden jeg delte rumpeøvelsene sist, så tenkte jeg at jeg kunne dele mageøvelsene denne gangen. Jeg trener fremdeles ikke veldig mye, for jaggu er jeg i megadårlig form, men jeg tar to repetisjoner, med noen minutters pause mellom hver repetisjon.
Øvelsene jeg tar:
JUMPING SQUATS
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
REVERSE CRUNCHES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
STRAIGHT-ARM PLANK
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
RUSSIAN TWIST
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BIRD DOG
30 sekunder. Annen hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BURPEES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
LONG ARM CRUNCH
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
ONE LEG BRIDGE
30 sekunder. Annen hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
ONE LEG PUSH UP.
30 sekunder. Annen hvert bein. 10 sekunder pause før neste øvelse.
PLANK
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
CROSS ARM CRUNCHES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
MOUNTAIN CLIMBER
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BRIDGE
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
BICYCLE CRUNCHES
30 sekunder. 10 sekunder pause før neste øvelse.
Det var altså mageøvelsene jeg tar. Noen av de må jeg forenkle litt. Jeg greier liksom ikke å ta Push Ups, og da i alle fall ikke på et bein. Da tar jeg vanlige Push Ups, men på knærne. Og selv om jeg fokuserer på et område om gangen så trener man så klart flere muskler om gangen. Hele kroppen får brukt seg.
I mine yngre dager tok eg et “Tegn til tale” kurs. Jeg hadde veldig lyst til gå skole for å lære tegnspråk for å kunne bli tolk, men selvsagt la de ned den ene skolen, som også lå nærmest. Det blei alt for langt til den andre skolen, og i siste liten opplegg som jeg alltid driver med var det ikke bare bare å flytte.
Så det blei med det kurset, dessverre. Jeg har alltid hatt det i bakhodet at jeg har veldig lyst til å lære tegnspråk, men det passer liksom aldri med full jobb og en hektisk hverdag ellers. De siste årene har jeg pugget litt ord på en app på telefonen. Tidsfordriv de få gangene jeg har måtte ut å fly. Jeg liker ikke å fly.
I går bestemte jeg meg for at jeg skal lære meg verdens fineste sang på tegnspråk. Ed Sheeran sin sang, Perfect, er seriøst verdens fineste sang! Jeg burde kanskje ha begynt med plass nr. 2 over verdens fineste sanger, som er James Bay sin Hold back the river, da den har mye færre ord, men nei.
Jeg har nå lært alle ordene, men sangen går fremdeles litt for fort for meg til å kunne henge med, så jeg må bare pugge ordene enda mer, slik at jeg lærer å skifte fra det ene til det andre i stor fart! Jeg er i alle fall godt i gang, og håper jeg greier å lære hele sangen sammenhengende i løpet av kort tid.
Formen har ikke vært så god i det siste. Jeg har nesten ikke vært utenfor dørene mer enn at jeg har vært på tur med Petter og et par turer på butikken ved behov. Jeg er ikke verdens mest sosiale person, men man kjenner på det etter hvert likevel altså. I dag har jeg vært sosial i nesten 4 timer og det var deilig.
Jeg driver jo i liten skala med Mary Kay, så i dag har jeg rett og slett hatt en rosaprat med Sales Director’en min. Jeg har ikke snakket med henne på mange år, annet enn en melding her og der. Det er flere på teamet vår som spør veldig etter meg, så jeg har jo tenkt lenge på at jeg må bli litt mer aktiv igjen.
Mye rosa produkter. Mye rosaprat.
Vi, eller jeg da, har bestemt i dag at jeg skal være med på et Unit-møte om en uke. Altså ikke til uken som kommer, men uken etter der. Det blir koselig. Før var jeg med på møtene hver eneste uke, så det skal bli kjekt å se igjen flere av de. Det er jo ganske mange nye fjes også, så det blir også gøy.
Håper bare formen er god den kvelden. Jeg har ingen planer om å bli kjempeaktiv med Mary Kay nå, men jeg kjenner det kan være greit å begynne litt smått med å i alle fall være med på det litt mer sosiale rundt det. Jeg merket i dag hvor godt det var å bare være litt sosial med noen som forstår hverdagen litt.
Den ekleste opplevelsen ever: Jeg kommer til å bruke ordet “spøkelse”. Jeg bodde for mange år siden på en plass der det spøkte noe helt grusomt mye. Jeg har tusen historier, for å si det mildt. Når man bor midt i det blir det på en måte en del av hverdagen, og man tenker ikke så mye på hvor skremmende ting egentlig var. Det var først når jeg flyttet der i fra og fikk det litt på avstand og skulle gjenfortelle disse tingene at man kjente hvor redd man faktisk var.
Det var spesielt én hendelse hvor jeg bokstavelig talt trudde min siste time hadde kommet. Jeg hadde rom på loftet på den tiden. Naborommet vegg i vegg var et stort tomt rom, med veldig mye aktivitet. Og med aktivitet mener jeg spøkelser! Klokken nærmet seg rundt fire på morgenen og jeg var som vanlig våken. Jeg hadde to hunder på den tiden, mor og sønn. Tispa lå alltid i sengen, desto varmere desto bedre. Hannen likte ikke varmen, så han lå alltid på gulvet.
Jeg hører plutselig veldig mye aktivitet fra naborommet, og du kan merke hvordan det bare kom nærmere og nærmere rommet mitt. Man tenker at man bare innbiller seg ting, men i løpet av et brøkdel av et sekund står plutselig tispen, som allerede lå i sengen, over meg og knurret mot veggen så fråden bare rant ut av munnen på henne. At jeg fikk det i ansiktet hadde ikke så mye å si, for jeg var sikker på at min siste time hadde kommet. Jeg ventet bare på å dø faktisk.
Hannen som lå på gulvet hadde også kommet seg opp i sengen på et brøkdel av et sekund og han knurret så fråden sto ut av munnen på han han også. Det sies jo at dyr merker ting vi ikke kan merke. Jeg kunne så absolutt merke dette! Det var alltid mye aktivitet i hele huset, men spesielt på det rommet på loftet. Nå var det så ekstremt at jeg faktisk trudde de skulle komme gjennom veggen og ta meg. Heldigvis stoppet de på andre siden av veggen og jeg lever enda.
Rexi og Storm. Trøtte i trynet.
Hva skremte deg mest som liten: Edderkopper. Jeg trur jeg er født hysterisk redd for edderkopper.
Hva skremmer deg mest akkurat nå: Fremdeles edderkopper. Det er liksom den tiden på året at de trekker inn, så jeg går med en evig frykt for å møte på en når jeg går fra rom til rom.
Har du noen fobier – hvis ja, hva: Trenger jeg å si edderkopper? Jeg er ikke bare hysterisk redd for edderkopper, jeg har så fobi at man trudde det nesten ikke skulle være mulig. Det er vondt og vondt og enda mer vondt! Folk veit ofte ikke forskjellen på å være redd for noe og det ha fobi for noe. Les deg opp!
Din aller skumleste venn heter: Jeg er litt usikker på om jeg har noen skumle venner altså. Derimot har jeg noen helt syke venner! Seriøst, de er nesten akkurat som meg. Det er litt skummelt da. Kanskje min skumleste venn faktisk er meg selv. I så fall heter hu Jeg, meg og Elin pluss min fantastiske treighet.
Skummel kultur
Artist/band: Marilyn Manson. Seriøst, hadde jeg møtt han på gaten hadde jeg druknet i mine egne tårer!
Sang: Kan i grunn ikke komme på en skummel sang altså. Det som er mest skremmende er vel når jeg synger i dusjen. Å synge som en kråke er pent sagt det altså.
Bok: Jeg veit ikke om noen skumle forfattere og har vel aldri lest en skummel bok, trur jeg.
Film: Jeg har sett hundrevis av skumle filmer. I mine yngre dager var jeg ikke redd for å se på noe. Som syvåring satt jeg gjerne å så på skrekkfilmer aleine. Jeg bodde hos tanten min på den tiden og det skjedde ofte at hu kom å vekket meg, uansett dag, for å se filmer sammen med henne når hu var for redd for å se dem aleine. Som regel sovnet hu frykt, pinglete som hu var. Jeg takler ikke så godt klovner. Jeg kommer mest sannsynlig til å dø av den nye IT filmen.
Tv-serie: X files. Jeg trur jeg kan telle på én hånd hvor mange episoder jeg har sett av den serien. Ikke fordi jeg syns den er skummel, for det syns jeg ikke. Likevel husker jeg at det var én episode som skremte dritten ut av meg når jeg var liten. Det var vel det eneste jeg den gangen blei redd for, noen gang.
Jeg turte ikke en gang å se hele episoden husker jeg, og har hatt mareritt om den episoden selv i voksen alder. Det eneste jeg husker er at episoden handlet om en naken, slimete mann som bodde i kloakken, eller noen sånt. Seriøst, jeg får vondt i øya bare av å nevne det her. Den var ekkel den mannen!
Seriøst, hvem hadde ikke blitt redd for han her?!
Spill: Resident Evil! Du tømmer hele magasinet med kuler i zombien, likevel er det såvidt du tørr å gå forbi, og med god grunn- de døde jo aldri! Alltid, nesten uten unntak, var den ikke død likevel og tok tak i beinet ditt i det du gikk forbi. Og selvsagt har de lagt til de verste lydeffektene også. Man skriker jo alltid.
Ei venninne og jeg skulle være tøffe å spille dette. I dagslys, vel og merke. Det endte med så mye skriking av at vi faktisk måtte gå over til å spille Crash Bandicoot i stedet for. Herlighet for noen pingler vi var. Jeg hadde nok ikke taklet å spille det spillet til dags dato jeg, så er jeg er vel pingle enda.
Hva skremmer deg mest
Nåler eller kalorier: Jeg er ikke redd for verken nåler, eller kalorier, men hvis jeg absolutt måtte velge hadde det vel blitt kalorier. Jeg liker jo ikke å trene.
Flaggermus eller edderkopper: De som fremdeles leser veit vel allerede svaret på dette. Jeg finnes ikke redd for flaggermus, de er jo så inn i hampen søte. Skulle gjerne hatt det som husdyr jeg, som kunne fly inn og ut som den ville. Jeg fant jo en fint flaggermuskasse på Jula for en tid tilbake. Så søte!
Klovner eller zombier: Jeg har allerede nevnt Resident Evil-spillet og jeg har nevnt IT filmen. Med andre ord kan man vel si begge deler. Men, jeg er superfan av The Walking Dead, og selv om jeg muligens ikke hadde overlevd så lenge i den verdenene hadde jeg nok taklet det bedre enn morderklovner!
Buktalerdukker eller porselensdukker: Jeg har aldri møtt en buktalerdukke, men jeg kan dø av synet av dukker, og da spesielt porselensdukker. Seriøst, de er jo så creepy at selv den slimete kloakkmannen blir barnetv i forhold. Nesten i alle fall. Jeg liker ikke dukker!
Tannleger eller regjeringen: Jeg har sett filmer med onde tannleger som drar ut tennene til ofrene sine. Jeg har lest om hevngjerrige ekskoner som er tannlege som har trukket ut tennene til eksmannen i aviser. Vel og merke med bedøvelse og narkose, i motsetning til filmene. Men tannleger er flotte folk. Regjeringen er vel i utgangspunktet ikke så skummel den heller, men jaggu kan de gjøre mye vondt og skader, så hvis jeg må velge går jeg for regjeringen.
Høye, eller mørke steder: Jeg er ikke redd for verken høyder, eller mørket. Men, jeg liker bedre å se enn å ikke se, så jeg kan vel like gjerne si mørket her, hvis det er snakk om å være ute en plass.
Det var da Fullstendigkaos sin Scary 17 som han “utfordret” meg til å svare på. Det var ikke bare enkelt, men jeg fikk jo skrevet en evig lang stil for det om jeg. Typisk meg å skrive en hel stil, selv om jeg egentlig ikke har så mye å si. Hvis du ikke veit hva du skal blogge om, kan du jo svare på disse spørsmålene.
En sjeldent gang hender det at jeg har et innlegg som er merket med “//annonselinker” oppe i høyre hjørne. Dette betyr enkelt og greit at jeg tjener penger hvis du klikker deg inn på linken. Det koster deg ingenting å klikke deg inn på selve innlegget, og det koster deg ingenting å klikke på linken.
Linken er heller ikke koblet til virus. Det er kun en link til et produkt, som jeg linker til. Ikke noe farlig i det hele tatt. Har jeg for eksempel linket til et par sko betyr det bare at du kan lese mer om skoene og få oppgitt prisen på akkurat de skogene. Og så tjener jeg ei krone, eller to på at du klikket på linken.
Jeg har tidligere linket til adidas-skoene mine. 999 kr, for de som lurer på prisen.
Så ufarlig er altså det. Det er som sagt ikke ofte jeg legger ut linker jeg tjener noen kroner på, men det hender en sjeldent gang. Det er svært sjeldent at noen klikker seg inn på disse linkene, og det er helt greit. I stedet får jeg spørsmål om for eksempel pris i kommentarfeltet. Jeg svarer mer enn gjerne på det.
Men hva skal til for at du klikker deg inn på en annonselenke, hvis du er nysgjerrig på produktet det blir linket til? Eller hva er grunnen til at du ikke trykker deg inn på linken, hvis du faktisk er nysgjerrig på produktet? Man blir ikke akkurat rik av slike linker, men det er alltid gøy å se at det har tikket inn ei krone.
Hva skal til for at du klikker deg inn på en annonselenke?
Trykk på bildet for å komme til fotokonkurransen til Utifriluft. Bildet er lånt med tillatelse.
Her om dagen hadde bloggen til Utifriluft bursdag, og det feirer hu med å ha en fotokonkurranse. Utifriluft har bursdag, men vi får gave. Det er veldig gøy med fotokonkurranser, så jeg er så klart med. Trykk deg gjerne inn hos Utifriluft og bli med du også. Siste fristen er på torsdag, så det er bare til å hive seg med.
Har du meldt deg på fotokonkurransen til Utifriluft?
Altså. En ting jeg lurer på veldig ofte. Eller, ofte og ofte. En ting jeg lurer på de få gangene jeg lager mat, eller baker, er når man skal steke noe i midten av ovnen, hva som er midten når ovnen kun har fire riller? Hvor skal man da velge? Det er jo ingen i midten av 2 og 3! Dette er i alle fall ikke logisk for meg.
Her om dagen tok jeg turen inn til Pittbulljedda, som jeg gjør hver dag, og kom over et bilde av noen boller som så helt sykt gode ut. Jeg liksom elsker boller da, kan du si. Snill som hu var hadde hu også delt oppskriften, og den virket overkommelig selv for meg. Jeg er ikke skapt for å være på kjøkkenet liksom.
I dag bare måtte jeg prøve den ut. Jeg var veldig spent på om de var så gode som de både hørtes- og så ut. Jeg kan si så mye som at det er de beste bollene jeg noen gang har smakt! Det sier mye, for som den bolleelskeren jeg er så har jeg smakt sykt mange forskjellige bolleoppskrifter. Disse slår dem alle!
De er de beste bollene jeg har smakt noen gang! Trykk på bildet for å komme til oppskriften.
De blei utrolig lette og luftige, til tross for at jeg ikke har noen fancy kjøkkenmaskin. Jeg har ikke en ufancy kjøkkenmaskin heller. Faktisk har jeg ikke en kjøkkenmaskin i det hele tatt. Jeg blandet bare alt i en bolle og blandet rundt med en slikkepott. Jeg tar det som en treningsøkt for jeg blei sliten i armene.
Jeg fant ikke ut hvor mange boller denne deigen skulle gi, men siden jeg halverte oppskriften valgte jeg å dele den i tolv biter. Altså, de hevet noe sykt, så de blei veldig store, så jeg kunne nok å delt de i seksten biter i stedet for. Ikke at en bolleelsker som meg blir lei seg av å spise megastore boller. Nam, nam!
Jeg kan visst ikke lese andre sine blogger i dag. Når jeg trykker meg inn hos dere får jeg kun opp kommentarene og ikke innlegget. Jeg har prøvd med flere, og det er det samme problemet hele tiden. Det er visst flere som har samme problem, og det ser ut som at det er de som ikke har noen problemer.
Satser på at det går over utover dagen, så prøver jeg heller da. Det er ikke så veldig spennende å kun lese kommentarer når man ikke veit hva de kommenterer. Jeg får heller gjøre noe annet vel. Mulig jeg prøver meg på å bake bollene til Pittbulljedda, som ser helt fantastisk gode ut. Jeg elsker boller!
