I går tok vi en tur i skogen alle fire. Det var varmt i går, men ikke så sykt varmt som et par av de tidligere dagene, eller slik det er meldt i morgen igjen. Jeg hadde på badetøy og hadde store planer om å bade. Men så kom det en blodigle og da feiget jeg ut. Det var bare én synlig blodigle, men det var én for mye for min del. Før var dette et populært badested, men jeg trur ikke folk bader der lenger. Det er likevel alltid tegn til at det har vært folk der. De søpler så sykt mye!
1. Petter er glad for å være på tur.
2. Ellinor er glad for å få bade. Hu er litt tøffere enn Petter, selv om hu ikke svømmer.
3. Hu tusler rundt i vannet hu.
4. Fine skogstroll.
5. Tar seg en liten hvil i varmen.
6. Gutteprat.
7. Ellinor er mest opptatt av å susse.
8. Et siste bad før vi skal hjem.
Etter at vi kom hjem fra tur i skogen dro vi hjem for å levere hundene slik at vi kunne dra et sted Kristoffer kunne bade. Vi er helt forskjellige der. Jeg vil helst bare bade i ferskvann, mens Kristoffer helst vil ha salt vann. Jeg bader kun i saltvann hvis det er langgrunt og sanden er hvit slik at man ser hva som er i vannet. Er det tang der da kan man gå unna. Der Kristoffer badet i går finnet det ikke sjanse for at jeg dypper tærne en gang. Vi hadde noen fine turer i går.
Liker du best å bade i ferskvann- eller saltvann hvis du først skal bade?
Jeg farget håret for fem dager siden. I dag er det ikke mye som tyder på at jeg faktisk farget håret svartbrun. Fargen het Arabian, så den er nesten svart altså. Og grunnen til at jeg velger en så mørk farge er fordi jeg veit at farge sitter dårlig i håret mitt, og at det etter et par dager har lysnet veldig. Jeg liker beste å ha mørkt hår. Jeg velger som regel mørkebrun, og ender da opp med å bli brun etter få dager. Denne fargen satt ikke i det hele tatt, og har jo bare blitt lys.
Når jeg vasket håret to dager etter at jeg hadde farget det var vannet i dusjen helt svart. Det har også farget av på putetrekket. Dette er jeg vant med fra før, som sagt, men denne fargen jeg brukte nå ville ikke sitte i håret mitt i det hele tatt, tydeligvis. Håret mitt er jo nesten lysere nå enn før jeg farget det. I tuppene er det litt mørkere enda, men ellers ser det nok så rart ut, faktisk. Spesielt siden jeg har så kalte naturlige striper i håret. Helt lys her og litt mørkere der.
Dette er grunnen til at jeg aldri drar til frisøren og bruker tusenvis av kroner på fargebehandlinger. Resultatet blir nemlig like dårlig som dette. En gang for mange år siden fikk jeg “gratis” hårfarging hos frisøren, i tillegg til et “forbud” mot å komme tilbake, fordi resultatet blei så dårlig siden fargen ikke ville sitte. Det er ikke tull. To ganger på under en uke prøvde de å farge håret mitt, men det blei like dårlig begge gangene. Kan like gjerne slutte å farge håret.
Rart hvordan den aldri er der den er ellers når slike ting skjer.
Ikke veit jeg hvor månen var i går, men jeg fikk i alle fall sett den når den var på vei tilbake til sitt normale igjen, etter måneformørkelsen. Det er rart hvordan månen aldri er der på himmelen hvor den er ellers i dagene før slike ting skjer. Det slår aldri feil, man må alltid lete seg ihjel etter den. Vel, den dukket opp mellom tujaen og hustaket til naboen og forsvant egentlig like fort som vi så den. Typisk det, at den flytter seg i lysets hastighet bak hustaket.
1. Månen er på vei tilbake.
2. Jukset skikkelig med fargen for å få den til å se litt rød ut.
3. Og før man egentlig rakk å stille inn kameraet forsvant den bak både skyer, ledninger og hustak.
Nå var ikke jeg så entusiastisk at jeg gadd å reise til den plass der månen var synlig på åpen himmel for å ta masse bilder. Jeg har ikke noe bra kamerautstyr til den slags, så jeg sto bare hjemme på verandaen i 1. etg og prøvde å knipse et par bilder, bare for å ha gjort det. Bildene er langt i fra noe å skryte av, men jeg fikk i alle fall sett blodmånen og dens måneformørkelse. Etter det gikk jeg å la meg, trøtt i trynet som jeg var. Mars var nok ikke synlig fra der jeg sto.
Endelig helg. En rolig helg. Det eneste jeg skal er på hundeutstilling i Råde en av dagene. Men det er bare koselig, og ikke så langt unna, så det går greit. Jeg skal snart kjøre Kristoffer til byen en tur og så er det bare rett hjem å ligge rett ut på sofaen resten av kvelden. Det er alt for varmt til å orke noe som helst. Vi har nettopp spist taco, så jeg orker egentlig ikke ut å kjøre heller. Hjem får han komme seg selv.
I dag fikk jeg jobbet noen timer. Øynene var mye bedre allerede i går, men i dag våknet jeg opp med masse puss i øynene, så jeg måtte få vekk det før jeg ville dra på jobb. Det tok sin tid, men jeg fikk i alle fall jobbet litt. I morgen er jeg klar for full dag på jobb igjen. I dag skal jeg bare sitte inne så jeg slipper å forholde meg til den varmen som er ute. Jeg dauer seriøst snart.
Vi skal grille etterpå da, så da må jeg sikker ut litt, men skal overleve det. Håper jeg. I denne varmen er det skummelt å grille syns jeg, selv hjemme. Men det er ingen forbud mot det, men når vi først griller er vi veldig påpasselige på å følge ekstra nøye med. Det er skummelt tørt ute nå, så man må vise forsiktighet selv i boligfelt, ikke bare i skog og mark. Det må gjerne kom regn snart.
I går kveld, etter jeg gikk å la meg, begynte øynene å tulle igjen. De er ikke så glad i linsene så jeg måtte til slutt ta de ut da det gjorde vondt i øynene og de ikke ville slutte å renne. De gav seg ikke når jeg tok ut linsene heller, men da blei de i alle fall ikke flyttet rundt og brettet i to inne på øynene. Det er ikke bare behagelig å bruke linser alltid heller, skal jeg si deg.
Øynene har gjort vondt og verket i hele natt, så jeg så seriøst ikke ut i dag tidlig. Jeg så ut som et monster, som kun fikk opp det ene øyet sånn hallveis, mens det andre gjorde så vondt at jeg ikke hadde sjanse til å åpne det. I tillegg var det hovent og rødt etter at det har runnet i hele natt. Jeg måtte derfor bli hjemme fra jobb. Jeg så jo ikke ut, og så i tillegg ingenting med lukkede øyne.
Det er heldigvis bedre igjen nå. Det gjør fortsatt litt vondt når jeg blunker, men det renner ikke konstant nå, og hevelsen har gått ned. Satser på at jeg greier å komme meg på jobb i morgen, og faktisk kan se hva jeg driver med. Jeg trenger i alle fall å se noe når jeg kjører bil. Det har ikke akkurat vært den mest spennende dagen med å bare være hjemme, men kjekt å lade litt opp.
I helgen var vi jo på hundeutstilling arrangert av Irsk ulvehundklubb Norge- og Sverige. En veldig hyggelig helg med flotte hunder og mennesker. Det er så hyggelig å se igjen folk man ellers ikke ser mer enn én gang i året, og svenskene enda sjeldnere. Jeg måtte til og med ut i ringen og stille hund selv, for første gang i hele mitt liv. Heldigvis i gruppe med flere, så trur ikke noen så meg.
Det gikk overraskende greit det- jeg fikk hundene til å løpe og stå, og det er vel en seier i seg selv. Kremt. En hyggelig helg, helt klart. Men, stedet er ingenting å skryte av, i det hele tatt! Jo, jeg kan til en viss grad skryte av plassen, for plassen i seg selv er sikkert hyggelig, og det var nok mange flotte turområder for oss med hund, både på selve plassen og ikke lange kjøreturen der i fra.
Men eierne, hygienen og trivselen der suger, mildt sagt! Det er faktisk det verste jeg har vært med om! Man fikk så vidt et “hei” når man kom dit for å sjekke inn på plassen. Man fikk lite informasjon generelt. De fulgte oss frem til hytten, det vil si til vi så hytten fra nede i bakken, og det skal de ha litt skryt for, men det er også det eneste. Hytten vi fikk kan umulig ha blitt vasket på flere uker.
Bare for å gjøre et lite hyggelig innlegg litt hyggeligere.
Den var møkkete. At hytten var enkel i seg selv var helt greit, men de hadde ikke gått konkurs hvis de investerte i et speil de kunne henge på veggen. De hadde heller ikke gått konkurs om de investerte i noen nye madrasser, for man lå bokstavelig talt, og da underdriver jeg, på plankene. Jeg har nesten liggesår på hoftebeina! Bestikket inne i skapene var heller ikke vasket. Ikke greit.
De hadde et sanitæranlegg av veldig gammel standard, med 3 toaletter og 2 og en halv vask hos begge kjønn, og kun 2 dusjer. Det i seg selv bryr ikke meg så mye at det er gammelt, men når det er helt sykt møkkete, råttent og muggent, og det i tillegg ikke er et eneste menneske som vasker der i løpet av en helg, da er det pokker ta meg ikke greit altså! Jeg har aldri vært med om verre!
Jeg måtte dusje lørdag morgen, men når jeg kom ned dit og fikk se dusjene hadde jeg mest lyst til å gi blanke faen, for å si det rett ut. Men dusje må man, og vi hadde ikke vann i hytten, så man måtte bare bite tennene sammen. Ikke hadde de speil inne på dusjene heller, så jeg måtte etter det inn på doen for å pusse tennene og sminke meg. Et speil i hytta hadde ikke vært dumt altså.
Bare for å gjøre et lite hyggelig innlegg litt hyggeligere.
Når jeg kom inn på doen kl. 07 på lørdag morgen lå det dritt, som i bæsj, jeg håper hundebæsj for å si det sånn, på gulvet og oppe i den halve vasken. Jeg kaller det en halv vask da kranen var så langt ned i vasken at man ikke kunne vaske seg der. Vel, den bæsjen lå på gulvet og i vasken når vi dro hjem kl. 16 på søndagen også! Æsj altså, når de ikke en gang vasker fellesområdene!
Nei, veit du hva. Dette var et så lite hyggelig sted å være at jeg hadde lyst til å grine flere ganger. Man kan ikke ikke gå på do, og i denne syke varmen som er kan man ikke la være å dusje heller. I alle fall ikke jeg. De hadde i og for seg slike containere med dusjer også, men de åpnet jo ikke før kl. 8 på morgenen, så de fikk jeg ikke brukt. Jeg hørte noen rykter om at de var i ok stand.
Når vi skulle dra var det heller ingen hyggelige miner fra eierne. Ikke noe “takk for denne gang”, “håper dere kommer tilbake”, eller “god tur hjem”, eller hva som helst. De sa ikke en gang “ha det”. De nærmest bare kastet 50 lappen jeg ikke hadde brukt opp på dusj-kortet etter meg og gikk. Det er ikke greit altså! Morokulien camping kommer aldri noen sinne til å få besøk av meg igjen! Aldri!
Har du vært på en camping med totalt mangel på alt før?
Du fikk kanskje med deg at vi her i huset maltet “Gaylord” på husveggen til naboen? En hysterisk prankt, og og nok så uskyldig. I alle fall i forhold til hva naboen tok hevn med tilbake. Du fikk kanskje da også med deg at han prøvde å hevne seg direkte på meg med å ha klatret opp i soveromsvinduet, knabbet tre par truser og hang de i en snor bak bilen min. Det gikk ikke så bra.
1. Tjukken, kaller jeg han.
2. En fin liten kjekkas.
Nå har han altså tatt hevn, på naboen i 2. etg, med å plassere 2 Moskusender i hagen vår. Altså, jeg liker dyr jeg og skulle gjerne hatt ender, men det passer seg faktisk ikke, i det hele tatt! Planen var langt i fra gjennomtenkt da disse trenger mye mer stell, plass og utstyr enn det naboen trudde. Når de først er her, da naboen ikke ombestemte seg, måtte man bare gjøre det beste ut av det.
3. Bror og søster.
Og siden naboen ikke var hjemme når disse kom, så var det selvfølgelig jeg og Kristoffer det gikk ut over, siden det var vi som måtte ta ansvar. Jeg syns jo de er supersøte, og skulle som sagt veldig gjerne beholdt de, men det går ikke. Vi har sørget for at de har alt de trenger, men de trenger faktisk mye mer, i størrelse. De trenger større plass og de trenger større badekar og hus.
4. Jeg kaller henne Tjukkis.
5. Well, hello there.
Endene har i alle fall fått et nytt hjem og flytter om to uker. Der kommer de til å få det helt fantastisk, så lenge de andre endene godtar de. Jeg skal kose meg i to uker med disse fremover jeg, men satser på at naboen har lært at man ikke tar hevn med levende vesener, som trenger både stell og tilsyn, i fremtiden. Det er faktisk ikke greit. Men krigen er ikke over, tru dere meg!
Jeg er glad jeg slipper å gjøre mer enn nødvendig på bilen.
I morgen reiser vi til Morokulien Camping for å være der i helgen. On The Border-utstillingen som Irsk ulvehundklubb Norge- og Sverige har satt sammen er i gang. Flere er der allerede i dag, men jeg reiser ikke opp før i morgen etter jobb. Kristoffer skal med han også, men han har ferie, så han må vente på meg. Det var ikke sikkert jeg skulle dit, så jeg har ikke spurt om noe fri.
Men det er ikke så langt å kjøre som jeg først trudde, så det er ikke noe problem å dra opp etter jobb i morgen og reise hjem på søndag kveld. Det blir koselig å se igjen alle som jeg ellers bare treffer på Gol den ene helgen i året vi er der. Kristoffer har vært ute å gjort bilen min klar til tur i hele dag. Vi begynte allerede i går med å vaske den innvendig. Nå er det utsiden som får gjennomgå.
Ingen kommentar.
Noe den helt klart trenger. Enda godt Kristoffer liker å gnikke på biler, selv om min ikke står ført i køen, så mindre fin som den er, for han brukte over 3 timer bare på å vaske den i dag. Hvor mange timer han har brukt på å polere den til nå er sånn ca. 4 timer, og da er han bare ferdig med første runde. Hæ? Jeg har ikke peil på polering, men jeg skjønner hvorfor jeg er glad for å slippe.
Plutselig kan man speile seg i lakken.
Jeg må nok kjøre bilen hans til jobb i morgen også, for han blir så absolutt ikke ferdig i dag. Han får pent bare se seg ferdig i morgen om han så er ferdig, eller ikke, for på tur skal vi. Petter skal ikke være med, men det skal Ellinor. Hu har alt i orden for å kunne krysse grensen, så da er det greit. Jeg har ikke tatt meg bryet med å gi Petter den behandlingen han trenger for å kunne bli med.
Jeg blir i alle fall borte her i fra til over helgen. Jeg skal som sagt jobbe i morgen og reiser sånn rett etter jobb, og kommer ikke hjem før søndag kveld, så da blir det ikke tid til noen blogging. Følg meg gjerne på Snapchat, Elevele, for å se hva jeg koser meg med her og der. Med både Norge og Sverige på samme utstilling blir det mye hund på snap i helgen, tenker jeg. Snakkes. Og god helg.
I dag har de tømt søppelet, så vi endelig skrubbe søppeldunkene. Det må gjøres innimellom det også, for de stinker jo helt pyton. Jeg er av typen som alltid plukker opp etter hundene mine, og 90% av alle de posene ender opp i min egen søppeldunk. Det lukter ikke akkurat blomster av de posene. Og vi hadde jo rekefest for et par helger siden, og restene blei kastet i søpla.
Kristoffer var så snill og skrubbet denne gangen. Jeg bare slapp unna med å se på.
Det er ikke mange jeg kjenner som desinfiserer og skrubber søppeldunkene sine, men det er i alle fall noe jeg setter pris på at blir gjort. Nå skal jeg ikke påstå å si at det blir nøye skrubbet, for ingen av oss ville krabbe inn i dunkene, men det hjelper i alle fall å skrubbe lokk og kanter og så langt man rekker nedi. Ikke skal jeg skryte på meg å ha gjort annet enn å se på denne gangen heller.
