Våren nærmer seg, noe som virkelig merkes på humøret. I dag er det grått, vått og trist hos meg, og etter en tur med Petter tidligere i dag er ikke de hvite skoene mine hvite lenger, noe jeg har sutret litt for i dag. Jeg har faktisk sutret skikkelig mye i det siste, over flere ting- skjerpings! Jeg skal sette litt farge på hverdagen og håpe våren er like rundt hjørnet nå. Smile litt til verden.
Forrige helg var jeg på bowling med Kristoffer og et par kamerater av han. Bowling er veldig gøy, men fy flate så sinnsykt dårlig jeg er i det. Så dårlig som jeg spilte siste helg har jeg aldri spilt før. Men, gøy er det for det om. I alle fall for tre av oss, som absolutt ikke er dårlige tapere. Men vi spilte kom jeg til å tenke på Natheless og bare måtte ta bilde av bowlingkulene.
Natheless har hatt en flott fargeutfordring i en tid nå. Litt usikker på om hu har den enda, men det har i alle fall vært hyggelig å se på alle bidrag til de som var med. Jeg fikk selv ikke vært med, dessverre, men har likevel kost meg med utfordringen. Når man har slike fargerike bowlingkuler foran seg er det umulig å ikke tenke på Natheless og hennes flotte fargeutfordring.
Det er så deilig å endelig kunne nyte frihelgene sine.
I dag var jeg så trøtt når jeg måtte stå opp at jeg ikke en gang greide å presse ut et par tårer, som jeg prøvde veldig hardt på. Ikke at det hadde spilt noen rolle, for Kristoffer sov som en stein så jeg hadde ikke fått noen sympati likevel. Det er jo kun derfor jeg sutrer litt ekstra, for å få sympati for at jeg plutselig må stå opp før han. Herlighet, er det mulig å være så klein liksom.
Beina var også tunge i dag, etter trening på tirsdag som gjorde meg støl onsdag og torsdag og trening i går igjen som gjorde meg enda litt mer støl. Men, jeg fikk gått runden min sammen med Petter. Når jeg kom hjem heiv jeg meg rett i sengen, men jakke og lue på og sutret litt over hvor trøtt jeg var. Kristoffer hadde jo stått opp, så jeg måtte hente litt sympati mens jeg kunne. Kremt.
Jeg har vært overraskende oppegående i dag likevel. Jeg har kost meg på jobb fra første til siste minutt og har ryddet og vasket her hjemme. Mest vasket faktisk, men det var det som var mest nødvendig også. Petter drar jo med seg så mye sand og møkk etter morgenturene, spesielt, så det er jo konstant møkkete her hjemme nå. Jeg gleder meg til skikkelig vår så det kan tørke opp.
Nå er det snart tid for taco oppe hos naboen. Det blir koselig for i dag blir vi ekstra mange. Nå skal jeg ta helg, og det gjør jeg med veldig god samvittighet. Det er så deilig å endelig kunne nyte frihelgene sine. Tidligere har jo hver dag vært litt og jeg visste aldri hvilken dag det var. Nå har jeg jo faktisk fri i helgene og da må man jo nyte det litt ekstra. Jeg liker å ha rutiner i livet.
Jeg har akkurat plantet meg i sofaen etter en varm dusj etter en hard treningsøkt på kickboksingen. Jeg veit egentlig ikke om det egentlig var treningen som var så hard, men hodet hang i alle fall ikke med. Jeg greide liksom ikke å huske den enkleste kombinasjonen med slå, slå, slå og spark. Ok, den husket jeg, men ikke når vi plutselig skulle snurre rundt og sparke bakover.
Lite relevant for innlegget, annet enn at jeg ser zombielsiten ut, men det er i alle fall ikke gjenbruk.
Jeg snurret feil vei flere ganger enn jeg snurret riktig vei i alle fall, det er helt sikkert. Men, når jeg først gjorde det riktig, så var det ikke så verst dårlig altså. Jeg burde spørre om et par-fem privattimer så jeg kan lære litt skikkelig igjen. Jeg merker at det er fort gjort å “slurve” litt når treneren ser bort. Skjerpings. Neste uke er det kun trening på tirsdag, så da får jeg ta den helt ut.
Eneste positive og greie med litt snø er at man ser tydelige dyrespor på bakken.
På morgenturen i dag så jeg ganske så mange sport. Det begynte med en bitteliten katt rett på utsiden hos oss her. Det fortsatte med råsyr spor, er jeg ganske sikker på, når vi kom oss ut på grusveien. Jeg tok ikke bilder av de. Det var først når jeg fant noen store spor med megalange klør at jeg måtte finne frem mobilen for å ta bilder. Min første tanke var at det var en jerv.
Kjempeliten katt, og ene bakpoten til Petter. Dårlig vinkling i forholdet til Petter sitt spor, da det ser lite ut i forhold til de små kattepotene.
Jeg slo i grunn fra meg den tanken ganske kjapt, da jeg tenkte at det hadde vært oppstandelse i bygda her hvis det faktisk fantes jerv i området. De er vel ikke så godt likt? Min neste tanke var at det var grevling, i så fall en veldig stor en, for sporene er kjempestore. Vanskelig å se på bildene dessverre, da jeg ikke tenkte tanken på å sammenligne det mer konkret.
Et stort avtrykk. Litt dårlig vinkel her også, men man ser i alle fall tydelig at den har veldig lange klør. En hundeeiers drøm å få klippe disse.
Jeg har googlet sporene til grevlingen, og selv om det var vanskelig å være helt sikker, trur jeg det er det jeg faller på at det er. Hvis noen veit med sikkerhet må dere gjerne bekrefte, eller avkrefte det. Sjansen er i alle fall mye større på at det er en grevling enn en jerv, så langt kan jeg tenke. Men det hadde vært mye mer spennende om det faktisk var jerv, det må jeg si.
Spore til høyre er altså fra en liten hund. Jeg veit ikke om jeg skal tørre å gjette på noen rase, men de var noe større enn en voksen katt, vil jeg si. Litt dårlig vinkel til sammenligning, dessverre.
Ja ja, enda godt det kom noe positivt ut av det lille snøfallet som hadde kommet i natt da. Det er heldigvis borte igjen nå. Jeg er lei snø og vil mest bare ha vår. Jeg er lei av å fryse og jeg er lei av konstant skitne sko og buksebein. Og i alle fall lei en konstant møkkete og sandete Petter. Nå kan det tørke opp syns jeg. Jeg har fått min dose dyrespor for denne gang. Null mere snø, takk.
Dette er én av flere grunner til at jeg ikke ser på dette programmet.
Jeg blei så glad i går når Kristoffer skrudde på tv’en inne på soverommet når vi gikk å la oss. Jeg liker alt for godt å se på tv når jeg skal sove, fordi jeg sover så mye bedre da. Skuffelsen var ikke direkte liten når jeg oppdaget at han skulle se på Paradise Hotel, og ikke en film, eller serie som jeg også liker. Kristoffer, sorry for at jeg nå har avslørt for alle at du ser på Paradise Hotel.
Når man først ligger der i sengen med tv’en på, uten mulighet til å bytte kanal, blir det jo til at man ser på selv. Jeg blir så oppgitt og noen ganger irritert. Hvorfor jeg blir irritert kan man jo spørre seg om, men noen ganger er folk bare så tette at det er til å bli matt over. Jeg blir mørkeredd i dagslys av å se på dette programmet. Hva slags holdninger er det folk egentlig har?
Jeg trur ikke jeg lyver om jeg sier at en tredjedel av programmet gitt ut på at ene guttetassen klaget over partneren sin fordi hu ikke ville “kose” med han. Jeg er ganske sikker på at han brukte ordet “kose”, men han kunne like gjerne bare ha sagt “sex” med en gang, for det var det han mente! Å sutre gjennom hele programmet for at partneren ville sove på sin egen side av sengen liksom?
Og fordi partneren ikke ville “kose” med han valgte han å dumpe henne til fordel for ei ny jente som kom inn, som svarte at “det som skjer, det skjer” på spørsmålet om hu var villig til å ha sex på tv. Hu gav uttrykk for at dette var noe hu absolutt ikke ønsket, men Paradise Hotel er et spill, og der sier man vel det som passer seg for å bli tatt i mot og stå trygt med en partner til siste dag.
Denne holdningen fra denne guttetassen syns jeg er helt forkastelig. Han har helt åpenbart meldt seg på Paradise Hotel for å få seg noe, og forventer at jenta skal gi han det han vil ha. Dette er faktisk ikke greit. Nå er det sånn at jeg nesten må se på de kommende episodene bare for å se hva som skjer med den nye jenta når han innser at det mest sannsynlig ikke blir noe på han nå heller!
Dette er én av flere grunner til at jeg ikke ser på Paradise Hotel. Hele programmet handler stort sett bare om fyll og sex, drama og bading. I mitt hode et hjernedødt program. Jeg har liksom ikke interesse for det, i det hele tatt. Men men, Kristoffer skal få lov til å se på det han hvis han vil, så får jeg bare lukke øra når det blir for idiotisk for min del. Noe som er ganske så ofte, eller hele tiden.
Hva tenker du om holdingen om at han forventer at partneren skal ha sex med ham?
I dag er det den Internasjonale Downs syndrom dagen, og det må markeres på den kuleste måten.
Trykk på bildet for å lese om hva jeg syns om “rocka sockorna”. Legg også merke til den ene sokken fra i fjor.
I dag rocker vi sokkene for alt det er verdt. Det har jeg gjort i noen år nå og kommer til å fortsette med det i all evighet. Jeg syns det er fint å vise at man bryr seg om andre, og vise at det faktisk er fint å være annerledes, å være seg selv, akkurat slik man er. Man kan faktisk ikke være noen andre, og det burde man ikke ville heller. Vær stolt av deg selv, og vær stolt av andre.
Jeg har ikke vært på trening på over ei uke. Den ene torsdagen var jeg jo i Oslo for å fri til Thomas fra Senkveld, og i hele forrige uke var jeg ikke på trening fordi jeg var en smule sliten etter å ha begynt å jobbe igjen. Det må være lov, syns jeg. I dag måtte jeg ta meg skikkelig sammen for å i det hele tatt komme meg på trening. Men, nå må jeg ta meg sammen altså.
Sitter i sofaen og lader opp til trening. Litt av utstyret er på plass.
Det er jo så gøy med kickboksing når jeg bare har kommet meg ned dit. Jeg kjenner det er lenge siden jeg trente nå, så jeg får bare være flink å gå på alle treninger fremover. Det er jo bare to dager i uken liksom. Det burde jeg få til. Egentlig bør jeg jo trene tre ganger i uken, men det får nå la vente på seg litt til altså. Mulig jeg lader opp til å begynne å jogge litt snart.
Jeg håper det blir lovpålagt å sterilisere/kastrere katter!
(Det burde være unødvendig å poengtere at jeg ikke snakker om avlsdyr, eller innekatter som ikke har sjansen til å komme seg ut).
Ofte hører man om folk som ikke kastrerer kattene sine fordi det er så dyrt. Dyrt?! For å kastere ei hunnkatt betaler man ca. 2000 kr, litt avhengig av hvor man går. Noen er litt rimeligere, andre litt dyrere, men ca. 2000 kr er en reell pris å ta utgangspunkt i. Dette er en engangskostnad! Hvis man ikke har råd til å betale de 2000 kr, billigere for hannkatter, så bør man la være å skaffe seg katt!
De fleste katter blir kjønnsmodne allerede i 6 måneders alder, noen rasekatter litt seinere. Tar man et gjennomsnitt på 4 stk pr kull blir dette etter bare 1.5 år veldig mange kattunger! Og hva gjør folk med uønskede kattunger? Alt for ofte dumpes de for å klare seg selv, noe de ikke gjør i lengden! Katter trenger markekurer og stell, veterinærbehandling og omsorg, akkurat som alle andre dyr!
Hvis man ikke har råd til å ha katt så burde man faktisk ikke skaffe seg en! Å legge av 2000 kr på et dyr som man gjerne får gratis kastet etter seg burde faktisk ikke være noe problem. Er det et problem så la være å skaff deg en katt- så enkelt er det å redusere antall hjemløse katter som lider! Det er som sagt en engangskostnad, ikke en månedlig utgift! Kastrering er å anbefale.
Forskjell på sterilisering og kastrering:
Sterilisering-ved sterilisering skjærer man over sæd/egglederen, noe som betyr at katten fremdeles vil få løpetid, den vil fremdeles markere revir og driftene vil være der. Den vil bare ikke kunne formere seg.
Kastrering-ved kastrering fjernes testiklene hos hannkattene og eggstokkene hos hunnkattene. I noen tilfeller (kanskje de fleste nå) fjernes også livmoren, noe som har mange fordeler, slik som å eliminere faren for livmorbetennelse.
Å komme med en unnskyldning om at man ikke har råd til å kastrere er ikke greit! Det koster å ha dyr og kastrering er noe som følger med det å ha katt. Ofte har veterinærer kampanje på kastrering av katter- da er det rimeligere og ofte får man chipping med i prisen. Har man ikke råd til dette så har man faktisk ikke råd til å ha katt. Sorry, men det kan ikke bli sagt mange nok ganger.
Syns du det er greit at folk ikke kastrerer kattene sine?
Jeg var ikke helt klar for en ny uke, etter at jeg våknet halv fire og ikke fikk sove igjen, bortsett fra at jeg duppet av i ca. ti minutter en time seinere. Men jeg våknet litt brått når jeg gikk tur med Petter like før kl. seks i dag. Det var kaldt og da kvikner man litt til. Jeg har ikke vært helt død hele dagen heldigvis, men kjenner jeg gleder meg til å sove i kveld. Jeg må bare se The Walking Dead først.
Kristoffer var hjemme før meg i dag så han var så snill at han gikk en grei tur med Petter når han kom hjem. Petter er i grunn sliten i disse dager, etter mye turer hver dag nå, så i kveld skal han få slippe unna med en kort kveldstur. Jeg måtte nesten dra han etter meg på morgenturen i dag, så han får samle litt energi til morgenturen i morgen igjen. Nå skal jeg fortsette å lage nøkkelringer.
