ELEVELE De lekne har det godt – Jeg har det strålende

En liten historie om den gangen Trint, marsvinet til oppdretteren min, skremte skiten av meg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er ikke alltid det passer å være redd for ting og tang. Noen ganger skal man gi et godt inntrykk av seg selv, men det er ikke lett når alle ikke er like samarbeidsvillige. Man kan kanskje ikke forvente for mye av et marsvin? Trint greide i alle fall å skremme skiten av meg, og dreit meg samtidig loddrett ut. Jeg var ikke en gang klar over at jeg var redd for marsvin! 

Jeg var på besøk hos oppdretteren min, helt i begynnelsen av når jeg blei kjent med dem. Man vil jo gi et godt inntrykk av seg selv. Jeg trengte ikke lang tid på å forstå at disse folkene var ganske så like meg. Litt sånn spesielle, eller bare veldig kule, så det eneste jeg trengte å gjøre var å være meg selv. Det er nok en fordel om du faktisk kjenner deg selv da!

Vi satt ute på kjøkkenet. Jeg satt på en barstol ved siden av benken som sto ved inngangen til kjøkkenet. Jeg greier ikke helt å huske om jeg hadde lagt merke til marsvinet som sto på benken ved siden av meg, men jeg føler liksom at jeg må ha gjort det. Mens jeg sitter der å skravler med Tina, hører jeg brått et helt forferdelig lyd. Det var et skrik uten like, og skriket blei bare verre og verre.

Skummel som fy! (Bildet er stjålet i fra animail.se).
 

Jeg snur meg i forskrekkelse og ser rett inn i øynene på en gedigent stor “psyko rotte” som kommer løpende i mot meg. Jeg blei så sinnssykt redd at jeg følte det varte i en evighet. Buret føltes brått veldig stort, og det hørtes ut som om “psyko rotta” løp flere meter føre den bråstoppet i enden og skreik som en gal på meg! Det hørtes nesten ut som om det var en bjørn som kom i mot meg!

Jeg blei så redd at jeg skreik like forferdelig tilbake, og det var bare millimeter unna jeg datt av hele stolen. Jeg satt ikke akkurat på stolen lenger, men jeg holdt meg i det minste på beina, om ikke noe annet. Jeg var nok ikke langt unna å grine heller. Jeg har en tendens til å begynne å gråte når jeg blir redd, og nå var jeg seriøst redd altså. For alt jeg veit kan “psyko rotta” ha hatt rabies!

Mens dette pågår husker jeg at jeg tenkte; “Nei, nei, nei, nei Elin! Du er hos oppdretteren nå, du kan ikke drite deg så sinnssykt ut bare for et marsvin! Valpen du har planer om å kjøpe kommer til å bli mye større enn deg, og så blir du helt idiot over et marsvin! Ta deg sammen!” Det var lettere sagt enn gjort, for jeg hadde allerede skreket som en gal over et marsvin.

Jeg kan bare ikke like de! (Bildet er stjålet fra stjordal-dyreklinikk.no).
 

Jeg glemmer aldri blikket til Tina. Det er bare et marsvin liksom. Jeg kan ikke huske at jeg har vært redd for marsvin tidligere. Når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt noe forhold til marsvin før, så det er sikkert derfor. Jeg finnes ikke redd for verken rotter, mus, hamster eller andre gnagere jeg kan komme på, kun marsvin. De er jo skumle da.

De er så store, har stri pels og hoggtenner, og så skriker de som en gal! Beskrivelsen kan minne litt om en ulvehund i grunn, bortsett fra skrikingen. Men ulvehunder er ikke skumle, de har søte ører og har lang hale. Jeg liker ikke marsvin, men jeg liker veldig godt ulvehunder! Jeg veit ikke om oppdretter var så imponert. Etter dette holdt jeg meg litt på avstand fra “psyko rotta” når jeg var hos oppdretter.

Snakk om å ødelegge den kule fasaden min- jeg var visst ikke så kul likevel! Enda verre blei det når jeg fikk greie på at det bodde en helt forferdelig stor edderkopp i huset dems også! Jeg burde egentlig bare ha byttet oppdretter der og da- de prøvde virkelig å ta livet av meg. Hadde det ikke vært for de fantastiske hundene dems så hadde jeg nok bare holdt meg til en telefonsamtale en gang i blant.

Er du redd for marsvin?

___________________________________________

#typiskelin #typisk #redd #marsvin #skummel #flaut

___________________________________________

Noen motiv er mer oppbrukt enn andre. 

Jeg er sånn ca. dritlei av å se bilder av hvitveis, likevel greier jeg ikke å la være å ta bilder av de. De er der så lett tilgjengelig, og det er jo egentlig veldig fine. Likevel er jeg så lei av å se bilder av de. Det er bilder av de overalt, flere titalls ganger om dagen. Jeg føler liksom de er litt oppbrukt nå. 

Den lille gule er det første vårtegnet, men helt ærlig syns jeg ikke den gjør seg noe godt på bilder, annet enn at man endelig kan se at våren er på vei. Det i seg selv er jo fint. Hvitveien er for meg det endelige vårtegnet. Når hvitveisen er å se alle steder, da er det vår, uten tvil. 

Mobilbilde fra kveldsturen nå i kveld. Delt på instagram, facebook og nå blogg. Jessda.
 

Og når våren endelig er her så vil man jo vise det til alt og alle. Da blir det mage bilder av hvitveisen, og brått er man så lei av å se bilder av den. I lengden syns jeg faktisk den er litt kjedelig å se på. Sikkert fordi jeg er misunnelig på alle som har blåveis, som er så mye finere enn hvitveis.

Jeg trur aldri jeg har sett blåveis her jeg bor. Det er litt kjedelig. Det finnes mange andre flotte blomster, men jeg skulle gjerne sett blåveis også altså. Spesielt nå når jeg er en smule lei av å ta og se bilder av hvitveisen. Uansett er det en flott blomst, det må jeg si. 

Har du noen motiv du er lei av å se?

___________________________________

#foto #hvitveis #lei #oppbrukt #bilder #vår

___________________________________

Mens vi venter på at solen skal gå ned. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I disse dager er det så varmt ute at det er er tortur å gå tur. Ikke bare for meg, men hundene også. Kanskje aller mest Petter. Irsk ulvehund er stor, så varmen gjør det nok ekstra ille for de. Vi venter heller til solen har gått ned føre vi går tur. Eller i alle fall til temperaturen synker litt. 

Mens jeg var ute å gikk i dag, til behandling faktisk, kom jeg over noen gule blomster jeg er overbevist om at jeg så første gang i fjor. Jeg har ikke peil på hva slags blomst det er. I mitt hodet kaller jeg det bare en hybrid mellom tulipan og maskros. Det er det det minner meg om når jeg ser de.  

Jeg er som sagt overbevist om at jeg ikke har sett disse før i fjor. Nå ser jeg de overalt. Jeg syns de er kjempefine og har mest bare lyst til å plukke med meg en bukett hjem annenhver dag. Noen vokser jo vilt, så da er det kanskje litt innenfor å gjøre det, enn de som vokser i hagen til folk.

Hvis noen veit hva denne blomstene heter hadde jeg ikke blitt lei meg hvis det blei delt med meg. Føles litt feil å kalle det en hybrid mellom tulipan og maskros liksom. Jeg har forresten googlet det og maskros heter løvetann på norsk. Vi får se hvor lenge jeg husker det denne gangen. 

Syns du det er for varmt å gå tur i disse dager?

______________________

#foto #varmt #blomst #gul

______________________

En liten oppdatering over uken som gikk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mandag: Daddaogveien.blogg.no har hatt en bitteliten challenge gående denne uken og den måtte jeg så klart være med på. Dagens tema var “favoritt farge”. 

Trykk på bildet for å lese hva som er min favoritt farge.
 

Ellers er det natten, og da må man sove for i dag er jeg så trøtt at jeg nesten stuper. Og så regnet det som en gal i dag, så man kunne jo ha blitt trøttere av mindre liksom. 

Trykk på bildet for å lese mer om denne trøtte-dagen. 

Tirsdag: Den bittelille challengen fortsetter og i dag er dagens tema “favoritt land”.

Trykk på bildet for å lese om hva som er mitt favoritt land. 
 

Ellers har jeg vært en tur i skogen med hundene og jaktet på fotomotiv. Det er ikke bare lett, men det er veldig gøy. 

Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen vår. 

Onsdag: Dag tre av en bitteliten challenge og jeg henger fortsatt med. I dag er dagens tema “favoritt mat-sjanger”.

Trykk på bildet for å lese mer om min favortt sjanger innen mat. 
 

Når det kommer til foto så lærer jeg mest av å spørre andre hva jeg kunne gjort annerledes med et bildet jeg har tatt som jeg ikke er helt fornøyd med. I dag har jeg gjort nettopp det. 

Trykk på bildet for å se hvordan sluttresultatet blei. 

Torsdag: Dagens tema på den bittelille challengen er “favoritt musikk-sjanger”. Trykk her hvis du vil lese om hva som er min favorittsjanger. 
 

Ellers er jeg nok så utslitt om dagen så jeg sover, sover og sover. Men jeg rakk i alle fall å desinfisere en del av leiligheten føre jeg falt i koma på sofaen. 

Trykk på bildet for å lese mer om desinfisering og soving. 

Fredag: I dag måtte jeg ta en tur til veterinæren med Iimo. Hu tisser blod, så det må man så klart sjekke opp i. Etter veterinærbesøket måtte de så klart få en is. 

Trykk på bildet for å lese mer om veterinærbesøket og for å se hvem som har finest manérer når de spiser is. 
 

Daddaogveien.blogg.no sin siste dag av challengen og i dag er dagens tema “favoritt følelse”.

Trykk på bildet for å lese om hva som er min favoritt følelse. 

Lørdag: I dag har vi vært i skogen og det var så deilig, selv om det var veldig varmt. Pølser var kanskje dagens høydepunkt. 

Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.

Søndag: I dag ramset jeg rett og slett opp 4 ting jeg tenkte du kanskje ikke visste om meg. Noen visste nok noe, mens andre visste ingenting. Gøy. 

Trykk på bildet for å lese mer om meg du kanskje ikke veit. 
 

Ellers gikk Petter og jeg oss litt bort på Lindsnes fyr i dag. Vi var så slitne når  vi endelig fant bilen igjen! Men det var en fin tur da, heldigvis. 

Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen vår. 

Det var min uke. En veldig grei uke, med både regn, passe varmt og alt for varmt. Man skal ikke akkurat klage på varmen når den først er her, men det an faktisk bli for varmt. Men vi har overlevd alle sammen, så det går bra. 

Hvordan har din siste uke vært?

___________

#oppdatering

___________

Jeg burde lære å ikke velge veier jeg ikke har gått før når jeg ikke er forberedt.

I dag tok Petter og jeg en tur ut ved Lindesnes fyr for å gå tur. Det er noen fine turløyper der som jeg har gått tidligere. Jeg valgte en rød løype, siden det så ut til å være flere folk der jeg i utgangspunktet pleier å gå. Og så visste jeg det lå et vann ikke så langt inn som jeg tenkte vi kunne snu ved.

Vi møtte to mennesker mindre enn ti minutter etter vi begynte på turen. Jeg er ekspert på å ikke følge løypen, så vi gikk ikke akkurat på samme sti. Mange av strekkene der er oversiktlige så vi brøyt faktisk båndtvangen på nesten hele turen. Jeg tok han i bånd der jeg ikke hadde oversikt. 

Selv om det blåste noe helt sykt ute ved fyret, noe det stort sett alltid gjør, så var det veldig varmt i dag. Jeg tok sjansen på å gå i kortermet og shorts i dag og det angrer jeg ikke på. Spesielt ikke når det skulle vise seg at jeg valgte helt feil vei hjem. Jeg var ikke akkurat skodd for den omveien.

1. Mer opptatt av menneskene som gikk forbi enn meg, men det gjør ingenting. Fyret i bakgrunn. 

2. Raringen.

3. Venter litt tålmodig på at vi skal gå igjen.

4. Man kan se noen folk ved fyret. 

5. Mulig hans syns jeg var litt treig og masete litt mye på at han skulle vente. Greit å ha litt kontroll liksom.

6. Jada,  jeg venter. 

7. Jeg venter fortsatt. Han hadde det så veldig travelt, men det hadde ikke jeg. 

8. Grønt mange plasser. 
 

Vi gikk inn til det vannet som planlagt og planen etter det var egentlig bare å gå tilbake til bilen for å dra hjem igjen. Vi hadde ikke akkurat planer om en langtur, slik som vi endte opp med. Jeg gikk som sagt den røde løypen, men et sted på veien kan man velge grønn løype. 

I mitt hode er grønn løype mye greiere og enklere å gå. Og kortere. Mitt hode kan mange ganger ta feil altså. I dag bommet jeg veldig. Løypen var muligens litt enklere å gå, men det var langt i fra kortere i forhold til hvor vi i utgangspunktet var. Jeg hadde null oversikt på hvor vi var.

Jeg trudde jeg hadde kontroll på retningen, men når vi kom høyt nok opp til å se fyret, viste det seg at jeg gikk i totalt motsatt retning enn jeg trudde. Vi kom bare lenger og lenger unna fyret! Det var ikke akkurat fristende å snu heller, for jeg visste jo hvor sykt langt det var den veien!

Underveis hadde jeg null peil på hvor vi var, eller hvor vi kom til å ende opp. Veien delte seg plutselig i to, men det sto ingenting om hvor man kom om man tok den ene, eller andre veien. Det irriterer meg litt. Jeg måtte bare ta sjansen på at den veien jeg tok var den greieste og korteste veien.

9. Jeg hadde ikke akkurat tatt på meg tursko, for vi skulle bare.

10. Jeg trur det er på tide at jeg investerer i et macro-objekt snart. 

11. Vi valgte den grønne løypen. Hadde jeg eid retningssans hadde jeg holdt meg på den røde løypen.

12. Typ myrull.

13. Var en del fine plasser på denne løypen, med fine skogsblomster. 

14. Usikker på hva slags blomst det er, men.

15. Lei av å stå aleine, kanskje. 

16. Vokser ut fra en stubbe.
 

Om veien jeg valgte var greiere og kortere har jeg ikke peil på, men vi kom oss i alle fall ned fra fjellet og ut av skogen. Faktisk endte vi opp på en kjempeflott plass. Det var to hus der og ei hytte, rett ved et lite vann. Der kunne jeg ha bodd liksom. Det var så utrolig fint der.

Vi endte opp på en grusvei, som var den eneste veien der, så jeg håpet på at vi skulle komme ut på hovedveien ikke så langt unna fyret. Vi var slitne begge to og ville i grunn bare hjem. Grusveien føltes uendelig lang siden vi ikke visste hvor vi var. Vi kom ut på veien en liten kilometer unna fyret. 

5.7 kilometer og nesten 2.5 timer seinere finner vi bilen igjen! Det var en veldig fin tur altså, den blei bare mye lengre enn først planlagt. Jeg hadde ikke skodd meg for denne typen tur liksom. Når man klatrer rundt i fjell og tråkker i myr i elendige sko så er 5.7 kilometer meget langt! 

Er du flink til å rote deg bort underveis på tur?

_________________________________________________________

#foto #tur #lindesnesfyr #turløype #fjell #skog #myr #blomster #hund

_________________________________________________________

Noen veit kanskje alt, noen veit kanskje noe, mens noen veit kanskje ingenting. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

4 ting du kanskje ikke visste om meg: 

1. Når jeg deler bilder på bloggen så blir de delt i nøyaktig den rekkefølgen bildene er tatt. Hvis ikke greier jeg ikke å fortelle historien rundt bildene og turen. Derfor hopper det litt frem og tilbake med motiver. Fra hund, til blomst, tilbake til hund, til vann, tilbake til blomst. Ja, dere skjønner. I tillegg må jeg dele inn bildene slik at antallet bilder som er delt i avsnittet ser litt gjennomført ut. Hvis jeg har 7 bilder i det første avsnittet, så må jeg også ha 7 bilder i det siste avsnittet. Hvis jeg kun har et avsnitt med bilder i mellom, kan det være et hvilket som helst antall, men hvis jeg har to avsnitt i mellom første og siste, så må de avsnittene være av like mange bilder. Hvis det ikke går opp må jeg ta bort bilder, eller finne flere bilder. 

2. Jeg veit nøyaktig hvor og hvordan ting står hjemme. Hvis noen flytter på noe så ser jeg det med en gang! En kompis tok en test på meg for mange år siden. Jeg skulle hente noe, mens han blei igjen på rommet mitt. Der flyttet han på 9 ting, uten at jeg visste det. I det jeg åpnet døren til soverommet mitt stoppet jeg opp i døren og lurte på hvorfor i alle dager han hadde flyttet rundt på alle tingene, mens jeg ramset opp nøyaktig hva som var galt. Han hadde haken nede på knærne en god stund etterpå. Noen av tingene hadde ikke en gang byttet plass, de var bare snudd på. 

Arr i fleisen. 
 

3. Når jeg var liten var jeg med i en bilulykke. Ikke den mest alvorlige, men jeg smalt hodet gjennom ruten på bilen og dro på meg noen arr i fleisen. To av de gjør det å sminke seg litt irriterende, da sminken ikke vil sitte på der. For meg er ikke det noe problem, siden jeg sjeldent bruker øyenskygge, men når jeg en sjeldent gang sitter sminkemodell, som for øvrig er veldig, veldig lenge siden sist, blir alltid disse irriterende arrene kommentert av de som sminker meg. Jeg bryr meg ikke noe om det, men kan så klart forstå frustrasjonen for de som prøver å legge en fin sminke. 

4. Jeg eier ikke stedsans, eller retningssans, what so ever. Hvis noen spør meg om veien må jeg som oftest svare: jeg veit ikke, jeg bare bor her. Jeg greier å gå meg vill på steder ingen andre skjønner hvordan er mulig, slik som i lysløyper. Det er jo ikke så lett da, når løypen jeg følger er blå, men et eller annet sted på veien skiftet den farge! Hvordan skal jeg da vite hva som er riktig farge å følge, når jeg i utgangspunktet er fokusert på fargen blå? Det er med andre ord ikke så veldig rart at det er fult mulig å gå seg vill i en lysløype. Den turen resulterte forøvrig i at jeg fikk en gps som kan brukes både på veien og i skogen. Jeg greier ikke å følge en gps heller jeg. Ikke veit jeg hvor den har blitt av heller, så. 

Visste du noe av dette om meg?

____________________________________________________________

#ommeg #visstedudette #fakta #blikjentmed #arr #ulykke #perfeksjonist

____________________________________________________________  

I dag var vi så klare for skogen!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hadde hørt noen rykter om at det skulle bli varmt i dag, men jeg var ikke helt forberedt på hvor varmt det faktisk var. Hadde det ikke vært for at det var den første dagen på året det faktisk er varmt, så hadde det vært fristende å vurdere å bade. Da er det varmt altså, for jeg bader sjeldent!

Petter og Iimo var spinnville fra første sekund båndet gikk av til vi dro hjem. Eneste gangen de var rolige var når vi grillet pølser og de lå å håpet på at en pølse skulle komme dem sin vei. Kjekt med dyr som er glade for tur, selv om jeg nesten fikk 70 kilo rett i fleisen flere ganger. 

1. Skogen var full av hvitveis enda. 

2. Livet med glad hund på tur.

3. Fine bekken.

4. Grønt er skjønt. 

5. En liten hvitveis. 

6. Petter lukter på blomstene. 

7. 10 i stil, da eller. 

8. Strekker seg så lang han er. 

9. Egentlig er han lang nok til å bare gå over. 

10.Spinnvill.

11. Kan ikke stå i ro.
 

Vi gikk litt rundt nede i skogen bare slik at de skulle få løpt i fra seg. Jeg hadde lagt en Red Bull i bekken for at den skulle holde seg kaldt. Det var sikkert 20 grader ute, så det var ikke bare lett å holde drikken varm. Petter og Iimo var mye nede i bekken for å kjøle av seg.

Etter en stund kavet vi oss opp på høyden, der det vannet fossen kommer vi fra, for å grille noen pølser. Jeg blei maks oppgitt når vi kom oss på toppen og det gikk opp for meg at jeg hadde glemt Red Bullen i bekken nede i skogen! Lite teit da eller, når man ikke hadde noe annet å drikke.

12. Sjarmerende. 

13. Iimo er ikke alltid like lett å få med på bilder, men hu er alltid med på tur altså.  

14. Petter er fremdeles spinnvill. 

15. Løpe, løpe, løpe.

16. Gladtryne.

17. Strekker på hele kroppen. 

18. Ikke så veldig tam.

19. En liten pause føre vi går opp i høyden.

20. Iimo har vett til å hvile litt innimellom slagene. 

21. Bark.

22. Kongler. 
 

Det var såpass varmt at vi måtte sitte i skyggen når vi grillet. Jeg er ikke så god på å takle varme, så like greit å ikke utfordre skjebnen mer enn nødvendig. Det smakte veldig godt med pølse, men jeg spiste alt for mange pølsebrød kjente jeg. Jeg liker best brød liksom. 

Hundene var fornøyd med pølse i brød i de også. Vi var vel ute i nesten 2.5 timer føre vi dro hjem igjen. En fin-fin tur. Vi går ikke så langt når vi er i skogen, i dag blei det ca. 3 kilometer, men de får jo løpe fritt, så de legger bak seg litt flere kilometer enn meg. Fornøyde Troll.  

Har det vært varmt hos deg i dag? 

____________________________________________________

#foto #hund #skog #trollskog #varmt #grilling #vann #blomster

____________________________________________________

Daddaogveien.blogg.no har en bitteliten challenge og det må man jo være med på, syns jeg. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fredag: Din favoritt følelse.

Av alle følelser, hvor av det finnes så mange fantastiske, må jeg nok si at min favoritt er følelsen av å være leken. Hvis man er leken er man innom så mange følelser på en og samme gang, og det er syns jeg er veldig fint. Er man leken er man gjerne glad, sprø og kjærlig, bare for å nevne noen. 

Følelser er en fin ting. Selv de vonde, triste og skumle følelsene er viktige å kjenne på innimellom. Man må liksom kjenne at man lever litt på alle måter, syns jeg. Men, aller mest liker jeg altså den lekne følelsen. Den følelsen som er så mange følelser i seg selv. Den fin-fine følelsen.

Hvilken følelse liker du best?

___________________________________________________________________

#bloggere #daddaogveien #challenge #bittelitenchallenge #favoritt #følelse #leken

___________________________________________________________________

Bortsett fra den årlige vaksinen- og helsesjekk har nå også Iimo vært på sykebesøk til veterinæren. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når Iimo først flyttet hjem til oss for ca. 2.5 år siden hadde vi et skikkelig tisseproblem. Et skikkelig trisseproblem altså. Her i huset spiller det ingen rolle om man er en meter over ryggen og veier åtti kilo, eller om man er førti cm over ryggen og veier fire kilo- tisse gjør man ute! 

Det blei bra i perioder, men hu tok av i andre perioder. Nok så frustrerende. Det siste halve året, sånn ca., ser det likevel ut som at vi har funnet en løsning på problemet. Derfor var det ekstra frustrerende i går når hu plutselig hadde tisset inne igjen. To ganger tisset hu inne. 

Jeg blei ikke akkurat sjokkert, siden dette faktisk har vært et stort problem. Jeg blei bare litt oppgitt og lei for at vi måtte begynne på nytt. Men på kveldsturen i går tisset hu på asfalten, noe hu sjeldent gjør, og da oppdaget jeg blod i urinen. Hu er sterilisert så jeg mistenkte urinveisinfeksjon. 

Jeg fikk heldigvis time hos veterinæren vår i dag slik at vi fikk sjekket det. Etter at veterinæren hadde sjekket ph-verdien på urinen spurte hu meg om jeg var sikker på at Iimo var sterilisert. Den slo veldig kraftig ut på blod, men ingenting på de hvite blodcellene, eller hva det nå er. 

1. Iimo følger veldig med på hva som skjer inne hos veterinæren!
 

Hu ville bare være sikker på at det ikke var løpetid. Iimo har aldri hatt løpetid, så jeg var nok så sikker, men jeg løftet henne opp og viste veterinæren magen hennes og bad henne sjekke det for arr. Jeg var rimelig sikker på at hu er sterilisert. Veterinæren fant arr, så da var det greit. 

Når urinen var klar for å sjekkes i microskop var det ikke rart at det var mye blod i urinen. Det var fult i fult med krystaller. Disse avlange krystallene. Det er visst en forskjell, uten at jeg skal påberope meg å hvite forskjellen på de. Iimo passet like gjerne på å tisse på gulvet. Bare blod!

Stakkars lita. Vi plukket med oss en fórsekk fra veterinæren som skal bryte ned krystallene og så fikk vi resept på antibiotika hu skal gå på i ti dager fremover. Etter det blir hu nok frisk som en fisk, satser vi på. Når man har sin første tur som sykling hos veterinæren fortjener man is! 

2. Petter er en skikkelig is-elsker.

3. Nam, nam, nam!

4. Deilig med is i ganen. 

5. Gomle, gomle. 

6. Så godt med is!

7. Iimo eier litt mer manerer enn Petter. 
 

Jeg hadde vært inne og kjøpt en is til meg og en is på deling til Petter og Iimo. Petter syns han var for stor til at jeg skulle holde isen for han, men jeg måtte jo gi Iimo litt også føre han kunne få hele. Is var visst veldig godt i dag. Det var jo kjempevarmt ute, så. Sikkert 20 grader. 

Etter at Petter og Iimo hadde spist sin is, og Petter fikk halve min da jeg måtte så sykt tisse at jeg ikke en gang orket å spise opp isen, tok vi en liten rusletur i sentrum. Jeg syns det er veldig greit å ta en liten sosialiseringsrunde mens vi først er der. Det gikk kjempegreit. 

Iimo blei redd for noen biler, men langt i fra alle, så det var jo veldig positivt. Petter finnes ikke redd for noe, så vi trener mest på det å ignorere alt og alle. Han er i den alderen der absolutt alt er spennende. Slikt orker vi ikke, så vi trener veldig på det å ha fokus på riktige ting. 

8. Petter var så glad i is at han måtte få min også. Jeg holdt på å tisse på meg så jeg orket ikke å spise opp likevel.
 

Etter rusleturen blei det en kjapp handel føre vi dro hjem. Begge var veldig klare for å legge seg. Man blir fort litt trøtt av nye lukter og nye lyder overalt. Da er det greit å komme hjem til sin egen seng. Iimo tok den store sengen i stuen, mens Petter tok madrassen sin på gulvet i stuen. 

Litt kjedelig å måtte farte til veterinæren i dag, men før eller siden måtte det jo bli Iimo sin tur også. Veterinæren lo litt av meg, for hu syns jo jeg har vært der veldig mye med alle disse dyrene mine. Hu har helt rett i det. Er det ikke den ene, så er det den andre liksom, hele tiden.

Når jeg var på apoteket for å hente ut resepten var det jeg som lo. 132 kr for 10 dager med antibiotika. Den siste antibiotikakuren jeg hentet ut kostet 900 kr! Det er en vesentlig forskjell på Ulvehundene og Iimo liksom. Men nå satser vi på at Iimo blir frisk igjen. Ny urinpørve når fórsekken er tom.

Så får vi se om det har blitt bra til det, eller om vi trenger enda en fórsekk som bryter ned krystallene. Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden og lade opp til en grilltur i skogen i morgen. Vi er veldig klare for skogstur. Iimo er i fin form ellers, så regner hu blir glad for en skogstur. 

Får din hund is etter et besøk hos veterinæren?

____________________________________________________________

#hundogkatt #hund #syk #veterinær #urinveisinfeksjon #is #sosialisering

____________________________________________________________

Sløsing av fridagen med å sove bort det meste av den. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde så store planer for en skogstur med hundene i dag, men slik blei det ikke. Planen var å desinfisere hele leiligheten på formiddagen og så ta en tur i skogen tidlig på dagen. Etter tre timer med rydding og desinfisering av kun kjøkken, stue og gang var jeg totalt slakt.

Jeg sovnet faktisk på sofaen etter det og når jeg våknet var klokken for mye til å styre med å dra i skogen. Det blei derfor bare en vanlig tur i dag. Ingen dør av den grunn, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet. Jeg satser heller på fint vær på lørdag slik at vi kan ta en tur da. 

Petter fikk aleinetur i går, så han lider i alle fall ingen nød. 
 

Jeg hadde planer om å desinfisere hele leiligheten i dag, men jeg kom meg aldri etter den første runden, så badet, hunderommet, soverommet og boden får vente til i morgen, eller lørdag. Det tar tid når man er grundig. Jeg tok mer enn jeg hadde planer om i dag, for å si det sånn.

Jeg heiv ut både kattestativ, skohyller, hundesenger, kurver med diverse hundeutstyr og det som er for å støvsuge det. Skoene jeg ikke bruker til vanlig blir jo stående og samle en del støv og hundehår så det er jo greit å støvsuge de litt også. Men tid tar det å være grundig. 

Jeg fikk kjøpt noen nye desinfiseringsmidler her om dagen, etter at det jeg har brukt tidligere har gått ut av produksjon. Det har vært maks krise, for å si det sånn. Jeg har lett og lett etter noe å erstatte det med, men det har ikke vært lett. Jeg kan ikke bruke klor pga hundene. 

Men jeg veit ikke om jeg kan bruke disse heller, for jeg greier ikke å finne ut om de tester på dyr eller ikke. Jeg finner de ikke på noen av listene. Men jeg ser nå at det står “Lilleborg” på den lilla kannen, og da er den mestsannsynlig testet på dyr, dessverre. Lilleborg sto i alle fall på rød liste tidligere.

Mulig jeg må bytte ut disse.
 

Jeg får fortsette jakten til jeg finner noe som kan fungere her hjemme, som ikke er testet på dyr! Viktig, viktig. Og så får jeg vente på svar fra den andre om de tester på dyr, eller ikke, sånn at jeg veit om jeg må bytte ut den også. Jeg pleier å undersøke slikt i forkant, men det blei ikke slik nå.

Jeg måtte ha desinfisering, og når noen endelig har noe, men de ikke har informasjon om det er testet på dyr, eller ikke, og jeg ikke finner de på noen liste, så måtte jeg rett og slett bare ta sjansen. Da gjenstår det å se hva dommer blir. Nå skal jeg i alle fall legge meg. God natt. 

Har du hatt en fin fridag?

__________________________________________________________

#hverdag #natten #sove #desinfisere #rydde #vaske #dyr #dyretesting

__________________________________________________________