Jeg var ikke akkurat så veldig motivert til å skulle trene i dag, etter så mange daffe fridager tidligere i uken. Jeg sto i gangen på vei til jobb med treningsbagen på skulderen og vurderte veldig hardt om jeg skulle “glemme” hele bagen hjemme. Så motivert var jeg.
Men, jeg kunne jo ikke det! Når vi får et så godt opplegg gjennom jobb, og jeg har fått streng beskjed av fysioterapeuten om å trene, så må jeg bare utnytte meg av det når jeg kan. Det er kun én dag i uken, så det er en rolig begynnelse for meg slik at jeg kan komme inn i rutinen.
(Bildet er stjålet i fra P.I.P Fitness på twitter).
Men i dag var det fryktelig tungt altså! Jeg oppdager til stadighet muskler jeg ikke en gang visste eksisterte. Jeg er ikke så myk i kroppen at jeg greier å ta alle øvelser fullt ut, men for min kropp er det jo maks uansett, så det er ingen tvil om at jeg trener liksom.
Jeg gruer meg som en gal til lørdag allerede. Dag to er alltid verst for meg i forhold til å bli støl, og jeg kjenner det jo enda etter treningsøkten. Jeg gikk også en halvtimes tur med hundene med en gang jeg kom hjem og da var bein og armer fortsatt spaghetti! Jessda, jeg er i gang!
Plutselig er det leggetid igjen! Noen ganger rekker man jo ingenting. Ikke for det. Jeg orker ingenting i dag så sånn sett er det vel greit. Men jeg er liksom ikke helt klar for å legge meg heller kjenner jeg. Enda godt det snart er helg. Da skal jeg gjøre absolutt ingenting.
I kveld har jeg min siste dag hvor jeg er i 20-årene. Det er nok så kjipt altså. Jeg husker når jeg var yngre og bodde hos tanten min. Jeg skreiv bursdagssang til henne på 29-års dagen hennes om at snart var oldisen 30 år. 30 år var jo fryktelig gammelt. Jeg er jo absolutt ikke gammel.
Likevel blir jeg 30 år i morgen. 23 år for åttende året på rad, hvis noen spør, men likevel. Jeg lurer på om jeg får en liten hevn-sang når jeg må feires om 2.5 uker. Kremt. Jeg fortjener det i så fall for tanten min gledet seg ikke akkurat til hu blei 30 år hu heller.
Når man skriver med penn!
I går skreiv jeg bursdagshilsen, men den var mye hyggeligere enn den bursdagssangen jeg skreiv for mange år siden. Jeg merker jeg ikke skriver så mye for hånd lenger, for jeg griser noe veldig med blekket og jeg får nesten krampe i hånden etter to setninger.
I tillegg er håndskriften mindre fin! Jeg prøver å skrive litt med penn hver dag bare for å opprettholde det, men jaggu kan det gå mange dager imellom noen ganger også. Kanskje jeg bare skulle begynne å skrive bursdagssanger hver dag. Så er de liksom klare til jeg trenger de.
Nei, nå må jeg komme meg i seng. I morgen er det trening med jobben etter jobb igjen. Jeg har fortsatt vondt i beina fra sist uke, så det kan jo bli spennende å se om jeg overlever i morgen. Jeg er ikke helt overbevist. Jeg er liksom ikke i 20-årene lenger da. Kremt. God natt.
Hipp hurra for verdens beste Frodith som har bursdag i dag!
Frodith, dronningen over skyggbilder, dronningen over fuglebilder, dronningen over engasjement, dronningen over flotte historier, dronningen over karneval og dronningen over fantastiske tegninger. Jeg trur vi kan si at Frodith er bloggernes dronning! En fantastisk blogger, men også fantastisk person.
Det går ikke an å ikke like Frodith. Hu er snill, ærlig, støttende og morsom. Hu er engasjerende, livlig og hjelpsom. Har man er litt dårlig dag er det bare til å ta en tur innom Frodith, så er man blid på null komma niks. Hu har den effekten på folk. Frodith er dronning med stor D.
Gratulerer med dagen til bloggdronningen, Frodith. (Jeg trur ikke hu blir lei seg av at jeg stjal et bilde fra bloggen hennes).
Jeg har dessverre ikke hatt æren av å treffe Frodith i virkeligheten enda, men jeg er overbevist om at det en gang kommer til å skje. Og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å sitte igjen med samme inntrykk av henne da, som det jeg gjør gjennom bloggen hennes. Jeg er ikke litt i tvil en gang.
Gratulerer så mye med 50 års dagen din, Frodith. Håper du har en strålende fin dag nede i Italia sammen med søsteren din. Du skal ikke se bort i fra at postmannen får det bitte litt travelt fremover. Alle gode ønsker til deg på dagen din, og alle dager ellers også. Hipp Hurra!
I dag har vært en rolig dag for min del, da jeg ikke feirer dagen noe særlig i det hele tatt. Vi har bare ligget rett ut på sofaen i hele dag, mer eller mindre. Jeg er ikke motstander av dagen, ikke i det hele tatt. Jeg har bare ingen tilknytning til barnetoget her nede, så da blir jeg heller hjemme.
Neste år tenker jeg nok at jeg muligens reiser oppover for å se på tantebarn gå i tog. Det burde jeg ha gjort for lenge siden, men det blir jo sjeldent slik. I år med langhelg og greier burde jeg egentlig ha gjort det, men jeg må så mye oppover de kommende helgene, så jeg orket ikke en helg til.
En helt vanlig dag her i huset.
Nå skal jeg straks komme meg i seng så jeg orker å våkne i morgen. Man blir fort litt vel slapp når man har så mange fridager etter hverandre. Jeg jobbet jo lørdag, men det har jo vært langhelg for det om. Litt greit at det bare er tre dager med jobb før det er helg igjen, egentlig.
Til helgen skal jeg gjøre ingenting, som i ingenting. Helgen etter det begynner alt det hektiske, så jeg skal seriøst passe på å gjøre minst mulig til helgen. Jeg blir sliten bare av å tenke på alt jeg skal, så da må man bare nyte stillheten mens man kan. Da sier vi natta. Natta!
Mandag: Mandager er litt sånn at man ikke rekker så mye mer enn en oppdatering over uken som gikk. Hvis du kanskje gikk glipp av noe fra forrige uke kan du trykke her for å komme til den forrige oppdateringen.
Tirsdag: Mens vi venter på at temperaturen ute skal synke så vi kan gå tur uten å dø, kan man like gjerne deler noen blomsterbilder i håp om at noen veit hva slags blomst det er. Jeg har ikke fått svar fra noen som veit helt sikkert enda. Veit du?
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers skulle man ikke tru det gikk an å bli lei av å se på bilder, men når det kommer til hvitveis er jeg faktisk lei av å se bilder av dem overalt. Derfor deler jeg enda et bilde av hvitveis. Kremt. Og bare for å poengtere: jeg sier ikke at bildene er stygge, dårlige, eller at motivet ikke er fint. Jeg sier kun at jeg er lei av å se hvitveis.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Typisk Elin. Jeg er visst redd for marsvin! Måten jeg fant det ut på var ikke akkurat det hyggeligste.
Trykk på bildet for å komme til innlegget. (Bildet er stjålet i fra animail.se).
Torsdag: Behandling, utredning og treningsøkt. Det går fremover, trur jeg.
Trykk på bildet for å komme til innlegget. (Alle kan vel se hvor bildet er stjålet i fra).
Ellers er det natten igjen og da kan hva som helst komme ut i ord. I dag var det “farfar” som opptok dagen.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Selv etter en lang dag er det ikke alltid man har noe å si. Sånn er det noen ganger. Ikke har jeg ting å vise alltid heller. Nabobarna der i mot, de har ofte noe å vise.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Opp igjennom årene har jeg tatt mange bilder. Faktisk nærmere 50.000 bilder. Langt i fra alle blir delt. Jeg deler bilder som gir meg en følelse jeg liker. De er ikke nødvendigvis teknisk gode, eller har en wow-faktor over seg, men jeg liker de. Det er gøy å se tilbake på gamle favoritter jeg har delt tidligere.
Trykk på bildet for å se flere favoritter jeg har delt tidligere.
Søndag: I dag har jeg vært i skogen med de gale Trollene mine. Vi fikk et gjørmebad alle tre. En fin-fin tur.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Det var min uke. Helt klart en fin uke. Det har ikke skjedd så mye utenom det vanlige, og det syns jeg i grunn er veldig greit. Jeg satser på at den kommende uken blir nok så rolig, da det skjer mye fremover i ukene etter. Greit å ikke slite seg helt ut.
I dag tok vi en tur til Trollskogen. Det er alltid greit å gå steder der ingen andre er. Spesielt i dag var det veldig greit for Petter hadde null planer om å holde seg i ro i dag. Spesielt pinner var ekstra gøy. Når selv Iimo fremstår som rolig i forhold, da er han ganske så aktiv altså. Herlig!
Han er så søt og sjarmerende at jeg har nesten ikke ord for det en gang. Han begynner å bli stor, sånn i størrelse, men han er så baibis enda at man ikke kan annet enn å le av han. En stor og flott guttetass med så mye personlighet. Jeg trur han kommer til å bli helt fantastisk som voksen.
1. Prøver å stille inn kameraet på det vi så først.
2. Og det første jeg greide var så klart å legge meg i gjørme. Jessda.
3. Petter har ikke tid til å stå i ro.
4. Det er fart i Iimo også.
5. Raringer.
6. Uten mat og drikke, duger helten ikke.
7. Hurra for pinne!
8. Pinne er gøy!
9. Ingenting er mer gøy enn pinne!
10. Just saying.
11. han er jo ikke mye tam liksom. Lille sjarmtrollet mitt.
Vi var heldig med været. Det var sol, men mest overskyet faktisk. Perfekt temperatur å gå tur i, både for dyrene og meg. Litt varmt blir det så klart for Petter når han løper villmann i skogen med pinner, men det er ikke noe problem når man har fri tilgang til vann.
Ikke for det, han var mer i gjørma enn i vannet i dag og hadde null planer om å badet det av seg. Gjørmebad er best liksom. Er man i skogen så er man i skogen. Da er det lov å kose seg med det man vil. Jeg er ikke redd for skitne hunder jeg. Verken i bilen, eller hjemme.
12. Jeg trudde jeg skulle stå trygt ute på en stein i vannet.
13. Der tok jeg feil! Petter sto med alle fire beina på samme steinen! Det var bare flaks at jeg ikke gikk i vannet.
14. Oi, han står i ro!
15. Kongler kan jo minne litt om roser.
16. Stilige syns jeg.
17. Men han står ikke i ro lenge om gangen.
18. Grønt i skogen.
19. Hu er bare så supersøt!
Skogen er full i full i full av flått, så litt nøye er jeg likevel. Jeg vil heller ha gjørme inn i leiligheten, enn flått! Etter ti minutter i skogen var Iimo helt full av de ekle krypene. Hu er så blank i pelsen at man ser dem lang vei. Men de ramler heldigvis fort av når vi roter litt rundt i pelsen.
Petter har fått flåtthalsbånd på, men det er ikke så alt for lenge siden så den gir nok ikke full effekt riktig enda. Iimo tåler ikke disse båndene, så hu har fått dråper, men de har nok ikke full effekt enda de heller. Men her børstes det godt etter hver tur, så jeg har ikke plukket mange flått på de.
20. Hadde et håp om at han skulle vaske vekk det meste av gjørmen.
21. Men neida. Han står i gjørmen!
22. Må stoppe opp for å følge med på hvor Iimo er. Viktig å passe på de små.
23. Hele magen er full av gjørme liksom. Deilig!
24. Hu er passe atletisk.
25. Han begynner å bli atletisk han også.
26. Vi fant en gul blomst langt inne i skogen.
27. Fineste Iimo.
28. Enda mere grønt i skogen.
29. Nu vill vi hem.
30. Greit å dra hjem før man blir alt for sliten.
Til tross for masse flått i skogen var det en veldig fin tur. Hundene koste seg maks og det gjorde jeg også. Det er en fin plass jeg er glad for at jeg oppdaget for noen år tilbake. Her kan vi løpe fritt så mye vi vil uten å plage verken dyr, eller mennesker. Det er viktig å få beveget seg.
Nå ligger de som slakt hele gjengen her og jeg har ikke akkurat de store planene resten av kvelden jeg heller. Maks avslapping og kos med Trollene når de en eller annen gang har planer om å våkne igjen. Det er viktig å lade opp etter en tur, så jeg lar de sove så lenge de vil.
Jeg er alltid på jakt etter de morsomme, kule, flotte og spennende bildene. Wow-faktoren er bare en bonus og dukker kun opp en sjeldent gang når jeg minst venter det.
Foto er gøy, alltid. Jeg har tatt mange tusen bilder gjennom de siste årene, men kun et lite fåtall blir delt. Det er ikke så ofte bildene blir bra. Men noen favoritter får jeg alltids. Ikke nødvendigvis fordi bildet i seg selv er teknisk bra, men fordi bilde gir meg en følelse jeg liker.
1. Trier. Dette bildet har jeg tatovert på ryggen.
2. Lillemor og Trier.
3. Søteste Tantetrollet. I år blir I-A 8 år. Tiden flyr.
4. Jeg smiler alltid når folk gaper om hvor store Schäfer hunder er.
5. Lilly. Ei lita, men veldig majestetisk frøken.
6. Fineste Tantetrollet. Mika er så sjarmerende.
7. Vakreste Lillemor’en min.
8. Lillemor var helt spesiell.
9. Søteste Iimo.
10. Vakreste Kaia.
Det blir mye hundebilder. Ikke så rart siden det stort sett er det jeg tar bilder av. Av hundene, for de som kanskje ikke har fulgt meg så lenge, så er det kun Iimo som lever. Kaia er dessverre ikke blant oss lenger hu heller. Teite garasjeport! Vel, det var et lite knippe av gamle favoritter.
I dag er jeg rett og slett ikke helt på humør, og brukte opp de fleste ordene på en oppgitt mail jeg har sendt av sted i kveld. Da har man ingenting å si da. Ikke har jeg så mye å vise heller. Tom og tomt.
Barn har alltid noe å vise.
Lader opp til 17. mai, tenker jeg.
Siden det er nokså tomt med ord så gir jeg meg her. Selv om jeg er ekspert på å skrive en hel stil bare for å fortelle at jeg har ingenting å si og ingenting å vise. Det er sant, men jeg skal la være. God natt.
I dag er jeg trøtt etter jobb, trening og tur med hunder kjenner jeg. Likevel kommer jeg meg aldri i sengs tidsnok. I skrivende stund ligger i og for seg i sengen, men jeg er ikke helt der at jeg kommer til å sovne riktig enda. Med en elendig film på Netflix går det sikkert greit om kort tid.
Jeg burde i grunn snart bli sponset av Netflix så mye jeg “reklamerer” for alle de elendige filmene de sender. Kremt. Det hender jeg ser bra ting på Netflix også, bare ikke når jeg har lagt meg for da er målet å finne sovemedisin og da må man jo se noe dårlig slik at man sovner av kjedsomhet.
I dag har jeg ikke kjedet meg litt en gang. Jeg har tenkt en del på farfaren min faktisk. Vi hadde ikke sånn kjempegod kontakt at det gjorde noe, men han var en veldig snill og hyggelig mann. Jeg kjøpte en farfar-skjorte for litt siden og den fikk jeg brukt i dag. Da er det fort gjort å tenke tilbake.
En farfar i livet skulle alle ha. Jeg har ingen farfar i livet, men jeg har en farfar-skjorte.
Farfaren min døde for veldig mange år siden. Jeg husker ikke helt nøyaktig når han døde, men det er nok nærmere 20 år siden nå. Han døde av kreft,veit jeg. Det jeg husker mest med farfaren min var at han alltid spilte “Drømmen om Elin” på munnspill når jeg var der. Jeg hatet den sangen!
Jeg er ikke akkurat fan av den til dags dato. Det var ikke pga han at jeg hatet den sangen, han syns nok det bare var gøy å erte litt med det siden han visst jeg ikke likte den. Han var en artig skrue han Gunnar. Flink på munnspill i alle fall. En farfar i livet skulle alle ha. Enig der. Men ingen lever evig.
Selv ikke maskrosen lever evig.
Nei, det er vel på tide å legge seg til rette med en dårlig film vel så jeg orker morgendagen. Jeg trur jeg skal jobbe litt seint i morgen, uten at jeg veit det hele sikkert enda. Jeg skal i alle fall jobbe minst én av dagene i helgen. Det var mitt forslag og sjefen sa ikke akkurat nei.
Jeg skal lære litt mer om selvangivelser, siden det begynner å haste med å levere de nå. Jeg er nok den eneste jeg kjenner som er glad for å endelig få lære mer om selvangivelsen. Jeg kan ikke min egen en gang. Bare den er på plussiden så jeg er fornøyd. Da gjør jeg ingenting med det.
Kanskje jeg nå kan lære noen tips. Vi får se. Jeg er i alle fall veldig klar for å lære mer om det. Nå skal jeg i alle fall legge meg slik at jeg får noen timer med søvn. Det nytter ikke å være trøtt på jobb når man må bruke hodet hele dagen lang. Det har vi skjønt for lengst. God natt.
På tirsdag hadde jeg behandling hos fysioterapeuten igjen. Nå har jeg ikke time før om 3 uker. I mellomtiden må jeg få henvisning til revmatologisk undersøkelse. Det kan sikkert ta sin tid. Det er vel som med MR, noen måneders ventetid. Men på videre utredning må jeg i alle fall.
Jeg satser fortsatt på at det bare blir å utelukke ting, men jeg må jo bare vente å se. I mellomtiden får jeg fortsette tøyingen og treningen og satser på at det hjelper. Etter dagens trenigsøkt med jobben føler jeg meg nok så død allerede, for å si det mildt. Jeg har ikke så god balanse.
Alle kan vel se hvor bildet er stjålet i fra.
Det var i grunn ikke så mye styrketrening i dag, slik som sist, men mer balansetrening. Ingen tvil om at jeg trenger, det for å si det sånn. I dag var ikke akkurat min beste dag hva kom til trening. Allerede under oppvarmingen fikk jeg spaghettibein til tusen. En smule pinlig!
Men jeg hadde en effektiv treningsøkt for det. Når jeg kom hjem gikk jeg en halvtimes tur med hundene også, så jeg følte meg ekstra effektiv sånn på rappen. Nå skal jeg sitte i sofaen resten av kvelden og spise vannmelon. Jeg elsker vannmelon, og jeg fortjener det.
