Petter trenger litt ekstra tur og litt ekstra trening så i dag tok vi turen rundt lysløypene ute ved Vikingland. Det er en runde på ca. 3 km. Det er villsau hele året det så det er båndtvang på stedet. Et fint sted å gå, og siden det er båndtvang så får man trent litt ekstra på det å gå pent i bånd og kontakt.
Å gå pent i bånd er null problemer. Kontakt er noe annet. Han er flink til å “følge med” når han får beskjed om det, men han forsvinner alt for fort og ofte inn i sin egen verden. Det er høsten terping på trening veit jeg. Han var overraskende flink når vi passerte to fremmede hunder i dag da, så litt trening hjelper.
Det er ikke bare lett når man i utgangspunktet aldri har trent.
Jeg har fått beskjed i mange år om at jeg må begynne å trene. Minst 3 ganger i uken. Jeg er ikke der at jeg liker trening. Men, etter å ha vært syk i snart tre måneder så gleder jeg meg i grunn til jeg faktisk kan begynne å trene igjen. Jeg gledet meg så veldig at jeg faktisk måtte prøve nå i kveld.
Bare en enkel treningsøkt på 25 minutter, uten vekter eller noe. Jeg har fått forbud mot styrketrening en god stund fremover, så jeg skal i alle fall ikke gjøre den feilen at jeg hiver meg på mer trening enn jeg greier. Jeg visste ikke om jeg kom til å greie dette heller, men et sted må jeg begynne. Rolig!
Det er ikke bare lett når man i utgangspunktet aldri har trent. Men jeg gjør så godt jeg kan da, i det minste. Jeg trur i grunn ikke man kan kalle det jeg dreiv med i dag for trening, heller kleine bevegelser. Kremt. Jeg er helt ute av det. Kroppen er helt “ødelagt”. Da er det lov å være litt klein.
Det føltes i grunn ut som tortur. Jeg hadde forresten en joggetur i forrige uke, bare for å få bekreftet at formen suger og kroppen ikke fungerer som den skal. Det var tortur det skal jeg si deg. Jeg lå død på badet evig lenge etterpå. Nå vil jeg bare komme i gang, så da tar jeg det i rolig tempo.
Mandag: Noen ganger, veldig ofte faktisk, er en oppdatering over forrige uke det eneste man rekker, eller i disse tider orker. Sånn er det.
Tirsdag: Dag 17 av challengen jeg heiv meg på. Ting tar tid, men jeg har i alle fall kommet så langt som å ramse opp en god del blogger jeg leser. Det er jo så mange gode blogger her ute.
Trykk på bildet for å lese hvilke blogger jeg leser.
Onsdag: Og så var det dag 18 av challengene. Et bilde av meg selv. Det er jo ikke akkurat hundrevis å velge på, men jeg fant nå et i alle fall.
Ellers var det en veldig flott solnedgang i dag, som jeg måtte ut å knipse et bilde av. Noen ganger bare ser man det på lyset ute at solnedgangen er ekstra fin.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Dag 19 av challengene. Favorittfilmen min er en soleklar favoritt også. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har sett den tusen ganger! Trykk her hvis du vil vite hvilken film som er min favoritt.
Fredag: Null blogging. Formen er ikke helt på topp.
Lørdag: Dag 20 av challengene. Jeg blir glad av så mye. Piggelin er bare en av tingene. Hvis du vil vite flere ting som gleder meg kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers har jeg hatt en skikkelig ryddesjau her hjemme og montert nytt kjøkkenbord og greier. Det er utrolig hvor mye gøy man kan finne igjen når man roter i gamle ting.
Trykk på bildet for å se mer av hva jeg fant og for å se den nye kjøkkenkroken min.
Søndag: Da var man kommet til dag 21 av challengen. Det er mye man kan bli trist av, men noen ting er verre enn andre. Trykk her hvis du vil lese om det som gjør meg mest trist.
Ellers tok jeg en tur i skogen med hundene. Det blei en veldig, veldig kort tur. Men tur er tur liksom.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Uke 39
Mandag: Dag 22 av challengene. Mine verste vaner. Den var overraskende vanskelig. Dukket opp en del i kommentarfeltet liksom. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers tok jeg en tur ut med kameraet i dag. Helt uten hunder faktisk. Jeg er så rastløs for tiden, men kroppen henger ikke med. En gåtur helt i mitt eget tempo var utrolig deilig!
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Tirsdag: Dag 23 av challengen. Hvis jeg vant på lotto kunne jeg gjort mye rart. Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers må jeg jo fortelle at alle dyrene mine, som i Iimo, Leon, Mini og Petter også er å se på Instagram. Det er ikke alle bildene på Istagram som finner veien til bloggen, men det hender jo.
Trykk på bildet for å se flere av bildene fra Instagram.
Onsdag: Dag 24 av challengen. Nærmer meg slutte nå. Hva som tiltrekker meg i kjærlighet er ganske mye, men jeg har visse ting som på en måte er en nødvendighet for at jeg skal trives. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers må jeg så klart dele et bilde av Petter. Han er jo en fin en.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg har jeg skrevet om en viss forelskelse jeg har. En vennskapsforelskelse, faktisk.
Trykk på bildet for å lese om vennskapsforelskelsen.
Torsdag: Dag 25 av challengen. Jeg er ikke av typen som angrer på ting jeg gjør, heller ting jeg ikke gjorde.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg vært så heldig at jeg har funnet meg en gladgenser. Alle trenger en gladgenser!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg kjenner jeg at mitt optimistiske humør bli satt på prøve, hver eneste dag. 8 uker som sykemeldt er ikke bare bare, for å si det sånn. Jeg prøver å ikke være negativ her. men noen ganger bare må man få det ut.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Dag 26 av challengen. Jeg har liksom ingen skjulte talenter jeg. I så fall er det fryktelig godt skjult! Trykk her hvis du vil lese om det.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var de ukene. Noen dager er bedre enn andre når det kommer til hva jeg kan og orker, men sånn er det bare. Jeg fikk “blåst” ut litt tanker og følelser og det hjelper jo alltids litt på stressnivået det. Jeg stresser ikke like mye som tidligere, men noen dager er også her bedre enn andre.
Dagen begynte ikke så alt for bra. Jeg var helt slapp til langt ut på dagen. Kom liksom aldri helt i gang. Når klokken nærmet seg halv fem og jeg faktisk kviknet til fikk hundene en liten runde før jeg heiv meg i dusjen og tok en tur på jobb. Jeg har ikke vært på jobb siden torsdag i forrige uke!
Jeg hadde et stort behov for å dra på jobb i dag med andre ord. Jeg har så mye jeg skulle gjort. Nå tar så klart de andre kollegene mine seg av det som må gjøres av mine ting når jeg selv ikke kan, men det er mye jeg likevel må gjøre. Jeg liker å bidra med mitt liksom, så i dag måtte jeg bare.
Jeg syns det er litt creepy å være på jobb aleine, spesielt når det er mørk. Man, i alle fall jeg, kan høre tydelige skritt ute i gangen når man sitter der. I dag var det såpass creepy at jeg ikke en gang turte skru på lyset ute i gangen i frykt for hva jeg ville se. Der har du meg. Jeg ser veldig mye rart.
Jeg var der ikke mer enn 2.5 timer føre jeg dro hjem. En litt bra dag gjør godt for humøret. Alt jeg vil er å jobbe, så bare det å greie noen få timer er en stor seier for meg. Nå står tingene klare til å jobbes med til jeg forhåpentligvis skal på jobb på mandag. I morgen håper jeg på en grei tur med hundene.
Før var jeg typ bare svart, hvit og grå i alle farger hva kom til klær og sko. Nå har jeg komme dit at jeg nesten har klær i alle farger som finnes. Jeg blir glad av farger. Favorittene er så klart blå, i alle nyanser, og lilla. Jeg liker også veldig godt grønt og rødt. Farger er flott, syns jeg.
Energinivået falt drastisk i helgen. På mandagen var den lik minus ti, liksom. Det var ikke særlig mye bedre på tirsdag. Onsdag var jeg hos psykolog. Man får ikke akkurat mye energi av det heller, når man må snakke om ting man helst ikke vil snakke om. Men sånn er det.Det er helt ok. Greit å få det ut.
Jeg hadde et håp om at jeg skulle komme meg på jobb på torsdag, men det gikk ikke. Jeg var likevel i litt bedre form, såpass at jeg greide å ta et par timer i skogen med hundene. Jeg håpet veldig på at i dag var dagen jeg i alle fall kunne jobbe litt, om så bare et par timer. Der tok jeg feil. Veldig feil.
Først utover kvelden begynte energinivået å stige litt igjen. Da var det bare til å komme seg ut på en liten tur med hundene. Jeg syns også det er veldig greit å være litt i bevegelse når jeg først har litt ekstra energi. Når man føler seg fanget i seg selv og i leiligheten er det bare deilig å komme seg ut litt.
Vi tok bare den vanlige runden, men etter to timer i skogen i går var det mer enn nok både for meg og hundene. Jeg vil ikke overdrive, slik at jeg heller kanskje kan jobbe et par timer i helgen. Nå skal jeg straks hjelpe en kompis med litt jobb han trenger hjelp til, så da blir det å si natta her. Nattinatt.
Jeg kunne ha ramset opp hundre ting til som gir meg glede i hverdagen. I stedet er jeg mest nysgjerrig på hva andre finner glede i. Uten noen form for tvang utfordrer jeg Frodith, Utifriluft, Ssilje89, Magiskliv, Pandacat og Matogkakeoppskrifter til å gjøre det samme. Spre litt glede i verden. Peace out.
I håp om at jeg skulle komme godt i gang med bloggingen igjen, etter at jeg blei en smule i fryktelig dårlig form, så heiv jeg meg på denne challengen. Jeg har fulgt den opp, selv om jeg har hoppet over et par dager jeg syns ikke passet meg. Likevel har jeg ikke greid å blogge hver dag som ønsket. Formen er fryktelig opp og ned, med noen få gode dager innimellom, og alt for mange dager hvor jeg ikke orker noen ting. Men, nå er jeg altså på min siste dag på challengen jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
Jeg startet å blogge for godt over 5 år siden fordi jeg liker å skrive. Det er fint å bare la ordene flyte, selv om det ofte bare er tomme ord. Rense takene litt for å gi plass til nye. Blogg er en flott måte. Utenom det har jeg i grunn ikke så mange mål. Jeg har aldri hatt et ønske om å komme på topplisten.
Jeg skriver for meg selv om ting som opptar meg. Noen ganger litt mer alvorlige ting, andre ganger, som oftest kanskje, bare tomme ord. At andre i det hele tatt har lyst til å lese det jeg skriver er bare en fantastisk hyggelig bonus. Jeg føler jeg har flere venner her inne, enn ute i den virkelige verden.
Det hadde jeg kanskje aldri trudd når jeg først begynte. Men, det skal sies, der er blogg en fantastisk ting. Man kommer så nære innpå folk, og man kommer til det nivået der man faktisk oppriktig bryr seg om personen bak bloggen. Vi deler både gleder og sorger, oppturer og nedturer. “Jeg” blei liksom til “oss”.
For er det ikke litt slik at det faktisk er “oss” nå? Vi mot verden. Vi for verden. Vi står opp for hverandre når det trengs. Trøster når det trengs. Vi ler sammen, noen ganger så tårene triller, og vi ler litt av hverandre, men på en god måte. Du, jeg, vi, oss. Et flott fellesskap jeg er glad for å være en del av.
Jeg har mer eller mindre vært sengeliggende hele uken. I dag var jeg endelig litt på beina, så etter å ha vært en tur innom nyåpningen av en butikk til en kompis, gikk turen rett i skogen med hundene. Stakkars, de har ikke fått tur siden søndag, typ. De var overlykkelig for en liten tur.
Vi kavet oss rundt oppe i skogen der jeg veit de kan løpe fritt uten at vi møter på noen. Når man endelig er i skogen må man jo få løpe litt fort. Petter var så glad for tur at han til og med fikk raptuser hele tiden. Iimo jaktet mus, eller hva hu nå innbilte seg at hu jaktet på. Rare hunder, i alle fall.
1. På jakt etter sopp. De dukker opp innimellom.
2. Petter burde egentlig fått navnet “Raptor”, da jeg syns han minner veldig om de dinosaurene der han lusker rundt i høye gress.
3. Når formen er såpass at man orker å kave seg ut i skogen, da er det en veldig glad ulv i farten.
4. Høsten er så vakker.
5. Grønt.
6. Kamuflasjehund. Eller bare Velociraptor.
7. Hold fast!
8. Alle disse rare greiene.
Vi går i grunn ikke så langt når vi først er i skogen. Det vil si, jeg går ikke langt, hundene løper sikkert flere mil. I dag sto ikke Petter mye i ro. Han hadde mye energi som måtte ute, så han løp og løp og løp. Jeg blei sliten bare av å se på han, nesten. Jeg fikk i alle fall vondt et par ganger.
9. Når noen og 70 kg hund bruker baksiden av låret ditt som avsparkspute, i fart, da er det love å komme meg en glose, eller fjorten!
10. Han skjønner ikke banneord, så det gikk greit.
11. Når jeg var liten trudde jeg alle slike var fuglereir. Når jeg blei større skjønte jeg at trærne hadde en form for sykdom.
12. Prøver å skjønne hva Iimo syns er så fantastisk spennende.
13. Alt det som er rundt. Når man prøver å lære seg foto, uten å rydde naturen.
14. Raptus på gang.
15. Pinne er kjempegøy!
16. Jodaså,
Jeg lå mer på bakken i dag enn jeg gikk. Veldig utsatt for å bli tråkket på med andre ord, noe jeg også blei opp til flere ganger. Jeg har vondt alle plasser fra før så det er ikke verdens krise. Det kjipe er at smertene er så ille at jeg skjelver som et aspeløv. Det syns på bildene, for å si det sånn.
17. Perfekt høstvær.
18. Iimo var også med. Fikk tilslutt båndtvang da hu ikke kunne la være å jakte på den musen, eller hva det nå var.
19. Lille Petter begynner å bli stor.
20. Ny sopp i soppsamlingen min. Med ei flue som ikke ville fly vekk.
21. What?
22. Hva mener du at jeg er på feil sti?
23. Jeg elsker høsten.
24. mange flotte høstblader.
Selv om jeg ikke orker å gå så langt, eller klarer å holde følge med Trollene i skogen, er det ubeskrivelig deilig bare det å komme seg ut å kjenne litt på frisk luft. Jeg føler meg fanget i min egen kropp for tiden, noe som stresser livet av en rastløs sjel! Jeg nyter hvert minutt jeg orker å være ute.
Og med et slikt flott høstvær vi har hatt i flere dager nå var det veldig kjekt at jeg kom meg ut føre regnet kommer. Jeg følger ikke med på værmeldingen, men jeg regner med det kommer regn snart. To timer i skogen i dag var helt innafor. Vi trengte det alle tre. Håper på en god dag i morgen også.
I håp om å komme godt i gang med bloggingen igjen, etter en veldig lang og ufrivillig pause, hiver jeg meg på en challenge jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
Som den ærlige og direkte personen jeg er trur jeg jaggu ikke jeg har mange tilståelser å komme med. Jeg måtte i alle fall tenkte fryktelig hardt, faktisk fra dag én jeg begynte med denne challengen, for å komme på noe som helst. Likevel kommer jeg ikke på noe spennende i det hele tatt.
Men noe som er en smule pinlig da, nå i ettertid, er at jeg var superfan av Aaron Carter når jeg var mindre. Jeg syns i grunn det var pinlig den gangen også, så når noen spurte om jeg likte han sa jeg som regel bare at han var helt ok å høre på. Aaron Carter liksom, en liten guttetass.
Du kan tru det var stas når jeg flyttet og fikk ei ny bestevenninne som var enda større fan av han enn det jeg var. Da kunne vi jo digge han sammen. Vi tok oss ikke bryet med å digge han i skjul en gang. Jeg hadde mange plakater, i en boks. Hu hadde soveromsveggene dekt fra gulv til tak.
