I flere dager har jeg hatt lyst til å stoppe langs vannet for å ta noen bilder langs vannet jeg kjører forbi. I dag tok jeg med meg kameraet med håp om at jeg faktisk skulle huske å stoppe. Det gjorde jeg, men det jeg så i hodet mens jeg kjørte forbi, blei så absolutt ikke like bra på kameraet.
1. Det første som møtte meg utenfor bilen var denne potteplanten.
2. Den var jo nesten fortsatt fin som ny.
3. Gult er kult.
4. Langs vannet.
5. Masse fine strå.
6. Det var ikke så lett å fange det hodet oppfattet.
7. De svaiet så fint i vinden.
8. De hadde i alle fall fine høstfarger.
9. Fra den ene siden til den andre.
10. Fant noen lilla greier.
11. Likte den krøllete bakgrunnen.
12. De bare hang der.
Det er alltid litt kjedelig når motivet ikke blir helt som man hadde sett for seg. Men jeg fikk i alle fall prøvd kameraet litt igjen, selv om jeg helt hadde glemt å lade det. Høsten er uansett fin selv om ting ikke blir helt som man har sett for seg alltid. For meg kunne det ha vært evig høst.
Vinneren er: Terje & Yvonne, fra bloggen nouw.com/togy.
Gratulerer til Yvonne, som jeg regner med er hu som har meldt seg på giveawayen, som vinneren denne gangen. Noen ganger kan det lønne seg å være nr. 1. Send meg navn og adresse på mail så skal jeg få sendt pakken så fort som mulig. Og takk til alle andre som var med, både her og på facebook.
Trykk på bildet for å komme til innlegget til Frodith hvor du kan være med på utstillingen hennes du også.
Jeg skal så klart være med på høstutstilling hos Frodith. Jeg må bare få tatt et bra bilde først. Fristen er i morgen, så jeg begynner å få dårlig tid. Men, hvis jeg ikke får tatt et bilde i løpet av morgendagen så har tusenvis i arkivet å velge på, så et bilde i fra meg blir det i alle fall. Bli med du også!
I skrivende stund sitter jeg i sofaen og gomler kveldsmat mens jeg venter på sesongstart på The walking dead, noe jeg har ventet på et halvt år. Jeg har gledet meg som en gal til denne kvelden siden sesong slutt! Jeg er bare litt fan av den serien, kan man si. Den er helt rå! Etter det er det rett i seng.
Formen er ganske så grei for tiden, så satser på et par timer jobb i morgen, og resten av uken. Greier jeg å jobbe 20% den neste måneden uten å dø, kan legen friskmelde meg 20%. Det er i alle fall et skritt nærmere en normal hverdag enn det jeg har nå. Krysser fingrene for det. Nattinatt liksom.
Time etter time står de der og sørger for at vi kommer oss trygt både til og fra jobb. Time etter time i sol, i regn, i vind, i bitende kulde som noen ganger føles ut som vinter. Smiler du til dem får du alltid et smil tilbake. Time etter time står de der og sørger for at det ikke skal skje noen trafikkulykker.
Det er tunnelarbeid i Mandal, noe som gjør at all trafikk ut og inn fra byen går gjennom sentrum. Det blir i perioder fryktelig mange biler på en forholdsvis liten plass. Man må gjennom flere kryss og rundkjøringer. Time etter time står de der og dirigerer trafikken slik at trafikken ikke skal stoppe opp.
All respekt og tusen takk til alle trafikkhelter, som time etter timer står og sørger for at jeg skal komme meg trygt både til og fra jobb. De gjør hverdagen til så mange så mye lettere. Hadde det ikke vært for alle disse, som time etter time dirigerer trafikken, hadde jeg aldri kommet meg hjem fra jobb noen gang.
Vi veit alle hvor egoistiske folk kan være i trafikken. Det er ikke snakk om å slippe ut en stakkars bil, som står i et kryss med konstant trafikk fra begge veier. Fletting er ofte et fremmedord. Det og blinklys, som faktisk kunne ha gjort trafikkflyten så mye bedre hadde de bare tatt seg bryet med å bruke det.
Folk klager en del på at det tar så lang tid å komme seg gjennom byen. Jeg skjønner ikke hva de snakker om. Javel, så tar det litt tid siden det nå kun er én vei inn og ut av byen, men jeg har aldri brukt med enn kanskje fem minutter mer enn vanlig. Tenk hvor lang tid det hadde tatt uten alle trafikkhelter!
Jeg syns de gjør en kjempejobb. All respekt til de som orker å stå der time etter time, bare for å sørge for at jeg skal komme meg greit til og fra jobb. Jeg vil bare si tusen takk til alle trafikkhelter. Jeg trur ikke jeg hadde greid å holde humøret oppe en hel dag slik som alle disse gjør. Tusen takk!
Som mange andre har jeg meldt meg på denne Shai-pakken, hvor man får en pakke hver tredje måned med nye barberblader, wash & shave, bodylotion og litt andre ting. En veldig grei ordning. Det er ingenting som er kjipere enn å skulle på julebord for så å stå i dusjen og irritere seg over et sløvt barberblad!
Det er ikke akkurat slike ting jeg husker på å kjøpe når jeg først er på butikken heller. Og så har det seg slik at jeg bor aleine, så jeg har ikke akkurat noe behov for å shave legger og det som er hver dag. Det har med andre ord hopet seg opp med noen pakker, så da tenkte jeg å gi bort én av de til én av dere.
Det du kan stikke av med er:
1 stk toalettmappe.
1 stk Facial Cleansing wipes.
1 stk 4 pk barberblader.
1 stk wash & shave.
1 stk bodylotion.
1 stk dusjsvamp.
Det du trenger å gjøre for å være med på trekningen er å like facebooksiden min, dele innlegget på facebook og/eller blogg, og legge igjen en kommentar om at du er med. Ikke glem å fylle ut bloggnavn/epost så jeg får kontaktet vinneren. Jeg trekker en vinner onsdag 26. oktober.
Til info: Jeg veit ikke om disse barberbladene passer til andre høvler enn Shai sin egen. Jeg har kun én høvel selv, så den gir jeg ikke bort. Det hadde vært krise. Sist jeg hadde en giveaway kom pakken aldri frem, det tynger meg enda, så jeg håper ikke det skjer igjen. Er lei av å kjefte på postkontorene.
Jeg var litt flink å trene forrige mandag. Egentlig gikk det mest i kleine bevegelser enn trening, men likevel. Formen var ikke så alt for god resten av uken, så det blei med den dagen. I dag måtte jeg trene litt igjen. Jeg må komme i gang. Når jeg først våknet fra zombietilstanden min var det bare å sette i gang.
Jeg begynner fremdeles veldig rolig. Jeg får som nevnt tidligere ikke lov til å trene med vekter på en god stund, så jeg holder meg unna det. Jeg sniker inn litt strikktrening på veldig enkle øvelser. Litt motstand må man ha. Jeg trener ikke mer enn 20 minutter om ganger nå, men jeg dør litt hver gang likevel.
Kiwi- og limesmoothie etter trening er alltid godt.
Det tar tid føre det blir lettere. Sånn er det når man i utgangspunktet er dårlig trent og formen nå er elendig i tillegg. I skrivende stund føles det på nytt ut som jeg har dratt på meg en sinnsyk senebetennelse i armene. Det er vanskelig å forklare hvordan smertene føles, men det er alt for ofte helt uutholdelig.
Og det kommer i fra meg som har veldig høy smerteterskel. Jeg får ofte febertokter, uten å ha feber. Hodet er frisk, men kroppen er helt ute av form. Det kan kanskje beskrives som en kraftig influensa på 200 grader i feber, med innslag av en sinnsyk senebetennelse her og der. I dag er det ikke så ille.
Jeg er aldri klar for vinter. Jeg kan ikke like å fryse. Likevel er jeg litt forberedt i år, trur jeg. Klikket hjem noen nye høst- og vintersko for litt siden. Jeg har ikke prøvd de ute enda, men de ser i alle fall varme ut. Om ikke så fikk jeg de i en størrelse større så jeg har uansett plass til to sett med ullsokker!
Jeg er helt sikker på at jeg klikket på størrelse 37, siden jeg til vanlig bruker 36.5, men jeg fikk de i størrelse 38. Ikke verdens undergang, jeg kan bare ta på et par ullsokker, så sitter de nok ganske greit på beina likevel. Jeg fikk ikke bestemt meg for farge, så det blei et par i mørkeblå og et par i rød.
Jeg fant de på Wish.com etter at matogkakeoppskrifter.blogg.no delte de flotte blå skoene på siden sin. Jeg bare måtte ha de jeg også. Fikk brått ikke bestemt meg når jeg så de hadde flere farger, så da blei det to par i stedet. De var ikke så dyre at det gjorde noe, så da var det helt innafor.
Likevel må jeg si at denne shoppingsiden er en skikkelig lure side! Du finner et produkt du vil ha, for eks. disse skogene, velger størrelse og brått er prisen noe helt annet enn det de reklamerte for. Også kommer frakt på kr. 58 i tillegg. Det er greit nok i seg selv det altså. Men, det kommer et men.
At jeg måtte betale frakten to ganger, når jeg bestilte begge samtidig og de blei levert på posten i en og samme pakke syns jeg var fryktelig teit! Hadde det vært to forskjellige “leverandører” hadde jeg forstått det, men her syns jeg bare det blei for teit. Men, skoene var billige i seg selv så jeg lot det gå.
En annen lureting på denne siden er at du finner et produkt til en pris, men hvis du blar deg videre nedover på siden kan du komme over nøyaktig det samme produktet til en helt annen pris. Jeg syns det er lureri jeg altså.Vel, nå er jeg i alle fall klar for høst og vinter. I alle fall er føttene klare for vinter.
Onsdag: Nå nærmer jeg meg faktisk slutten på challengen, siden jeg har greid å kommet til dag 28. Jeg har ganske mange pinlige øyeblikk, i grunn. Trykk her hvis du vil lese et av dem.
Ellers har jeg den kuleste katten i gaten, og uten tvil den mest innpåslitne. Jeg forteller så klart om Leon.
Trykk på bildet for å lese mer om denne innpåslitne katten.
Torsdag: Dag 29 av challengen. Tilståelser kan være bittelitt pinlige. Spesielt når det handler om Aaron Carter. Kremt. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers har jeg vært i skogen en tur med hundene, etter og mer eller mindre ha vært sengeliggende hele uken. Både hundene og jeg setter pris på en tur i skogen da.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Fredag: Siste dag av challengen! Tusen takk for at du leser bloggen min. Trykk her for å komme til innlegget.
Ellers prøver jeg å spre litt glede, og gleden var stor når det var flere som heiv seg på en uforpliktende utfordring.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Og så var det natten, igjen. Noen ganger har man så mye å si, man veit bare ikke hvor man skal begynne.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Jeg liker farger!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers setter jeg liksom pris på hver dag jeg har en bra dag, om den så bare er litt bra. Bra er bra, uansett!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Null blogging. Det er lov, og ikke minst nødvendig noen ganger.
Uke 41
Mandag: Jeg fikk i alle fall til en oppdatering for et par uker. Henger litt etter liksom. Trykk her hvis du vil se forrige periodes oppdatering.
Faktisk har jeg trent også i dag. Jeg hadde kanskje mer kleine bevegelser enn jeg trente, men det er i alle fall en start.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Måtte så klart dele et bilde av Petter i dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: I dag har jeg hatt en veldig kjekk dag. Positivt overrasket hos psykologen, og tur med Petter og to av vennene hans etterpå. Ingenting er bedre enn å orke litt i løpet av en dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Jeg om over en utrolig dyktig fotograf for en stund siden og har siklet på spesielt et bilde fra han. Nå henger det endelig på veggen min!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var mine to siste uker. Nokså greie uker i grunn. Jeg har hatt litt mer energi enn ellers og ingenting er bedre enn det, for å si det sånn. Har hatt noen mindre greie dager også, men med flere bra dager spiller det ingen rolle. Jeg fokuserer heller på det positive. Kan bare ønske ny uke velkommen.
For en tid tilbake kom jeg over en utrolig dyktig fotograf på Instagram. Jeg elsker å se på flotte bilder. De gir en god følelse av glede og inspirasjon. Han har utrolig mange flotte bilder. Jeg festet meg spesielt ved et bilde. Det er så stilig, vakkert og eksplosivt på en og samme gang. Helt fantastisk.
Jeg har vært inne å sett på dette bildet mange ganger og har lenge vurdert å spørre om å få kjøpe det. Jeg er litt treig av meg, så det blei ved tanken. I forrige uke skulle det vise seg at vi var medlem av samme facebookgruppe. Han postet nemlig det bildet i den gruppen. Jeg fikk ikke mindre lyst på det da.
Foto: Hans Petter Back-Mannsverk. Facebook: HP Foto. Instagram: hpfoto81.
Før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt det på lerret i størrelsen 30X40 cm. Jeg har litt mangel på veggplass her hjemme, så hadde dessverre ikke plass til den størrelsen jeg egentlig ville ha. Men det spiller ingen rolle. Nå henger bildet jeg har siklet på i evig lang tid på veggen min. Endelig. Hurra!
Jeg har vært én måned Red Bull-fri, så jeg tar det som en velfortjent belønning til meg selv som klapp på skulderen for det. Faktisk var bildet en del rimeligere enn det jeg ellers har brukt på Red Bull hver eneste måned i over 8 år. Anbefaler alle å sjekke ut bildene til denne dyktige fotografen.
