Det er svært lite som kan få meg lynraskt opp i fra sengen som det synet av en edderkopp gjør. I natt våknet jeg og var helt overbevist om at det krøyp en helt sinnsykt stor edderkopp på veggen foran av meg. Jeg lå feil vei i sengen, så jeg våknet med å se rett inn i veggen. Jeg hoppet ut av sengen.
Jeg slo på lyset i full fart, men kunne brått ikke se noen edderkopp. Heldigvis. På en annen side er det litt dumt også, for da veit jeg jo ikke helt sikkert om det bare var innbilling, eller om den rakk å gjemme seg. Jeg stengte døren i full fart og trampet videre ut på stuen for å legge meg på sofaen.
Det skjer ikke at jeg ligger på samme rom som en edderkopp! Jeg sovnet etter hver på sofaen også. Ikke lenge etter jeg sovnet våkner jeg og var helt overbevist om at jeg så enda en edderkopp på veggen over meg. Jeg hoppet opp i fra sofaen og slo på lyset. Ingen edderkopp her heller. Flaks!
Jeg tenkte det bare var en drøm og at jeg innbilte meg at det var noe der. Jeg sovnet igjen, men våknet enda en gang av at jeg var sikker på at den krøyp på meg og løp videre bortover sofaen. Jeg så den så tydelig! Jeg kom meg på beina i full fart igjen, men kunne fremdeles ikke se noen når jeg slo på lyset.
Jeg tørr i grunn ikke å legge meg inn på soverommet, tilfelle den faktisk er der, men nå tørr jeg jo heller ikke å sove på sofaen, tilfelle den er et eller annet sted her ute også. Det er ikke bare lett når man ikke har flere steder å sove. Jeg Får helt mark bare jeg tenker på det. Men det er innbilling, jeg veit det.
Det kjipe er bare at når jeg innbiller meg at jeg ser edderkopper overalt, så dukker det opp en edderkopp i løpet av få dager. Det slår aldri feil. Det er nesten som en sjette, eller syvende sans jeg ikke vil ha. Jeg er trøtt, men jeg veit ikke helt hvor jeg skal tørre å sove. Jeg får likevel si natta. Natta!
Jeg fikk brått en trang til å prøve å mekke noen muffins. Jeg stjal oppskriften fra bakeboken som Annebe.blogg.no vant på Giveaway’en min som jeg hadde for et par uker siden. Jeg liker muffins og det var mange oppskrifter i den boken som var fristende. Jeg valgte muffins med sjokoladebiter i i dag.
De blei overraskende gode.
Jeg har så vidt bakt muffins i det hele tatt tidligere, så jeg må jo si meg fornøyd med resultatet. Jeg valgt litt større muffinsformer så det blei ikke så mange muffins ut av det. Jeg ser jeg kunne ha hatt enda litt mer røre i hver form, men da hadde det blitt enda færre muffins. Nå fikk jeg 8 stk. De blei nam!
Jeg klagde jo litt over disse kjolene som jeg bestilte, som viste seg å være samme størrelse begge to. Jeg sendte mail til nettsiden, veldig stresset og litt frustrert over at jeg nå satt uten et antrekk til julebordet. Og det er stress altså. Jeg kjøpte tross alt sko som skulle passe til denne kjolen jeg kjøpte.
I det jeg skulle til å ringe dem i dag så jeg at jeg hadde fått svar på mailen, endelig. Etter at de fikk mail fra meg om disse to størrelsene som i følge min måling var helt like, hadde de målt kjolene de fremdels har på lager, og visst stemte det at de var helt like i størrelsen. De har klaget til leverandøren sin.
Det er jo kjempefint det, at de fant ut av det så ikke flere blir lurt. Jeg kan skrive under på at det bare er stress! Jeg fikk heldigvis lov til å stoppe innom lageret deres i morgen på vei til Halden slik at jeg kunne bytte kjolen. Men det hjelper i grunn meg fint lite, siden de da ikke har den størrelsen jeg må ha.
Trykk på bildet hvis du vil lese om stresset mitt i forhold til kjolene som var for små.
Det kan hende jeg er så heldig at den størrelsen over der igjen er merket feil og at den faktisk passer. Med så mye uflaks jeg har hatt i det siste så tviler jeg i grunn på at jeg har så flaks i morgen, og det er jo litt ny stress for min del. Det var nemlig den eneste kjolen de hadde som jeg følte passet til anledningen.
Nå stresser jeg jo litt med det da, at jeg ikke skal finne en ny kjole som jeg faktisk kan bruke. De har kanskje én, men litt vanskelig å si ut i fra bildene. Kjolen er nemlig mørkegrønn. Den ser veldig mørk ut på bildene, så hvis den er like mørk i virkeligheten går det muligens greit. Jeg ville helst ha svart!
Jeg får bare vente til i morgen og se hva de har på lager. Hvis ikke får jeg vel få pengene tilbake, så får jeg bruke morgendagen på å stresse rundt i butikker i Halden i håp om å finne en kjole som passer. Jeg som elsker shopping. Not! Men, jeg kan ikke komme i undertøy, så jeg får bare shoppe i vei.
I disse kalde tider oppholder han seg stort sett sovende under pleddet sitt i sofaen. Noen ganger syns han det er fryktelig dårlig gjort når Mini er ute, mens han selv må være inne og da sitter han i vinduet og klager høylytt. Tipper han gleder seg til våren slik at han også kan sitte i solveggen og varme seg.
Jeg sovnet på sofaen jeg. Jeg har ikke en gang peiling på hvor lenge jeg sov, men jeg gikk i alle fall glipp av hele første omgang av håndballkampen. Jeg trudde jeg så en kamp før Norge spilte, så jeg har nok sovet i nesten 2 timer, for jeg husker stillingen var 6-5 på den første kampen jeg så.
Det er litt teit å sovne på sofaen så seint på kvelden, spesielt så lenge, for da er det så mye vanskeligere å sovne når man bør sove. Jeg trur det er disse medisinene mine som gjør at jeg sovner. Trøttheten slår brått inn et par timer etter at jeg tar de. Det gjorde de ikke før, men nå slår det liksom ikke feil.
Og, det er i grunn bra at jeg blir trøtt av de, for da sover jeg bedre. Men, det er litt tidlig å bli trøtt sånn i syv-halv åtte tiden. Det er ikke alltid jeg merker at jeg blir trøtt og sovner en gang, jeg bare sovner. Tar jeg tablettene seinere så er jeg helt ødelagt dagen etter. Da sover jeg mer eller mindre hele dagen.
Det er ikke noe særlig, for da har jeg ikke energi til noe, verken jobb eller tur med Petter. Det er vanskelig å finne en god rutine som fungerer både på kvelden og dagen etter. Jeg får prøve meg litt frem og se om jeg venner meg til dosen etter hvert. Nå skal jeg prøve å sove igjen, før jeg våkner helt. Natta.
Mandag: Som så ofte før blei det kun en oppdatering for evig mange uker tilbake. Sånn kan det gå.
Tirsdag: Det er mye man kan gjøre for å glede andre. Jeg liker å gjøre andre glad. Og denne gangen håper jeg at vedkommende drar litt på smilebåndet.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg en maks klønete hund. Å gå i bakken med et brak, med haken først er jo ikke akkurat det lureste, eller mest behagelige man kan gjøre.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Noen dager begynner med maks stress. I dag var en slik dag! Trykk her for å lese om det.
Torsdag: Å trene når man er full er nok ikke så enkelt, eller lurt, vil jeg tru. I dag trudde hodet mitt at det hadde drukket alkohol under trening. Det var en rar opplevelse.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Etter mange timer på jobb og julebord er det aldri feil å komme seg hjem! Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Lørdag: I dag har vi vært en tur i skogen, noe vi virkelig trengte begge to. Det var så deilig!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Det er ikke ofre jeg stresser over antrekk, men når to kjoler brått er for små, til tross for at det er hver sin størrelse, da kan man brått bli maks stresset. Men skoene er fine da, om ikke noe annet.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Det var min uke. Helt ok. Har jo faktisk blogget hver dag. Det er ikke hver uke. Formen er bedre, så jeg nyter de dagene som er gode, uten at jeg dør helt i dagene etterpå. Har lært meg litt å ta det med ro, selv om jeg er litt mer aktiv for tiden. En deilig følelse å kjenne at formen er på vei opp.
Jeg har blitt bedt med på julebord og da må man jo kle seg litt fint. Vi trenger ikke snakke om at jeg sviktet litt der i går, på julebordet med jobben. Typ alle hukjønn kom i kjole, jeg kom i dressbukse og dressjakke. Jeg bruker ikke så ofte kjole, og når jeg gjør det er trusene alltid synlig, merkelig nok.
Likevel bestilte jeg en ny kjole på nettet for ca. tre uker siden. Kjolen er kjempefin! Jeg måtte til slutt bestille et par sko fra nett også. Jeg er ikke så tålmodig at jeg orker å løpe rundt i butikker. Ikke syns jeg det er særlig fristende og skulle betale masse penger for et par sko jeg kommer til å bruke én gang heller.
Kjolen kom og den var så mye finere i virkeligheten enn på bilder. Ivrig som jeg var reiv jeg i stykker hele posen den kom i og merkelappene fløy av de også. Det skulle vise seg å være ganske så dumt, siden jeg ikke hadde lest opplysningene om kjolen så nøye. Den var rett og slett hakket for liten.
Det var kjipt siden jeg hadde revet av lapper og alt og dermed ødelagt for meg selv med å kunne sende den i retur for å bytte. Sånn kan det gå. Kjole må jeg ha, så jeg bestilte en ny i en størrelse større. Det var snakk om noen få cm som manglet rundt brystene for at jeg skulle få glidelåsen helt opp.
Det er ikke ofte jeg har det problemet siden jeg ikke er heldig utstyr med pupper. Kjolen i én størrelse større kom på fredag, samtidig med skoene. Heldigvis kom alt i tide. Julebordet er førstkommende fredag. Jeg fikk for meg at jeg skulle prøve hele antrekket i full fart, bare for å se om det passet sammen.
Til min store skuffelse er også denne kjolen for liten! Jeg mangler fremdeles noen få cm for å få glidelåsen helt opp. En størrelse større, men den er like for liten som den forrige. Jeg hentet frem den første kjolen for å måle de mot hverandre, og det finnes ikke så mye som en mikroskopisk forskjell på de!
Og smarte meg, som nå var sikker på å få en kjole som passet reiv så klart av alle lapper før jeg prøvde den, igjen. Ingen retur her heller, liksom. Jeg veit ikke om kjolen er feilmerket, eller hva det er, men noe galt må det være. Det skal jo være en forskjell fra den ene størrelsen til den andre.
Jeg har sendt mail til nettsiden jeg har bestilt kjolene i fra i håp om at det kan fikses på noe vis. Jeg har ikke akkurat lyst, eller råd, til å kjøpe en tredje kjole. Jeg har tross alt “kastet” 1.400 kr rett ut av vinduet allerede, på to kjoler i hver sin størrelse, men som viser seg å være samme størrelse begge to.
Jeg kan jo trøste meg med at skoene i det minste passer. Det var jo ikke verst bare det. Skoene er veldig søte, om man kan si det slik. Jeg vurderer å klippe av disse gullgreiene foran, da de er litt jalla, men jeg får se. Først og fremst må jeg ha en kjole, ellers kan jeg bare glemme skoene også.
Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet i går var at uansett vær i dag skulle vi i skogen! Når jeg sto opp så det ut til at det skulle bli regn. Når jeg åpnet døren for å la Petter tisse litt før frokost gikk det opp for meg at jeg muligens bør vaske vinduene. Det var ikke akkurat tegn til regn, for å si det sånn.
Vi ladet opp til en tur i skogen. Vi trengte det nå. Jeg husker ikke sist vi var i skogen. Jeg husker turen, men jeg husker ikke når det var. Petter var helt i hundre når han skjønte båndet skulle av og at skogen sto for tur. Vi var nemlig på butikken først så vi kjørte opp til skogen i dag, for å spare litt energi.
1. Når solen lager gull i skogen.
2. Jeg veit ikke hva disse er, men jeg syns de er fantastiske å se på.
3. Selvsagt må vi nyte utsikten noen minutter før vi går videre.
4. Det er ganske mye bein på dette trollet.
5. Når man er så glad for å gå tur i skogen.
6. Jeg veit ikke helt hva som skjer med tungen hans.
7. Familiesopp, eller noe sånt.
8. De gjør seg godt på bilder, syns jeg.
9. Rare, men så fine.
10. Full fres!
11. Ingen tvil om at Petter koser seg i skogen i dag.
Det tar ikke mer enn 20 minutter å gå hjemmefra og inn til utsiktsplassen vår, men når formen ikke er på topp ville jeg heller spare 15 minutter og heller bruke tid inne i skogen. Petter sto ikke i ro mer enn noen få sekunder om gangen, så jeg trur han var helt enig der. Å gå i bånd er uansett veldig kjedelig.
Når man ikke kommer seg i skogen hver dag setter man så stor pris på de dagene man kan bruke litt tid i naturen. Hund, natur og kamera er uten tvil den beste terapien. At solen tittet frem i dag gjorde alt bare mye bedre. Vi skulle i skogen uansett vær, men sol er helt klart bedre enn regn da kan man si.
12. Jeg tenkte på Utifriluft.blogg.no når jeg tok dette bilder. Trykk på navnet hennes for å se hvorfor.
13. Vær deg selv. Alle andre er opptatt.
14. Jeg liker brått litt “rot” i bildene.
15. Sosiale antenner, eller noe sånt.
16. Man blir aldri for stor til å leke med pinner. Bare jeg blir ferdig med nappingen så syns han kanskje i skogen også.
17. Når man sier “jess” høyt over et motiv man finner.
18. Og disse er fortsatt like fine.
19. Det var en gang en sopp. Petter er ganske kamuflert ja. Det er rumpen og halen hans til venstre i bildet.
Petter sto som sagt ikke i ro så lenge av gangen, men han er jaggu flink til å poengtere når han syns jeg har bukt alt for lang tid på et og samme bilde. Hvis han ikke tråkker i stykker motivet mitt, så kan du være sikker på at han i alle fall skal stå i veien for å ødelegge motivet med sine hårete bein i bildet.
Men i dag gjorde det ikke så mye da han faktisk var nok så kamuflert i naturen. Han er en smule skamnappet, for å si det sånn. Jeg må ta resten snart. Han ser jo ikke ut, stakkars. Sånn er det når det er mye kropp på en og samme gang som må nappes. Jeg er nemlig lei av å støvsuge tre ganger om dagen.
20. Enda en soppfamilie.
21. Denne var en smule kamuflert den også.
22. Langbein.
23. Det er når jeg ligger flatt på bakken at jeg kan føle meg litt liten.
24. Jeg skulle egentlig ta bilde av isen, men glemte det helt etter jeg tok dette bildet.
25. Bustetroll.
26. Disse er jo fine de også.
27. En lite sopp i en stor skog.
28. Enda en liten sopp.
29. Det er mye flott å finne i skogen.
30. En liten klase.
Siden vi ikke brukte opp en del energi på å gå opp til skogen i dag kunne vi bare gå rundt å kose oss som vi ville. Det er så deilig å kunne strekke litt på beina uten å føle at man skal stryke helt med. Formen er dårlig etter mange måneder nesten helt uten bevegelse, men det kommer seg. Det må det.
Etter 1.5 timer med tusling i skogen er både Petter og jeg slitne. Vi rakk ikke mer enn hjem før vi måtte ta en tur til Lyngdal i full fart. Nå er vi endelig plassert i hundeseng og sofa. Jeg skal kun fyre i peisen, ellers skal jeg gjøre lite de neste timene. Litt forberedelser til i morgen får skje litt seinere.
I kveld har blitt en lang kveld. Vi hadde julebord med jobben, så det blei ganske seine timer for meg. Jeg var på jobb fra halv to til kvart på seks. Klokken seks skulle vi ha et par glass vin på jobb før vi tok turen videre ut for å spise. Jeg regnet meg jeg ville hjem ikke så alt for seint, så jeg drakk ikke.
Jeg liker i grunn best å komme meg hjem på egenhånd, så jeg klarer meg fint uten disse vinglassene, slik at jeg kan kjøre selv. Jeg var nummer to som reiste hjem, så jeg holdt ut litt lenger enn de to eldste. Kremt. Det er nesten litt pinlig, men er man trøtt og sliten, så er man. Nå sier jeg natta. Natta!
I dag har jeg hatt slike febertokter hele dagen. Hodet er på plass, men kroppen trur den har feber. Slike dager er slitsomme. Jeg er på maks dose på de ene medisinene jeg tar, noe som noen ganger merkes på hodet. Det er akkurat som når man tar den ene ølen som gjør at man tipper over til å bli full.
Og selvsagt skulle dette skje under treningen i dag! Treningen var tung som fy i dag, mest pga disse febertoktene. Men når medisinene brått slo inn, to timer etter jeg tok de, og en halvtime før treningen var over, holdt jeg på å gå i bakken. Det var som å trene i fylla der det var vanskelig å ikke skulle spy!
Jeg tok litt mer pauser enn vanlig den siste halvtimen, for å si det slik. Utgangspunktet for treningen var kanskje ikke det beste. Febertokter, og så plutselig få følelsen av at man er full. Men jeg fullførte økten for det om. Vi hadde sirkeltrening, så det blei heldigvis litt pauser mellom øvelsene også.
Jeg trur jeg må ta medisinene min bittelitt seinere neste gang, slik at de ikke slår ut under selve treningen. Det er litt krise liksom, for det er vanskelig å henge med. Det er vanskelig å henge med når hodet er på plass også, så. Men, treningsøkten er utført så jeg sier meg fornøyd med det i dag også.
