For en tid tilbake skrev jeg innlegget “Det hjelper ikke å bry seg på facebook”. Og med det mente jeg at det ikke hjelper på trykke “liker” når man likevel ikke bryr seg i virkeligheten. Likevel er facebook et sted man virkelig kan engasjere seg og andre og det er bra. Det er viktig å få ting frem i lyset, helt klart.
For en tid tilbake kom jeg over et innlegg som blei delt av flere av mine venner på facebook. Innlegget handlet om ei jente som blir mobbet på skolen og som aldri blir invitert på bursdager. Hele historien er bare kjempetrist! Ingen skal måtte bli behandlet på denne måten denne unge jenta blir behandlet på!
At innlegget har blitt delt på facebook flere tusen ganger er kjempeflott. Det viser et stort engasjement, og det er viktig. Men her beviser det også at folk faktisk bryr seg i virkeligheten. Etter at moren til jenta delte innlegget på facebook har det kommet flere hundre brev og pakker i posten til jenta. Fantastisk.
Jeg bryr meg, både på facebook, blogg og i virkeligheten!
Jeg har vært inne og sett på facebooksiden til moren, og det er ikke bare i Norge folk bryr seg. Til nå har det kommet brev og pakker fra Danmark, Sverige, Hellas, USA og England, blant annet. Det er jo bare helt fantastisk å se hvor mye folk faktisk bryr seg, selv om de ikke kjenner vedkommende personlig.
Jeg kjenner heller ikke disse menneskene personlig, men likevel ønsker jeg at denne flotte jenta skal få en uforglemmelig bursdag. Jeg skal derfor også sende en bursdagshilsen til henne, samt en liten gave. En liten oppmerksomhet for å vise at det finnes noen som bryr seg, selv om man ikke kjenner dem.
Mobbing er en forferdelig ting, som er vanskelig å få en slutt på. Det jobbes hardt i samfunnet for å få en slutt på mobbing, men dessverre vil det alltid finnes idioter til foreldre som nekter å se problemet med seg selv og sine avkom. Det er trist. Voksne folk burde vite bedre. Vi må aldri gi opp kampen, uansett!
Mandag: Null blogging. Ingen bombe for å være en mandag, liksom.
Tirsdag: Jeg veit brått hva “manneinfluensa” er. Å bli syk oppe på det å bli syk er ikke særlig gøy, har jeg erfart. I tillegg mistet jeg stemmen i evig lang tid! Trykk her hvis du vil lese om det.
Onsdag: Idioter finnes året rundt, de er bare ekstra synlige om vinteren! Hvis du vil lese om hva jeg mener kan du trykke her for å komme til innlegget.
Torsdag: Null blogging.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Jeg er trøtt som fy for tiden. Sånn er det innimellom.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Noen ganger får man hjemmelekse, og noen ganger er den hjemmeleksen vanskelig. Trykk her hvis du vil lese om det.
Uke 46
Mandag: Når man får beskjed av tantebarnet sitt at man er dårlig trent. Tantebarnet mitt er fantastisk morsom.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Jeg blei oppfordret av Fullstendigkaos.blogg.no til å skrive et innlegg om hva som gav meg godfølelse, og det har jeg selvsagt gjort.
Trykk på bildet for å lese om hva som gir meg godfølelse.
Onsdag: Et knippe av gamle favoritter. Noen bilder er bedre likt enn andre.
Trykk på bildet for å se de andre favorittene.
Torsdag: En liten samling med sopp må det bli. Noen mente at samlingen ikke var så liten, men med tanke på at jeg har flere sopp å vise så syns jeg jo at samlingen var litt liten uansett altså.
Trykk på bildet for å se flere sopper i samlingen min.
Ellers har jeg delt noen tanker rundt det å være sjalu uten grunn. Og da mener jeg sjalu uten grunn!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Tiden har tatt oss igjen. Når man må ta vanskelige valg på vegne av kjæledyrene våre.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Det er alltid positivt når man føler at det i det minste går fremover. Trening er døden enda, men det er bedre enn det var! Trykk her for å komme til innlegget.
Ellers er det natten igjen og da har man noen ganger litt på hjertet.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 47
Mandag: Null blogging, bortsett fra at jeg delte en oppdatering og hvilke to som hadde vunnet giveawy’en jeg hadde.
Tirsdag: Jeg er å finne på flere sosiale medier, og nå er jeg også å finne på Weheartit.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg trent i dag, noe som gir meg teite kramper på baksiden av lårene! Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Onsdag: Når alt man vil er å sove. Da er man trøtt altså! Trykk her for å komme til innlegget.
Torsdag: I dag måtte jeg ta farvel med fineste Iimo. Det er alltid tungt. Verre blir det når man føler man må forsvare seg selv i forhold til de vanskelige valgene man tar. Man kan bli litt lei!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Jeg skal bort i helgen, i dåp, så da tar jeg langhelg. Trykk her for å komme til innlegget.
Lørdag-søndag: Null blogging.
Det var mine tre siste uker. Litt pause innimellom, men det trengs av og til. I samråd med fastlegen har jeg friskmeldt meg 30%, så håper formen varer. Jeg er veldig klar for å begynne å jobbe mer, men må fremdeles ta det rolig. Jeg kunne i alle fall friskmelde meg 10% mer enn vi trudde, så det er bra!
Jeg skal snart komme meg avgårde til legen for å bli friskmeldt noen få prosent. Litt er bedre enn ingenting. Jeg har greid å jobbe ganske stabilt 20% de siste ukene, og det merkes på humøret. Jeg har fortsatt lang vei å gå, før jeg er hundre prosent tilbake i jobb, men litt er i alle fall en begynnelse.
Det gjør noe med humøret det altså. Så i dag er det sånn at jeg faktisk gleder meg til en tur hos legen. Det er ikke akkurat det mest spennende man kan finne på, men i dag er det annerledes. Jeg er tjue prosent frisk! Etter legetimen går turen videre til Halden. Jeg skal som nevnt tidligere i dåp i helgen.
Tanten min og meg for over 9 år siden. Jeg trur ikke vi har forandret oss så mye siden den gang.
Dåpen er på søndag så jeg reiser ikke hjem før på mandag. Så jeg tar litt langhelg her i fra frem til mandag, eller kanskje til og med tirsdag. Det blir ikke direkte en avslappende langhelg, med dåp og alt, så da er det greit å ikke stresse med å være her inne også. Men jeg leser bloggene deres da.
Litt underholdning på båten må jeg ha og greit å ha noe å gjøre på morgenen når alle andre sover. Kanskje ene tanten og onkelen min er så heldige at jeg skrubber leiligheten dems mens jeg er i farten. Jeg pleier å vaske og skrubbe hos folk når jeg kjeder meg, eller skal få tiden til å gå. Jessda, der har du meg.
I dag var dagen da fineste Iimo fikk sovne stille inn. Vi har brukt de siste dagene på ekstra mye kos, ekstra mye mat og ekstra mye godbiter. Det er lov å ta litt ekstra i når man veit det nærmer seg slutten. Det er selvsagt for min egen del. Iimo visste ikke hvorfor, hu var bare veldig glad for ekstra mye av alt.
Iimo var siste medlem av den opprinnelige flokken min. Det var litt ekstra tungt å måtte si farvel. Noen dyr setter litt dypere spor enn andre, og Iimo var liksom én av dem. Trier, Lillemor, Lille Kaia og Iimo, alle nå samlet igjen. Jeg liker i alle fall å tru det og det er en liten trøst i seg selv. Fineste flokken min!
Lykketrollet mitt!
Jeg vil bare si én ting! Det er veldig lett for andre som ikke kjenner til hele historien og situasjonen, eller hunden i seg selv, å synse og mene noe om andre sine valg. Jeg forstår at det finnes mange dyrevenner i verden, som gjerne vil at alle dyr skal leve evig, uansett hva. Jeg også ønsker evig liv for mine.
Å måtte ta valget om å avlive en av de kjæreste man han er aldri lett, uansett! Dette er ikke et valg jeg har tatt lett på, men er det noe Lillemor endelig lærte meg, så er det å vite når nok er nok, uten å pine dyret i det lengste. Jeg har latt det gå langt med Iimo, men ikke så langt at jeg føler dårlig samvittighet.
Jeg har ikke delt hele historien til Iimo, fordi noen ting er så sårt at jeg ikke har villet forholde meg til det. Og da vil man i alle fall ikke høre andre sin mening, være seg de er enige eller uenige. Noen vil mene at jeg burde ha tatt henne for lenge siden, mens andre vil mene jeg tok henne for tidlig. Vel.
For å si det pent; jeg bryr meg ikke om hva dere måtte mene! Jeg har gjort det jeg har følt har vært riktig for meg og mine hele veien. Alle som kjenner meg veit at jeg ikke er den første til å løpe til veterinæren for avliving når det kommer til dyrene mine. Alle fortjener en sjanse, så lenge det finnes en sjanse!
20.01.10-14.09.14
TRIER – Min første Irsk ulvehund, som jeg hadde ønsket meg i over 20 år. Han var begynnelsen på alt og helt perfekt. Han døde av akutt hjertesvikt. Det var ingenting jeg kunne gjøre! Veterinæren var klar for å avlive han med en gang. Jeg gav medisiner en sjanse. Han sovnet stille inn, hjemme, to dager seinere.
27.05-12-19.11.14
LILLE KAIA – Katten som brått minnte meg på hvorfor jeg egentlig ikke vil ha kattunge. Klatring i gardiner, blomsterpotter som lå strødd utover hele sofaen og jeg veit ikke hva. Kattunge, liksom. Hu var livredd for meg det hele første året. Jeg fikk såvidt lov til å kose med henne. En redd bror var nok årsaken.
Etter at broren forsvant blei hu den kosete og herlige katten jeg alltid ønsket hu skulle være. Og så vakker som hu var. Hu er nok den vakreste pusen jeg noen gang har sett. Hu var uten tvil sjefen i flokken. Alle hadde respekt for og forgudet henne. Dessverre døde hu så alt for tidlig i en garasjeportulykke.
27.10.07-03.09.15
LILLEMOR – Lillemor var den første ulvehunden jeg blei kjent med. Mens jeg ventet på at Trier skulle bli født fikk jeg låne Lillemor for å bli kjent med rasen. Jeg forelsket meg helt i henne og kunne nesten ikke vente til valpen endelig skulle komme i hus. Hu var helt spesiell på så mange måter. Vakker som få.
Selv når jeg hentet valpen tok jeg henne med hjem igjen. Det var tungt når jeg etter 6 måneder måtte levere henne tilbake til oppdretter. Hu satte virkelig spor. 2 år seinere, etter mye hinting og mas til oppdretter om at hu hørte hjemme hos Trier og meg var vi så heldige å få henne hjem igjen, for alltid.
Kort tid etter begynte magetrøbbelet hennes. Det viste seg at hu reagerte på alt av fór og mat. Hu blei så dårlig at hu bokstavelig talt tisset ut av rumpen. I løpet av den første dagen mistet hu 5 kg. I løpet av det første døgnet mistet hu 10 kg. I begynnelsen var det ikke noe problem å få henne opp i vekt igjen.
Etter 3 år med magetrøbbel, i perioder ofte, gikk det nedover. Det var vanskeligere og vanskeligere å få henne opp i vekt igjen. Det sist året var hu konstant 5-10 kg undervektig, og magetrøbbelet kom bare oftere og oftere. I et helt år sa jeg at nok måtte være nok. Det tok likevel et år før nok blei nok.
Når jeg til slutt måtte ta meg sammen og tenke på hunden sitt beste, og ikke mine egne føleleser, og tok den vanskelige turen til veterinæren for siste gang, veide hu kun 42 kg. Det er 20 kg mindre enn hu skulle veie! Jeg veit at jeg lot det gå for langt, for lenge. Den dårlige samvittigheten sitter i meg enda!
20.01.10-14.04.15
LILLY – Kullsøsteren til Trier og den vakreste tispen jeg noen gang har sett! Etter at Trier døde og det blei alt for stille hjemme, var det umulig å si nei til Lilly når det viste seg at hu trengte et nytt hjem. Dessverre skulle det vise seg at hu ikke trivdes sammen med resten av flokken. Lillemor, Iimo og Leon.
Det var ingen farlige situasjoner dem i mellom, men trivselen var ikke til stede. Trist, men sånn er det noen ganger. Jeg forsøkte lenge, lenge, lenge å finne et nytt og for alltid hjem til henne. Det fortjente hu. Dessverre blei hu brått veldig syk, noe som viste seg å mest sannsynlig være nerveskade i ryggen.
Hu hovnet opp i det ene bakbeinet og hadde tilslutt ingen reaksjonsevne, annet enn at hu gikk på beinet. Hu fikk ikke til å tisse, noe som førte til at blæren fylte seg opp og blokkerte for tarmen slik at hu ikke fikk gått på do den veien heller. Det var så veldig usikkert hva som forårsaket alt dette.
For å bekrefte, eller avkrefte nerveskade måtte det tas flere prøver, som ville ta tid. Jeg hadde tre alternativer for å prøve å fikse blæreproblemet. Det ene var å prøve fór som bryter ned krystaller, som ikke vistes på prøver, mens hu daglig måtte til veterinæren for å tømme blæren med kateter.
Det andre var å prøve å spyle reint blæren, til tross for at ultralyd og røntgen ikke viste noe tegn til blokkering. Og det tredje alternativet, som veterinæren absolutt ikke anbefalte, var å operere urinrøret større. Ingen av alternativene hadde en garanti. Eier tok det vanskelige valget med å la henne slippe.
06.06.10-30.01.16
WOLFGANG – Enda en sjarmerende hund jeg ikke greide å si nei til når det viste seg at han trengte et nytt hjem. Han hadde en liten uke samme med Lillemor før hu fikk slippe, og mens Petter var på ferie hos oppdretter. En fantastisk snill og vakker gutt med det vakreste blikket av dem alle.
Wolfgang og Petter gikk kjempegodt sammen. Det var derfor veldig rart når han brått begynte å bli så veldig irritert på han for ingenting. Veterinæren kunne konstantere urinveisinfeksjon. En antibiotikakur på 16 dager var i gang. Blodprøvene kom tilbake helt fine. Ikke tegn til noe galt i det hele tatt.
En liten uke inn i antibiotikakuren var han tilbake til sitt vanlige jeg. Han lekte og herjet med Petter igjen. Han mistet matlysten i løpet av antibiotikakuren så han mistet et par-tre kilo. Null stress i grunn når alle prøver viste at han var frisk som en fisk. Likevel viste han noen ganger en side som ikke var helt ok.
4 dager etter at han var ferdig på antibiotikakuren, og en liten uke før vi hadde ny time hos veterinæren for nye prøver, for å være sikker på at alt var ok, gikk det galt. Han gikk til angrep på meg. Heldigvis for meg, om man kan si det slik, sto han på min venstre siden, men valgte å hogge tak i høyrearmen.
Jeg fikk derfor overtaket ganske fort og slapp unna med kun blåmerker og rivemerker opp etter armen. Jeg tok valget med om at han, frisk eller ei, ikke fikk være en del av min flokk. Jeg kan ikke ha en hund på over 70 kg som ikke er stabil, verken mot meg eller Petter. Utrolig trist, men sånn var det bare.
Han fikk selvsagt bo hjemme til min oppdretter kom og hentet han. Jeg var ikke redd for han, men jeg tok ingen sjanser i forhold til de andre dyrene likevel. Jeg var så skuffet og lei meg for dette og gikk lenge og klandret meg selv for at ting skjedde som det gjorde. Noe galt måtte jeg ha gjort.
Likevel visste jeg innerst inne at jeg ikke hadde gjort noe galt. Oppdretter skulle ta han med på utredning for å finne ut hva som faktisk var galt. Bortsett fra at han var litt tynn etter antibiotikakuren kunne man ikke se at det var noe galt med han. På den lange bilturen med oppdretter falt han helt sammen.
Han var så dårlig stelt når de kom frem til veterinæren. Veterinæren sa han garantert hadde kollapset i løpet av 2-3 dager. Det viste seg at han hadde kreft i mer eller mindre hele kroppen, han hadde blødende magesår, forkalkninger i nakke og rygg, desformerte organer og jeg husker ikke en gang alt.
Han fikk slippe den dagen. Jeg får fremdeles dårlig samvittighet når jeg sier at jeg er så glad for at oppdretter hentet han den dagen. Jeg hadde ikke taklet å miste en til, ikke på den måten. Jeg er likevel veldig glad for at han faktisk var syk. Da var det ikke han sin skyld, eller min, at det vonde skjedde.
15.06.09-24.11.16
Der har dere hele historien om hvordan jeg kan ha mistet så mange dyr i løpet av 2 år. Det har så absolutt ikke vært enkle valg å ta, men de har vært helt nødvendige, for dyrene sitt beste. Man må faktisk tenke på dyrene og ta de valgene man føler er riktige for dem. De skal ha et verdig liv, tross alt.
Så neste gang du vil synse og mene og hva som er riktig for andre sine dyr, så sørg i det minste for at du veit hele historien bak det tunge og vanskelige valget som er tatt. Det er vanskelig nok å måtte ta disse vanskelige valgene, om man ikke i tillegg skal bli “beskyldt” for å ikke gjøre nok for dem.
Fra å ha vært totalt utslitt og sovnet på sofaen for så å våkne fire timer seinere føre du i det hele tatt skjønte at du hadde sovet bare etter å ha strukket armen etter vannglasset på bordet, er jeg nå tilbake til å ikke få sove i det hele tatt, nesten. Jeg er trøtt som juling, men jeg får ikke sove, what so ever.
Etter utallige forsøk i natt endte jeg opp på sofaen for å kjede meg til søvne med det som gikk på tv. All den møkka jeg så i natt, men likevel sover jeg ikke. Jeg er trøtt, skikkelig sovetrøtt, men jeg får bare ikke sove. Jeg har i grunn ikke sovet siden lørdag. Annet enn et par timer før jeg må haste på jobb.
I går begynte jeg såvidt å duppe av i fem tiden på morgenen, ganske likt med søndagen. Og det er litt seint da, når kroppen er innstilt på at første alarmen begynner å hyle kvart over fem. Det blir ikke mye søvn da, for å si det sånn. I går fikk jeg såvidt sovet litt mellom kl. 8 og 9, føre jeg måtte på jobb.
Heldigvis kan jeg styre de få timene jeg er på jobb litt selv, men jeg vil helst være på jobb til seinest kl. 9. På mandag var jeg der til halv tolv, og i dag var jeg ikke der før kl. ett. Det tok litt tid fordi jeg måtte innom en knappebutikk og så videre til en systue slik at de kan fikse nye knapper på kåpen min.
Jeg mistet sånn ca. halvparten av knappene i Amsterdam i fjor! På tide å fikse den nå når det begynner å bli litt kaldt og man gjerne skal på ting som krever en litt finere og varmere jakke en den lilla regnjakken min som er fin, den er tross alt lilla, men absolutt ikke varm. Nå skravler jeg meg helt bort her.
Jeg har altså ikke sovet i natt så jeg er trøtt som fy. Jeg har til og med spilt Zoo Tycoon for å bli trøtt, men det hjalp ikke det heller. Jeg kommer vel til å bli så utslitt i løpet av formiddagen så jeg sover bort hele dagen slik at jeg ikke får sove til kvelden igjen og kommer til å slite på jobb i morgen også.
Det er ingen tvil om at jeg er i elendig form, for å si det pent!
I dag var det trening som sto på planen igjen. Underveis i treningen gikk det opp for meg at jeg har spist veldig dårlig i dag og kanskje helst burde ha utsatt treningen til i morgen. Men når jeg først var i gang blei det liksom for dumt å stoppe opp også. Jeg tar ikke akkurat så veldig hardt i heller, så.
I dag tok jeg øvelser for både mage, rumpe og bein. Armer og skuldre og slik kommer jo inn under en del av øvelsene de også så klart. Det er ikke mange repetisjonene av hver øvelse jeg tar, så det er ikke så mye, eller hardt som det kanskje høres ut til. Men det er tungt nok for min del for det om.
Bildet er lånt i fra Quotesgram.
På mandag hadde jeg litt krampeproblemer på baksiden av lårene under noen øvelser. I dag var disse krampene mye verre! Kramper er vondt altså. Det føles ikke akkurat bedre når treningen i utgangspunktet er tung. Generelt alle muskler i beina er veldig anspente så jeg må tøye de ut etter hver tur.
Jeg har nok vært litt dårlig på å tøye ut etter tur med hundene, men jeg prøver å tøye ut hver morgen og kveld, selv om noen dager svikter. Jeg har i alle fall tøyd skikkelig ut etter treningsøkten i kveld, og jeg tok en ekstra varm dusj. Nå har jeg tatt plass i sofaen med kosedressen på med god samvittighet!
Jeg blogger, jeg finnes på facebook, jeg finnes på snapchat og jeg finnes på instagram. Bloglovin’ også hvis det telles. Bloggen min blir delt på facebook, både på min private side og på bloggen sin side. Det er ikke hvem som helst som får tilgang til min private side, det må sies. Sånn er det bare.
En god del av bildene på instagram blir også delt på bloggen, men ikke alle. For de som liker å følge med kan det derfor være greit å følge meg på instagram også. Og på snapchat deler jeg gjerne litt bilder og slikt underveis på turer med hundene, eller generelt når jeg er ute å farter. Gøy for noen, kanskje.
Et typisk snapchatbilde, som kanskje finner veien til instagram også.
Her om dagen tenkte jeg at jeg kunne prøve ut “werheartit” også. Jeg har hørt en del om det, men har aldri somlet meg inn. Man kommer gjerne over mange bilder fra weheartit hvis man søker på “google” etter noe man kan låne til bloggen. Mye fin inspirasjon, helt klart. Mange flotte bilder og tekster.
Jeg tenkte som så at jeg kanskje kunne finne litt inspirasjon til foto der, og kanskje dele litt inspirasjon selv, hvis jeg føler jeg har noe å dele. Det jeg deler der vil nok sjeldent dukke opp på bloggen. Det er greit å ha en side hvor man bare kan dele noe uten å måtte tenke på at det skal deles flere steder.
Foreløpig det eneste bildet jeg har delt på weheartit. Deler det nå kun for å vise hva man typisk vil finne fra meg der.
Jeg skjønner ikke så alt for mye av siden enda, men det kommer seg vel bare jeg får prøvd litt. Jeg har i alle fall greid å dele et bilde der, om ikke noe annet, så får vel være fornøyd med det til nå. Jeg har greid å følge noen, og jeg har til og med fått noen følgere selv, uten at jeg helt veit hvem de er. Hyggelig!
Hvis du har weheartit hadde det vært hyggelig å følge deg der, så skrik gjerne ut hvis du er der og vil ha meg som følger. Eller kanskje stalker. Jeg har som sagt ikke helt kommet inn i det enda, men jeg jobber med saken. Jeg har i alle fall skjønt at det finnes veldig mye flott inspirasjon der. Det er fint.
Hvis du vil følge bloggen min på facebook: Trykk her.
Hvis du vil følge meg på instagram: Skalldyret.
Hvis du vil følge meg på snapchat: Elevele.
Hvis du vil følge meg på weheartit: weheartit.com/elevele.
Gratulerer så mye til dere begge to. Send meg navn og adresse på mail, eller melding her inne så skal jeg få sendt de avgårde i løpet av morgendagen. Og tusen takk til alle andre som meldte seg på giveaway’en. Det er alltid like hyggelig når dere vil bli med. Det kommer sikkert flere giveaway med tiden.
Mandag: For en gang skyld er jeg tidlig ute med å ha fikset høst- og vintersko. Som regel drøyer jeg det til neste år. Men ikke denne gangen nei.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg trent, og det er ikke akkurat en bombe at jeg føler jeg dør hver gang. Det er tungt da.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Null blogging.
Onsdag:Jeg holdt en giveaway som Terje og Yvonne fra bloggen nouw.com/togy vant. Det var gøy.
Trykk på bildet for å lese hva Terje og Yvonne skreiv når de vant.
Torsdag: Noen mennesker fortjener mye skryt og i dag kunne jeg nesten ikke skryte nok av alle trafikkhelter som trosser vær og vind for å sørge for at vi skal komme oss trygt fremover. Trykk her hvis du vil lese om det.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Fremdels null blogging.
Uke 43
Mandag: Litt livstegn må man ha.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Ikke så mye blogging at det gjør noe.
Onsdag: Ikke så mye blogging i dag heller.
Torsdag: Jeg tok en liten fototur langs et vann på vei hjem fra jobb i dag. Motivene blei ikke akkurat slik jeg så de for meg, men det blei ganske ok likevel.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Fredag: Det er ganske gøy å ta bilder av det samme motivet med dagen i mellom og se forskjellen.
Trykk på bildet for å se forskjellen mellom dagene.
Lørdag: Helgen som jeg har ventet på i nesten 1 år er her. Den store godterihelgen!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg spilt Super Mario på Nes maskinen min. Kompisen min påsto han var så veldig godt, men sannheten er at han suger big time! Trykk her hvis du vil lese om det.
Søndag: Jeg prøver å komme godt i gang med treningen, men det er ikke bare bare. Jeg har fått en del øvelser av fysioterapeuten, men har fått beskjed om at jeg må finne noen flere. Det er ikke bare lett når man helst vil slippe å trene.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg løpt rundt i pysjen i hele dag. Det er lov. Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Uke 44
Mandag: Null blogging.
Tirsdag: Når man er alt for mye hjem går dagene brått i surr. Trykk her for å komme til innlegget.
Onsdag: I dag er jeg ganske så kaputt. Å være støl etter trening gjør ikke akkurat saken noe bedre.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Null blogging.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Fremdeles null blogging.
Søndag: Null blogging fortsatt.
Det var de tre ukene. Litt som skjer innimellom og det er helt greit. Jeg har hatt mange dager hvor jeg ikke har blogget og det er helt greit det også.
Det har i grunn vært en passe slapp helg. Det har regnet hele helgen så vi har ikke akkurat bodd i skogen, for å si det slik. Det har kun blitt gåturer. Litt deilig det også. Selv om formen er stigende er jeg ikke helt bra. Jeg blir fortsatt veldig sliten av den vanlige runden på ca. 2.2 km. Slapp, med andre ord.
I dag gikk vi den vanlige runden før jeg trente. Jeg var såpass slapp etter den turen at jeg trengte nesten 1 time pause før jeg orket å trene liksom. Men det føles bra at jeg orker begge deler på en dag. Vi skal ikke lenger tilbake enn en liten måned før det var helt utenkelig at jeg orket begge deler.
Nå skal jeg egentlig ta kvelden helt her. Hundene skal straks få kveldsmat og så skal de få en liten tur ut før vi tar helt natten. I mellomtiden skal jeg finne noe passe bra å se på Netflix slik at jeg roer den helt ned. Det er deilig å bare slappe helt av før en ny uke begynner. Jeg skal på jobb i morgen.
Når Iimo brått vil kose litt.
Jeg skal jobbe mandag, tirsdag og torsdag hadde jeg tenkt. Ca. halve dager. Jeg skal til legen på fredag igjen, og drar etter det en litt langhelg til Halden. Jeg skal i dåp til et søskenbarn, så det blir koselig. Kanskje jeg er så heldig at jeg får hilst på den nye nevøen min også. Krysser fingrene for det.
Jeg kan ikke se at de har planer om å komme i dåpen i helgen, så det er ikke sikkert jeg får tid til å hilse på de, men skal i alle fall prøve. Jeg må rekke en tur innom venninnen min i Strömstad også, siden jeg glemte bursdagsgavene hennes hjemme sist jeg var der. Hu fikk en plaster på såret gave.
Til slutt. Giveaway’en min, hvor du kan vinne en bakebok enten med sjokoladefristelser, eller muffins, avsluttes i morgen, så hvis du ikke har meldt deg på er det siste sjanse nå. Jeg trekker en vinner i morgen kveld, så litt tid er det enda, men ikke mye. Nå sier jeg i alle fall natta for i dag. Nattinatt.
