Oddsen er så liten at jeg like gjerne kunne vunnet førstepremien i lotto!
I skrivende stund sitter jeg å venter på tilbakemelding fra øyespesialisten i Fredrikstad. Jeg har sendt henne noen bilder av øyet til Petter som hu skulle studere. Jeg håper vi slipper å ta turen tilbake til spesialist, men jeg får bare vente å se hva hu sier om bildene når hu ringer tilbake.
Det begynte, som nevnt i et tidligere innlegg, med at han fikk 4-5 selvlysende grønne prikker på det ene øyet, som etter noen få dager tredoblet seg i antall. Vi fikk en salve han skulle få 2 ganger om dagen og øyedråper han skulle få 4 ganger om dagen. Litt stress, men det blir fort en vanesak.
Etter en liten uke med salve og dråper forsvant i alle fall den selvlysende grønne fargen på prikkene. Jeg kan fremdeles se prikkene, men de er mer grå i fargen nå. Man ser de med andre ord ikke med mindre man faktisk ser han rett i øyet. Jeg veit at de er der, så jeg ser de uansett hvor jeg ser.
1. Bildet er tatt i dag. Prikkene blir grønne når jeg bruker blitz på kameraet. Den hvite flekken er lampen i taket.
Dette er en kronisk øyesykdom kalt keratitis punktata, og er ikke et kjent problem på Irsk ulvehund. Det er ikke registrert noen tilfeller av dette på en Ulvehund i Norge. Det er heller ikke registrert noen tilfeller av dette på ulvehund i Storbritannia, og kun ett eneste tilfelle i USA de siste 16 årene.
Oddsen for å få dette problemet er altså så liten at jeg like gjerne kunne ha vunnet førstepremien i lotto! Gratulerer til meg. Heldigvis er ikke dette noe som plager Petter, verken med syn, eller smerter, så det er jo bra. Likevel syns jeg vel kanskje, om det er lov å si, at jeg har fått nok nå.
Petter må gå på øyedråper hver enste dag, resten av sitt liv, 3-4 ganger om dagen. Det er jo litt ekstra jobb, selv om det selvfølgelig blir en del av rutinen det også. Jeg syns bare det er så urettferdig at det alltid er jeg som skal ende opp med slike ting. Jeg bør kanskje se litt positivt på det likevel.
2. Bildet er tatt i dag, fremdeles med blitz. Prikkene syns ikke sidelengs. Den hvite prikken er fremdeles lampen i taket.
Mine dyr har ingen prislapp, så her blir de godt behandlet av både meg og hos veterinær når det er behov for det. Kanskje jeg skal se på alle disse utfordringene jeg har med alle dyrene mine som et tegn på at alle dyr faktisk fortjener en sjanse og at jeg gjør alt for at de skal ha et verdig liv.
Jeg kjenner ikke mange som hadde brukt over 60.000 kr av egne penger, på en hund som ikke er ens egen på papirene. Når det kommer til stykket har ikke dyrene en prislapp. Hver eneste krone man legger i dem er de så absolutt verdt. Der har du meg. Ikke for å skryte at jeg er mye bedre enn andre.
De fleste jeg kjenner tar veldig godt vare på dyrene sine. Jeg kjenner bare ikke så veldig mange andre som har så utrolig uflaks som det jeg har hatt de siste 2.5 årene. Dette er som sagt ikke noe som plager Petter pr i dag, men jeg kunne ønske, bare én gang, at jeg kunne oppleve det å ha en frisk hund.
3. Bildet er tatt i dag, med blitz. Jeg veit ikke hvor mange prikker spesialisten har sett med sitt utstyr.
Turer til veterinæren med skader er fort gjort, det trur jeg de fleste opplever før eller siden med sine hunder. Men det å ha en syk hund og kroniske plager har tydeligvis blitt min greie. I alle fall føles det slik, og jeg syns faktisk det begynner å bli veldig urettferdig. Ikke at jeg ønsker noen andre det.
Jeg kunne bare ønske at jeg for en periode, om så en liten en med tanke på den lave levealderen til rasen, kunne få slippe alt dette “ekstra” med helsen. Jeg kunne i det minste ha fått sluppet unna slike diagnoser med så lave odds at det nesten ikke skulle vært lov en gang. Teite greier, det er det det er.
Men nok syting over hvor urettferdig det er. Jeg gleder meg bare over at Petter lever et normalt liv, selv om det er superkjedelig med alle disse dråpene. Og så får jeg bare vente på tilbakemelding fra øyespesialisten om vi må ta en ny tur for kontroll, eller om behandlingen til nå har hjulpet noe.
Føler du noen ganger at livet er urettferdig?
_________________________________________________________________________
#hundogkatt #hund #kronisk #øyesykdom #uvanlig #behandling #øyedråper #urettferdig
_________________________________________________________________________
Føler livet er urettferdig noen ganger ja. Pr idag med det ene menneske som gjør slik…mot meg…det er urettferdig. Men jeg skal ikke gi opp!
Ikke gjør det du heller!
Dakar lille (store) Petter 🙁 Og deg som matmor, off, man får så vondt i seg når dyrene ikke har det bra. Skal si dere har vært riktig så uheldige 🙁 Håper øyedråpene hjelper på <3
Den lille Pandaen c:: Det er viktig å ikke gi opp <3
Mia: Ja, heldigvis er det ikke noe som plager han, og spesialisten sa at alle de som får dette (veldig arvelig på dachs og cavalier) og som får dråper får det aldri igjen, så vi får bare håper disse dråpene og salvene har hjulpet (annet enn mot fargen) og at det holder seg vekk 🙂
Fin blogg du har
Bitte: Tusen takk 🙂
Jeg håper du får en flott fredag 🙂
Victoria Larsen: Takk det samme 🙂
Ja, det føles slik noen ganger, når alt går ikke min vei………. du får prøve å glede deg så mye det går! 🙂
Margrethe: Hvis jeg slipper unna med dette med lille Pettergutten så skal jeg ikke klage så alt for mye <3
Uff..ja du har jammen fått nok nå!! og ja, jeg føler også livet kan være urettferdig..ikke på hundene, men min egen kropp..og som du sier..ulvhunden lever jo ikke å lenge..så de kunne vel sluppet sånne ting..Ikke gøy, og urettferdig! håper du slipper mer styr nå..ha en god kveld!! Snodige greier det der..hmmm.. grønne prikker liksom..
dvergpinschere i mitt hjerte: Det er liksom det- de lever jo ikke så lenge selv om de er friske hele livet, så det hadde jo vært greit, ikke bare for min egen del, men for hundene sin del at de slapp så mye ekstra tull <3 Og, jeg syns jo liksom jeg kan få en lite pause da :/
Du er sterk da- ute hver dag med dyrene og får frisk luft og flott natur fra ale kanter <3 Stå på, så skal det nok gå godt for oss begge <3
Huff da 🙁 Hva er nå dette da???? Ser jo ikke noe særlig greit ut med de prikkene på øyet…………………
Håper de finner ut av det hos veterinæren……… ja du har hatt mye – så nå må det bli nok <3
God klem til deg <3
Krysser fingre for at det ikke er noe alvorlige greier og at det forsvinner.
Etdiktomdagen: Det er en kronisk øyeskdom kalt keratitis punktata. Det er heldigvis ikke noe som plager han, verken med synet, eller smerter, men det må så klart behandles slik at det ikke skal bli verre 🙂 Han har gått på salve i nesten 3 uker, 2 ganger dagen, og dråper 4 ganger dagen, noe vi må fortsette med resten av livet for at det ikke skal komme tilbake- da er i alle fall sjansen svært liten for at det vil komme tilbake 🙂
Vi har altså allerede vært hos veterinær, 3 ganger, og skal tilbake for ny kontroll for å se at dråpene gjør jobben sin skikkelig 🙂
Ok 🙂 Da får en håpe dråpene gjør jobben sin <3
Huff, nei nå er det vel nok snart ;s Skjønner godt du er lei, er liksom ikke stans på slike ting.. Så får håpe det blir stille nå <3 Ikke noe mer problemer. Ser jo du tar godt vare på dyrene dine <3 🙂
Oh nå synes jeg at det er urettferdig, så uflaks skal det ikke være lov å ha. Trøsta er at han kan leve fint med dette høres det ut som? Frøya her har blitt helt døv og ganske blind, så jeg må liksom ta i henne for at hun reagerer men ennå har hun litt syn og det virker ikke å plage henne noe heldigvis. Vi er jo vant med at hun aldri hører etter uansett så det er ikke store forskjellen 🙂 Goood helg <3
Etdiktomdagen: Ja, satser på det 🙂 Prikkene er i alle fall ikke grønne lenger, kun når man tar bilde med blitz 😀 Er jo litt fascinerende også, på et vis. Jeg kan jo pynte på sannheten og si ha har øyet full av stjerner <3 he he
Søtmonsen ): Ja, kjenner liksom jeg kunne fått en pause fra alt slikt styr, men men, må jo bare ta det som det er 🙂
Takk- de er jo liksom baibisene mine, så må jo passe godt på de <3
ladyaugust: Føler liksom jeg kunne fått en liten pause i det minste <3
Åhh, herlige Frøya <3 Jeg trur i grunn hunder greier seg veldig bra både uten syn og uten hørsel, så lenge de har noen til å passe litt ekstra på seg <3
Med tanke på at jeg har en mynde, med superspeed ute, så hadde det vært veldig kjipt om han hadde blitt blind på begge øyene- trur muligens han hadde fått hjernerystelse i et tre, eller elleve da liksom :O Så, vi trøster oss med at det kun er på det ene øyet, og at det ikke har noen innvirkning på synet 🙂
Enig <3 Godt det ikke har innvirkning på synet. Det er jo det at man må passe ekstra på men det går greit. Det som ikke er så bra er at det er umulig å stoppe henne når hun bjeffer for hun hører jo ikke, i tillegg til at hun bjeffer superhøyt fordi hun hører nix...fordelen er at hun hører jo ikke lyder mer og da bjeffer hun ikke like mye som før 🙂 Ha en fiiiin lørdag <3
ladyaugust: Åhh, det er liksom utfordringer med alt, men enda godt det ikke er så ille likevel 🙂
Jeg holdt på å daue på meg i skogen i sta. Musika var sååå sliten og ville ikke herje like mye som Petter, og hva finner Petter ut? Jo, at han skal bjeffe! Hallo, mine hunder bjeffer ikke, så jeg er jo ikke vant til disse lydene- jeg skvatt som en gal så jeg faktisk datt på rumpa. Satt på huk for å ta et bilde av de 😛 ha ha.. Men det blei med det ene bjeffet 😛
Hahahaha bjeffer de ikke? Våre er jo to fuglehunder men de har misforstått og tror de er vakthunder begge to, foruten at Loke har angst for brå bevegelser og ukjente ting og folk. Goood lørdagskveld, her gomler jeg vafler og tenker på minihus 🙂 Håper du ikke sko deg og fikk vondt <3
ladyaugust: Nei, de kan bjeffe, de bare gjør det aldri 😛 Wolfgang bjeffet som en gal for alt! Jeg holdt på å bli sprø, så etter et par dager med trening på å ikke bjeffe bjeffet han kun under lek med Petter- det er helt greit 😀
Neida, slo meg ikke. Kavet bare veldig med å komme meg på beina igjen 😛 ha ha