Dette er den eneste helgen på hele året som jeg spiser godteri, og jeg skal love deg at jeg skal spise godteri denne helgen! Helgen begynte i går, etter noen få timer på jobb og ryddig og vasking av hele leiligheten. Etter fem godterier holdt jeg på å spy! Det blei kanskje litt mye vingummi på en gang.
Jeg spiser kun vingummi og salt lakris. Og bittelitt dumlesjokolade og bounty. Da er det kanskje ikke så rart at man blir bittelitt kvalm litt vel fort, når det nesten går et år i mellom hver gang man spiser godteri. Hvis folk serverer godteri i desember hender det jeg tar en bit da også. Men jeg kjøper aldri selv.
Jeg tok litt av på godteributikken sist helg og endte opp med 3.1 kilo som skal fortæres i løpet av helgen. Søndag er siste dag det er lov å spise, om det så er tomt eller ei. Jeg har ingen problemer med å ha godteri i hus, jeg spiser det ikke for det om, men det blir jo gammelt i løpet av et år da.
Så det jeg eventuelt ikke greier å spise opp, ikke at jeg trur det blir noe problem, får jeg heller gi til noen andre godtegriser. Jeg regner med jeg får hjelp i kveld til å tømme en god del av skålen. Da står det godteri, øl og Super Mario på menyen. Det blir gøy. Nå skal jeg fortsette å spise godteri!
I skrivende stund sitter jeg i sofaen og gomler kveldsmat mens jeg venter på sesongstart på The walking dead, noe jeg har ventet på et halvt år. Jeg har gledet meg som en gal til denne kvelden siden sesong slutt! Jeg er bare litt fan av den serien, kan man si. Den er helt rå! Etter det er det rett i seng.
Formen er ganske så grei for tiden, så satser på et par timer jobb i morgen, og resten av uken. Greier jeg å jobbe 20% den neste måneden uten å dø, kan legen friskmelde meg 20%. Det er i alle fall et skritt nærmere en normal hverdag enn det jeg har nå. Krysser fingrene for det. Nattinatt liksom.
Time etter time står de der og sørger for at vi kommer oss trygt både til og fra jobb. Time etter time i sol, i regn, i vind, i bitende kulde som noen ganger føles ut som vinter. Smiler du til dem får du alltid et smil tilbake. Time etter time står de der og sørger for at det ikke skal skje noen trafikkulykker.
Det er tunnelarbeid i Mandal, noe som gjør at all trafikk ut og inn fra byen går gjennom sentrum. Det blir i perioder fryktelig mange biler på en forholdsvis liten plass. Man må gjennom flere kryss og rundkjøringer. Time etter time står de der og dirigerer trafikken slik at trafikken ikke skal stoppe opp.
All respekt og tusen takk til alle trafikkhelter, som time etter timer står og sørger for at jeg skal komme meg trygt både til og fra jobb. De gjør hverdagen til så mange så mye lettere. Hadde det ikke vært for alle disse, som time etter time dirigerer trafikken, hadde jeg aldri kommet meg hjem fra jobb noen gang.
Vi veit alle hvor egoistiske folk kan være i trafikken. Det er ikke snakk om å slippe ut en stakkars bil, som står i et kryss med konstant trafikk fra begge veier. Fletting er ofte et fremmedord. Det og blinklys, som faktisk kunne ha gjort trafikkflyten så mye bedre hadde de bare tatt seg bryet med å bruke det.
Folk klager en del på at det tar så lang tid å komme seg gjennom byen. Jeg skjønner ikke hva de snakker om. Javel, så tar det litt tid siden det nå kun er én vei inn og ut av byen, men jeg har aldri brukt med enn kanskje fem minutter mer enn vanlig. Tenk hvor lang tid det hadde tatt uten alle trafikkhelter!
Jeg syns de gjør en kjempejobb. All respekt til de som orker å stå der time etter time, bare for å sørge for at jeg skal komme meg greit til og fra jobb. Jeg vil bare si tusen takk til alle trafikkhelter. Jeg trur ikke jeg hadde greid å holde humøret oppe en hel dag slik som alle disse gjør. Tusen takk!
Jeg er aldri klar for vinter. Jeg kan ikke like å fryse. Likevel er jeg litt forberedt i år, trur jeg. Klikket hjem noen nye høst- og vintersko for litt siden. Jeg har ikke prøvd de ute enda, men de ser i alle fall varme ut. Om ikke så fikk jeg de i en størrelse større så jeg har uansett plass til to sett med ullsokker!
Jeg er helt sikker på at jeg klikket på størrelse 37, siden jeg til vanlig bruker 36.5, men jeg fikk de i størrelse 38. Ikke verdens undergang, jeg kan bare ta på et par ullsokker, så sitter de nok ganske greit på beina likevel. Jeg fikk ikke bestemt meg for farge, så det blei et par i mørkeblå og et par i rød.
Jeg fant de på Wish.com etter at matogkakeoppskrifter.blogg.no delte de flotte blå skoene på siden sin. Jeg bare måtte ha de jeg også. Fikk brått ikke bestemt meg når jeg så de hadde flere farger, så da blei det to par i stedet. De var ikke så dyre at det gjorde noe, så da var det helt innafor.
Likevel må jeg si at denne shoppingsiden er en skikkelig lure side! Du finner et produkt du vil ha, for eks. disse skogene, velger størrelse og brått er prisen noe helt annet enn det de reklamerte for. Også kommer frakt på kr. 58 i tillegg. Det er greit nok i seg selv det altså. Men, det kommer et men.
At jeg måtte betale frakten to ganger, når jeg bestilte begge samtidig og de blei levert på posten i en og samme pakke syns jeg var fryktelig teit! Hadde det vært to forskjellige “leverandører” hadde jeg forstått det, men her syns jeg bare det blei for teit. Men, skoene var billige i seg selv så jeg lot det gå.
En annen lureting på denne siden er at du finner et produkt til en pris, men hvis du blar deg videre nedover på siden kan du komme over nøyaktig det samme produktet til en helt annen pris. Jeg syns det er lureri jeg altså.Vel, nå er jeg i alle fall klar for høst og vinter. I alle fall er føttene klare for vinter.
Onsdag: Nå nærmer jeg meg faktisk slutten på challengen, siden jeg har greid å kommet til dag 28. Jeg har ganske mange pinlige øyeblikk, i grunn. Trykk her hvis du vil lese et av dem.
Ellers har jeg den kuleste katten i gaten, og uten tvil den mest innpåslitne. Jeg forteller så klart om Leon.
Trykk på bildet for å lese mer om denne innpåslitne katten.
Torsdag: Dag 29 av challengen. Tilståelser kan være bittelitt pinlige. Spesielt når det handler om Aaron Carter. Kremt. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers har jeg vært i skogen en tur med hundene, etter og mer eller mindre ha vært sengeliggende hele uken. Både hundene og jeg setter pris på en tur i skogen da.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Fredag: Siste dag av challengen! Tusen takk for at du leser bloggen min. Trykk her for å komme til innlegget.
Ellers prøver jeg å spre litt glede, og gleden var stor når det var flere som heiv seg på en uforpliktende utfordring.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Og så var det natten, igjen. Noen ganger har man så mye å si, man veit bare ikke hvor man skal begynne.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Jeg liker farger!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers setter jeg liksom pris på hver dag jeg har en bra dag, om den så bare er litt bra. Bra er bra, uansett!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Null blogging. Det er lov, og ikke minst nødvendig noen ganger.
Uke 41
Mandag: Jeg fikk i alle fall til en oppdatering for et par uker. Henger litt etter liksom. Trykk her hvis du vil se forrige periodes oppdatering.
Faktisk har jeg trent også i dag. Jeg hadde kanskje mer kleine bevegelser enn jeg trente, men det er i alle fall en start.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Måtte så klart dele et bilde av Petter i dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: I dag har jeg hatt en veldig kjekk dag. Positivt overrasket hos psykologen, og tur med Petter og to av vennene hans etterpå. Ingenting er bedre enn å orke litt i løpet av en dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Jeg om over en utrolig dyktig fotograf for en stund siden og har siklet på spesielt et bilde fra han. Nå henger det endelig på veggen min!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var mine to siste uker. Nokså greie uker i grunn. Jeg har hatt litt mer energi enn ellers og ingenting er bedre enn det, for å si det sånn. Har hatt noen mindre greie dager også, men med flere bra dager spiller det ingen rolle. Jeg fokuserer heller på det positive. Kan bare ønske ny uke velkommen.
Jeg skulle til behandling hos psykolog igjen i dag. Dagene i forveien har jeg en tendens til å grue meg veldig, noe som resulterer i mareritt om natten om alt det jeg egentlig ikke vil snakke om. Egentlig er det bare bra, for da veit jeg på en måte hva jeg bør snakke om når jeg kommer dit. Lettere å komme i gang.
I dag var det egentlig veldig kjekt å være der, for jeg slapp å fortelle om ting. Psykologen fokuserte veldig på det å forklare hvordan følelser, tanker, kropp og handling henger sammen og hvordan man lettere skal takle slike ting og hvordan det kan henge sammen med smerter i kroppen. Sånn og slik, liksom.
En veldig glad Ulvegutt på tur med en av sine beste venner.
Jeg gikk ut der i fra med et smil om munnen faktisk, noe jeg ikke har gjort de andre gangene. Det er stort sett veldig tungt etter en slik time. Smilet forsvant ganske brått når jeg kom ut på gaten og nesten frøys ihjel. Jeg skulle på tur med ei til etterpå så jeg måtte faktisk shoppe en ny jakke på veien.
Like greit, for jeg har ingen greie høstjakker, bare tynne sommerjakker og alt for varme vinterjakker. Jeg husker ikke i farten hva det het der vi gikk, men det var visst gamleveien mellom Kristiansand og Mandal en gang i tiden. Kjempefint sted å gå tur, men flere muligheter for rasteplasser underveis.
Høst i vannet.
Petter var overlykkelig og endelig få lov til å leke med andre hunder igjen. Han var helt gal i bilen når vi kom dit, mens jeg skulle skifte sko og jakke føre vi gikk. Han, Spliff og Heike går kjempefint sammen, så det er veldig koselig å gå tur med de. Jeg veit ikke hvor langt vi gikk, men vi var ute i 1 t og 45 min.
Vi gikk ikke i så kjempestor fart, siden jeg er litt treig i bevegelsene for tiden, men det var veldig deilig å bare tusle avgårde med godt selskap. Hundene løp fritt og herjet og koste seg som de ville. En veldig kjekk dag for meg som så sårt ønsker å være i form til å gå turer hver dag. Jeg nyter det mens jeg kan.
Et koselig vann langs veien vi gikk.
Når jeg kom hjem igjen var det bare til å løpe ut med Iimo og hente ved i garasjen slik at jeg fikk fyrt i peisen. Det var skikkelig kaldt inne. Kanskje ikke skikkelig kaldt, men jeg begynte dagen med å fryse og fikk på en måte aldri varmen i meg igjen. Da kjente man godt at det var kaldt inne også.
Både Petter og Iimo ligger i sengen sin og snorker høyt. Bokstavelig talt. Nakenfisen er overlykkelig for fyr i peisen så han sitter og varmer seg for alt det er verdt. Mini ville ut nesten med en gang jeg kom hjem. Han hadde ligget inne å sovet hele tiden mens jeg var ute. Han trives ute uansett vær.
Mandag: Noen ganger, veldig ofte faktisk, er en oppdatering over forrige uke det eneste man rekker, eller i disse tider orker. Sånn er det.
Tirsdag: Dag 17 av challengen jeg heiv meg på. Ting tar tid, men jeg har i alle fall kommet så langt som å ramse opp en god del blogger jeg leser. Det er jo så mange gode blogger her ute.
Trykk på bildet for å lese hvilke blogger jeg leser.
Onsdag: Og så var det dag 18 av challengene. Et bilde av meg selv. Det er jo ikke akkurat hundrevis å velge på, men jeg fant nå et i alle fall.
Ellers var det en veldig flott solnedgang i dag, som jeg måtte ut å knipse et bilde av. Noen ganger bare ser man det på lyset ute at solnedgangen er ekstra fin.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Dag 19 av challengene. Favorittfilmen min er en soleklar favoritt også. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har sett den tusen ganger! Trykk her hvis du vil vite hvilken film som er min favoritt.
Fredag: Null blogging. Formen er ikke helt på topp.
Lørdag: Dag 20 av challengene. Jeg blir glad av så mye. Piggelin er bare en av tingene. Hvis du vil vite flere ting som gleder meg kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers har jeg hatt en skikkelig ryddesjau her hjemme og montert nytt kjøkkenbord og greier. Det er utrolig hvor mye gøy man kan finne igjen når man roter i gamle ting.
Trykk på bildet for å se mer av hva jeg fant og for å se den nye kjøkkenkroken min.
Søndag: Da var man kommet til dag 21 av challengen. Det er mye man kan bli trist av, men noen ting er verre enn andre. Trykk her hvis du vil lese om det som gjør meg mest trist.
Ellers tok jeg en tur i skogen med hundene. Det blei en veldig, veldig kort tur. Men tur er tur liksom.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Uke 39
Mandag: Dag 22 av challengene. Mine verste vaner. Den var overraskende vanskelig. Dukket opp en del i kommentarfeltet liksom. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers tok jeg en tur ut med kameraet i dag. Helt uten hunder faktisk. Jeg er så rastløs for tiden, men kroppen henger ikke med. En gåtur helt i mitt eget tempo var utrolig deilig!
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Tirsdag: Dag 23 av challengen. Hvis jeg vant på lotto kunne jeg gjort mye rart. Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers må jeg jo fortelle at alle dyrene mine, som i Iimo, Leon, Mini og Petter også er å se på Instagram. Det er ikke alle bildene på Istagram som finner veien til bloggen, men det hender jo.
Trykk på bildet for å se flere av bildene fra Instagram.
Onsdag: Dag 24 av challengen. Nærmer meg slutte nå. Hva som tiltrekker meg i kjærlighet er ganske mye, men jeg har visse ting som på en måte er en nødvendighet for at jeg skal trives. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers må jeg så klart dele et bilde av Petter. Han er jo en fin en.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg har jeg skrevet om en viss forelskelse jeg har. En vennskapsforelskelse, faktisk.
Trykk på bildet for å lese om vennskapsforelskelsen.
Torsdag: Dag 25 av challengen. Jeg er ikke av typen som angrer på ting jeg gjør, heller ting jeg ikke gjorde.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg vært så heldig at jeg har funnet meg en gladgenser. Alle trenger en gladgenser!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg kjenner jeg at mitt optimistiske humør bli satt på prøve, hver eneste dag. 8 uker som sykemeldt er ikke bare bare, for å si det sånn. Jeg prøver å ikke være negativ her. men noen ganger bare må man få det ut.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Dag 26 av challengen. Jeg har liksom ingen skjulte talenter jeg. I så fall er det fryktelig godt skjult! Trykk her hvis du vil lese om det.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var de ukene. Noen dager er bedre enn andre når det kommer til hva jeg kan og orker, men sånn er det bare. Jeg fikk “blåst” ut litt tanker og følelser og det hjelper jo alltids litt på stressnivået det. Jeg stresser ikke like mye som tidligere, men noen dager er også her bedre enn andre.
Dagen begynte ikke så alt for bra. Jeg var helt slapp til langt ut på dagen. Kom liksom aldri helt i gang. Når klokken nærmet seg halv fem og jeg faktisk kviknet til fikk hundene en liten runde før jeg heiv meg i dusjen og tok en tur på jobb. Jeg har ikke vært på jobb siden torsdag i forrige uke!
Jeg hadde et stort behov for å dra på jobb i dag med andre ord. Jeg har så mye jeg skulle gjort. Nå tar så klart de andre kollegene mine seg av det som må gjøres av mine ting når jeg selv ikke kan, men det er mye jeg likevel må gjøre. Jeg liker å bidra med mitt liksom, så i dag måtte jeg bare.
Jeg syns det er litt creepy å være på jobb aleine, spesielt når det er mørk. Man, i alle fall jeg, kan høre tydelige skritt ute i gangen når man sitter der. I dag var det såpass creepy at jeg ikke en gang turte skru på lyset ute i gangen i frykt for hva jeg ville se. Der har du meg. Jeg ser veldig mye rart.
Jeg var der ikke mer enn 2.5 timer føre jeg dro hjem. En litt bra dag gjør godt for humøret. Alt jeg vil er å jobbe, så bare det å greie noen få timer er en stor seier for meg. Nå står tingene klare til å jobbes med til jeg forhåpentligvis skal på jobb på mandag. I morgen håper jeg på en grei tur med hundene.
Energinivået falt drastisk i helgen. På mandagen var den lik minus ti, liksom. Det var ikke særlig mye bedre på tirsdag. Onsdag var jeg hos psykolog. Man får ikke akkurat mye energi av det heller, når man må snakke om ting man helst ikke vil snakke om. Men sånn er det.Det er helt ok. Greit å få det ut.
Jeg hadde et håp om at jeg skulle komme meg på jobb på torsdag, men det gikk ikke. Jeg var likevel i litt bedre form, såpass at jeg greide å ta et par timer i skogen med hundene. Jeg håpet veldig på at i dag var dagen jeg i alle fall kunne jobbe litt, om så bare et par timer. Der tok jeg feil. Veldig feil.
Først utover kvelden begynte energinivået å stige litt igjen. Da var det bare til å komme seg ut på en liten tur med hundene. Jeg syns også det er veldig greit å være litt i bevegelse når jeg først har litt ekstra energi. Når man føler seg fanget i seg selv og i leiligheten er det bare deilig å komme seg ut litt.
Vi tok bare den vanlige runden, men etter to timer i skogen i går var det mer enn nok både for meg og hundene. Jeg vil ikke overdrive, slik at jeg heller kanskje kan jobbe et par timer i helgen. Nå skal jeg straks hjelpe en kompis med litt jobb han trenger hjelp til, så da blir det å si natta her. Nattinatt.
Lykken er alltid litt ekstra stor når man finner den ene tingen som får en til å smile litt ekstra. Noen dager kan humøret vært litt trått og da er det alltid greit med noe som får en til å smile. Jeg fant en gladgenser! Man kan ikke ikke bli glad av denne. Alle trenger en gladgenser. Eller bukse, eller hva som helst.
