Jeg skulle egentlig gå tur i dag. Den vanlige mila tanten min og jeg pleier å gå når vi først går. Jeg var egentlig våken til det, men jeg hadde så vondt i hodet at når hu sendte snap om at det regnet noe helt sykt og spurte om vi skulle utsette det til neste helg, så svarte jeg kjapt ja. Skallebanken har heldigvis gitt seg nå, sånn ca. Litt skallebank innimellom, men ikke fult så mye.
Nå venter jeg på at Kristoffer skal bli ferdig på badet så jeg kan fikse fleisen til vi skal i bursdag. Søskenbarnet mitt har bursdag til uken, men siden hu bor i Kongsberg til vanlig skal hu feire nå i helgen når hu er hos faren sin. Vi får ikke vært der så lenge, for vi skal i bursdag til svigers i dag også. Men, vi får i alle fall sagt hei og levert gave. Det er bedre enn ingenting, tenker jeg.
I dag har jeg opplevd mye rart, må jeg si. Det siste var når jeg skulle stoppe innom dyrebutikken for å kjøpe kattemat. Jeg kjører inn på parkeringsplassen, finner en plass jeg skal rygge inn på, og kjører meg helt opp i rumpa på bilen på neste rekke, slik at jeg kunne rygge meg på plass. I det jeg begynner å rygge så er det en frekkas som smetter inn på parkeringsplassen min!
Folk altså! Det er liksom det frekkeste! Det var ikke sånn at det var den eneste parkeringsplassen igjen, så jeg hadde ingen problemer med å finne meg en ny plass. På en annen side hadde heller ikke han hatt problemer med å finne sin egen plass, i stedet for å stjele min! Ja ja, jeg fikk rygget meg litt tilbake, rettet opp bilen og fikk kjørt meg frem til en annen ledig plass, jeg.
I dag streiket systemet på jobb igjen. Hadde jeg nevnt alle gangene systemet ikke har fungert de siste to ukene så hadde dere ikke hørt noe annet! I dag streiket det heldigvis kun de to siste timene på jobb da, og ikke 80% av dagen som ellers. Det er ganske frustrerende siden årsregnsakept skal være ferdig om en uke og vi nå ligger langt bak pga et system som ikke fungerer.
Cupid fikk seg et bad i går.
Overtid, med andre ord. Ja ja, sånn kan det gå. Satser på at det funker i morgen. Jeg dro på trening rett etter jobb i dag. Greide 45 minutter før jeg trudde jeg skulle stryke med. Heldigvis har den verste stølheten gitt seg nå, så jeg slipper i alle fall å stryke med på alle mulige måter. Kremt. Nå blir det ikke trening før på søndag igjen. Skal i to bursdager på lørdag, så det får bli søndag.
Jeg har nettopp kommet ut av dusjen, etter en kald og våt tur med hundene. Det sies at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær. Jeg hadde vanntette klær jeg, men været føltes ikke noe bedre for det om. Så, jeg er ikke alltid enig i den. Men, det er ikke alltid en god unnskyldning for å ikke gå tur. På lørdag skal vi få ei mil igjen. Håper ikke på regn, eller sur vind da. Da vil vi ha sol!
Det beste med dagene jeg trener, og de dagene jeg er litt seint hjem fra jobb, er at jeg kommer hjem til ferdig servert middag. Med andre ord burde jeg helt seriøst trene hver dag. For at jeg i det hele tatt skal komme meg på trening så er jeg nødt til å ta det rett etter jobb, ellers blir jeg garantert sittende fast i sofaen. Kristoffer drar som regel på trening klokken 18.15.
Én av rettene jeg har fått servert når jeg har kommer hjem fra trening.
Da blir det han som må lage middag da, skal ha få seg noe mat før trening. I dag var jeg bare litt seint hjemme fra jobb, kun fordi jeg er en smule treig, så da rakk han å begynne på middagen. Helt greit for meg, for jeg syns egentlig det er dritkjedelig å mekke mat. I morgen skal jeg trene igjen, så da kommer jeg jaggu hjem til ferdig servert mat da også. Heldige meg.
I dag har jeg trent igjen. Det er ikke sånn at jeg prøver å gjøre dette til en treningsblogg, men det skjer liksom ikke så veldig mye spennende i hverdagen at jeg har så mye annet å skrive om enn det jeg driver med, så da får det bli sånn. Det er enten det, eller at jeg skal blåse ut om alt og alle som irriterer meg for tiden. Da er kanskje ikke trening så ille å lese om likevel?
Fra tuten i går. Fine festningen.
Jeg har i alle fall trent i dag og jaggu er jeg sprekere enn sist. I dag gikk det mest i å gå og løpe på tredemølla. Det skal visst hjelpe på kondisen sier de. Hvis ikke turene med Petter og Ellinor er nok, noe de tydeligvis ikke er, så får jeg løpe litt i tillegg. Jeg syns det er barnslig å stå inne på et treningssenter for å løpe- jeg vil mye heller ut i naturen. Håper på vår snart, med andre ord.
Mest av alt får jeg vel håpe på at formen er så god at jeg finner motivasjon til å løpe ute. Akkurat nå er den eneste motivasjonen jeg har, se bort i fra det at helsen sier at jeg må trene, at jeg faktisk betaler for å være der. Det gjør man ikke i naturen, så da hadde jeg vel gitt opp ganske fort. Kremt. Nei, på tide å slappe av. Jeg har ligger i 40 minutter i badekaret så jeg er sliten!
Vi kom oss ut på tur. Snøen lavet ned, men det gikk egentlig greit. Vi så det vi trengte å se, og litt av det vi ikke trengte å se også. Seriøst, jeg blei så redd den ene gangen at jeg hoppet med samlet bein og skreik som en besatt! Jeg trur til og med jeg begynte å løpe litt, så redd blei jeg. Når jeg blir redd, så blir jeg redd, skikkelig redd. Mer om det snart. Vi må ta det fra begynnelsen.
Det blei Petter som fikk bli med i dag igjen. Han måtte bære kløv. Siden han er litt døv og ufokusert for tiden trener vi der vi kan. Når han går med kløv må han gå pent og ha en viss form for kontakt hele tiden. Det er fryktelig vanskelig for en liten guttetass som ikke skjønner hva som skjer oppe i hodet. Ekstra god trening med andre ord, selv om det blir mye “mas” fra min side.
1. Hva har du i fleisen, Petter? Ronaldo, vel.
2. Se på det lille fjeset der da.
3. Liten og stor.
Petter fikk gå litt fritt på den ene plassen vi var. Slapp av folkens, kløven er 100% tom og han var ikke i mye bevegelse, så det er null stress at han beholdt den på den korte tiden vi hadde av båndet. Både Petter og Ronaldo var veldig klare for å leke, men begge var veldig forsiktige, så ingen blei tråkket på. Med ingen mener jeg så klart Ronaldo. Omvendt blir litt vanskelig.
Etter å ha gått litt rundt omkring og fram og tilbake gikk vi opp der hvor Klarl XII falt i sin tid. Jeg fikk plutselig se noe som så helt jævlig creepy ut. Jeg hadde aldri sett den før og fikk helt mark av å se på den. Kollegene min hadde heldigvis sett den før og kunne fortelle at det var en hund, eller ulv. I mitt hode var det en Varulv! Det var såvidt jeg turte å gå bort til den.
4. Skal vi leke litt?
5. Hvordan skal vi leke da?
6. I alle fall veldig forsiktig.
Når jeg først kom bort var den ikke skummel i det hele tatt- den var supersøt. Fra siden på avstand- not so much- forfra- søteste ever. Kollegaen min begynte å snakke om at det skulle ligge noen menn rundt omkring der. Da fikk jeg helt noia. Altså, er det ikke nok med den hvite dame som lusker rundt der? På vei ned der i fra sier kollegaen min min plutselig: Hva er det der?!
Jeg snur meg og ser rett ned på flere “menn” som stikker halvveis opp av snøen. Det er her jeg blir så redd at jeg hopper høyt med samlet bien, skriker som en besatt og begynner å løpe, før jeg greier å huske at det bare er statuer. Altså, man kan få hjerteinfarkt for mindre! Jeg syns ikke det er greit med alle disse creepy statuene og figurene over alt jeg altså!
7. Fine festningen.
8. Se så søte de var sammen da!
9. Høyt oppe i trærne.
Selv om jeg holdt på å dø av skrekk på turen, så var det en fin-fin tur. Vi går som om vi skulle ha vært besatt alle mann, men det er veldig god trening, så vi bare går vi. Og jaggu greier vi å få med oss alle de bratte bakkene også, så hvis ikke vi blir godt trent nå så veit ikke jeg! Vi er slitne som bare det etter turen, men det er veldig deilig. Vi koser oss veldig på tur med disse to.
I dag gikk vi i 1 time og 45 minutter og holdt et raskt tempo gjennom hele turen. Ellinor fikk en liten tissetur når vi kom hjem. Hu syns jeg er verdens kjipeste som ikke lar henne bli med, men det får hu bare synes. Hu får få aleinetur en annen dag. De har godt av aleineturer også, så jeg har ikke litt dårlig samvittighet en gang. Nå skal de få kveldsmat, så skal jeg finne sengen.
I dag skal Petter og jeg gå tur til festningen med ei kollega igjen. Det blir koselig, selv om jeg er støl som et helvete etter trening på lørdag og skøyter i går. Jeg greier såvidt å gå ned trapper. Komisk syn. Bare man får opp varmen litt så går det greit å gå.
Fra den forrige turen vår til festningen.
Jeg håper at det slutter å snø så vi faktisk ser hvor vi går. Nå snør det ganske tett i tett og siden det er mørkt ute blir sikten ganske dårlig. Vi er godt kjent på festningen da, så vi finner vel frem, uansett. Jeg gleder meg til tur- alltid kjekt med selskap.
I dag er det pent vær, så da tok vi en tur til Abbortjern, alle sammen. Det har kommet en del snø den siste uken, så det var litt ekstra tungt å gå dit i dag, men noen hadde heldigvis gått der før oss og tråkket ned stien. Det hjalp litt. Jeg greide likevel å tryne.
1. Klare for tur.
2. Stille og fredlig.
3. Når man har gått feil vei og man henger etter.
4. Skogen blir ekstra stor når man kan gå på vannet også.
5. Førstemann.
6. 10 poeng i stil.
7. Det får bli 10+ dette da.
Noen hadde måket på isen, sikkert for å stå på skøyter, så Kristoffer tok seg en tur ut på vannet. Jeg går ikke på isen, i det hele tatt! Jeg holder meg på land, der det er trygt og tørt! Det hjelper ikke om så fjorten lastebiler kunne ha kjørt på isen.
Det nærmer seg løpetid på Ellinor igjen. Petter skjønner som vanlig ingenting, så han går bare rundt å surrer og ser dum ut, uten at han skjønner det selv. Han skjønner at det er noe, at Ellinor lukter annerledes, men mer enn det skjønner han altså ikke.
8. Løpe, løpe, løpe.
9. Petter syns ikke det er så spennende ute på isen han heller.
10. Flotteste Ellinor.
11. Kose litt.
12. Men det er jeg som har godbitene.
13. Han er rar, han bare skjønner det ikke selv.
14. Løpetid på gang, han skjønner bare ikke hvorfor han ikke skjønner noe, eller hva det er han skal skjønne.
Det enste kjedelige nå, med denne løpetiden og at Petter ikke skjønner stort, er at han mister alt fokus på alt annet enn å snuse på bakken og pisse på trær! Strenge-Elin må hoite til hele tiden i disse tider. Men men, det er ikke det verste man kan oppleve.
Jeg trenger ikke å skille på de, eller noe, og han spiser som vanlig og er snill og grei inne. Så jeg skal ikke klage. Det er ikke alle som kan ha med seg begge hundene på tur når tispa nærmer seg løpetid, eller har løpetid, men det kan jeg, så jeg er fornøyd.
15. Snøen lengst ned smaker best.16. Hadde han vært en hund hadde han vært en Irsk terrier.17. Dronning Ellinor.18. Jeg greier å hoppe opp her, hvis jeg tar skikkelig fart!19. Hva mener du med at jeg er litt “dum” for tiden?20. Fineste vennene.21. Fin blå himmel i dag.
Vi fikk en fin liten time i skogen. Skogen blir litt større når man kan gå på vannet også. Ikke at skogen ikke er stor nok fra før, for det er den. Vi koste og både Petter og Ellinor ligger rett ut nå. Kristoffer og jeg skal snart til Rakkestad for å stå på skøyter.
Etter å ha ligget på sofaen og halv sovet hele dagen, bokstavelig talt, fant jeg ut at jeg burde komme meg på trening. Jeg vurderte å trene i morgen og ikke i dag, men det blei dag i stedet for, så satser jeg heller på fint turvær med hundene i morgen. Og litt mer våkentid, ikke minst. Jeg håper denne treningen kan gi meg litt mer energi etterhvert også. De sier det vil hjelpe.
Når man har fullført 3 runder av nazi-treningen man fikk av PT’en. Jeg føler meg død!
Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ta styrketrening i dag, med de øvelsene PT’en min gav meg, eller om jeg skulle trene litt kardio. Målet mitt er å trene 3 dager i uken, 2 dager med styrke og 1 dag med kardio. Når jeg kom til treningssenteret så var det nærmest tomt der, så da bestemte jeg meg for å ta styrke, siden det faktisk var plass til det.
Jeg var ikke helt sikker på hvor mye jeg kom til å orke, men målet var så klart 3 runder, som er det PT’en har sagt. Og faktisk så klarte jeg det! Alle øvelsene var kanskje ikke 100% perfekt gjennomført, for det er tungt, men jeg klarte det! Jeg gjennomførte 3 runder og trudde jeg skulle dø etterpå! Men jeg gav meg ikke der. Jeg tok 13 minutter på tredemølla også!
Det beste med å trene på en lørdag er at jeg kan belønne meg selv med en Red Bull. I badekaret, faktisk.
Jeg gikk i passe rask gange i ett minutt, og så jogget jeg i halvannet minutt for så å gå i ett minutt, og slikt gjorde jeg i ti minutter. Og så avsluttet jeg med tre minutter rolig gange mens jeg tøyde ut armer og nakke. Det var ikke bare lett med balansen mens man gikk, men jeg tryna ikke. Kremt. Når jeg kom hjem tok jeg meg et bad og en Red Bull, med Ed Sheeran på høytaleren.
I dag sto jeg opp klokken syv for å ta en liten morgentur med Petter og Ellinor. Jeg hadde egentlig planer om å gå halv syv, men det blei syv. Vi gikk bare bort på golfbanen, så det blei ingen lang tur, men det trenger ikke alltid være det, bare man får løpe litt.
Ellinor spiser snø og oppdager at Petter har fått et forsprang.
Det kan vi ikke ha noe av!
Hu er raskere enn Petter, ikke kun fordi han har tissepausrer på trærne, så hu tar han kjapt igjen.
En fin morgen.
Jeg liker dette treet.
Himmelen hadde mange farger i dag.
Etter en liten halvtime på golfbanen ligger de nå som to slakt og sover tungt. Frokosten får vente, med andre ord. Nå begynner det å lysne ute så da drøyer det vel ikke lenge før resten av verden våkner også. Det er lørdag, jeg drikker Red Bull til frokost.
