Noen turer husker man mer enn andre.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi kom oss ut på tur. Snøen lavet ned, men det gikk egentlig greit. Vi så det vi trengte å se, og litt av det vi ikke trengte å se også. Seriøst, jeg blei så redd den ene gangen at jeg hoppet med samlet bein og skreik som en besatt! Jeg trur til og med jeg begynte å løpe litt, så redd blei jeg. Når jeg blir redd, så blir jeg redd, skikkelig redd. Mer om det snart. Vi må ta det fra begynnelsen.

Det blei Petter som fikk bli med i dag igjen. Han måtte bære kløv. Siden han er litt døv og ufokusert for tiden trener vi der vi kan. Når han går med kløv må han gå pent og ha en viss form for kontakt hele tiden. Det er fryktelig vanskelig for en liten guttetass som ikke skjønner hva som skjer oppe i hodet. Ekstra god trening med andre ord, selv om det blir mye “mas” fra min side.

Petter fikk gå litt fritt på den ene plassen vi var. Slapp av folkens, kløven er 100% tom og han var ikke i mye bevegelse, så det er null stress at han beholdt den på den korte tiden vi hadde av båndet. Både Petter og Ronaldo var veldig klare for å leke, men begge var veldig forsiktige, så ingen blei tråkket på. Med ingen mener jeg så klart Ronaldo. Omvendt blir litt vanskelig.

Etter å ha gått litt rundt omkring og fram og tilbake gikk vi opp der hvor Klarl XII falt i sin tid. Jeg fikk plutselig se noe som så helt jævlig creepy ut. Jeg hadde aldri sett den før og fikk helt mark av å se på den. Kollegene min hadde heldigvis sett den før og kunne fortelle at det var en hund, eller ulv. I mitt hode var det en Varulv! Det var såvidt jeg turte å gå bort til den.

Når jeg først kom bort var den ikke skummel i det hele tatt- den var supersøt. Fra siden på avstand- not so much- forfra- søteste ever. Kollegaen min begynte å snakke om at det skulle ligge noen menn rundt omkring der. Da fikk jeg helt noia. Altså, er det ikke nok med den hvite dame som lusker rundt der? På vei ned der i fra sier kollegaen min min plutselig: Hva er det der?!

Jeg snur meg og ser rett ned på flere “menn” som stikker halvveis opp av snøen. Det er her jeg blir så redd at jeg hopper høyt med samlet bien, skriker som en besatt og begynner å løpe, før jeg greier å huske at det bare er statuer. Altså, man kan få hjerteinfarkt for mindre! Jeg syns ikke det er greit med alle disse creepy statuene og figurene over alt jeg altså!

Selv om jeg holdt på å dø av skrekk på turen, så var det en fin-fin tur. Vi går som om vi skulle ha vært besatt alle mann, men det er veldig god trening, så vi bare går vi. Og jaggu greier vi å få med oss alle de bratte bakkene også, så hvis ikke vi blir godt trent nå så veit ikke jeg! Vi er slitne som bare det etter turen, men det er veldig deilig. Vi koser oss veldig på tur med disse to.

I dag gikk vi i 1 time og 45 minutter og holdt et raskt tempo gjennom hele turen. Ellinor fikk en liten tissetur når vi kom hjem. Hu syns jeg er verdens kjipeste som ikke lar henne bli med, men det får hu bare synes. Hu får få aleinetur en annen dag. De har godt av aleineturer også, så jeg har ikke litt dårlig samvittighet en gang. Nå skal de få kveldsmat, så skal jeg finne sengen.

♠ ELEVELE ♠

#hverdag #tur #hund #irskulvehund #fredrikstenfesting #skummelt