UT PÅ TUR, DØ AV SKREKK!

 

Noen turer husker man mer enn andre.

 

Vi kom oss ut på tur. Snøen lavet ned, men det gikk egentlig greit. Vi så det vi trengte å se, og litt av det vi ikke trengte å se også. Seriøst, jeg blei så redd den ene gangen at jeg hoppet med samlet bein og skreik som en besatt! Jeg trur til og med jeg begynte å løpe litt, så redd blei jeg. Når jeg blir redd, så blir jeg redd, skikkelig redd. Mer om det snart. Vi må ta det fra begynnelsen.

Det blei Petter som fikk bli med i dag igjen. Han måtte bære kløv. Siden han er litt døv og ufokusert for tiden trener vi der vi kan. Når han går med kløv må han gå pent og ha en viss form for kontakt hele tiden. Det er fryktelig vanskelig for en liten guttetass som ikke skjønner hva som skjer oppe i hodet. Ekstra god trening med andre ord, selv om det blir mye “mas” fra min side.

Petter fikk gå litt fritt på den ene plassen vi var. Slapp av folkens, kløven er 100% tom og han var ikke i mye bevegelse, så det er null stress at han beholdt den på den korte tiden vi hadde av båndet. Både Petter og Ronaldo var veldig klare for å leke, men begge var veldig forsiktige, så ingen blei tråkket på. Med ingen mener jeg så klart Ronaldo. Omvendt blir litt vanskelig.

Etter å ha gått litt rundt omkring og fram og tilbake gikk vi opp der hvor Klarl XII falt i sin tid. Jeg fikk plutselig se noe som så helt jævlig creepy ut. Jeg hadde aldri sett den før og fikk helt mark av å se på den. Kollegene min hadde heldigvis sett den før og kunne fortelle at det var en hund, eller ulv. I mitt hode var det en Varulv! Det var såvidt jeg turte å gå bort til den.

Når jeg først kom bort var den ikke skummel i det hele tatt- den var supersøt. Fra siden på avstand- not so much- forfra- søteste ever. Kollegaen min begynte å snakke om at det skulle ligge noen menn rundt omkring der. Da fikk jeg helt noia. Altså, er det ikke nok med den hvite dame som lusker rundt der? På vei ned der i fra sier kollegaen min min plutselig: Hva er det der?!

Jeg snur meg og ser rett ned på flere “menn” som stikker halvveis opp av snøen. Det er her jeg blir så redd at jeg hopper høyt med samlet bien, skriker som en besatt og begynner å løpe, før jeg greier å huske at det bare er statuer. Altså, man kan få hjerteinfarkt for mindre! Jeg syns ikke det er greit med alle disse creepy statuene og figurene over alt jeg altså!

Selv om jeg holdt på å dø av skrekk på turen, så var det en fin-fin tur. Vi går som om vi skulle ha vært besatt alle mann, men det er veldig god trening, så vi bare går vi. Og jaggu greier vi å få med oss alle de bratte bakkene også, så hvis ikke vi blir godt trent nå så veit ikke jeg! Vi er slitne som bare det etter turen, men det er veldig deilig. Vi koser oss veldig på tur med disse to.

I dag gikk vi i 1 time og 45 minutter og holdt et raskt tempo gjennom hele turen. Ellinor fikk en liten tissetur når vi kom hjem. Hu syns jeg er verdens kjipeste som ikke lar henne bli med, men det får hu bare synes. Hu får få aleinetur en annen dag. De har godt av aleineturer også, så jeg har ikke litt dårlig samvittighet en gang. Nå skal de få kveldsmat, så skal jeg finne sengen.

 

♠ ELEVELE ♠

 

#hverdag #tur #hund #irskulvehund #fredrikstenfesting #skummelt

10 kommentarer
    1. Okkey, bare så dette er sagt, denne kommentaren er IKKE ment for å kaste varulver i fleisen på deg, men apropos ting du syns er skummelt kom jeg akkurat til å tenke på noe JEG ihvertfall syns er bittelitt gøy.

      Dyrevennen din heter Petter, sant? Og hva er det verdens mest hårete skapning i de “norske” barnesangene heter igjen, du vet ikke den om hunden, men om det andre hårete dyret med bare et par flere føtter enn hunder flest (og cats for den saks skyld) gjerne har? 😮

      FOR EN ÅPENBARING!!

      forresten, bra at den hundetingen dere møtte på ikke spiste deg opp. Da hadde det vært liten vits i å legge igjen denne kommentaren her nå.

      1. Jeg går og synger på den sangen til Petter innimellom og grøsser like mye hver gang. Ha ha..

        Ja, jeg trudde faktisk den skulle spise meg en liten perioder. Selv når jeg visste det bare var en statue fikk jeg for meg at den var i live. Ha ha..

    2. Så herlig…gøy å se små og store hunder sammen…og de lærer fint å leke på sin måte…Flotte bilder og skjønner godt du blir skremt av sånne ting med den belysningen og skumringen…wræl….jeg er skikkelig skvetten selv…

      1. Ja, de er heldigvis snille og forsiktige begge to, så det hadde nok gått veldig bra hadde begge vært løse også 😀

        Ja, fysj- det er jo skummelt som fy – ha ha

    3. æsj e så himla ekkelt å bli så skremt…selvom det er helt sløkket, så kvepper vi og roer oss likssom ikkje før vi ja…roer oss igjen…vemmelig er det…
      Fint med tur og lek da -tross alt <3

      1. Når man først blir redd kan det sitte i lenge- og man går jo bare å venter på at det skal dukke opp noe nytt man blir redd av 😛 ha ha.. Ja, en fin tru, tross alt 😀

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg