Som mange andre har jeg meldt meg på denne Shai-pakken, hvor man får en pakke hver tredje måned med nye barberblader, wash & shave, bodylotion og litt andre ting. En veldig grei ordning. Det er ingenting som er kjipere enn å skulle på julebord for så å stå i dusjen og irritere seg over et sløvt barberblad!
Det er ikke akkurat slike ting jeg husker på å kjøpe når jeg først er på butikken heller. Og så har det seg slik at jeg bor aleine, så jeg har ikke akkurat noe behov for å shave legger og det som er hver dag. Det har med andre ord hopet seg opp med noen pakker, så da tenkte jeg å gi bort én av de til én av dere.
Det du kan stikke av med er:
1 stk toalettmappe.
1 stk Facial Cleansing wipes.
1 stk 4 pk barberblader.
1 stk wash & shave.
1 stk bodylotion.
1 stk dusjsvamp.
Det du trenger å gjøre for å være med på trekningen er å like facebooksiden min, dele innlegget på facebook og/eller blogg, og legge igjen en kommentar om at du er med. Ikke glem å fylle ut bloggnavn/epost så jeg får kontaktet vinneren. Jeg trekker en vinner onsdag 26. oktober.
Til info: Jeg veit ikke om disse barberbladene passer til andre høvler enn Shai sin egen. Jeg har kun én høvel selv, så den gir jeg ikke bort. Det hadde vært krise. Sist jeg hadde en giveaway kom pakken aldri frem, det tynger meg enda, så jeg håper ikke det skjer igjen. Er lei av å kjefte på postkontorene.
Jeg var litt flink å trene forrige mandag. Egentlig gikk det mest i kleine bevegelser enn trening, men likevel. Formen var ikke så alt for god resten av uken, så det blei med den dagen. I dag måtte jeg trene litt igjen. Jeg må komme i gang. Når jeg først våknet fra zombietilstanden min var det bare å sette i gang.
Jeg begynner fremdeles veldig rolig. Jeg får som nevnt tidligere ikke lov til å trene med vekter på en god stund, så jeg holder meg unna det. Jeg sniker inn litt strikktrening på veldig enkle øvelser. Litt motstand må man ha. Jeg trener ikke mer enn 20 minutter om ganger nå, men jeg dør litt hver gang likevel.
Kiwi- og limesmoothie etter trening er alltid godt.
Det tar tid føre det blir lettere. Sånn er det når man i utgangspunktet er dårlig trent og formen nå er elendig i tillegg. I skrivende stund føles det på nytt ut som jeg har dratt på meg en sinnsyk senebetennelse i armene. Det er vanskelig å forklare hvordan smertene føles, men det er alt for ofte helt uutholdelig.
Og det kommer i fra meg som har veldig høy smerteterskel. Jeg får ofte febertokter, uten å ha feber. Hodet er frisk, men kroppen er helt ute av form. Det kan kanskje beskrives som en kraftig influensa på 200 grader i feber, med innslag av en sinnsyk senebetennelse her og der. I dag er det ikke så ille.
Jeg er aldri klar for vinter. Jeg kan ikke like å fryse. Likevel er jeg litt forberedt i år, trur jeg. Klikket hjem noen nye høst- og vintersko for litt siden. Jeg har ikke prøvd de ute enda, men de ser i alle fall varme ut. Om ikke så fikk jeg de i en størrelse større så jeg har uansett plass til to sett med ullsokker!
Jeg er helt sikker på at jeg klikket på størrelse 37, siden jeg til vanlig bruker 36.5, men jeg fikk de i størrelse 38. Ikke verdens undergang, jeg kan bare ta på et par ullsokker, så sitter de nok ganske greit på beina likevel. Jeg fikk ikke bestemt meg for farge, så det blei et par i mørkeblå og et par i rød.
Jeg fant de på Wish.com etter at matogkakeoppskrifter.blogg.no delte de flotte blå skoene på siden sin. Jeg bare måtte ha de jeg også. Fikk brått ikke bestemt meg når jeg så de hadde flere farger, så da blei det to par i stedet. De var ikke så dyre at det gjorde noe, så da var det helt innafor.
Likevel må jeg si at denne shoppingsiden er en skikkelig lure side! Du finner et produkt du vil ha, for eks. disse skogene, velger størrelse og brått er prisen noe helt annet enn det de reklamerte for. Også kommer frakt på kr. 58 i tillegg. Det er greit nok i seg selv det altså. Men, det kommer et men.
At jeg måtte betale frakten to ganger, når jeg bestilte begge samtidig og de blei levert på posten i en og samme pakke syns jeg var fryktelig teit! Hadde det vært to forskjellige “leverandører” hadde jeg forstått det, men her syns jeg bare det blei for teit. Men, skoene var billige i seg selv så jeg lot det gå.
En annen lureting på denne siden er at du finner et produkt til en pris, men hvis du blar deg videre nedover på siden kan du komme over nøyaktig det samme produktet til en helt annen pris. Jeg syns det er lureri jeg altså.Vel, nå er jeg i alle fall klar for høst og vinter. I alle fall er føttene klare for vinter.
Onsdag: Nå nærmer jeg meg faktisk slutten på challengen, siden jeg har greid å kommet til dag 28. Jeg har ganske mange pinlige øyeblikk, i grunn. Trykk her hvis du vil lese et av dem.
Ellers har jeg den kuleste katten i gaten, og uten tvil den mest innpåslitne. Jeg forteller så klart om Leon.
Trykk på bildet for å lese mer om denne innpåslitne katten.
Torsdag: Dag 29 av challengen. Tilståelser kan være bittelitt pinlige. Spesielt når det handler om Aaron Carter. Kremt. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers har jeg vært i skogen en tur med hundene, etter og mer eller mindre ha vært sengeliggende hele uken. Både hundene og jeg setter pris på en tur i skogen da.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Fredag: Siste dag av challengen! Tusen takk for at du leser bloggen min. Trykk her for å komme til innlegget.
Ellers prøver jeg å spre litt glede, og gleden var stor når det var flere som heiv seg på en uforpliktende utfordring.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Og så var det natten, igjen. Noen ganger har man så mye å si, man veit bare ikke hvor man skal begynne.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Jeg liker farger!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers setter jeg liksom pris på hver dag jeg har en bra dag, om den så bare er litt bra. Bra er bra, uansett!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Null blogging. Det er lov, og ikke minst nødvendig noen ganger.
Uke 41
Mandag: Jeg fikk i alle fall til en oppdatering for et par uker. Henger litt etter liksom. Trykk her hvis du vil se forrige periodes oppdatering.
Faktisk har jeg trent også i dag. Jeg hadde kanskje mer kleine bevegelser enn jeg trente, men det er i alle fall en start.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Måtte så klart dele et bilde av Petter i dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: I dag har jeg hatt en veldig kjekk dag. Positivt overrasket hos psykologen, og tur med Petter og to av vennene hans etterpå. Ingenting er bedre enn å orke litt i løpet av en dag.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Jeg om over en utrolig dyktig fotograf for en stund siden og har siklet på spesielt et bilde fra han. Nå henger det endelig på veggen min!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Null blogging.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var mine to siste uker. Nokså greie uker i grunn. Jeg har hatt litt mer energi enn ellers og ingenting er bedre enn det, for å si det sånn. Har hatt noen mindre greie dager også, men med flere bra dager spiller det ingen rolle. Jeg fokuserer heller på det positive. Kan bare ønske ny uke velkommen.
For en tid tilbake kom jeg over en utrolig dyktig fotograf på Instagram. Jeg elsker å se på flotte bilder. De gir en god følelse av glede og inspirasjon. Han har utrolig mange flotte bilder. Jeg festet meg spesielt ved et bilde. Det er så stilig, vakkert og eksplosivt på en og samme gang. Helt fantastisk.
Jeg har vært inne å sett på dette bildet mange ganger og har lenge vurdert å spørre om å få kjøpe det. Jeg er litt treig av meg, så det blei ved tanken. I forrige uke skulle det vise seg at vi var medlem av samme facebookgruppe. Han postet nemlig det bildet i den gruppen. Jeg fikk ikke mindre lyst på det da.
Foto: Hans Petter Back-Mannsverk. Facebook: HP Foto. Instagram: hpfoto81.
Før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt det på lerret i størrelsen 30X40 cm. Jeg har litt mangel på veggplass her hjemme, så hadde dessverre ikke plass til den størrelsen jeg egentlig ville ha. Men det spiller ingen rolle. Nå henger bildet jeg har siklet på i evig lang tid på veggen min. Endelig. Hurra!
Jeg har vært én måned Red Bull-fri, så jeg tar det som en velfortjent belønning til meg selv som klapp på skulderen for det. Faktisk var bildet en del rimeligere enn det jeg ellers har brukt på Red Bull hver eneste måned i over 8 år. Anbefaler alle å sjekke ut bildene til denne dyktige fotografen.
Jeg blir så glad når jeg greier å gå ordentlige turer.
Jeg skulle til behandling hos psykolog igjen i dag. Dagene i forveien har jeg en tendens til å grue meg veldig, noe som resulterer i mareritt om natten om alt det jeg egentlig ikke vil snakke om. Egentlig er det bare bra, for da veit jeg på en måte hva jeg bør snakke om når jeg kommer dit. Lettere å komme i gang.
I dag var det egentlig veldig kjekt å være der, for jeg slapp å fortelle om ting. Psykologen fokuserte veldig på det å forklare hvordan følelser, tanker, kropp og handling henger sammen og hvordan man lettere skal takle slike ting og hvordan det kan henge sammen med smerter i kroppen. Sånn og slik, liksom.
En veldig glad Ulvegutt på tur med en av sine beste venner.
Jeg gikk ut der i fra med et smil om munnen faktisk, noe jeg ikke har gjort de andre gangene. Det er stort sett veldig tungt etter en slik time. Smilet forsvant ganske brått når jeg kom ut på gaten og nesten frøys ihjel. Jeg skulle på tur med ei til etterpå så jeg måtte faktisk shoppe en ny jakke på veien.
Like greit, for jeg har ingen greie høstjakker, bare tynne sommerjakker og alt for varme vinterjakker. Jeg husker ikke i farten hva det het der vi gikk, men det var visst gamleveien mellom Kristiansand og Mandal en gang i tiden. Kjempefint sted å gå tur, men flere muligheter for rasteplasser underveis.
Høst i vannet.
Petter var overlykkelig og endelig få lov til å leke med andre hunder igjen. Han var helt gal i bilen når vi kom dit, mens jeg skulle skifte sko og jakke føre vi gikk. Han, Spliff og Heike går kjempefint sammen, så det er veldig koselig å gå tur med de. Jeg veit ikke hvor langt vi gikk, men vi var ute i 1 t og 45 min.
Vi gikk ikke i så kjempestor fart, siden jeg er litt treig i bevegelsene for tiden, men det var veldig deilig å bare tusle avgårde med godt selskap. Hundene løp fritt og herjet og koste seg som de ville. En veldig kjekk dag for meg som så sårt ønsker å være i form til å gå turer hver dag. Jeg nyter det mens jeg kan.
Et koselig vann langs veien vi gikk.
Når jeg kom hjem igjen var det bare til å løpe ut med Iimo og hente ved i garasjen slik at jeg fikk fyrt i peisen. Det var skikkelig kaldt inne. Kanskje ikke skikkelig kaldt, men jeg begynte dagen med å fryse og fikk på en måte aldri varmen i meg igjen. Da kjente man godt at det var kaldt inne også.
Både Petter og Iimo ligger i sengen sin og snorker høyt. Bokstavelig talt. Nakenfisen er overlykkelig for fyr i peisen så han sitter og varmer seg for alt det er verdt. Mini ville ut nesten med en gang jeg kom hjem. Han hadde ligget inne å sovet hele tiden mens jeg var ute. Han trives ute uansett vær.
Petter trenger litt ekstra tur og litt ekstra trening så i dag tok vi turen rundt lysløypene ute ved Vikingland. Det er en runde på ca. 3 km. Det er villsau hele året det så det er båndtvang på stedet. Et fint sted å gå, og siden det er båndtvang så får man trent litt ekstra på det å gå pent i bånd og kontakt.
Å gå pent i bånd er null problemer. Kontakt er noe annet. Han er flink til å “følge med” når han får beskjed om det, men han forsvinner alt for fort og ofte inn i sin egen verden. Det er høsten terping på trening veit jeg. Han var overraskende flink når vi passerte to fremmede hunder i dag da, så litt trening hjelper.
Det er ikke bare lett når man i utgangspunktet aldri har trent.
Jeg har fått beskjed i mange år om at jeg må begynne å trene. Minst 3 ganger i uken. Jeg er ikke der at jeg liker trening. Men, etter å ha vært syk i snart tre måneder så gleder jeg meg i grunn til jeg faktisk kan begynne å trene igjen. Jeg gledet meg så veldig at jeg faktisk måtte prøve nå i kveld.
Bare en enkel treningsøkt på 25 minutter, uten vekter eller noe. Jeg har fått forbud mot styrketrening en god stund fremover, så jeg skal i alle fall ikke gjøre den feilen at jeg hiver meg på mer trening enn jeg greier. Jeg visste ikke om jeg kom til å greie dette heller, men et sted må jeg begynne. Rolig!
Det er ikke bare lett når man i utgangspunktet aldri har trent. Men jeg gjør så godt jeg kan da, i det minste. Jeg trur i grunn ikke man kan kalle det jeg dreiv med i dag for trening, heller kleine bevegelser. Kremt. Jeg er helt ute av det. Kroppen er helt “ødelagt”. Da er det lov å være litt klein.
Det føltes i grunn ut som tortur. Jeg hadde forresten en joggetur i forrige uke, bare for å få bekreftet at formen suger og kroppen ikke fungerer som den skal. Det var tortur det skal jeg si deg. Jeg lå død på badet evig lenge etterpå. Nå vil jeg bare komme i gang, så da tar jeg det i rolig tempo.
Mandag: Noen ganger, veldig ofte faktisk, er en oppdatering over forrige uke det eneste man rekker, eller i disse tider orker. Sånn er det.
Tirsdag: Dag 17 av challengen jeg heiv meg på. Ting tar tid, men jeg har i alle fall kommet så langt som å ramse opp en god del blogger jeg leser. Det er jo så mange gode blogger her ute.
Trykk på bildet for å lese hvilke blogger jeg leser.
Onsdag: Og så var det dag 18 av challengene. Et bilde av meg selv. Det er jo ikke akkurat hundrevis å velge på, men jeg fant nå et i alle fall.
Ellers var det en veldig flott solnedgang i dag, som jeg måtte ut å knipse et bilde av. Noen ganger bare ser man det på lyset ute at solnedgangen er ekstra fin.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Dag 19 av challengene. Favorittfilmen min er en soleklar favoritt også. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har sett den tusen ganger! Trykk her hvis du vil vite hvilken film som er min favoritt.
Fredag: Null blogging. Formen er ikke helt på topp.
Lørdag: Dag 20 av challengene. Jeg blir glad av så mye. Piggelin er bare en av tingene. Hvis du vil vite flere ting som gleder meg kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers har jeg hatt en skikkelig ryddesjau her hjemme og montert nytt kjøkkenbord og greier. Det er utrolig hvor mye gøy man kan finne igjen når man roter i gamle ting.
Trykk på bildet for å se mer av hva jeg fant og for å se den nye kjøkkenkroken min.
Søndag: Da var man kommet til dag 21 av challengen. Det er mye man kan bli trist av, men noen ting er verre enn andre. Trykk her hvis du vil lese om det som gjør meg mest trist.
Ellers tok jeg en tur i skogen med hundene. Det blei en veldig, veldig kort tur. Men tur er tur liksom.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Uke 39
Mandag: Dag 22 av challengene. Mine verste vaner. Den var overraskende vanskelig. Dukket opp en del i kommentarfeltet liksom. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers tok jeg en tur ut med kameraet i dag. Helt uten hunder faktisk. Jeg er så rastløs for tiden, men kroppen henger ikke med. En gåtur helt i mitt eget tempo var utrolig deilig!
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Tirsdag: Dag 23 av challengen. Hvis jeg vant på lotto kunne jeg gjort mye rart. Hvis du vil lese om det kan du trykke her for å komme til innlegget.
Ellers må jeg jo fortelle at alle dyrene mine, som i Iimo, Leon, Mini og Petter også er å se på Instagram. Det er ikke alle bildene på Istagram som finner veien til bloggen, men det hender jo.
Trykk på bildet for å se flere av bildene fra Instagram.
Onsdag: Dag 24 av challengen. Nærmer meg slutte nå. Hva som tiltrekker meg i kjærlighet er ganske mye, men jeg har visse ting som på en måte er en nødvendighet for at jeg skal trives. Trykk her hvis du vil lese om det.
Ellers må jeg så klart dele et bilde av Petter. Han er jo en fin en.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg har jeg skrevet om en viss forelskelse jeg har. En vennskapsforelskelse, faktisk.
Trykk på bildet for å lese om vennskapsforelskelsen.
Torsdag: Dag 25 av challengen. Jeg er ikke av typen som angrer på ting jeg gjør, heller ting jeg ikke gjorde.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg vært så heldig at jeg har funnet meg en gladgenser. Alle trenger en gladgenser!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I tillegg kjenner jeg at mitt optimistiske humør bli satt på prøve, hver eneste dag. 8 uker som sykemeldt er ikke bare bare, for å si det sånn. Jeg prøver å ikke være negativ her. men noen ganger bare må man få det ut.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Dag 26 av challengen. Jeg har liksom ingen skjulte talenter jeg. I så fall er det fryktelig godt skjult! Trykk her hvis du vil lese om det.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging.
Det var de ukene. Noen dager er bedre enn andre når det kommer til hva jeg kan og orker, men sånn er det bare. Jeg fikk “blåst” ut litt tanker og følelser og det hjelper jo alltids litt på stressnivået det. Jeg stresser ikke like mye som tidligere, men noen dager er også her bedre enn andre.
Dagen begynte ikke så alt for bra. Jeg var helt slapp til langt ut på dagen. Kom liksom aldri helt i gang. Når klokken nærmet seg halv fem og jeg faktisk kviknet til fikk hundene en liten runde før jeg heiv meg i dusjen og tok en tur på jobb. Jeg har ikke vært på jobb siden torsdag i forrige uke!
Jeg hadde et stort behov for å dra på jobb i dag med andre ord. Jeg har så mye jeg skulle gjort. Nå tar så klart de andre kollegene mine seg av det som må gjøres av mine ting når jeg selv ikke kan, men det er mye jeg likevel må gjøre. Jeg liker å bidra med mitt liksom, så i dag måtte jeg bare.
Jeg syns det er litt creepy å være på jobb aleine, spesielt når det er mørk. Man, i alle fall jeg, kan høre tydelige skritt ute i gangen når man sitter der. I dag var det såpass creepy at jeg ikke en gang turte skru på lyset ute i gangen i frykt for hva jeg ville se. Der har du meg. Jeg ser veldig mye rart.
Jeg var der ikke mer enn 2.5 timer føre jeg dro hjem. En litt bra dag gjør godt for humøret. Alt jeg vil er å jobbe, så bare det å greie noen få timer er en stor seier for meg. Nå står tingene klare til å jobbes med til jeg forhåpentligvis skal på jobb på mandag. I morgen håper jeg på en grei tur med hundene.
