Farger.
Før var jeg typ bare svart, hvit og grå i alle farger hva kom til klær og sko. Nå har jeg komme dit at jeg nesten har klær i alle farger som finnes. Jeg blir glad av farger. Favorittene er så klart blå, i alle nyanser, og lilla. Jeg liker også veldig godt grønt og rødt. Farger er flott, syns jeg.
Liker du farger?
___________
#foto #farger
___________
Når man har mye og si, men ikke veit hvor man skal begynne.
Energinivået falt drastisk i helgen. På mandagen var den lik minus ti, liksom. Det var ikke særlig mye bedre på tirsdag. Onsdag var jeg hos psykolog. Man får ikke akkurat mye energi av det heller, når man må snakke om ting man helst ikke vil snakke om. Men sånn er det.Det er helt ok. Greit å få det ut.
Jeg hadde et håp om at jeg skulle komme meg på jobb på torsdag, men det gikk ikke. Jeg var likevel i litt bedre form, såpass at jeg greide å ta et par timer i skogen med hundene. Jeg håpet veldig på at i dag var dagen jeg i alle fall kunne jobbe litt, om så bare et par timer. Der tok jeg feil. Veldig feil.
Først utover kvelden begynte energinivået å stige litt igjen. Da var det bare til å komme seg ut på en liten tur med hundene. Jeg syns også det er veldig greit å være litt i bevegelse når jeg først har litt ekstra energi. Når man føler seg fanget i seg selv og i leiligheten er det bare deilig å komme seg ut litt.
Vi tok bare den vanlige runden, men etter to timer i skogen i går var det mer enn nok både for meg og hundene. Jeg vil ikke overdrive, slik at jeg heller kanskje kan jobbe et par timer i helgen. Nå skal jeg straks hjelpe en kompis med litt jobb han trenger hjelp til, så da blir det å si natta her. Nattinatt.
Har du mye på hjertet for tiden?
_______________
#hverdag #natten
_______________
Alt som gjør oss glad.
Jeg kunne ha ramset opp hundre ting til som gir meg glede i hverdagen. I stedet er jeg mest nysgjerrig på hva andre finner glede i. Uten noen form for tvang utfordrer jeg Frodith, Utifriluft, Ssilje89, Magiskliv, Pandacat og Matogkakeoppskrifter til å gjøre det samme. Spre litt glede i verden. Peace out.
Hva gir deg glede i hverdagen?
_______________
#bloggere #glede
_______________
I håp om at jeg skulle komme godt i gang med bloggingen igjen, etter at jeg blei en smule i fryktelig dårlig form, så heiv jeg meg på denne challengen. Jeg har fulgt den opp, selv om jeg har hoppet over et par dager jeg syns ikke passet meg. Likevel har jeg ikke greid å blogge hver dag som ønsket. Formen er fryktelig opp og ned, med noen få gode dager innimellom, og alt for mange dager hvor jeg ikke orker noen ting. Men, nå er jeg altså på min siste dag på challengen jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
DAG 30 – MITT HÅP FOR BLOGGEN
Jeg startet å blogge for godt over 5 år siden fordi jeg liker å skrive. Det er fint å bare la ordene flyte, selv om det ofte bare er tomme ord. Rense takene litt for å gi plass til nye. Blogg er en flott måte. Utenom det har jeg i grunn ikke så mange mål. Jeg har aldri hatt et ønske om å komme på topplisten.
Jeg skriver for meg selv om ting som opptar meg. Noen ganger litt mer alvorlige ting, andre ganger, som oftest kanskje, bare tomme ord. At andre i det hele tatt har lyst til å lese det jeg skriver er bare en fantastisk hyggelig bonus. Jeg føler jeg har flere venner her inne, enn ute i den virkelige verden.
Det hadde jeg kanskje aldri trudd når jeg først begynte. Men, det skal sies, der er blogg en fantastisk ting. Man kommer så nære innpå folk, og man kommer til det nivået der man faktisk oppriktig bryr seg om personen bak bloggen. Vi deler både gleder og sorger, oppturer og nedturer. “Jeg” blei liksom til “oss”.
For er det ikke litt slik at det faktisk er “oss” nå? Vi mot verden. Vi for verden. Vi står opp for hverandre når det trengs. Trøster når det trengs. Vi ler sammen, noen ganger så tårene triller, og vi ler litt av hverandre, men på en god måte. Du, jeg, vi, oss. Et flott fellesskap jeg er glad for å være en del av.
Tusen takk for at nettopp du leser min blogg!
______________________________
#bloggere #challenge #lithanna #håp
______________________________
Høsten er den fineste årstiden av de alle.
Jeg har mer eller mindre vært sengeliggende hele uken. I dag var jeg endelig litt på beina, så etter å ha vært en tur innom nyåpningen av en butikk til en kompis, gikk turen rett i skogen med hundene. Stakkars, de har ikke fått tur siden søndag, typ. De var overlykkelig for en liten tur.
Vi kavet oss rundt oppe i skogen der jeg veit de kan løpe fritt uten at vi møter på noen. Når man endelig er i skogen må man jo få løpe litt fort. Petter var så glad for tur at han til og med fikk raptuser hele tiden. Iimo jaktet mus, eller hva hu nå innbilte seg at hu jaktet på. Rare hunder, i alle fall.
1. På jakt etter sopp. De dukker opp innimellom.
2. Petter burde egentlig fått navnet “Raptor”, da jeg syns han minner veldig om de dinosaurene der han lusker rundt i høye gress.
3. Når formen er såpass at man orker å kave seg ut i skogen, da er det en veldig glad ulv i farten.
4. Høsten er så vakker.
5. Grønt.
6. Kamuflasjehund. Eller bare Velociraptor.
7. Hold fast!
8. Alle disse rare greiene.
Vi går i grunn ikke så langt når vi først er i skogen. Det vil si, jeg går ikke langt, hundene løper sikkert flere mil. I dag sto ikke Petter mye i ro. Han hadde mye energi som måtte ute, så han løp og løp og løp. Jeg blei sliten bare av å se på han, nesten. Jeg fikk i alle fall vondt et par ganger.
9. Når noen og 70 kg hund bruker baksiden av låret ditt som avsparkspute, i fart, da er det love å komme meg en glose, eller fjorten!
10. Han skjønner ikke banneord, så det gikk greit.
11. Når jeg var liten trudde jeg alle slike var fuglereir. Når jeg blei større skjønte jeg at trærne hadde en form for sykdom.
12. Prøver å skjønne hva Iimo syns er så fantastisk spennende.
13. Alt det som er rundt. Når man prøver å lære seg foto, uten å rydde naturen.
14. Raptus på gang.
15. Pinne er kjempegøy!
16. Jodaså,
Jeg lå mer på bakken i dag enn jeg gikk. Veldig utsatt for å bli tråkket på med andre ord, noe jeg også blei opp til flere ganger. Jeg har vondt alle plasser fra før så det er ikke verdens krise. Det kjipe er at smertene er så ille at jeg skjelver som et aspeløv. Det syns på bildene, for å si det sånn.
17. Perfekt høstvær.
18. Iimo var også med. Fikk tilslutt båndtvang da hu ikke kunne la være å jakte på den musen, eller hva det nå var.
19. Lille Petter begynner å bli stor.
20. Ny sopp i soppsamlingen min. Med ei flue som ikke ville fly vekk.
21. What?
22. Hva mener du at jeg er på feil sti?
23. Jeg elsker høsten.
24. mange flotte høstblader.
Selv om jeg ikke orker å gå så langt, eller klarer å holde følge med Trollene i skogen, er det ubeskrivelig deilig bare det å komme seg ut å kjenne litt på frisk luft. Jeg føler meg fanget i min egen kropp for tiden, noe som stresser livet av en rastløs sjel! Jeg nyter hvert minutt jeg orker å være ute.
Og med et slikt flott høstvær vi har hatt i flere dager nå var det veldig kjekt at jeg kom meg ut føre regnet kommer. Jeg følger ikke med på værmeldingen, men jeg regner med det kommer regn snart. To timer i skogen i dag var helt innafor. Vi trengte det alle tre. Håper på en god dag i morgen også.
Har du hatt flott høstvær i dag?
_________________________
#foto #tur #skog #hund #høst
_________________________
I håp om å komme godt i gang med bloggingen igjen, etter en veldig lang og ufrivillig pause, hiver jeg meg på en challenge jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
DAG 29 – EN TILSTÅELSE
Som den ærlige og direkte personen jeg er trur jeg jaggu ikke jeg har mange tilståelser å komme med. Jeg måtte i alle fall tenkte fryktelig hardt, faktisk fra dag én jeg begynte med denne challengen, for å komme på noe som helst. Likevel kommer jeg ikke på noe spennende i det hele tatt.
Men noe som er en smule pinlig da, nå i ettertid, er at jeg var superfan av Aaron Carter når jeg var mindre. Jeg syns i grunn det var pinlig den gangen også, så når noen spurte om jeg likte han sa jeg som regel bare at han var helt ok å høre på. Aaron Carter liksom, en liten guttetass.
Du kan tru det var stas når jeg flyttet og fikk ei ny bestevenninne som var enda større fan av han enn det jeg var. Da kunne vi jo digge han sammen. Vi tok oss ikke bryet med å digge han i skjul en gang. Jeg hadde mange plakater, i en boks. Hu hadde soveromsveggene dekt fra gulv til tak.
Har du noen pinlige tilståelser?
___________________________________
#bloggere #challenge #lithanna #tilståelse
___________________________________
Leon.
Kuleste katten i gaten, men jaggu er han den mest innpåslitne katten også. Det er ikke så mange andre dyr, annet enn flokken vår, som liker han fordi han ikke eier sosiale antenner. Det er ikke litt tull en gang. Men med litt tålmodighet greier han likevel å sjarmere de fleste, helt til han aldri lar de være i fred.
På bilder skremmer han livet av mange. De fleste syns han er dritstygg. Når folk først møter han ordentlig er han brått ikke så stygg likevel. Ikke er han så ekkel å ta på heller som alle trur. Men innpåsliten, det er han, og det er alle som har prøvd å sove med han i hus helt enige om. Aldri fred å få!
Har du en innpåsliten katt?
________________________________________________
#foto #katt #nakenkatt #sphynx #innpåsliten #aldrifredåfå
________________________________________________
I håp om å komme godt i gang med bloggingen igjen, etter en veldig lang og ufrivillig pause, hiver jeg meg på en challenge jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
DAG 28 – MEST PINLIGE ØYEBLIKK
For de som er oppmerksomme har jeg hoppet over dag 27. Som de fleste andre, vil jeg tru, har jeg klær i skapene mine på soverommet. Glass, kopper, tallerkener og den slags på kjøkkenet. Håndklær og ting på badet. Yttertøy og annet dill dall i skapet inne på boden. Så utrolig spennende- not!
Og for de som er ekstra oppmerksomme veit de fleste at jeg er en ekspert på pinlige øyeblikk. Typisk Elin. Hva som er det mest pinlige øyeblikket veit jeg i grunn ikke, da det er så veldig mange, men noe jeg ler av til dags dato er den gangen jeg skreik “Tar du en til?!” rett opp i fleisen til en fremmed.
Kort fortalt. Jeg var på butikken med ei venninne og kjæresten hennes for å kjøpe godis. Han gikk først og pekte på alt han ville ha, jeg gikk etter og plukket for harde livet. Når jeg kom til enden ser jeg har står i begynnelsen av hyllen og plukker en pose til. Det hører med til historien at jeg ikke hadde briller på.
Jeg går ned til han, stiller meg opp rett ved siden av og gaper ganske høyt: “Tar du en til?!”. Han så ikke så blidt på meg, han fremmede mannen som sto der og plukket lørdagsgodiset sitt. Jeg blei så satt ut over at det var feil person og at kjæresten ikke var å se noen steder. Skikkelig kleint.
Er du ekspert på pinlige øyeblikk?
________________________________
#bloggere #challenge #lithanna #pinlig
________________________________
