Noen ganger går det en liten faen i meg. Andre ganger bare kommer ordene helt av seg selv.
Jeg gikk i klasse med ei jeg ikke gikk så veldig godt sammen med. Det var ikke sånn at vi kranglet så mye at det gjorde noe, vi bare likte ikke hverandre. Vi var stort sett hyggelige med hverandre, ved å ikke snakke så mye sammen. Vi gikk tross alt i samme klasse, så da var det greit å holde en grei tone likevel, så det ikke blei dårlig stemning for alle andre. Likevel hendte det at vi slang litt med leppa til hverandre. Sånn er det bare noen ganger.
Hu var en skoleflink type. Det i seg selv er ikke noe galt. Så absolutt ikke. Men når det blir på den måten at man ler av andre som svarer feil på spørsmål fra læreren, for så å poengtere at man selv kan spørsmålet, selv om spørsmålet aldri kom hennes vei, da blir jeg irritert. Det er helt ok å være flink, men ikke trykk ned på andre som ikke er like flink av den grunn. Det er bare stygt, og da er det heller ingen som beundrer noen for å være skoleflink!
Hele holdningen hennes gikk meg så sykt på nervene at jeg noen ganger bare hadde lyst til å klappe til henne. Jeg gjorde det aldri. Det er ikke alltid det er tanken som teller, så jeg var ikke så slem på den tiden som det kanskje høres ut til. Jeg bare sier det. Noen ganger går det en liten faen i meg. Andre ganger bare kommer ordene helt av seg selv. Denne gangen gikk det rett og slett bare en liten faen i meg. Jeg innrømmer det glatt.
Denne jenta var gift. Det i seg selv er jo hyggelig. Mange lurte så klart på hvorfor de hadde giftet seg så unge, når de i utgangspunktet ikke en gang var gamle nok til det uten begges foreldres underskrift på at det var ok. Svaret var så enkelt som at; “Jeg hadde lyst og han hadde lyst så da bare gjorde vi det”. Veldig gjennomtenkt, med andre ord. Men dem sitt valg, så det var jo greit nok det. Jeg brydde meg ikke så veldig om det jeg.
Jeg hadde vært i kantinen for å fikse noe mat. Når jeg kom tilbake til klasserommet satt hu, og noen andre i klassen der, for å spise lunsj. Av alle ting man kan spise satt hu der klar til å sette tennene i en slik søt paprika, de som ligner på gedigne chilli. Det gikk som sagt en liten faen i meg denne dagen, så i det hu gaper over på denne gedigne paprikaen utbryter jeg: “Ekteskapet går kanskje ikke så bra likevel?”. Hu likte ikke den kommentaren.
Det gjorde ikke lærerinnen vår heller, som fremdeles befant seg i klasserommet. Jeg syns det var hysterisk morsomt, og det syntes mine venner også, så vi lo så klart. Det gjorde ikke meg så mye at både hu og lærerinnen var ekstra misfornøyd med meg i flere dager etterpå. Hu fikk liksom aldri tatt skikkelig igjen etter det, så for meg var det helt greit. Jeg ler fortsatt når jeg tenker på dette og ser for meg det furtne fjeset hennes i det jeg åpner munnen.
Hender det at det går en liten faen i deg?
___________________________________________________
#typiskelin #typisk #ord #slem #misliker #ungdom #ungogdum
___________________________________________________
