Av alle følelser, hvor av det finnes så mange fantastiske, må jeg nok si at min favoritt er følelsen av å være leken. Hvis man er leken er man innom så mange følelser på en og samme gang, og det er syns jeg er veldig fint. Er man leken er man gjerne glad, sprø og kjærlig, bare for å nevne noen.
Følelser er en fin ting. Selv de vonde, triste og skumle følelsene er viktige å kjenne på innimellom. Man må liksom kjenne at man lever litt på alle måter, syns jeg. Men, aller mest liker jeg altså den lekne følelsen. Den følelsen som er så mange følelser i seg selv. Den fin-fine følelsen.
Når Iimo først flyttet hjem til oss for ca. 2.5 år siden hadde vi et skikkelig tisseproblem. Et skikkelig trisseproblem altså. Her i huset spiller det ingen rolle om man er en meter over ryggen og veier åtti kilo, eller om man er førti cm over ryggen og veier fire kilo- tisse gjør man ute!
Det blei bra i perioder, men hu tok av i andre perioder. Nok så frustrerende. Det siste halve året, sånn ca., ser det likevel ut som at vi har funnet en løsning på problemet. Derfor var det ekstra frustrerende i går når hu plutselig hadde tisset inne igjen. To ganger tisset hu inne.
Jeg blei ikke akkurat sjokkert, siden dette faktisk har vært et stort problem. Jeg blei bare litt oppgitt og lei for at vi måtte begynne på nytt. Men på kveldsturen i går tisset hu på asfalten, noe hu sjeldent gjør, og da oppdaget jeg blod i urinen. Hu er sterilisert så jeg mistenkte urinveisinfeksjon.
Jeg fikk heldigvis time hos veterinæren vår i dag slik at vi fikk sjekket det. Etter at veterinæren hadde sjekket ph-verdien på urinen spurte hu meg om jeg var sikker på at Iimo var sterilisert. Den slo veldig kraftig ut på blod, men ingenting på de hvite blodcellene, eller hva det nå er.
1. Iimo følger veldig med på hva som skjer inne hos veterinæren!
Hu ville bare være sikker på at det ikke var løpetid. Iimo har aldri hatt løpetid, så jeg var nok så sikker, men jeg løftet henne opp og viste veterinæren magen hennes og bad henne sjekke det for arr. Jeg var rimelig sikker på at hu er sterilisert. Veterinæren fant arr, så da var det greit.
Når urinen var klar for å sjekkes i microskop var det ikke rart at det var mye blod i urinen. Det var fult i fult med krystaller. Disse avlange krystallene. Det er visst en forskjell, uten at jeg skal påberope meg å hvite forskjellen på de. Iimo passet like gjerne på å tisse på gulvet. Bare blod!
Stakkars lita. Vi plukket med oss en fórsekk fra veterinæren som skal bryte ned krystallene og så fikk vi resept på antibiotika hu skal gå på i ti dager fremover. Etter det blir hu nok frisk som en fisk, satser vi på. Når man har sin første tur som sykling hos veterinæren fortjener man is!
2. Petter er en skikkelig is-elsker.
3. Nam, nam, nam!
4. Deilig med is i ganen.
5. Gomle, gomle.
6. Så godt med is!
7. Iimo eier litt mer manerer enn Petter.
Jeg hadde vært inne og kjøpt en is til meg og en is på deling til Petter og Iimo. Petter syns han var for stor til at jeg skulle holde isen for han, men jeg måtte jo gi Iimo litt også føre han kunne få hele. Is var visst veldig godt i dag. Det var jo kjempevarmt ute, så. Sikkert 20 grader.
Etter at Petter og Iimo hadde spist sin is, og Petter fikk halve min da jeg måtte så sykt tisse at jeg ikke en gang orket å spise opp isen, tok vi en liten rusletur i sentrum. Jeg syns det er veldig greit å ta en liten sosialiseringsrunde mens vi først er der. Det gikk kjempegreit.
Iimo blei redd for noen biler, men langt i fra alle, så det var jo veldig positivt. Petter finnes ikke redd for noe, så vi trener mest på det å ignorere alt og alle. Han er i den alderen der absolutt alt er spennende. Slikt orker vi ikke, så vi trener veldig på det å ha fokus på riktige ting.
8. Petter var så glad i is at han måtte få min også. Jeg holdt på å tisse på meg så jeg orket ikke å spise opp likevel.
Etter rusleturen blei det en kjapp handel føre vi dro hjem. Begge var veldig klare for å legge seg. Man blir fort litt trøtt av nye lukter og nye lyder overalt. Da er det greit å komme hjem til sin egen seng. Iimo tok den store sengen i stuen, mens Petter tok madrassen sin på gulvet i stuen.
Litt kjedelig å måtte farte til veterinæren i dag, men før eller siden måtte det jo bli Iimo sin tur også. Veterinæren lo litt av meg, for hu syns jo jeg har vært der veldig mye med alle disse dyrene mine. Hu har helt rett i det. Er det ikke den ene, så er det den andre liksom, hele tiden.
Når jeg var på apoteket for å hente ut resepten var det jeg som lo. 132 kr for 10 dager med antibiotika. Den siste antibiotikakuren jeg hentet ut kostet 900 kr! Det er en vesentlig forskjell på Ulvehundene og Iimo liksom. Men nå satser vi på at Iimo blir frisk igjen. Ny urinpørve når fórsekken er tom.
Så får vi se om det har blitt bra til det, eller om vi trenger enda en fórsekk som bryter ned krystallene. Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden og lade opp til en grilltur i skogen i morgen. Vi er veldig klare for skogstur. Iimo er i fin form ellers, så regner hu blir glad for en skogstur.
Sløsing av fridagen med å sove bort det meste av den.
Jeg hadde så store planer for en skogstur med hundene i dag, men slik blei det ikke. Planen var å desinfisere hele leiligheten på formiddagen og så ta en tur i skogen tidlig på dagen. Etter tre timer med rydding og desinfisering av kun kjøkken, stue og gang var jeg totalt slakt.
Jeg sovnet faktisk på sofaen etter det og når jeg våknet var klokken for mye til å styre med å dra i skogen. Det blei derfor bare en vanlig tur i dag. Ingen dør av den grunn, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet. Jeg satser heller på fint vær på lørdag slik at vi kan ta en tur da.
Petter fikk aleinetur i går, så han lider i alle fall ingen nød.
Jeg hadde planer om å desinfisere hele leiligheten i dag, men jeg kom meg aldri etter den første runden, så badet, hunderommet, soverommet og boden får vente til i morgen, eller lørdag. Det tar tid når man er grundig. Jeg tok mer enn jeg hadde planer om i dag, for å si det sånn.
Jeg heiv ut både kattestativ, skohyller, hundesenger, kurver med diverse hundeutstyr og det som er for å støvsuge det. Skoene jeg ikke bruker til vanlig blir jo stående og samle en del støv og hundehår så det er jo greit å støvsuge de litt også. Men tid tar det å være grundig.
Jeg fikk kjøpt noen nye desinfiseringsmidler her om dagen, etter at det jeg har brukt tidligere har gått ut av produksjon. Det har vært maks krise, for å si det sånn. Jeg har lett og lett etter noe å erstatte det med, men det har ikke vært lett. Jeg kan ikke bruke klor pga hundene.
Men jeg veit ikke om jeg kan bruke disse heller, for jeg greier ikke å finne ut om de tester på dyr eller ikke. Jeg finner de ikke på noen av listene. Men jeg ser nå at det står “Lilleborg” på den lilla kannen, og da er den mestsannsynlig testet på dyr, dessverre. Lilleborg sto i alle fall på rød liste tidligere.
Mulig jeg må bytte ut disse.
Jeg får fortsette jakten til jeg finner noe som kan fungere her hjemme, som ikke er testet på dyr! Viktig, viktig. Og så får jeg vente på svar fra den andre om de tester på dyr, eller ikke, sånn at jeg veit om jeg må bytte ut den også. Jeg pleier å undersøke slikt i forkant, men det blei ikke slik nå.
Jeg måtte ha desinfisering, og når noen endelig har noe, men de ikke har informasjon om det er testet på dyr, eller ikke, og jeg ikke finner de på noen liste, så måtte jeg rett og slett bare ta sjansen. Da gjenstår det å se hva dommer blir. Nå skal jeg i alle fall legge meg. God natt.
Jeg hører på alt av musikk, bortsett fra techno. Jeg kan ikke fordra techno. Men utenom det hører jeg på stort sett alt. Hvis jeg måtte velge én sjanger å høre på resten av livet så hadde det muligens blitt den vanlige pop’en. Eller kanskje også In August- verdens beste Lady August.
En av mine nye favoritter.
Jeg er ikke en person som lever for musikken og ikke greier meg uten musikk. Jeg liker musikk, men langt i fra på samme måte som alle andre. Og så hører jeg mest på musikk om høsten og vinteren, faktisk. Men musikk er flott, helt klart. Jeg har bare andre ting jeg brenner mer for.
Hvis man vil lære mer om foto kan man ikke være redd for å spørre om tips fra folk som kan mye om foto.
Foto er gøy. Det er vi nok alle enige om, som liker å ta bilder. Det er mye å sette seg inn i når det kommer til foto. Det hjelper ikke bare å lese teorien og tru at man kan foto. Her må det prøves ut i praksis, og man må faktisk feile for å lære. Det er da man ser hvordan ting henger sammen.
Jeg kan være fornøyd med et bilde, men likevel føle at det er noe som ikke er helt som jeg ønsker, uten å greie å sette fingeren på hva det er. Da er det veldig greit å ha noen å spørre. Jeg er så heldig å være medlem i en gruppe på facebook der mange kan utrolig mye om foto.
I går tok jeg et bilde jeg likte godt, men jeg var ikke hundre prosent fornøyd med det. Jeg greide ikke helt å sette fingrene på hva det var, om det var motivet, fargene, skarpheten, eller hva. Jeg delte derfor bildet i gruppen med opplysninger om hvilke innstillinger som var brukt og ventet på tips.
1. ISO 200, f/8, 1/80 sek, 200 mm, ingen blits. Jeg prøvde å fange en trolsk stemning.
Jeg fikk et tips om å beskjære bildet i nedre- og høyre kant. Nedre kanten fordi lyngen/mosen kanskje tok litt mye fokus bort i fra fjæren, og høyre kant fordi det kanskje var litt mye luft som gjorde at fjæren forsvant litt i bildet. Jeg redigerte bildet på nytt for å se det med egne øyne:
2. En liten justering kan gjøre mye med et bilde.
Jeg fikk et annet tips om å kanskje fjerne alt det grønne på venstre side, men at den trolske stemningen jeg da var ute etter muligens ville forsvinne. Og at det igjen kanskje var litt mye lyng/mose i nedre kant. Fjæren kom liksom ikke helt frem. Jeg redigerte bildet på nytt for å se det med egne øyne:
3. Jeg ser det vedkommende ser, men det er liksom ikke helt det bildet jeg var ute etter. Den trolske stemningen forsvant liksom helt i mine øyne.
Jeg tok til meg alle tipsene og prøvde meg litt frem. Jeg er ikke veldig glad i det å redigere bildene så mye, men noen ganger er det ikke til å komme unna det å måtte beskjære litt. Etter litt frem og tilbake prøvde jeg en blanding av alle tipsene og blei i grunn mer fornøyd enn med originalen:
4. Jeg har beskjært nedre- og høyre kant, slik som de første tipsene. I tillegg fjernet jeg litt av det “tunge” grønne i venstre kant for å gjøre bildet litt mykere. Jeg likte det. Bildet har forsatt den trolske stemningen jeg var ute etter.
Foto er kjempegøy bare man tørr. Og man lærer så mye mer bare man tørr å spørre hva man eventuelt kan gjøre bedre. Jeg kan ha tatt 10 bilder av det samme motivet, med 10 forskjellige innstillinger, men at bildet fremdeles ikke blir bra. Da er det veldig greit å få noen ekstra øyne til å se.
En bitteliten justering, som man selv ikke har tenkt på, kan være nok til at bildet får den wow-faktoren man ønsker. Noen ganger må man rett og slett bare ha noen ekstra øyne til å se for å finne ut hva det er som mangler i bildet. Etter det er det bare til å gå ut for å prøve igjen.
Man må ikke være redd for kritikk. Flinke fotofolk er ikke ute etter å kritisere, de vil kun hjelpe. Det finnes mange flotte fotogrupper på facebook, men jeg ville ha styrt unna de største av de største. Finn en mindre gruppe og spør om tips og råd til bedre bilder. Del, spør og lær. Foto er gøy!
Enkelt og greit, brød. Jeg er ikke spesielt glad i mat sånn generelt. Jeg spiser for å ikke dø, liksom. Jeg liker mat hvis den er god, men det er sjeldent jeg nyter mat for å nyte mat. Hadde jeg kunnet leve på brød hadde jeg gjort det, men noen ganger må man ha litt andre ting også.
Jeg liker veldig godt pasta, så det kan jeg spise en del av i perioder. Og så liker jeg veldig godt stekte poteter. Og potetmos. Så, jeg liker jo mat, men jeg er ikke glad i mat på den måten. Jeg vil helst ha brødskiven min liksom. Brød og vann- jeg hadde greid meg veldig fint i fengsel.
I dag var jeg så sykt trøtt at jeg ikke en gang orket å gå den lille kilometeren opp til skogen. Jeg heiv hundene i bilen og kjørte! Det er passe slapt, for å si det sånn. Til mitt forsvar er det nesten bare oppoverbakker og det er bare slitsomt. Ok, ingen god grunn, men slitsomt er det.
Petter og Iimo var veldig fornøyde med en skogstur i dag. Petter greide ikke å stå i ro i det hele tatt, og Iimo er så lita at hu ikke syns likevel. De er nå søte da, der de løper om hverandre hele tiden. Jeg fikk meg nesten en Petter i fleisen flere ganger. Villmann han der altså.
1. Petter er ikke mye tam. Vi er like vi to.
2. Det begynner å bli grønt og fint ute nå.
3. Grønt og blått er flott.
4. En liten sak.
5. Det kunne ha vært et trekløver.
6. Koser seg maks i skogen.
7. Han har i alle fall ikke tid til å stå i ro. Jeg fikk han nesten i fleisen.
8. Førstemann på plass.
9. Iimo har ikke tid til å stå i ro hu heller.
10. Han er jo veldig søt da.
11. Og litt rar.
12. Skogen er herlig.
13. Det flotte stedet vårt.
I det siste har jeg blitt veldig inspirert av dvergpinschereimitthjerte.blogg.no som er ute i naturen og tar bilder hele tiden. I dag gikk vi derfor i skogen for å jakte litt på ulike motiv å ta bilder av. Det er ikke så mye spennende å se på i denne skogen, men jeg fant i alle fall noe.
Uansett er jo hundene alltid et flott motiv, selv om de er vanskelige å ta bilder av. Spesielt når de har helt mark i rumpen og ikke har tid til å stå i ro i det hele tatt nesten. Men fine er de, og morsomme. Det var visst de det blei mest bilder av også, tydeligvis. Sånn er det å ha hund.
14. Iimo er så lita.
15. Fortsatt villmann.
16. Full fres.
17. Frem og tilbake.
18. Jodaså.
19. Bortsett fra fargen ligner hu en rev.
20. En plante på ute i myra.
21. Det glinser godt.
22. De er jo litt fine også da.
23. Noen har vært veldig flittig. På begge sider.
24.Jeg fant en fjær.
25. Faktisk fant jeg mange fjær.
26. Spennende motiv, men veldig vanskelig.
Vi tuslet i bare rundt omkring for å holde oss litt i bevegelse. Ikke at jeg egentlig hadde noe valg, siden hårballene ikke hadde planer om å holde seg i ro i det hele tatt. Jeg er ikke helt sikker på hvor de fikk energien sin i fra, men det er jo en stund siden de fikk løpe fritt i skogen.
Etter 1 time og 20 minutter, hvor vi tilsammen kun hadde gått 1 kilometer, var det på tide å komme seg hjem. Klokken begynte å bli mye, og det er ikke akkurat sommertemperaturer selv om solen var fremme. En fin tur var det i alle fall. Satser på flere skogsturer snart, med flere flotte motiv.
Jeg elsker Tyskland, av en eller annen grunn. Jeg har alltid likt Tyskland. På skolen hadde jeg tysk som valgfag, men jeg lærte dessverre ikke så alt for mye. Litt kan jeg jo, men å holde en samtale på tysk kan jeg dessverre ikke, selv om jeg kunne ønske det. Jeg må lære det ordentlig!
Jeg har dessverre ikke mine egne bilder fra Tyskland på denne pc’en, så jeg stjal et fra www.reisdit.no.
I 2008 var jeg i byen Trier, som ligger helt i bunnen av Tyskland. Det er en fantastisk flott by, med flotte bygninger og det som er. Det var ikke uten grunn at hunden min fikk navnet Trier. Bygningen over heter Porta Nigra og jeg bodde å hotellet man såvidt kan se i bakgrunn. Hit skal jeg tilbake!
I dag har jeg vært så trøtt at jeg nesten ikke trudde det var mulig. Øynene ville liksom aldri våkne, på et vis. Typisk at det skulle skje på den Red Bull-frie dagen min! Den blei ikke mye Red Bull-fri til slutt, for å si det sånn. Jeg hadde ikke sjans uten i dag.
Ikke blei jeg lei meg for å bli kvitt skallebanken heller, etter en slurk med kald Red Bull. Det tok likevel litt tid føre jeg våknet. Med tanke på hvor trøtt jeg var i dag gruer jeg meg maks til i morgen. Tirsdager jo den verste mandagen. Pluss at jeg må stå opp en time tidligere i morgen.
Så trøtt at jeg vært i hele dag!
Jeg skal på kurs i Kristiansand i morgen, så det kan jo bli spennende om jeg kommer meg opp tidsnok. Jeg sleit jo med å komme meg opp ti på seks i dag. I morgen må jeg opp seinest ti på fem. Jeg gruer meg til det, spesielt siden klokken allerede snart er elleve.
Og jeg har giret meg så mye opp nå at jeg mest sannsynlig kommer til å slite litt med å sove. Brått hadde jeg så mye å gjøre nå på kvelden, at jeg nesten blei litt stresset av meg selv. Det er litt teit, kan du si. Jeg måtte brått henge opp en klesvask, noe jeg hater!
Og alt yttertøy, hundebånd, seler og dekken til hundene måtte henges inn til tørk etter at det har dryppet seg ferdig ute etter turen tidligere i dag. Det regnet noe sykt når vi gikk tur at alle faktisk måtte ha regntøy på. Jeg orker ikke klissvåte hunder i dag, kjente jeg.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Vel.
Jeg håper alt tørker til i morgen. Litt kjipt å ikke ha jakke når man skal på jobb. Og, det finnes nesten ingenting som er mer ekkelt enn å ta i klissbløte hundebånd. Det syns jeg virkelig ikke noe om. Det stinker sånn ca. like mye som vår gjørmehund.
Men nå må jeg legge meg slik at jeg har en liten sjanse til å stå opp i morgen. Kurset varer heldigvis ikke så mange timer, men jeg skal jo tilbake på jobb etterpå, så det er greit å være litt i live uansett. da er det bare til å si god natt. God natt!
Jeg elsker farger, og det finnes nesten ingen farger jeg ikke liker. Men jeg må nok likevel plukke ut blå og lilla som mine absolutte favoritter. Jeg liker blå i alle nyanser- fra de lyseste til de mørkeste. Jeg liker lilla, med det må være de som er lilla og ikke de som går over i rosa.
1. Jeg har alltid masse farger.
2. Leon har arvet en lilla genser etter Iimo.
3. Masse fine farger.
Farger er flott og påvirker humøret på en veldig positiv måte. Det finnes så klart farger som kan påvirke humøret på en negativ måte også, men slikt styrer man unna. Alle burde ha noe fargerikt i livet, syns jeg. Livet med farger er herlig. Jeg har fargerike sokker og luer.
