HVERDAG- NOEN HATER BERGENSERE MENS ANDRE SPRUTER NED UKJENTE FOLK.

Oslotur – #5

Del #1 – HER 

Del #2 – HER 

Del #3 – HER 

Del #4 – HER 

Vi har kommer oss til avslutningen av kvelden. Vi er mette i magen, utrolig nok, men noen er fremdeles veldig tørste. Turen skal gå videre til Brewdog Bar, på Grunerløkka. Jeg trur i alle fall det var det stedet het. Hele veien dit går praten vilt for seg i forhold til den elendige servicen vi hadde fått på spisestedet. Latteren satt likevel veldig løst, for det var jo litt av en opplevelse. 

Jhon og Jin skulle bare et par ærender før de skulle møte oss på baren litt seinere. Vi andre tusler oppover. Vi ler så vi nesten griner, vi er bittelitt alvorlige når vi prater om spisestedet og vi brekker nesten armer og bein på glatta. Det er seriøst isbelagt overalt. Men vi klarte oss uten brukne armer og bein, heldigvis. Vi finner baren og finner en plass nesten helt innerst. 

Brewdog Bar. 

Vi er nok så høylytte der vi igjen sitter å prater om stokken i veggen og ler så vi nesten griner. Vi har hatt det så gøy hele dagen, så det er umulig å ikke prate om det, igjen og igjen, og le like herlig av det hver eneste gang også. De rundt oss syns muligens vi lo litt for mye for de snudde seg til stadighet for å se på oss. Jeg trur mest de bare var misunnelige for at vi faktisk hadde det gøy. 

Det ene bordet så ut som et “Tinder blinde-date” bord, for alle hilste på alle og stemningen virker veldig klein mange ganger. Og de var vel de som snudde seg mot oss flest ganger også. De hadde det sikkert hyggelig altså, på sin helt egen Tinder-måte. Vi hadde det i alle fall veldig gøy og lo og skravlet om hverandre. Jhon og Jin kom etterhvert de også, og praten gikk enda mer. 

Noen drikker øl. 

Jokkmokk var i farten enda han, og måtte bare poengtere enda en gang, uten at jeg helt husker samtalen rundt det, at han hatet bergensere. I det han sa det slo han ut med armene i full fart, veltet ølglasset sitt, som igjen landet i fanget mitt- selv om jeg ikke er bergenser! Herlighet, hvis vi ikke lo fra før av så gjorde vi det i alle fall nå. Til og med jeg, selv med fanget full av øl.

Det verste var at det var så trangt der jeg satt, så jeg fikk ikke skjøvet stolen min bakover og kunne derfor ikke unngå at ølen rant ned i fanget mitt. Som blogger er det lov å overdrive bittelitt, og alle som var med har lovt å ikke avsløre at jeg overdriver når jeg sier at hele ølglasset, som nesten var fullt, landet i fanget mitt, selv om det bare var litt av det. Jeg blei i alle fall bløt.

Morsomste HC-toalettet ever. 

Vi lo og vi lo og vi lo. Det var umulig å ikke le. Jokkmokk gikk å hentet seg en ny øl. Han sluttet å vifte med armene, men han var ikke ferdig med hysteriske påfunn enda. Når jeg tenker etter hadde denne kvelden blitt langt i fra så gøy og vellykket uten Jokkmokk og alt det rare han finner på, så han blir nok fast følge hver gang vi skal noe fremover. Mulig vi må finne en kjæreste til han. 

Magnus sitter å drikker litt han også. Han bytter på både øl og vann, så tørst som han var. Han snur seg mot Jokkmokk, med munnen full av drikke. Og så Jokkmokk da. Han tenker at det er 50/50 sjanse for at Magnus faktisk har noe i munnen i det hele tatt. Han tok sjansen på at han bare tullet og slo dermed hendene sine på hver side av fleisen til Magnus. 

Andre drikker vann. 

Jeg veit ikke hvem som døde mest. Magnus som, ufrivillig vel og merke, sprutet ned Jokkmokk, Jin, Doffen og ei jente på nabobordet. Jokkmokk som faktisk var skyld i dette. Jin som bare plutselig blei “spyttet” i fleisen av ukjente folk, eller jeg og Mona som lo så vi grein, bokstavelig talt. Uttrykket til både Magnus, Jokkmokk, Jin og de fra nabobordet var helt hysterisk.

Jeg prøvde mellom latteren og tårene å be om unnskyldning overfor Jin, som tross alt ikke kjente noen av oss, av at jeg lo, men det var umulig å ikke le. Magnus var så flau at han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg og Jin var til å begynne med rimelig irritert. Jokkmokk satt bare med hele fleisen full av sprut uten å si noen ting. Mona og jeg greide bare ikke å slutte å le. 

Fordi jeg liker helikopter. 

Det tok litt tid før Jin lo litt hu også. Magnus lo ikke i det hele tatt. Han var så satt ut av Jokkmokk, og så flau av hele greia at han ikke fikk seg til å le litt en gang. Ikke før vi gikk der i fra og lo av det hele veien hjem. Mona og jeg lo ustoppelig, lenge, både når det skjedde og på vei hjem. Hvem fyller munnen av drikke, og hvem trykker på fleisen til folk med drikke i munnen liksom.

Joda, Magnus og Jokkmokk! Magnus trudde jo ikke Jokkmokk kom til å gjøre det og Jokkmokk trudde jo ikke Magnus hadde noe i munnen. Vel, det hadde han og det var det flere som fikk kjenne. Herlighet som vi lo. Jeg trur aldri vi har ledd så mye i hele vårt liv noen av oss. I alle fall ikke av oss som lo da. Det var jo ikke alle som syntes det var like hysterisk morsomt. Magnus.

Jokkmokk er også Pingvin. 

Kvelden var uansett vellykket med mye gøy og moro, mye hysteriske tilfeller og mye, mye latter. Vi sa ha det til Jhon og Jin og satte snuten mot bilen igjen. Det var fremdeles glatt, men vi overlevde. Vi tok et par, 10 i følge meg, omveier for å se litt her og der. Noen måtte så klart gå i den “berømte” Hotell Cæsar trappen, som for øvrig var dekket av speilblank is. 

Vi fant tilbake til parkeringshuset, vi fant til og med riktig etg i parkeringshuset der bilen sto og kunne sette snuten hjem igjen. Omveien inne i parkeringshuset for å finne veien ut trenger vi ikke å snakke om. Det er fremdeles jeg som kjører liksom. Bilturen hjem var fylt med latter, latter og enda mer latter. Herlighet for en dag vi har hatt. Helt fantastisk hysterisk fra begynnelse til slutt. 

Da er Osloturhistoren avsluttet. 

_____________________________________

#hverdag #oslotur #venner #gøy #brewdogbar

_____________________________________