HVERDAG- ALT DET RARE MAN GJØR!

Oslotur – #3

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Del #1 – HER

Del #2 – HER

Vi har altså kommet oss ut av Escape room, med hele 5 minutter igjen på klokken og er rimelig fornøyde med det. Det gikk jo hett for seg der inne, på mange måter, men det var først nå vi hadde tid til å snakke litt rundt alt det som skjedde. Hvis latteren ikke satt løst fra før, så gjør den det i alle fall nå. Herlighet så mye rart man gjør, som man der og da, midt i stresset, trur er riktig.

Man får jo absolutt ikke med seg alt av hva de andre gjør, når man er opptatt med å ha bittelitt kontroll på seg selv. Når vi da begynte å prate litt rundt alt det som hadde skjedd der inne holdt vi bokstavelig talt på å dø på oss av latter hele gjengen. Jeg fikk fortalt litt om Magnus og den stokken i del 2 av turen, men den stokken har visst fått gjennomgå enda mer enn kun det. 

Jokkmokk hadde nemlig funnet et hull i veggen, rett over sofaen, som var akkurat så stor at stokken fikk plass i det. Det måtte jo bare bety at stokken skulle trykkes inn i veggen. Så han trykket den inn i veggen han. Ikke én gang, ikke to ganger, men sikkert syv ganger! De siste gangene hadde han til og med snurret rundt på stokken inne i veggen. Noe måtte jo skje! 

Hullet var til og med så dypt at hele stokken kunne presses inn slik at det bare var håndtaket igjen. Ingenting skjedde, men Jokkmokk gav seg ikke med det første for det om. Han sto der og trykket stokken inn i veggen han, uten at noen ting skjedde. Jeg trur jeg og Mona var de eneste som ikke fikk med seg dette når det faktisk skjedde, noe vi syns var fryktelig synd. 

Illustrasjonsbilde. Ganske sikker på at stokken var helt lik, likevel. 

Vi lo jo så krampa kom og tok oss bare av å bli fortalt om det. Tenkt så fantastisk hysterisk det hadde vært om vi faktisk hadde sett Jokkmokk stå der og trykke en stokk inn i veggen, flere ganger, uten at noen verdens ting skjedde. Vi måtte spørre hu som jobbet der om dette hullet, men hu visste ikke en gang at det var et hull i veggen. Enda mer hysterisk at stokken “skulle” inn der. 

Jeg trur nok stokken, både fra Magnus sin side og Jokkmokk sin side, var det mest hysteriske som skjedde der inne. Det fjeset Jokkmokk satt opp når han fant nøkkelen til dør nummer to og alarmen gikk av og han smalt igjen døren igjen kommer nok ikke så langt etter. At alarmen gikk av måtte jo bare bety at vi ikke fikk gå inn dit. Vel, alarmen var bare en stressfaktor midt i alt annet. 

Jeg blir også ganske mobbet for at jeg suger helt sykt på dette med morsekoder og slikt. Vi var flere som prøvde, så jeg var ikke den eneste som sugde, men jeg var nok likevel den som var verst av alle, til sammen. Jeg sa det jo fra første sekund morsekoden gikk av at dette kan jeg ingenting om så jeg bare finner på noe annet å gjøre. Likevel var det jeg som endte opp med å notere dette.

Vel, jeg noterte jeg: lang kort kort lang kort lang lang lang kort lang kort kort osv. Alt i ett. Samtidig satt Jokkmokk og Kristoffer og ramset opp tall og bokstaver. Når vi da hadde fått alle og de andre skulle se på notatene mine blei det rabalder. Jeg måtte jo for all del skjønne at jeg skulle dele det opp slik de sa det, med mellomrom og greier. Hæ? Jeg skjønte fremdeles ingenting.

Illustrasjonsbilde. Jeg trur ikke jeg skjønner det nå en gang. 

Og hvor hadde jeg skrevet opp tallene og bokstavene Jokkmokk og Kristoffer hadde ramset opp underveis? Hæ? Skulle jeg liksom notere det også? Det var bare til å begynne på nytt igjen og denne gangen var det ikke jeg som verken noterte, eller sa noen ting. Dette var vel eneste gangen under hele oppholdet der inne at jeg faktisk holdt helt kjeft. Jeg suger, jeg veit. 

Men, jeg skal jaggu fortelle at Magnus ikke var mye bedre enn meg han heller, når det først kom til å skulle finne kodekombinasjonen på skjemaet vi hadde. Magnus leste opp kombinasjonen, Jokkmokk sa koden og Magnus skulle skrive ned koden Jokkmokk sa. Vel, det gikk greit det, helt til en av kodene ikke sto på arket vi hadde oppe og måtte finne den etterpå på det andre arket. 

Magnus hoppet over den og forsatte å skrive koden etter hverandre uten å ta hensyn til de vi manglet. Kristoffer sto ved siden av og prøvde febrilsk å forklare at han ikke bare kunne hoppe over den koden, siden vi måtte ha det i rekkefølge for å knekke hele kombinasjonen. Magnus skjønte ikke bæret av hva han mente. Kristoffer måtte ta over og vi måtte begynne på nytt. 

Mye stress her altså, som dere kanskje skjønner. Men herlighet så moro. Vi gikk resten av kvelden å lo av hele greia, spesielt av Jokkmokk og stokken i veggen. Det var helt klart hele høydepunktet av alt det rare vi kunne gjøre, som vi trudde var riktige, men som viste seg å ikke ha noe med spillet å gjøre, i det hele tatt. For en fantastisk gjeng vi er. Noe smarte, noen ikke fult så smarte. 

Fortsettelse følger…

________________________________________

#hverdag #oslo #stressfaktor #stokk #morsekoder

________________________________________