DERFOR MÅTTE JEG HA EN LITEN HJERNEOPERASJON.

Skal jeg melke dette for alt det er verdt? Nei, men akkurat nå er det dette som er min hverdag, så bær over med meg.

Fra jeg var ca. 15 år har jeg hatt noen anfall som gjør at jeg besvimer. Det begynner alltid med en så sykt intens øresus som gjør at jeg blir kvalm og så besvimer jeg. I begynnelsen kunne dette skje bare noen få ganger i løpet av et år. I perioder kunne det skje flere ganger i måneden, men det kunne gå veldig lang tid til neste gang. Siden 2022 har disse anfallene kommet oftere og oftere. Også når jeg kjører bil, som jo er direkte farlig, ikke bare for meg, men alle andre som ferdes ute.

Jeg skal gjør en lang historie med det å bli sendt frem og tilbake mellom privat og offentlig helsesektor kort. De fleste veit sikkert allerede hvordan slike ting fungerer. Jeg endte i alle fall med å få en henvisning til en kirurg. Grunnen til utredning var flere plager, men jeg hadde i oktober 2022 fått øresus som ikke ville gi seg. Tinitus er utelukket, etter flere hørselstester og undersøkelser hos “øre- nese- hals” og nevrologer. Utredningen mange fra jeg gikk til lege i februar 2023 til jeg blei operert august 2024.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Nevrologen som henviste meg til kirurgen var overbevist om at øresusen ville forsvinne med denne operasjonen, som var en av hovedgrunnene til at jeg sa ja til operasjon. Jeg hadde første samtale med kirurgen i november 2023, som måtte ha en ny CT av hodet mitt før han i det hele tatt vurderte operasjon, selv om han syns plagene mine hørtes store nok ut til at det hørtes ut som at det var for det beste. Jeg fikk ny CT i februar 2024 og et siste godkjenningsmøte med kirurgen i slutten av mai 2024.

Det var på det siste møtet at han kunne fortelle hva som skulle gjøres og jeg kunne stille de spørsmålene jeg hadde. Jeg hadde sånn ca. 20 spørsmål, men når jeg først kom dit så husket jeg bare 2; “Er det nødvendig med sykemeldt i 3 måneder og kan jeg fremdeles gå tur med hundene?” Ja, det var nødvendig med i alle fall 3 måneder sykemelding og jeg kan ikke gå lenger tur med hundene enn at jeg er sikker på at jeg kommer meg hjem igjen. Begge deler er jo fullstending krise, men jeg må jo bare høre på han.

Nevrologen hadde som nevnt sagt at han var overbevist om at øresusen ville forsvinne med operasjon, men når jeg nevnte det for kirurgen sa han bare blankt nei. Hvis det faktisk var tilfelle skulle han rapportere det inn som “ekstra ordinært”. Jeg husker ikke det begrepet han faktisk brukte, men det hadde han i alle fall ikke truen på. Det er ingen som på dette tidspunktet veit om jeg har øresus pga av, eller i tillegg til. Det var jo hovedgrunnen til at jeg sa ja til operasjon, men ok, anfallene er ille nok i seg selv de også.

Det skal sies at jeg har klart å kjenne igjen disse anfallene når de kommer slik at jeg har klart å unngå å besvime. Første tegnet er den intense øresusen, den er altså så høy at jeg er sikker på at naboen hører den, og da har jeg noen få sekunder på meg til å legge meg ned på ryggen for å unngå å besvime. De gangene det har skjedd mens jeg har vært ute å kjørt har jeg heldigvis vært på steder hvor jeg kan stoppe bilen umiddelbart. Anfallene kunne vare alt i fra 1-20 minutter.

Nevrologen forklarte operasjonen som et “lite snitt bak øret, flytte på blodåren og så vips var det ferdig”. Kirurgen hadde også nevnt på det ene telefonmøtet at de lager “et lite snitt bak øret, går inn og flytter litt på blodåren, ferdig”. I mitt hode er dette maks 3 uker sykemelding, selv om det går inn under “hjernekirurgi”. Det var først når jeg var hos kirurgen i mai og han viste meg CT-bildene jeg forsto “hvor langt inn i hodet” de faktisk skal og at ja, 3 måneder sykemelding er kanskje nødvendig.

Så det han har gjort, enkelt forklart: Liten åpning bak øret, laget åpning/klaff i nederste del av kraniet, inn med mikroskop-verktøyet sånn ca til midten av ytterste delen av lillehjernen, laget plass til nerver og blodåre, flyttet blodåren bort fra nervene, tettet åpningen/klaffen i kraniet med beinstøv og lim og så stiftet igjen snittet bak øret- som dere kan se på bildet resulterte i 14 stifter. Øresusen er der fremdeles, hvis noen lurer.

Hvis man googler denne operasjonen står det at de setter inn en teflonbit for å hindre blodåren å falle tilbake, men det har han ikke gjort på meg. I alle fall står det ingenting om det i papirene at jeg har fått “teflonhjerne”, til mange sin store skuffelse. Det høres sikkert “ille ut”, men det er en relativt vanlig rutineoperasjon. Nå er det ikke mange med mitt tilfelle der det er balansenerven som er problemet, men det er samme rutine på de med de andre, mer vanlige nervene også. Om det har hjulpet gjenstår å se.

Jeg har de siste 2.5 ukene har 3 anfall, noe som er litt skuffende. Jeg får de hver gang jeg vasker håret, som altså er langt i fra hver dag, men jeg håper det bare er fordi jeg at jeg “anstrenger” meg for mye og at “hjernen ikke er ferdig grodd”, og at anfallene vil avta. Jeg må bare vente å se til jeg er “friskmeldt” og så se om anfallene kommer likevel, eller om de er borte. Han har kun operert 10-12 stk, inkl meg, med dette problemet så han har ikke så mye statistikk å vise til.

Jeg krysser fingrene for at operasjonen ikke var bortkastet.

ELEVELE

#operasjon #hjerneoperasjon #mikrovaskulærdekompresjon