PERSONLIG- Å GLEDE ANDRE.

 

Å gjøre andre glad er nok den hyggeligste tingen man kan gjøre. 

 

For en tid tilbake skrev jeg innlegget “Det hjelper ikke å bry seg på facebook”. Og med det mente jeg at det ikke hjelper på trykke “liker” når man likevel ikke bryr seg i virkeligheten. Likevel er facebook et sted man virkelig kan engasjere seg og andre og det er bra. Det er viktig å få ting frem i lyset, helt klart.

For en tid tilbake kom jeg over et innlegg som blei delt av flere av mine venner på facebook. Innlegget handlet om ei jente som blir mobbet på skolen og som aldri blir invitert på bursdager. Hele historien er bare kjempetrist! Ingen skal måtte bli behandlet på denne måten denne unge jenta blir behandlet på!

At innlegget har blitt delt på facebook flere tusen ganger er kjempeflott. Det viser et stort engasjement, og det er viktig. Men her beviser det også at folk faktisk bryr seg i virkeligheten. Etter at moren til jenta delte innlegget på facebook har det kommet flere hundre brev og pakker i posten til jenta. Fantastisk. 


Jeg bryr meg, både på facebook, blogg og i virkeligheten! 

Jeg har vært inne og sett på facebooksiden til moren, og det er ikke bare i Norge folk bryr seg. Til nå har det kommet brev og pakker fra Danmark, Sverige, Hellas, USA og England, blant annet. Det er jo bare helt fantastisk å se hvor mye folk faktisk bryr seg, selv om de ikke kjenner vedkommende personlig. 

Jeg kjenner heller ikke disse menneskene personlig, men likevel ønsker jeg at denne flotte jenta skal få en uforglemmelig bursdag. Jeg skal derfor også sende en bursdagshilsen til henne, samt en liten gave. En liten oppmerksomhet for å vise at det finnes noen som bryr seg, selv om man ikke kjenner dem. 

Mobbing er en forferdelig ting, som er vanskelig å få en slutt på. Det jobbes hardt i samfunnet for å få en slutt på mobbing, men dessverre vil det alltid finnes idioter til foreldre som nekter å se problemet med seg selv og sine avkom. Det er trist. Voksne folk burde vite bedre. Vi må aldri gi opp kampen, uansett!

 

Engasjerer du deg på sosiale medier? 

Engasjerer du deg i det virkelige liv?

 

___________________________________________________

#personlig #engasjement #bryseg #mobbing #bursdagshilsen

___________________________________________________

PERSONLIG- OM Å VÆRE SJALU UTEN GRUNN.

 

Jeg mangler muligens dette crazy-psyko-bitch-jentegenet. 

 

(Ja, jeg veit at sjalusi også finnes hos gutter, men nå skriver jeg i fra mitt ståsted og jeg er, om så under tvil, jente).

 

Sjalusi er noe jeg ikke har følt på når det kommer til kjæresteforhold. Jeg kan i grunn ikke komme på noe jeg blir sjalu over utenfor forhold heller. Misunnelse finnes nok innimellom, vil jeg tru, men ikke sjalusi. Jeg får ofte høre at jeg er så “care”. Jeg skjønner ikke alltid det, jeg som bryr meg om så mange. 

Psykologen og jeg kom innpå dette med sjalu og jeg blei egentlig litt furt når jeg fikk beskjed om at jeg ikke bryr meg om folk hvis jeg ikke føler sjalusi. Jeg forstår ikke den. I mitt hode handler det om tillit. Hvis jeg ikke har en grunn til å føle sjalusi, så er ikke det en følelse jeg kan tvinge frem bare for at. 

Jeg har aldri blitt gitt en grunn for å føle sjalusi så da har jeg heller ingen grunn til å være sjalu. Jeg mangler muligens dette crazy-psyko-bitch-jentegenet som får jenter til å tilte bare kjæresten får en melding på telefonen. Jeg kjenner noen slike og jeg veit i grunn ikke hvem jeg syns mest synd på.

Han som aldri får fred, uansett hvor uskyldig han er, eller hu som faktisk er så sjalu at hu ikke greier å tenke fornuftig. Jeg syns synd på de som er så sjalu at de blir gale, for det kan umulig være en god følelse å ikke stole på den man helst vil dele resten av livet med. Det må være en forferdelig følelse. 

Jeg hadde i alle fall aldri orket å være sammen med en som ikke stolte på meg og som til enhver tid må vite hvor jeg er, hvem jeg snakker med og hva jeg snakker om. Jeg orker bare ikke. Jeg har aldri gjort noe som tilsier at jeg ikke kan stoles på, så det å skulle ha meldeplikt passer ikke for meg altså. 

Jeg kjenner folk som dumper vennene sine når de får seg kjæreste. Spesielt venner av det motsatte kjønn. Jeg forstår det ikke. Jeg kunne aldri ha dumpet vennene mine bare for at jeg fikk kjæreste. Jeg har nesten kun guttevenner så livet mitt hadde blitt nok så fattig hvis jeg skulle kvittet meg med de.

Og på lik linje kunne det aldri ha falt meg inn å be en kjæreste om å dumpe jentevennene sine. Mulig jeg faktisk mangler dette crazy-psyko-bitch-jentegenet, men det betyr i alle fall ikke at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg har bare aldri blitt gitt en grunn for å være sjalu, og det er jeg veldig glad for. 

Hvem veit, kanskje jeg en dag blir gitt en grunn til å faktisk være sjalu og da kanskje det viser seg at jeg faktisk er litt crazy-psyko-bitch likevel. Frem til det nyter jeg bare tiden uten den forferdelige følelsen hvor all fornuft forsvinner og heller gleder meg over at jeg faktisk kan stole på den jeg bryr meg om.

 

Hva tenker du om at man ikke bryr seg nok om partneren sin hvis man ikke føler sjalusi? 

Tenker du som meg at det handler om tillit og at man da ikke har noen grunn til å føle sjalusi?

 

___________________________________

#personlig #sjalusi #tillit #forhold #følelser

___________________________________

PERSONLIG- DET FINNES IDIOTER HELE ÅRET, DE ER BARE MER SYNLIGE OM VINTEREN.

 

Som julekvelden på kjerringa, eller hva det nå sies. 

 

Ærlig talt folk, det er ikke sånn at årets første snøfall kommer som en overraskelse fra intet! Selv jeg som aldri, og da mener jeg aldri, følger med på værmeldingen greier å få med meg når det er meldt glatte veier og snø! Jeg venter ikke til februar neste år med å sette på vinterdekkene liksom.

Hvert eneste år er det tusenvis av mennesker som setter andre, uskyldige mennesker, i fare fordi de ikke har skodd bilen for vinteren. Det finnes ingen mennesker med respekt for seg selv eller andre og med et lite snev av sunn fornuft som kjører rundt på sommerdekk når det er såpeglatt og snø ute!

Ingen! Og det sier pokker ta meg litt om deg som faktisk gjør det, ofte år, etter år, etter år. For faktisk trur jeg ikke slike idioter lærer noen gang. Det finnes idioter hele året, de er bare mer synlige om vinteren. Som julekvelden på kjerringa du liksom, ærlig talt! Hvor idiot er det egentlig mulig å bli. 


Bildet er funnet på Hurtigruta Carglass sine sider. 
 

En ting er å ikke ha vinterdekkene på, en annen ting er å kjøre rundt med sommerdekk på vinterføre! Hvis det var slik da, at det første snøfallet kom så veldig overraskende på, og man våkner på morgenen og det er snø, men bilen fortsatt har sommerdekk, så ringer man til sjefen og sier at man blir forsinket!

Det er mye bedre å komme for seint til jobb, fordi man trenger en time på å skifte dekk før man kan kjøre, enn å utsette uskyldige mennesker for fare bare fordi du absolutt må ut å kjøre på sommerdekk. Det hjelper ikke at jeg kjører pent og tar hensyn i trafikken når det finnes så mange andre idioter på veien. 

Jeg blir bare oppgitt på slike egoistiske idioter at jeg får lyst til å gi de en knyttneve rett i fleisen. Sorry, men det er helt sant. Det gjelder like mye deg jeg kjenner, som deg jeg ikke kjenner. Jeg vil i alle fall ikke ha et liv på samvittigheten. Og med det passer det å avslutte med: Bruk refleks i mørket! 

 

Hva syns du om alle idioter som er ute å kjører på sommerdekk på vinterføre?

 

_________________________________________

#meninger #vinterføre #idiot #glatteveier #refleks

_________________________________________

PERSONLIG- JEG HAR EN VENNSKAPSFORELSKELSE.

 

Jeg er forelsket i en venn, men vi kan aldri bli mer enn bare venner. 

 

Forelskelse. En følelse som er så forskjellig for alle, men likevel så lik. De gode følelsene. De fine følelsene. De deilige følelsene. Så mange følelser at man noen ganger ikke veit hva man faktisk føler. Hjertet hopper over noen slag og det føles som man har sommerfugler i magen som aldri sover. 

Forelskelse. En så flott følelse, men likevel skummel. Veldig skummel, noen ganger. Å være forelsket er fantastisk, men det kan føles uendelig vondt hvis følelsene ikke blir gjengjeldt. Hvis man ikke veit hva den andre part føler, kan det være skummelt å innrømme for vedkommende hva man selv føler. 

Forelskelse. Kanskje det mest positive ordet som finnes. Det finnes mange ulike forelskelser. Forelskelsen til den man håper å dele hele livet med. Forelskelsen til sitt nyfødte barn. Forelskelsen til dyrene sine. Forelskelsen til selve livet. Forelskelsen jeg selv har; forelskelsen til vennene sine. 

Jeg har en venn som jeg er så forelsket i. Han er helt fantastisk på alle vis. Han er snill, tålmodig og sikker på seg selv. Han har den beste humoren, er supersjarmerende og har glimt i øyet. Han får meg alltid til å le, uansett. Faktisk er han veldig klok, selv om han liker å spille litt dum innimellom.

Jeg har kjent han i nærmere 10 år og har vært forelsket i han siden dag én. Det er ikke så ofte vi ser hverandre, siden vi bor langt unna hverandre og ofte er litt opptatte når vi først er i samme by. De gangene jeg møter han føles livet plutselig helt komplett. Hjertet kan fort hoppe over et slag, eller tre. 

Jeg har en vennskapsforelskelse. Det eneste som mangler er den virkelige kjærligheten, følelsen som sier at dette er ekte kjærlighet. Men en ekte forelskelse er det, helt klart. Den dagen jeg møter en som gir meg de samme følelsene som jeg får av vennen min, da veit jeg at det er riktig. 

 

Har du en vennskapsforelskelse?

 

__________________________________________

#personlig #forelsket #kjærlighet #venner #følelser

__________________________________________

PERSONLIG- JEG HENGER IKKE UT PERSONER PÅ NETT.

 

Blogg er kanskje litt misbrukt når folk ikke tørr å prate med deg fordi de er redde for at samtalen skal ligge på nettet i løpet av kort tid. 

 

Jeg har blogget i over 5 år nå og ikke én eneste gang har jeg hengt ut venner eller familie på bloggen. Joda, jeg har delt meninger om meg og mitt, og folk som kjenner meg greier så klart å skjønne hvem og hva innlegget er syftet på. Men jeg har aldri skrevet navn, eller noe på de det måtte gjelde. 

Jeg prøver å holde det minst mulig personlig, selv om det kanskje noen ganger er litt vanskelig å legge skjul på ting. Men å henge ut personer på nett, det syns jeg ikke noe om. Derfor deler jeg også svært lite av fortiden min her på blogg, fordi det kan gå ut over andre. Noen hadde fortjent det, andre ikke.

Når familie begynner en setning med: “det jeg skal fortelle deg nå vil jeg ikke se på bloggen din seinere”, så blir jeg litt oppgitt. Ikke nødvendigvis på vedkommende som sier det. Ikke nødvendigvis på meg selv, som skriver blogg. Jeg blir oppgitt på alle disse som misbruker blogg på denne måten!


Å henge ut andre på nett er ikke greit. Å drite seg selv ut er helt ok. 
 

Det er trist at man skal være “redd” for å prate med en som blogger, fordi man ikke veit om samtalen ville ligge på nett i løpet av få timer seinere. Jeg blir selvsagt litt skuffet når noen føler de på forhånd må si at det ikke skal skrives om. Jeg eier fornuft og følelser. Men, jeg kan likevel forstå det.

Blogg er kanskje litt misbrukt når folk ikke tørr å prate med deg fordi de er redde for at samtalen skal ligge på nett i løpet av kort tid. Venner og familie skal vite at jeg aldri ville gjort noe slikt mot dem. Jeg ville aldri hengt ut noen på nettet på den måte, eller og delt en samtale. Ikke uten å spørre på forhånd.

Noen tema vil man skrive om uansett, og kanskje vil noen føle seg truffet av det. Sånn er det noen ganger. Men å gå inn på detaljer rundt noe som er personlig, også for andre enn meg, skjer ikke. Flere burde tenke seg litt om der. Det er kjedelig å bli ekskludert fra samtalen fordi man skriver blogg. 

 

Hvor går din grense for hva du deler på nett?

 

_____________________________________________

#personlig #hensyn #meninger #fornuft #nett #grenser

_____________________________________________

PERSONLIG- NÅR MAN FÅR BESKJED OM Å GÅ HJEM Å LEGGE SEG.

 

Å ikke lytte til kroppen kan vise seg å være fryktelig dumt! 

 

Formen har vært dårlig i snart en uke, men det har ikke vært verre enn at jeg har taklet det. Etter å ha sittet i to timer på jobb på mandagen, uten egentlig å ha fått gjort noen ting, måtte jeg bare innse nederlaget og komme meg hjem. Hver eneste millimeter av kroppen verker og smertene er uutholdelige! 

Jeg fikk legetime i går. Full av smerter satt jeg på venterommet, hvor legen var 40 minutter forsinket, og prøvde å ikke dø på meg. Smertene er så intense at jeg er kvalm og kan kaste opp når som helst. Jeg må ta meg skikkelig sammen for å ha litt kontroll på meg selv. Kroppen har mest kontroll.

Alt er så vondt at kroppen rister ukontrollert når ting blir for ille. Jeg går med smerter 24/7, 365 dager i året, men nå er det så ille at jeg mer eller mindre ligger i fosterstilling og har bare lyst til å ikke eksistere føre ting blir bedre. Jeg har ingen form for smertestillende som hjelper litt på vei. Alt er bare fælt!

Fastlegen min har ferie så jeg måtte inn til en annen lege i går. Jeg endte opp med en sykemelding på to uker, uten noen form for smertestillende, med beskjed om å gå hjem å legge meg! Jeg blei irritert i går og jeg er fremdeles irritert i dag. Mest sannsynlig kommer jeg til å bli irritert for alltid!

Hva hjelper det med en sykemelding for å gå hjem å legge seg, når jeg ikke får noen ting som kan hjelpe mot smertene slik at jeg i det minste kan få slappet av litt? Jeg har så intense smerter at det føles ut som kroppen har 200 i feber. Det gjør vondt å ha klær på fordi de kommer bort i huden.

Det hjelper ikke akkurat å kle av seg, for det gjør vondt å ligge i sengen, eller på sofaen. Jeg må skifte stilling hele tiden for at smertene ikke skal bli for intense på et og samme sted for lenge om gangen. Jeg har altså så vondt, men likevel får jeg ikke smertestillende mot smertene.

Hvordan skal jeg komme meg tilbake på jobb hvis dette ikke gir seg? Jeg ville heller ha hatt en kortere sykemelding med noen form for smertestillende som kunne hjelpe slik at jeg i alle fall hadde greid å være på jobb, om så bare noen timer om dagen. Nå er jeg mer eller mindre sengeliggende hele dagen.

Å ikke lytte til kroppen kan vise seg å være fryktelig dumt! Jeg har veldig problemer med å innrømme at jeg ikke er i form, så jeg presser meg til det ytterste hele tiden. Nå gikk det ikke lenger og denne gangen smalt det skikkelig. Jeg har null kontroll på når dette eventuelt blir bra. 

 

Er du flink til å lytte til kroppen?

 

________________________________________________________________________________

#personlig #syk #dårligform #sengeliggende #sykemeldt #nederlag #smerter #uutholdelig #vondt

________________________________________________________________________________

PERSONLIG- KUNST PÅ SITT BESTE.

 

Jeg er ingen kunstekspert på noe som helst vis, men når jeg ser noe jeg liker må jeg ha det! 

 

Noen ganger blir jeg kjent med de rareste folk. Jeg elsker rare folk. For litt siden blei jeg nettkjent med en som skulle vise seg å være den rareste jeg veit. Og med rar så mener jeg absolutt ingenting negativt. Alt det rare er bare helt fantastisk. Han er helt rå på det han driver meg.

Jeg veit egentlig ikke hva han “driver” med, for det virker som at han kan absolutt alt når det kommer til kreative ting. Han delte et bilde han hadde tegnet. Det er det kuleste bildet jeg noen gang har sett! Det tok ikke lange stunden føre jeg satte han i arbeid etter jeg hadde spurt pent om han solgte bildene sine.

Og det tok ikke lange stunden føre han var ferdig. I dag fikk jeg endelig møtt han, og jeg fikk overlevert bildene mine. De er så utrolig fine at jeg har nesten ikke ord for det. Jeg er ingen kunstekspert på noe som helst vis, men når jeg ser noe jeg liker så må jeg ha det. Jeg angrer ikke. 


Hvor vakkert er ikke dette?


Så utrolig fine!


Jeg har ikke ord for hvor fint jeg syns det er. 

Før han hadde begynt på bilde nr. 2 måtte jeg spørre veldig pent om jeg pliis kunne få kjøpe det første bildet jeg så også. Jeg fikk det liksom ikke ut av hodet, så flott som det var. Jeg tuller ikke. Det er det råeste jeg har sett noen gang. Heldigvis for meg sa han ja til det. 

Fotobutikken han printet ut bildene i fra hadde så klart greid å gjøre den feilen at de printet ut et liggende motiv til stående. Det blei ikke bra, for å si det pent. Nesten halve motivet forsvant liksom. Det kan jeg ikke ha noe av. Han skal så klart få rettet opp i feilen, så bildet blir mitt.

Jeg må bare vente litt lenger på det. Jeg kan nesten ikke vente med å vise det bildet når jeg får det, for det er helt seriøst helt sykt hvordan han har fått det til. Jeg kan nesten ikke vente med å få bildene, alle tre, opp på veggen. Jeg fant ikke de rammene jeg vil ha, så jeg får gå på rammejakt. 

 

Hva syns du om bildene?

Er du spent på hva det siste bildet jeg ikke har fått enda er?

 

______________________________________________________________

#personlig #kunst #bilder #tegning #kreativ #fantastisk #sommerfugl #giraff

______________________________________________________________ 

PERSONLIG- TATOVERINGENE MINE.

 

Ikke alle liker tatoveringer, og det er helt greit- jeg har nemlig tatt mine for min egen del. 

 

Jeg tok min første tatovering når jeg var 17 år. Det begynner med andre ord å bli noen år siden. Jeg angrer ikke på den, i det hele tatt. Det eneste som er litt kjipt er at den er så dårlig laget. Den var nok ikke utfordrende nok for vedkommende som tok den. Han er sykt flink ellers, liksom. 

Jeg har hele tiden siden den gang hatt planer om å ta flere. For tre år siden tok jeg to til, samtidig som jeg rettet på den første så godt det gikk an. De trudde jeg var gal som skulle ta tre tatoveringer på en gang. Jeg syns det var greit å få gjort det når jeg først hadde tid. Tid er mangelvare. 


Stjernetegnet mitt, så klart. Den er fortsatt ikke helt bra etter jeg fikset på den, men mye bedre enn det den først var, så.
 

Jeg bestemte ganske så tidlig at jeg skulle ha et portrett av Trier. Jeg er litt hundegal, kan man si, og etter at jeg endelig hadde fått drømmerasen jeg hadde ønsket meg i så mange år, var det på sin plass med en Trier på ryggen syns jeg. Jeg er veldig, veldig fornøyd med den tatoveringen.


Portrett av Trier, så klart. Min første Irsk ulvehund. Helt ny så det er fortsatt litt rødt.


Bak på siden av ryggen.


Kunne ikke vært mer fornøyd!
 

Og så måtte jeg ha skrift da. Eller, måtte og måtte. Jeg hadde veldig lyst på. Jeg tenkte i evigheter på hva slags tekst jeg skulle ha. Ei gammel bloggvenninne minnet meg på livsmottoet mitt. Selvsagt blei det det jeg tatoverte! Det har fulgt meg i evig tid, så det passet perfekt.


Og så må man jo ha tekst. livsmotto liksom. Det er jeg som er skeiv, ikke tatoveringen. Men jeg har fått varige blåmerker.
 

Jeg skal ha én tatovering til, men etter det er det stopp. Jeg begynner å få begrenset plass der de faktisk går an å skjule. Siden jeg tar tatoveringer for min egen del, liker jeg at de er på plasser hvor de ikke er synlige med mindre jeg faktisk vil vise dem frem. Tatoveringene mine er personlige.

Ikke alle liker tatoveringer, og det er helt greit- jeg har nemlig tatt mine for min egen del. Andre sine meninger har ingenting å si for meg der. Jeg skal som sagt ha én til snart, jeg må bare finne tid til det. Jeg veit allerede hva det skal være. Jeg liker tatoveringer, men det finnes en grense for alt. 

 

Har du tatovering?

Liker du tatoveringer?

 

_________________________________________

#personlig #tatovering #tattoo # kunst #meninger

_________________________________________

PERSONLIG- DET HJELPER IKKE Å “BRY” SEG PÅ FACEBOOK!

 

Hvor er alle disse som trykker “liker” på facebook når det faktisk skjer noe ute i gaten?

 

Tidligere denne uken leste jeg i Lindesnes Avis om ei lita jente som hadde ramlet på sparkesykkelen sin og slått seg nok så stygt. Blodet rant i fra hodet og hendene hennes. Hu og venninnen var tydelig redde.  Dette skjedde på vei til skolen. Ingen av de voksne rundt som så hendelsen brydde seg!

At voksne mennesker ikke bryr seg når et lite barn slår seg, der blodet til og med renner i fra hodet, er for meg ubegripelig! Jeg blir ikke bare sint på disse voksne, jeg blir lei meg på disse barna sine vegne! Hvordan trur du de føler seg når ingen bryr seg om å hjelpe, når de tydelig trenger hjelp?

Heldigvis finnes det godt i mennesker også. Kenn Bak Jensen, som sto oppe på et stillas og jobbet på et bygg like ved, fikk med seg hele hendelsen og hentet førstehjelpsskrin i arbeidsbilen sin og fikk plastret den forslåtte og redde jenta. Ingen av de som sto rundt brydde seg. Ingen!

Sosiale medier er fint sånn, at man kan spre budskap. Kenn Bak Jensen, som hjalp denne jenta, sa sin mening om likegyldigheten fra de voksne i denne hendelsen, og generelt, og responsen var stor. Men, det hjelper faktisk ikke å bry seg på facebook, hvis ingen bryr seg når det faktisk trengs!

Hvor er alle disse som trykker “liker” på facebook når det faktisk skjer noe ute i gaten? Misforstå meg rett; sosiale medier er kjempeflott til å spre budskap og åpne øynene til folk. Det er bare det at det hjelper så lite å trykke på “liker” hvis du likevel ikke gjør noe i virkeligheten. 

Det viktigste er ikke å trykke “liker” for at det skal se ut som at du bryr deg. Det viktigste er faktisk å bry seg når det virkelig trengs. Det viktigste var at denne forslåtte jenta fikk hjelp der og da. Det viktigste er å vise folk at man faktisk er der for andre når de trenger det, selv om man ikke kjenner dem. 

Trenger noen hjelp, så hjelper man de. Det spiller ingen rolle om det er barn, voksne eller gamle- man hjelper de som trenger hjelp! Fortsett å dele på facebook, forsett å spre budskap om både det ene og det andre, men vær så snill; hjelp de som trenger det i det virkelige liv også. 

 

Del gjerne innlegget hvis du er enig. Eller uenig for den saks skyld. 

 

Er du et godt menneske?

 

_________________________________________________________________________________

#personlig #meninger #likegyldighet #engasjement #budskap #hjelpe #bryseg #barn #voksne

#mennesker #samfunn

_________________________________________________________________________________

PERSONLIG- JEG ER EN PERSON MED MANGE MENINGER.

 

I motsetning til mange andre greier jeg å holde munn i respekt for andre. 

 

Jeg er en person med mange meninger og jeg er ikke redd for å si dem. Likevel finnes det mange ting jeg ikke skriver om, i respekt for andre. Ikke fordi akkurat den personen i seg selv fortjener så mye respekt alltid, men de har som regel folk rundt seg som fortjener litt mer enn som så. 

Ansikt til ansikt har jeg null problemer med å si meningene mine direkte til de det gjelder hvis det skulle være sånn, men på sosiale medier er jeg nok så grei altså. Det skulle bare mangle, syns jeg. Jeg setter ikke akkurat pris på å være et samtaleevne i slike tilfeller jeg heller.

Selv om ting handler om meg personlig, og jeg egentlig gjerne skulle fortalt om det, så fines det alltid ande, noen ganger uskyldige, mennesker det kan gå utover. Da lar jeg heller være å skrive om det, i hensyn til andre som kan komme til å lese det. Ikke alt er gøy å lese på nett.

Det finnes også mange temaer jeg ikke skriver om, eller deltar i diskusjoner på nett. Jeg liker godt å lese om det, og lese alle kommentarer til folk, men jeg gjør ikke mer enn som så. Ikke fordi jeg er redd for å si meningen min, men fordi visse temaer går mer på personangrep enn det går på sak.

Slikt gidder jeg ikke. Ansikt til ansikt blir jeg gjerne med på diskusjonen, men å sitte på nett og skrive om de samme tingene der folk vrir på alt du sier og beskylder deg for det ene og det andre, det gidder jeg faktisk ikke. Jeg har andre og viktigere ting å bruke tid på. 

Men så finnes det jo så mye annet man har meninger om og da må man noen ganger bare få det ut. Alt er kanskje ikke så engasjerende, eller interessant for andre, men en mening er en mening. Så lenge man kan stå inne for det man skriver så er meninger sunt å ha. 

 

Tar du hensyn til andre i forhold til hva du deler på nett?

 

___________________________________________________________________________________

#personlig #meninger #tema #diskusjon #respekt #hensyn

___________________________________________________________________________________