HELT KAOTISK OG ALT FOR MYE Å GJØRE.

Plutselig har det gått over en måned og jeg er liksom ikke sjokkert.

Den siste tiden har vært helt sykt hektisk og jeg har nesten ikke hatt tid til noe annet enn å være trøtt og sliten. De siste ukene med varme- som jeg egentlig ikke skal klage over- har ikke gjort saken bedre det heller. Jeg er så sykt dårlig på å takle denne varmen. Uansett. Det er hektisk på jobb, det er hektisk ellers og dagene bare flyr. Men nå sitter jeg her på Studio Elevele, hvor jeg endelig har fått internett, pc og et tastatur og mus som virker. Det er en kjekk følelse, må jeg si. Bortsett fra at jeg tydeligvis har valgt feil innstillinger på tastaturet så en del av knappene har byttet plass. Ha ha. Jeg er så sykt god med disse apple-produktene. Not. Men jeg trur jeg har funnet plassen til de mest brukte knappene nå.

I helgen var jeg på Gol igjen, på den årlige Ulvehund-Spesialen. Det var hektisk og jævlig varmt, for å si det mildt. At de hadde avbestilt hytten min og leid den ut til noen andre når jeg kom gjorde ikke starten på helen noe bedre, men etter mye frem og tilbake fikk jeg hytten min tilbake! Shit, jeg er ikke tidenes mest hyggelige person når slike ting skjer, men jeg er heldigvis god på å be om unnskyldning når jeg har oppført meg litt ufint. Det var i alle fall kjekt å få kose litt med alle ulvehundene, både store og små. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker og drukket alt for mye øl. Ikke så mange som jeg skrøyt av at jeg kom til å klare, men mange fler enn på veldig lenge. Flaks det bare er en gang året.

Ellers er vel det meste som vanlig. Sneglene vokser og vokser. Jussi-Pussi er her enda og Frøken Knut er en diva-bitch. Jeg har nylig funnet ut at Taylor Swift kommer til Sverige neste år så jeg gjør alt jeg kan for sikre meg billetter! Det er ikke bare bare, men jeg skal sitte klar når billettene slippes! Får jeg ikke billetter skal jeg seriøst grine non stop i ei uke og skal jeg seriøst dra på konserten likevel og være en av de som står på parkeringsplassen på utsiden og griner og skriker til alle sanger uansett! Ok, bare kryss fingrene for at jeg får billett- det høres mye bedre ut, på mange måter. Nei, nå må jeg jobbe litt igjen, jeg har tusen ting å gjøre for å bli klar til sommeråpent hus her på studio på torsdag!

 

ELEVELE

 

#hverdag #sommer #studio #livet

PREIKESTOLEN.

Det var bursdagen sin det!

En 8 timers biltur for denne fjelltoppen er helt innafor det! Jeg bestilte turen for en tid tilbake. Når man likevel hadde noen fridager og sleve bursdagen min var en sånn inneklemt dag, så tok vi like så godt skikkelig langhelg og dro på tur. Jeg trur det er sånn ca 16 år siden sist jeg var der og jeg skal love deg det har skjedd mye siden den gang. Det var jo bygget nesten en hel “landsby” der nå. Hotell, Café, hytter og camping. Vi, eller jeg, siden det var min bursdag så bestemte jeg at det blei camping nede på Hikers Camp, hvor de har slike “tønner” man sover i. Siden vi hadde med oss hund var det litt begrenset hvor vi fikk sove, så da passet det bra at det var lov me hund på et par av disse tønnene. Det var mer enn nok plass til 2 mennesker og 2 hunder. Hadde vi vært flinke med bagasjen hadde vi hatt plass til 5 hunder til! Herlighet, vi må lære oss å pakke “lett”. Jeg er jo så redd for å fryse så jeg tar jo med klær for 2 uker til en 2 dagers tur. Kristoffer er ikke noe bedre.

Det var ikke akkurat høysesong nå, men mer enn nok folk på tur likevel. Det var et par steder langs veien opp at vi måtte gå litt i kø. Og med 2 hunder føler jeg liksom at vi må ta litt mer hensyn og ikke bare presse oss frem og forbi. Det gikk veldig fint, folk er flinke til å vise hensyn alle veier. Noen er raskere til fots enn andre og da er det greit å slippe de forbi. Jeg hadde misforstått turen litt og var forberedt på at turen hadde 500 høydemeter fordelt på 8 km. Sannheten var at turen “kun” er 4 km, og 8 km tur/retur. Altså var den brått en del brattere. Jeg gikk der jo for ca. 16 år siden så jeg husker det var tungt, men helt overkommelig, så jeg blei ikke skremt når Kristoffer sa at det var 4 km opp. Og for å være i så dårlig form som jeg er nå- med null trening på 3 måneder og bein som hovner opp og er smertefulle selv på de korteste turene med hundene- så er jeg imponert over meg selv at det gikk så bra. Jørpeland og Stavanger i sin helhet hørte sikkert at jeg pustet, men.

Men vi kom oss på toppen og vi kom oss ned igjen. Hundene hadde null problemer med å henge på. Det er masse rennende vann langs turen så de fikk drikkepause så ofte de ville og jeg hadde med vann til de i sekken, samt en halv kilo med vom de delte på toppen for å fylle på med litt energi til turen ned igjen. Det var vel ca. 15 grader og for det meste overskyet den dagen, så det var perfekt turvær. Vi gadd ikke ta bilde ute på selve tuppen da vi ikke gadd å stå i kø. Det har nemlig blitt køsystem der oppe. Sist jeg var der myldret det av folk ute på hele Preikestolen, mens nå holder folk litt mer avstand og de står i kø for å ta bilde ute på tuppen. Det går fort og radig, men ikke noe vi følte behov for. Sist jeg var der hang jeg jo med hodet på utsiden kanten og tok selfie – det var da digitalkameraet hadde blitt poppis. Det var en flott tur og helt perfekt måte å tilbringe bursdagen sin på. Jeg trur vi må ta flere sliter turer, men kanskje noen litt nærmere neste gang.

 

ELEVELE

 

 

#preikestolen #natur #fjelltur #camping #liveterbestute

ET SPEEDMONSTER VED NAVN JUSSI-PUSSI.

Ting skjer og da flyr dagene.

Altså, er han ikke noe av det vakreste dere har sett? En sånn sjarmerende og snill liten fis. Egentlig bare låner jeg han litt, men jeg må si jeg vurderer veldig hardt å ikke levere han tilbake. Ha ha. Eieren er klar over det, og alle som kjenner meg veit at det er faren ved å la meg “låne” hunder. Frøken Knut liker han veldig godt også, selv om hu så klart må opprettholde imaget sitt som Diva-Bitch, men når hu trur ingen ser er hu superfan av han. Frøken Knut liker ikke så godt å være aleine, samtidig som hu helt ikke vil dele oppmerksomheten med noen. Men det går strålende, de leker, spiser og sover sammen.

Han er et speedmonster. Frøken Knut har null sjanse til å holde følge med han. Det greier i og for seg ikke jeg heller. Jeg trur jeg har hatt han i et par uker nå og det går veldig fint. Han har funnet seg godt til rette, men må så klart teste noen grenser innimellom. I går lærte han av Frøken Knut å jage nabokattene ut av hagen. Heldigvis er han helt super på innkalling, så katten kom seg trygt unna, selv om jeg tviler på vi ser den her igjen på evig lenge. Like greit, for nå er det så sykt mye kattedritt overalt på tomten vår, så seg håper i grunn de kan holde seg unna. Det er liksom ikke bare én katt som driter her – det er alt og alle!

Jeg tørket støv av kameraer mitt i går, som dere kanskje ser av bildene. Det tok meg nesten 45 minutter å få bildene over fra kameraet til pc’en. Jeg er ikke helt vant med mine nye Mac enda, men jeg har i alle fall greid å få over bildene, redigert de litt og så delt de her. Satser på jeg bruker en brøk del av den tiden neste gang. Jeg kjenner det er alt for lenge siden jeg brukte kameraet så det skal jeg gjøre en endring på nå. Selv om mobilkameraet mitt er i en egen klasse for seg selv er det noe eget med det å faktisk holde et speilrefleks i hendene. Jeg var sliten i går så jeg la ikke så mye i bildene, men jeg er i gang!

 

ELEVELE

 

 

#hund #foto #hverdag #livet #bilder

DAGENE BARE FLYR!

Noen dager pause her og der må man regne med. Det er tross alt meg.

jeg var så aktiv her inne, så jeg trengte rett og slett en pause. Neida! Jeg var bare en smule opptatt. Jeg var hundevakt i Sverige i helgen og der er det ikke mye internett, bare mye hundekos. Det er i grunn veldig avslappende å være på ei lita hytte ute i skogen og bare tusle rundt sammen med hundene. Frøken Knut måtte bli hjemme, men jeg var gjennom og gikk en 4 timers tur med henne på lørdagen. Vi blei introdusert for noe nytt, geocaching, og det var gøy! Merkelig hvor stor mestringsfølelse man fikk av å finne en gjemt boks liksom. Men artig var det, så appen er plass og venter på å bli brukt.

Første halvdel av turen hadde vi drittvær, for å si det mildt. Folk sa det bare skulle komme noen dråper, men det der var ikke bare noen dråper altså! Jeg var kald og bløt helt inn til trusa faktisk, for jeg hadd kledd meg bare til “noen dråper”. Solen tittet heldigvis frem etter hvert, så man fikk tørket litt underveis. Og brått var det ikke like kaldt lenger og humøret blei bedre. Nå skal jeg snart avgårde til Fredrikstad, så jeg må hoppe i dusjen. Jeg har hatt hjemmekontor i dag, så det er såvidt jeg har kommet meg ut av pysjen. Det er innafor når man sitter hjemme i sin egen stue. Travle dager innimellom, men sånn er det.

 

ELEVELE

 

#hverdag #tur #hund

NOE DERE HAR LURT PÅ LENGE.

Om sneglene mine har vokst siden sist?

Ja, det kan man si de har. Lise, Isak, Ivar og Martin vokser som bare det. Nå er det nesten litt vanskelig å se forskjell på de, men Lise er fremdeles størst, det er bare ikke like lett å se hvis de ikke er ved siden av hverandre. De er fortsatt artige og sover langt i fra like mye som før. Snegler er altså som de fleste andre arter når de er baibiser; trøtte. Nå har de faktisk blitt så store at jeg måtte fylle på med fyll i hjemmet dems. Jorden, eller fyllmassen (jeg bruker coconut-husk) skal være så mye at den største sneglen skal ha mulighet til å grave seg helt ned når de sover og fryser.

De trives best i 25-27 grader, men det er ikke sånn at de fryser hvis det er 24 grader. Men er det noen dager litt kaldt og temperaturen kan minske litt inne hos de så skal de ha muligheten til å holde varmen ved å grave seg helt ned. Så da har jeg fylt på med litt kokos til de. De har også fått noen klatrepinner og sepiaskall er alltid tilgjengelig. De har også blitt mye flinkere til å spise grøten sin, noe som tidligere var litt utfordrende å få i de. Jeg har funnet mine knep. Jeg renser burdet for unødvendig mye bæsj og jeg vasker skallene dems litt samtidig hvis de er litt grøne.

Siden det er så fuktig og varmt inne hos de blir det fort litt grønt der, og maten de ikke orker å spise opp mugner raskt, så greit å følge litt med. Tidligere sto de foran et vindu, men nå har jeg flyttet de siden varmen fra solen var med på å fremskynde at maten mugnet og at det vokste litt grønne alger her og der. Man lærer så lenge man lever. Uansett har sneglene vokst mye siden sist og jeg egner med de fortsetter å vokse litt til, uten at jeg egentlig veit så mye sikkert om akkurat det. Det er svært lite informasjon på nettet på et språk jeg forstår, så det tar litt tid å lære innimellom.

De er noen artige skapninger, det må jeg si. Jeg gruer meg litt til de begynner å legge egg – noe som er en stund til enda – men jeg må bare gjøre det som er nødvendig når den tid kommer. I mellomtiden nyter jeg at de er små. Store, men små. Når jeg tenker meg om har de blitt så store siden sist at jeg til og med måtte ha et støtte akvarium til de. Hvis de fortsetter å vokse nå kan det faktisk hende jeg må bytte størrelse en gang til. Litt boltreplass må de ha, selv om de krever svært lite. Hvis du lurer på om du egentlig vil ha en snegle, eller to, så er sikkert svaret; ja.

 

ELEVELE

 

#hverdag #afrikanskekjempesnegler #husdyr #snegler #hversinsmak

TO PÅ RAD!

Dette er en ny rekord, på evig lenge.

To dager på rad, folkens. Det fortjener nesten en applaus altså. Jeg har ikke tørket støv av kameraet mitt riktig enda, men mobilen min har jo markedets beste kamera, så det funker det også. Som dere kan se regner det her hos meg, så kameraet får bare overleve støv noen dager til for det ser ikke ut til at regnet skal gi seg de første dagene. Perfekt vær å være inne i.

Jeg har vært en tur nedom studioet mitt i dag. Sist det regnet noe voldsomt her så regnet det faktisk inn der nede, jeg håper ikke det skal regne like mye nå, og i så fall håper jeg huseier dere nede fikk fisket det sist gang. Det er litt stress å komme inn et sted og så er det vann steder det ikke skal. Var heldigvis ikke store mengder, men nok til at jeg måtte ommøblere litt inne på kontoret.

Jeg har i alle fall fått begge de nye maskinene mine til å funke nå. Det tok litt tid med den jeg sitter på nå, fordi jeg seriøst var så dum og korttenkt at det nesten var litt flaut når det først gikk opp for meg. Jeg kan liksom ikke skylde på at det er Apple heller, for dette hadde vært tilfelle på alt annet også. Men det er uvant med Apple, det må jeg si. Det å komme seg på internett er en prøve.

Jeg husker jeg hadde en iPhone en gang, iPhone 6, så vi snakker mange år siden, og jeg hatet den. Det er den verste telefonen jeg noen gang har hatt. Hele brukeropplevelsen var et mareritt. Jeg trur likevel at en iMac vil bli helt annerledes og ok til mitt bruk. Jeg har skjønt at jeg må lære meg snarveiene på tastaturet, for det går visst ikke an å høyreklikke slik som man er vant til.

Men jeg fant en annen måte å gjøre det på, uten å bruke tastaturet, der jeg vanligvis bare høyreklikker. Ha ha, dette er utfordrende altså. Nei, jeg bør vel egentlig gjøre noe fornuftig her hjemme. Det går f.eks ikke å høyreklikke-bort klærne som må brettes. Hvis noen finner en slik “maskin”, skrik ut! Og hvis noen har en fin oversikt over snarveien på iMac, skrik ut!

 

ELEVELE

 

#hverdag #foto #regn

SÅNN GIKK DET MED DEN SAKEN!

Det gikk vel i grunn som forventet, sånn egentlig.

Cupid’en min døde brått og brutalt i slutten av januar. Treningen gikk til helvete i slutten av februar når beina mine hovnet opp, og jeg er under utredning for en propp i øret med tilhørende lyder som ikke vil gi seg. Livet lever, for å si det sånn. Akkurat nå savner jeg mer at livet leker. Skal ikke klage for mye, jeg lover, men at nakenfisen min bare døde, det har jeg faktsik grått mye over!

Laptoppen min tok egentlig kvelden for lenge siden, den lever bare når den vil, og man veit aldri hvor lenge av gangen. Jeg kjøpte meg derfor en svindyr ny mobil for litt siden, for jeg tenkte jeg da skulle greie meg med kun mobil og pad’en som reserve. Men hvem prøver jeg å lure, egentlig? Selv om jeg får gjort mye på mobilen er jeg faktisk avhengig av pc av noe slag også.

Så her sitter jeg med min nye brukte iMac som jeg kjøpt meg i går. Faktisk kjøpte jeg meg to. Jessda, klin til liksom! Den ene skal ned på studioet mitt etter hvert, så det er ikke så ille som det høres ut til, trur jeg? Det er i alle fall uvant å sitte her med et tastatur som er mindre enn den på laptoppen, og det å klikke på ei mus, det er faktisk ganske uvant. Men jeg venner meg vel til det snart.

Men nå når jeg har fått meg ny pc, til og med to, så må jeg vel begynne å bruke de også, så da bør jeg vel i grunn titte innom litt oftere. Jeg veit jeg sier det hver gang, men når ting ikke er sånn 100% tilrettelagt, med ting som virker og gjør det enkelt, så er det så fort gjort at man bare ikke gidder. Jeg skal ta meg sammen, sånn ordentlig. Jeg skal tørke støv av kameraet mitt også.

 

ELEVELE

 

#hverdag #livet

DET ER NOE SOM IKKE STEMMER!

Man kan vel si at det er en slags gåte.

Treningen er i gang, ikke for fult enda, men jeg trente mandag denne uken og i dag, og jeg har meldt meg på en gruppetime nå på lørdag. Planen er å overleve. Store mål i livet, med andre ord. Målet er å fullføre Barskingen i mai. Det er fokuset akkurat nå.

Jeg har et løpeprogram jeg har laget sammen med PT’en min. Hele økten er 5.9 km og tar ca. 53 minutter. Det er intervaller hvor jeg går 100 m i 5 km/t, jogger 100 m i 8.5 km/t, går nye 100 meter for så å jogge 200 meter og slik går det til jeg har jogget 300- og 400 m før jeg er tilbake på 100 m jogging og så øker det opp til 400 m med da 100 m gåing mellom hver. Etter 5.9 km med oppvarming, jogging og nedtrapping har jeg da tilsammen jogget 3 km. Målet er å orke å jogge 3 km non stop. Wish me luck, liksom.

Underveis i dette programmet er det noe som ikke stemmer. Plutselig går det mye kortere tid å gå 100 m i 5 km/t enn det gjør å jogge 100 m i 8.5 km/t. Er ikke det litt rart så veit ikke jeg!

 

ELEVELE

 

#hverdag #trening #barskingen #jogge #kondisjonstrening

GODT NYTTÅR, SÅNN LANGT UT I JANUAR!

Jeg har allerede glimtet til med fraværet mitt, som vanlig.

Om 2 dager har det faktisk gått 3 måneder siden sist. Det er for dårlig. Men ja, ikke overraskende for å være meg, dessverre. Jeg prøver hardt, men det liksom går ikke likevel. Livet mitt er uansett ganske likt som sist. Bortsett fra at jeg har mistet Petter. Så faktisk er livet ganske mye kjipere enn tidligere. Han var jo min beste venn, den lille klovnen! Jeg har vært heldig og fått låne Elsa litt innimellom, så det ikke har vært så grusomt stille her hjemme etter at Petter gikk bort. Frøken Knut setter pris på selskapet hu også.

Det er lørdag kveld, jeg er mett, trøtt og sliten. Var et par timer på et kjøpesenter i sta og det slo meg helt ut. Alt for mye folk for meg, men jeg måtte ha meg nye vintersko, så jeg fikk bare bite tennene sammen. Greide å dra meg med en ny bukse også, faktisk. Fikk gavekort av sjefen til jul, som nærmeste sted jeg kunne bruke det er Sarpsborg, så jeg tenkte jeg bare måtte tømme det med en gang så jeg slapp å dra tilbake dit bare for det. Vi greide faktisk å bruke opp 4.000 kr på gavekortet + 16 kr. Ha ha.

Kristoffer vant et gavekort på senteret her hjemme, så han fikk handle på mitt i Sarpsborg og så får jeg heller gavekortet hans når han får det. Vinn vinn, for vi er ganske sikre på at de skoene han kjøpte seg i dag ikke fins her i Halden. Jeg skal kjøpe meg et par sko til med det gavekortet, faktisk. Jeg trenger noen litt finere sko nå vinterstid når vi f.eks skal ut å spise, eller man i alle fall vil se litt fin ut uten at det trengs å se ut som at jeg kun har “Hundeklær- og sko”, som akkurat nå er tilfelle. Kremt. Livet altså. Ikke så verst, egentlig.

Nei, nå må jeg avslutte, jeg blir ikke mindre trøtt av å trykke rundt her. Kristoffer er i kjelleren med en kompis, så jeg kan legge meg med god samvittighet om ikke så lenge. Jeg skal prøve å bli flinkere til å ta turen innom her, men det har jo blitt sagt før også og vi har jo sett hvor bra det gikk. Nok om det. Håper alle har hatt en bra start på 2023 så langt. Første uke er jo snart over, og tiden ser ikke ut til å bremse noe særlig i år heller. 2022 var jo over på et blunk liksom. Vi må rekke å nyte litt mer i år. Det er planen.

 

ELEVELE

 

#hverdag #livet

EGET STUDIO OG KONTOR!

Livet mitt er faktisk bittelitt mer spennende enn siden sist!

Siden sist har jeg nemlig fått et kontor og studio sentralt i sentrum. Hurra! Dette har jeg ønsket meg i mange år, og endelig skjer det. Jeg tar egentlig ikke over før i morgen, men var heldig og fikk nøkkelen allerede på fredag, så jeg har pakket ned nesten alt av Mary Kay-utstyr og kontorstæsj jeg hadde hjemme og kjørt det ned dit. Det var ikke lite!

Det er et lyst og fint lokale. Solskjermingen er dratt ned og taklyset er ikke på, derfor ser det litt mørkt ut. Det skal så klart ryddes i hyllen, nå er det bare “kastet” inn litt her og der for å få det bort fra gulvet og resten står stablet (les: ligger strødd) utover hele gulvet av det som skal bli kontor. Det er nemlig to rom her: et studio og et kontor.

Jeg er litt usikker på møbleringen enda. Jeg får hentet bord og stoler i kveld, så jeg får se da hva som blir best. Om bordet skal stå ved denne hvite veggen over her, eller om jeg skal flytte hyllen ned på den hvite veggen og ha bordet ved den grå veggen der hyllen nå står. Jeg får se hva det blir. Døren til venstre er inn til kontoret. Der er det rotete.

Bilder til veggen er bestilt og jeg skal ha noe mer hyller og skap, så blir det nok bra til slutt. Bare jeg får på plass bordet og stolene kan jeg begynne å ta i mot gjester, så det blir bra. Det bli i alle fall mye bedre plass her hjemme nå når jeg snart har flyttet absolutt alt av Mary Kay ned på studio – veldig deilig, om jeg kan si det selv! Dette må bli bra!

 

ELEVELE

 

#studio #kontor #hverdag #arbeidsplass