KRONISK SYK- JEG VENTER PÅ FREMGANG, MED ALT!

 

Det er ikke så lett når man ikke har et fast tidsskjema man kan følge. 

 

Jeg føler ikke jeg har kommet noen vei siden første uken jeg blei sykemeldt, for nå åtte uker siden. Åtte uker hvor man nesten ikke orker noen ting fordi smertene er så uutholdelige at jeg til og med har lært noen nye banneord. Har man plutselig en “bra dag” blir man straffet i flere dager etterpå.

Det er fryktelig demotiverende at jeg har ikke ord for det. Jeg er så rastløs at jeg føler jeg kan løpe et maraton, men selvfølgelig orker ikke kroppen det. Ikke hjernen heller, som snart er helt i dvale. I alle fall føles det slik. Jeg har ikke ro i meg til å lese ei bok en gang, selv om jeg har prøvd i fire uker nå.

Legen sykemeldte meg 80% nå de siste tre ukene, fordi han er redd jeg trives i sofaen hjemme, i stedet for å dra på jobb. Vel vel, jeg står ikke akkurat opp hver dag kl. 05.50 i håp om å være frisk nok til å gå en tur med hundene og ta en tur på jobben fordi jeg syns det er så fantastisk hjemme på sofaen!

Jeg har ikke greid å jobbe de 20% jeg skulle. Denne siste uken har jeg vel greid det akkurat, med å presse meg til det ytterste hver gang, noe jeg igjen får svi for hver eneste dag. Jeg vil så gjerne jobbe så jeg gjør alt jeg kan bare for å være der. Jeg skal til legen igjen i morgen. Jeg er spent på den timen. 

Jeg var hos spesialist for et par uker siden. Det gikk vel som forventet, men likevel ikke. Jeg kjenner jeg blir litt matt når man mer eller mindre får beskjed om at man ikke har vondt der man sier, at man bare innbiller seg det. Jeg skulle gjerne ha byttet kropp med henne så hu fikk kjenne selv altså, men ok.

Jeg kom ut der i fra med “muskulært, fibromyalgi, henvisning til røntgen av ryggen, psykomotorisk fysioterapeut og oppfordring om å oppsøke psykolog”. Hu latet som det var hennes idé, selv om hu tok det ut i fra henvisningen fra fastlegen. Hvis han sier det så sier vi at det er sånn, typ. Irriterende. 

I tillegg fikk jeg treningsforbud. Når jeg først kan begynne å trene igjen må jeg holde meg langt unna styrketrening til jeg er i bedre form enn jeg noen gang har vært, typ. Jeg venter på fremgang, med alt egentlig. Jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Hadde man bare visst når og hvor og hvordan.

Jeg har fått beskjed om å ta de smertestillende jeg har fått i fra før, til tross for at de ikke hjelper meg noen ting. Det er liksom derfor jeg ikke har tatt de etter flere forsøk uten resultat. Jeg har fått noen nye jeg skalle prøve. For så å få beskjed om at jeg må slutte på de. Får noen nye. Bare ta det du har. 

Jeg får så beskjed fra spesialisten om at jeg ikke må blande disse tablettene for det vil bare gjøre saken verre.Jeg får også beskjed om at jeg ikke må slutte på de jeg skulle slutte på, og jeg har ikke lenger peil. Jeg får en beskjed her og en beskjed der. Jeg har null oversikt. Jeg blir bare oppgitt. 

Nå høres jeg sikkert fryktelig negativ ut, men det å måtte gå hjemme i åtte uker, og ikke å greie å jobbe de få timene man får beskjed om er ikke akkurat så veldig oppløftende for humøret. Jeg kjenner at mitt optimistiske humør blir satt på prøve hver eneste dag. Jeg er forsatt ikke deprimert, men likevel. 

Jeg gjør bare som jeg får beskjed om jeg nå, i håp om å faktisk bli frisk nok til å komme meg tilbake til jobb. Om så ikke 100% med en gang, men i alle fall at jeg skal greie å jobbe 20% uten å dø på meg underveis og så trappe opp litt etter litt. Jeg orker ikke lenger å ikke orke noen ting. Det er et ork bare det.

Jeg har vært to ganger hos psykolog allerede. Som sagt, jeg gjør som jeg får beskjed om. Legen min er helt overbevist om at jeg etter noen timer hos psykolog vil bli frisk igjen. Hurra! Altså, alle har nok godt av å gå til en psykolog en gang, eller to, men å påstå noe slikt blir for meg veldig enkelt. 

Han veit tross alt ingenting om meg. Men som sagt, jeg gjør som jeg får beskjed om og jeg prøver å være åpen og ærlig med psykologen. Det finnes ting jeg absolutt ikke vil snakke om, som jeg nå har måtte snakke om. I forkant av den første timen fikk jeg ikke sove pga kvalme. Jeg gruet meg veldig.

Første timen gikk helt ok. Mest kartlegging om hvordan ting fungerer og generelle spørsmål. I forkant av andre time hadde jeg mareritt om de tingene jeg i utgangspunktet absolutt ikke ville snakke om. Jeg måtte så klart snakke om noen av disse tingene den andre timen. Sånn er det liksom bare. 

Til neste time må jeg finne ut om jeg faktisk føler behov for å snakke om ting, og eventuelt hva, for å bestemme om jeg skal fortsette å gå til psykolog. Jeg tipper legen min blir sur hvis jeg finner ut at jeg ikke vil, han som er så sikker på at det er derfor jeg er syk. Vel vel. Vi får se hva han sier i morgen.

Jeg er i alle fall innstilt på å prøve alt for å bli frisk. Jeg har på en måte innsett såpass at jeg ikke er supermann, selv på de dagene jeg har en “bra dag”. Det begynte med at jeg sa i fra meg plassen min til Budapest med jobben neste måned. Veldig kjedelig, men jeg må bruke all energi på å bli frisk nå.

 

Jeg har liksom ingen spørsmål til dere i dette innlegget. 

 

_____________________________________________________________________

#trening #syk #frisk #nedtur #opptur #desperat #frustrert #rastløs #energi #energiløs

_____________________________________________________________________

12 kommentarer
    1. Uff..så trist å høre!! og kjenner meg såååå igjen..har vært der selv..det å ikke bli trodd!! og at de til slutt mener at en psykolog skal ordne opp i alt!! ja, man kan få smerter og ubehag ved å gå å ikke ha det bra psykisk..men det er ikke alt..og jeg ble psykisk syk av å gå å ha smerter over lang tid!! DET er helt vanlig..for vi er ikke supermenn! og vi klarer ikke holde maska over alt for lang tid! Så jeg føler med deg..og kan ane hvordan du har det..for jeg følte også mye motvilje mot å tro meg..men stå på! og ikke gi deg..jeg ba om å få komme til en smerteklinikk..og da fikk de se hva jeg trengte..Nå jobber jeg ikke, og tar minimalt med smertestillende..men når jeg jobbet, måtte jeg jo påse på for å klare det..og DET er ikke bra! Så jeg har funnet en middelvei jeg kan leve med..Be også om å få komme på et rehab senter eller lignende..jeg var på Sunnås…der kan man lære å leve med kronisk smerte..et helt topp sted! Lykke til i morgen!

    2. dvergpinschere i mitt hjerte: Det som blir det mest spennende med i morgen er om legen min brått har snudd. Han har trudd meg hele veien og har jo gjort alt han kunne for å finne ut hva som er galt. Men hva nå når spesialisten mer eller mindre sier at jeg bare innbiller meg at jeg har vondt visse steder- vil han da tru på henne i stedet for liksom? Det er jeg mest spent på i grunn.

      Jeg fikk anbefalt et eller annet ukeskurs med det å leve med slike ting, men jeg måtte ta det med legen min når jeg skulle dit. Husker ikke i farten hva det heter en gang. Men jeg skal prøve det også jeg, for jeg er innstilt på å gjøre alt som kan hjelpe slik at jeg skal greie en hel arbeidsdag igjen 🙂

      Tusen takk for kommentar <3

    3. Veldig trist å høre.. Vet akkurat hvordan du har da. Gikk i 6 måneder 50% sykemeldt, og før det var det av og på ei uke her, 3 uker der med 100%. Og jeg klarte ikke noe. Er ikke akkurat blitt bedre.. Men har lært meg å leve med smerten. Har hatt det så lenge nå. Blir til slutt at jeg holder det for meg selv. De rundt meg tror jo ikke på meg, de vet ikke hvilke smerter det er snakk om. Tror jeg er hypokonder, og later som at alt er verre enn det er.. Det gjør det ikke akkurat lettere.. Så dette å gå skole, og ha litt sånn jobb når jeg selv føler for det er egentlig ganske digg. Bestemme litt selv hvor mye jeg vil jobbe.
      Synes det er rart du får beskjed om å ikke trene, mens jeg får beskjed om å trene mer og røre mer på meg ;o Går jo til psykomotorisk fysioterapi, og hun er veldig på dette med å strekke ut, og få opp pulsen min da ;o Dette med å strekke ut er egentlig ganske godt da. Siden musklene mine er veldig korte. Så da ligger jeg der da å gjør masse øvelser med både rumpa og det som er i været xD Hehe. Men det kan kanskje være en ide å gjøre hjemme? 🙂 Strekke ut litt, litt sånn Yoga opplegg 😀 Har liksom ikke noen tips å komme med :/ Siden jeg ikke har kommet noe sted selv..
      Vi skal liksom bare godta å vente på noe som ikke virker som vil skje..

    4. Sv; Godt å høre at du har en lege som forstår..for det er litt typisk for oss “snillepiker” at vi gir alt..står på..og plutselig så sier det stopp! Det er litt typisk for fibro også..men ikke alle vet, og forstår dette.. Så ja, anbefaler virkelig Sunnås om du kan spørre om det..Det fikk meg til å forstå at alt har en sammenheng…men alt er ikke viljestyrt…og når du sier at hodet vil..men ikke kroppen…AKKURAT sånn hadde jeg det..Forferdelig..og sliter deg ut med å prøve å prøve.. Spennende å høre ja, om legen er en god lege!! Masse lykke til!

    5. Søtmonsen ): Det er vanskelig å forklare hvor man har vondt syns jeg, for jeg har vondt over alt, så jeg veit egentlig ikke hvor jeg har vondt, en gang. Jeg har alltid hatt smerter, men har som du lært meg å leve med de. Nå økte disse smertene noe helt sykt og det var mer enn kroppen min takler, for å si det sånn. Bare jeg får noe som hjelper litt, slik at jeg er tilbake der jeg var, så er det liksom greit- da fungerer jeg 🙂

      Ja, der sa du noe. Jeg skal til en slik fysioterapeut jeg også- greier ikke å uttale det en gang. Jeg har i grunn ikke fått totalt treningsforbud. Men for å sikre at jeg ikke trener feil, og for å kjenne på effekten på smertestillende jeg får, så må jeg roe helt ned en stund. Jeg er ikke i form til å kunne trene uansett, så. Men trene må jeg, når jeg er i form til å greie det, men jeg må holde meg unna styrketrening med vekter. Det var ikke godt for allerede ødelagte og vonde muskler. Jeg har også fått uttøyingsøvelser tidligere som jeg gjør, men selv det er døden nå, så det føles i grunn ikke så greit det heller. Er spent på om det er noe galt med ryggen. Jeg har aldri harr ryggproblemer, men jeg greier ikke å bøye meg fremover, bakover og til sidene så mye som jeg bør, så da må jeg røntges for sikkerhetsskyld. Jeg har fått beskjed om å gå fort når jeg er ute å går, og jeg skal helst bli så varm at jeg svetter liksom- høy puls. Men jeg greier ikke det nå da alt bare har låst seg, så bare det å greie å gå en tur er jo en seier i seg selv 😛 ha ha.. Jeg ser ikke ut om dagen med alle de nye gåstilene jeg har lagt til meg.

    6. Nei, vekter ble bare verre hos meg også. Jeg klarer ikke trene med vekter, da klarer jeg ikke røre meg på 2 uker. Helt forferdelig.. Måtte kutte ut personlig trener pga. de skal jo pushe deg fremover hele tiden.. Men når det ikke går, så får jeg greie meg selv med bare gåturer 🙂 Ja det er viktig å bli skikkelig varm, for da “varmer” du jo opp musklene så det blir lettere å strekke ut, og bevege seg. Jeg måtte ha ny henvisning her nå, så har ikke fått vært der på 1,5 måned ;s Kjenner det på kroppen for å si det sånn.. Legen er så opptatt pga sinnsykt mange pasienter her i Oslo vettu.. Så går liksom en måned før man får en time ;s Så er det akutt har man liksom ikke noe valg enn å dra til legevakta. Men slike ting kan man liksom ikke dra dit for, når de ikke har peiling og styr og stell ;o Så den er litt kjip..
      Ønsker deg alt godt <3 Håper du får godt utnytte av den fysikalske treninga <3 🙂 Er nok det eneste som vil hjelpe på å gjøre det bedre. Har selv begynt på ny medisin, igjen.. Haha, er nok den 6- 7 jeg prøver nå xD Og den er så søt sånn rosa farge på 😀 Ble litt satt ut da jeg åpna xD Haha.. Får håpe denne har noe for seg da ;o Fikk 2 forskjellige av revmatologen, som ikke skal være så hard for magen og leveren ;o Så prøvde den første uten noe virkning, så nå prøver jeg den andre 😛 Man må liksom bare prøve.. Er sånn prøvekanin føler jeg..

    7. Du er ikke negativ, du sier hvordan ståa er. Det er godt å blåse ut litt frustrasjon iblant. Godt de undersøker i alle retninger! Er ofte slik, man må igjennom mye rart, som utelukker det ene og det andre. Det dumme er at man i samme slengen får høre så mye unødvendig teite uttalelser som sår tvil hos en selv. Håper du en dag får vite hva som er galt, og at de kan gjøre noe slik at du slipper smertene. God styrkeklem <3

    8. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, jeg skal på litt diverse ting fremover for å forstå sammenhengen litt bedre også, så jeg får vel smøre meg med tålmodighet, selv om det er vanskelig 🙂 Tusen takk for kommentar- veldig kjekt med tips og slik, selv om man ikke helt vil innrømme at man trenger det <3

    9. Søtmonsen ): Skal nok finne en rutine på det snart, håper jeg. Jeg er bare litt utålmodig og vil helst våkne frisk i morgen..

      Håper du finne noe som vil hjelpe også <3

    10. Mia: Ja, det er i grunn veldig deilig. Merker det hos psykologen nå også. Jeg er litt “treig” med å komme i gang, fordi jeg ikke vil snakke om ting, men når jeg først har sagt det så bare fosser det ut av meg, nesten 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg