En liten historie om den gangen Trint, marsvinet til oppdretteren min, skremte skiten av meg!
Det er ikke alltid det passer å være redd for ting og tang. Noen ganger skal man gi et godt inntrykk av seg selv, men det er ikke lett når alle ikke er like samarbeidsvillige. Man kan kanskje ikke forvente for mye av et marsvin? Trint greide i alle fall å skremme skiten av meg, og dreit meg samtidig loddrett ut. Jeg var ikke en gang klar over at jeg var redd for marsvin!
Jeg var på besøk hos oppdretteren min, helt i begynnelsen av når jeg blei kjent med dem. Man vil jo gi et godt inntrykk av seg selv. Jeg trengte ikke lang tid på å forstå at disse folkene var ganske så like meg. Litt sånn spesielle, eller bare veldig kule, så det eneste jeg trengte å gjøre var å være meg selv. Det er nok en fordel om du faktisk kjenner deg selv da!
Vi satt ute på kjøkkenet. Jeg satt på en barstol ved siden av benken som sto ved inngangen til kjøkkenet. Jeg greier ikke helt å huske om jeg hadde lagt merke til marsvinet som sto på benken ved siden av meg, men jeg føler liksom at jeg må ha gjort det. Mens jeg sitter der å skravler med Tina, hører jeg brått et helt forferdelig lyd. Det var et skrik uten like, og skriket blei bare verre og verre.
Skummel som fy! (Bildet er stjålet i fra animail.se).
Jeg snur meg i forskrekkelse og ser rett inn i øynene på en gedigent stor “psyko rotte” som kommer løpende i mot meg. Jeg blei så sinnssykt redd at jeg følte det varte i en evighet. Buret føltes brått veldig stort, og det hørtes ut som om “psyko rotta” løp flere meter føre den bråstoppet i enden og skreik som en gal på meg! Det hørtes nesten ut som om det var en bjørn som kom i mot meg!
Jeg blei så redd at jeg skreik like forferdelig tilbake, og det var bare millimeter unna jeg datt av hele stolen. Jeg satt ikke akkurat på stolen lenger, men jeg holdt meg i det minste på beina, om ikke noe annet. Jeg var nok ikke langt unna å grine heller. Jeg har en tendens til å begynne å gråte når jeg blir redd, og nå var jeg seriøst redd altså. For alt jeg veit kan “psyko rotta” ha hatt rabies!
Mens dette pågår husker jeg at jeg tenkte; “Nei, nei, nei, nei Elin! Du er hos oppdretteren nå, du kan ikke drite deg så sinnssykt ut bare for et marsvin! Valpen du har planer om å kjøpe kommer til å bli mye større enn deg, og så blir du helt idiot over et marsvin! Ta deg sammen!” Det var lettere sagt enn gjort, for jeg hadde allerede skreket som en gal over et marsvin.
Jeg kan bare ikke like de! (Bildet er stjålet fra stjordal-dyreklinikk.no).
Jeg glemmer aldri blikket til Tina. Det er bare et marsvin liksom. Jeg kan ikke huske at jeg har vært redd for marsvin tidligere. Når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt noe forhold til marsvin før, så det er sikkert derfor. Jeg finnes ikke redd for verken rotter, mus, hamster eller andre gnagere jeg kan komme på, kun marsvin. De er jo skumle da.
De er så store, har stri pels og hoggtenner, og så skriker de som en gal! Beskrivelsen kan minne litt om en ulvehund i grunn, bortsett fra skrikingen. Men ulvehunder er ikke skumle, de har søte ører og har lang hale. Jeg liker ikke marsvin, men jeg liker veldig godt ulvehunder! Jeg veit ikke om oppdretter var så imponert. Etter dette holdt jeg meg litt på avstand fra “psyko rotta” når jeg var hos oppdretter.
Snakk om å ødelegge den kule fasaden min- jeg var visst ikke så kul likevel! Enda verre blei det når jeg fikk greie på at det bodde en helt forferdelig stor edderkopp i huset dems også! Jeg burde egentlig bare ha byttet oppdretter der og da- de prøvde virkelig å ta livet av meg. Hadde det ikke vært for de fantastiske hundene dems så hadde jeg nok bare holdt meg til en telefonsamtale en gang i blant.
Er du redd for marsvin?
___________________________________________
#typiskelin #typisk #redd #marsvin #skummel #flaut
___________________________________________
Uff daaa 🙁 <3 nei, ikke redd for marsvin. Men edderkopper er æææh!
Aww ;o De er så søte 🙂 Men kan forstå 🙂 STOR fobi for edderkopper ;s
Søtmonsen ): Jeg veit ikke hva det er, men jeg greier bare ikke å takle dem liksom :O Men, heller en svær marsvin, enn en liten edderkopp :O
Den lille Pandaen c:: Jeg har maks fobi for edderkopper- i forhold er jeg bare redd for marsvin liksom :O
Skjønner den.. jeg har fobi mot klovner og julenisse masker…og generelt folk som kler seg ut som dei..
Den lille Pandaen c:: Jeg liker så absolutt ikke klovner jeg heller- de er creepy til tusen :O
Jeg får helt panikk.. en grunn til at jeg ikke går på sirkus.. ugh..
Den lille Pandaen c:: Ja, det er en av mine grunner også- det og alle dyrene.
agreed.
Den lille Pandaen c:: 🙂
..hehe..stakkars deg 🙂 Liker dem nok best på bilder jeg…der er de jo søte :)) Kos deg med kvelden videre :))
annebe: Jeg syns de er skumle uansett, men på bilder lager de i alle fall ikke lyd 😀 ha ha
Jeg hadde aldri dratt dit om de hadde en gedigen edderkopp, det er et helt klart NEI. Men et marsvin…ikke FULLT så redd dem tror jeg… 😀 He-he 😀
Er ikke redd marsvin. Hadde engang marsvin. Men edderkopper derimot har jeg stor fobi for
Slemt å le, men jeg ser det for meg. Du forklarte det så godt! Vi hadde to marsvin, Darco og Dracul. Den ene kort og strihåret slik du beskriver, den andre myk som bomull (han hadde forresten stamtavle). OOOOIIINK, OOOOINK! Synes de er kjempesøt og sosiale dyr 🙂 Men det var mer styr med marsvin enn bikkje, tro det eller ei!
Edderkopp, ikke faen!
frodith: Første gang jeg helt uvitende og frivillig fikk et møte med det krypet, så trur jeg faktisk jeg lagde kloremerker i tapet dems :O Hvis du syns tarantella er stor, så er den ingenting i forhold- jeg blei så hysterisk at selv bikkja spøy :O
talitasverden: Jeg liker ingen av delene, men jeg hadde lett tatt et marsvin hvis jeg måtte velge :O
Mia: Jeg ler jeg også nå- og ikke kun fordi Trint døde for mange år siden 😛 Jeg kjenner ei som driver marsvinoppdrett- ler like mye når hu legger ut utstillingsresultater 😛 Lurer på om hu kanskje har nakenmarsvin- de syns jeg er litt søte for de ser ut som nesehorn 😀
Nemmen Elin da..marsvin er jo sååå søte!! Det er helt tydelig at du liker de litt STORE dyra du..ikke de små.. hihih. 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ha ha… Men jeg liker jo hamster og mus og rotter og de er jo små <3
Bra du ikke kan se meg nå for nå ler jeg godt, av deg 🙂 Eller ikke av deg, men med deg 😀 Ser for meg dritkule Elin som skal ha stor bofs, men marsvin…. NOOO :))
Nee, jeg elsker marsvin og jeg har hatt flere. De lager de kuleste lyder men er man redd så er man redd, men den edderkoppen ville jeg aldri i livet møtt hahahahaha Ulisser er de kuleste og cockere da såklart <3 goodklæmme 🙂
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Jeg veit- ha ha.. Jeg veit ikke hvorfor, jeg bare syns de er såååå skumle :O Og de skriker jo og hogger tennene etter deg :O
ladyaugust: Nei, fy fasiken. Den edderkoppen fikk jeg ikke greie på før nesten et år etterpå, når sønnen i huset plutselig bare sto i stuen, midt på gulvet og alle rettet litt på seg og fulgte med på han. Plutselig fikk jeg se den svære, helvetes fugleedderkoppen- som er MYE større enn en tarantella- som klatret opp etter genseren hans.
Jeg skreik altså så sykt og fikk helt noia og klatret opp etter veggen for å komme meg lengst mulig unna- jeg satt allerede lengt unna- jeg trur nesten jeg klorte opp tapeten dems :O Hunden blei litt satt ut av meg som var så hysterisk og skreik, så hu spøy :O De få gangene jeg overnattet hos de i ettertid måtte de ommøblere rundt for at det krypet ikke skulle være synlig for meg, eller at den skulle greie å rømme- i mitt hode kunne den nemlig komme seg ut av glassburet sitt og åpne dører og alt :O
OVERNATTET i et hus med en gedigen EDDERKOPP ?! Du er jo gal, det hadde jeg aldri, aldri, aldri i livet gjort. Her er det nesten så jeg flytter pga de eddissene i kjelleren men de bor der liksom og ikke her. Huttetu, jeg synes du er tøffesen selv <3 hahahaha til tapeten fliiiir 😀
ladyaugust: For å si det sånn- jeg sov ikke så veldig mye at det gjorde noe. Jeg var så opptatt med å holde pusten så den ikke skulle høre meg, for de hadde flyttet den så jeg visste ikke hvor den var, annet enn at den ikke var i samme rom som meg :O Det var tortur liksom :O
hahahaha det kan jeg tenke meg, jeg hadde aldri i livet sovna. :/
ladyaugust: Hu jeg delte rom med hørte at jeg lå og holdt pusten. Hu syntes litt synd på meg liksom.. Huff, jeg bare takler ikke de eklingene.
Hahahhahaahah!!!!
For et herlig innlegg 🙂
Jeg er ikke redd for marsvin – men skitredd for edderkopper…………. så da hadde jeg nok svimt av……… rett og slett……..
Etdiktomdagen: Ja, jeg var ikke så høy på pæra den dagen jeg fikk greie på at det faktisk bodde en svær jævel i det huset :O Jeg trur jeg klorte opp tapeten dems, for å si det sånn :O
Haha, jeg må jo bare le! Jeg er ikke redd for marsvin, men katter og følger derimot…
Linda&Rasmus: Ånei, er du redd for katter? Det er jo litt stress da, siden de gjerne er overalt og hvor som helst liksom :O