En helt fantastisk plass!

 

Torsdag

Vi var fremme ved Mikrohyttene kl. 14.30 og blei møtt av tidenes hyggeligste mann. Vi fikk en innføring i hvordan tingene fungerte der, litt kort og godt om historien bak gården og vi fikk se nærmere på det pågående prosjektet- en ny hobbithytte. Herlighet, den kommer til å bli fin! Du må bare gå inn på facebooksiden til Mikrohyttene for å se nærmere på det prosjektet.

 

Vi hadde hytten Dristig, som “svever” 7 meter over bakken. Et passende navn på hytten. Jeg elsker denne hytten. Den er så fin, med uendelige detaljer man aldri blir lei av å se på, og flott utsikt fra høyden. På kvelden tok vi en tur ned på Smia for å kose oss med mat og drikke. Vi var aleine på plassen, så vi hadde Smia for oss selv, men fikk hyggelig selskap av innehaver på kvelden.

 

Det var hyggelig med selskap for da kunne vi stille spørsmål om denne plassen. Jeg elsker historie, så å få høre historien til gården og hvordan denne plassen og ideene med Mikrohyttene blei til var spennende. Innehaver en en fantastisk kreativ sjel og har seriøst gjort alt selv. Det er imponerende! Jeg gleder meg til å dra tilbake for å se på hva nytt som har kommet på plass.

 

Fredag

Vi våknet opp til en fin dag på fredagen. Vi sto egentlig opp litt seint, men er man på ferie, så er man på ferie. Da er det lov å sove litt lenge. Vi gikk ned i smia for å spise frokost. Vi var så heldige å få egg i fra hønene på gården. Det smaker ekstra godt da, når man kan gå å plukke egg i fra høner man ser har et fantastisk liv. Mer økologisk enn det blir det ikke. Jeg elsker gårdsliv!

 

Siden dette var vår eneste fulle dag her måtte vi komme oss ut for å se nærmere på plassen. Vi tok en tur ned på stranden. Det er nemlig en egen strand er, så bading og kanoturer er populært på sommeren. Vi skulle se om vi fant den gamle hytten som ligger der nede. Enda mer gammel historie, perfekt! Det var flott nede ved vannet. Og vi fant hytten vi lette etter.

 

Det var litt rart å komme inn i hytten egentlig. For å bruke innehaver sin beskrivelse, så så det ut som at de som bodde der bare hadde blitt plukket opp av UFO og blitt borte. Brødskiven lå fremdeles på tallerkenen, akkurat som om de fortsatt satt å spise når de “forsvant”. Nå i ettertid har det sikkert blitt “flyttet” litt på ting og tang ettersom folk har vært der å sett litt.

 

Denne gamle hytten skal “pusses” opp og bli til en ny “Mikrohytte” den også. Hvis jeg ikke misforsto helt. Den ligger fint til nede fra vannet, men likevel litt skjult i fra stranden, så det kommer til å bli en flott hytte med fantastisk beliggenhet. Det var litt bratt ned hit, men gikk helt fint å gå ned, det var verre når vi skulle opp- da trudde jeg faktisk at jeg skulle dø på ordentlig.

 

Det var litt mye snø i skogen, så den bratte bakken opp igjen var døden for meg å gå. Jeg fikk så sykt melkesyre i beina at jeg måtte legge meg ned for å dø flere ganger. Men så så jeg plutselig “lyset” og tenkte jeg kom til å dø på ordentlig, så jeg fulgte bare det. Det var så klart solen mellom trærne, så jeg var i live når jeg kom på toppen. Merkelig nok. Jeg måtte ta en pause.

 

(Fikk ikke legge til flere bilder i innlegget, så jeg får dele det i to. Del 2 kommer nok i morgen, rekker ikke i dag). 

 

♠ ELEVELE ♠

 

#mikrohyttene #kragerø