Jeg trur jeg kunne fått mange diagnoser hvis jeg snakket høyt om alt.
Tidligere i år prøvde jeg hardt å overtale sjefen min til at jeg hadde fått dyskalkuli. Det er altså dysleksi med tall, noe som er fryktelig teit når man jobber som regnskapsfører. Jeg hadde på ganske kort tid flere litt “uforklarlige” feil i diverse rapporter, og jeg var helt sikker på at jeg nå hadde utviklet dyskalkuli. Sannheten var nok bare at jeg var fryktelig sliten og burde nok ha tatt meg en liten time out fra jobb. Jeg tok en test på nettet likevel, bare for gøy, og jeg har faktisk 50% dyskalkuli, men det er den 50% som ikke har med tall å gjøre, men heller retningssans og det å kunne lese kart og slike ting. Jeg trenger ingen ny utdannelse, med andre ord.
Etter operasjonen er jeg nå overbevist om at det er noe som heter hørselsdysleksi, for det har jeg fått. Det begynte på sykehuset når legen sa til meg at jeg hadde “afghanere” bak øret. Det tok en uke før jeg skjønte at det var agraffer, og ikke afghaner. Hei liksom. Jeg hører alt for ofte feil på ting nå. På tirsdag var jeg en tur på jobb og fikk så klart beskjed om når julelunsjen skulle finne sted. Ene kollegaen min sier til meg at; “da blir det time out, det som du er så glad i”. Og jeg begynte å tenke hardt etter på når jeg blei fan av time out? Kollegaen min gjengav det flere ganger, time out som jeg er så glad i, og jeg skjønte ingenting.
Jeg ser på henne med store øyne og lurer fælt på hva hu mener. Joda, jeg syns det er deilig med litt lenger lunsjpause innimellom, men at jeg er så glad i time out, den var ny. Vel, vi skal ha Thai-mat, ikke time out. Jeg elsker Thai-mat og passet derfor på å sørge for at vi har bestilt nok vårruller. Sist fikk vi bare én til hver og det er alt for lite! Første dag “tilbake” på jobb og jeg “sjefer” rundt allerede. Vi har en ny kollega også, som har begynt mens jeg har vært sykemeldt, og sjefen var litt “snill” i mailen om at det er “hyggelig” hvis alle vil ha på julegenser, eller lignende og jeg fikk poengtert til han er her er det ikke “hyggelig om”, det er frivillig tvang! Ha ha.
Et godt førsteinntrykk der altså. Han virker heldigvis ut til å ha humor, så det går bra. Jeg skal tilbake på jobb igjen i morgen. Jeg skal prøve å jobbe tirsdag og fredag et par uker til nå for å teste formen før jeg eventuelt øker prosenten. Jeg var helt død på tirsdag når jeg kom hjem. Fikk likevel for meg at jeg skulle lage middag og glemte helt bort at jeg lagde middag så det luktet brent i hele huset og litt til. Kristoffer greide heldigvis å redde kjelen når han kom hjem, som er en av favorittkjelene mine. Jeg er ikke helt oppe og nikker enda, med andre ord, men det kommer seg. Jeg kan kjøre litt bil igjen og føler meg bittelitt mer selvstendig.
Har du hørt om hørselsdysleksi?
ELEVELE
#hverdag #humor #diagnose #helse