Dette får bli dagens bidrag i Frodith sin lille vår-challenge med temaet skyer. Det er ikke ofte jeg tar bilder av skyer, så igjen måtte det faktisk bli et hundebilde. Sånn kan det gå. Jeg håper på en fin skyhimmel i dag, men med snø, sludd og så regn kunne jeg bare glemme det. Møkkavær!
Hva syns du om bidraget mitt til Frodith sin lille vår-challengemed temaet “skyer”?
For en tid tilbake postet ei blogger et innlegg om at hu hadde kjøpt seg noen søte Buddhafigurer i den kjente stilen: see no evil, hear no evil and say no evil. Jeg syns de var så fine at jeg ville ha de selv. Jeg trudde dette var en blogger jeg hadde på listen min, men jeg finner henne ikke noen plass.
Mulig hu har byttet blogg uten at jeg har fått det med meg? Hvis noen veit hvem jeg prater om er det lov å skrike ut. Jeg veit hu syr og bruker sønnen som modell for å vise. Det er ikke mediakaos.blogg.no jeg snakker om, selv om det kanskje kunne høres slik ut i beskrivelsen. De er kanskje like.
I alle fall. Jeg er jo ikke så veldig glad i shopping at jeg orker løpe rundt å finne ting jeg kunne tenkt meg. I går måtte jeg likevel på senteret for å kjøpe litt påfyll av hundemat, så da tok jeg like gjerne turen innom denne butikken for å se om jeg kunne finne disse Buddhafigurene. Og det gjorde jeg. De er så fine.
Se så søte da!
Hear no evil. Say no evil. See no evil.
See no evil.
Hear no evil.
Say no evil.
I går var reine trimturen egentlig når det kom til denne shoppingen. Det var en kunden før meg og det tok så sykt lang tid at jeg ikke orket å vente lenger. Jeg tok meg derfor bryet med å ta turen innom Clas Ohlson for å se om de hadde noe jeg egentlig skulle hatt. Jeg fant ikke det jeg lette etter.
Det vil si, jeg orket ikke å lete mer etter det, etter 1.5 runder i butikken! Når jeg kom tilbake til butikken med Buddhafigurene var den andre kunden fremdeles ikke ferdig! Ja ja, jeg fikk øvd litt på tålmodigheten og hadde til og med tid til å plukke meg ut et par kopper jeg i utgangspunktet ikke skulle ha.
Jeg får i alle fall byttet ut noen kjedelige kopper jeg har i skapet også. Hundemat og menneskemat fikk jeg også med meg hjem. Jeg hentet også noen pakker på posten i går, og der var det noen herlige ting jeg har bestilt på nett. Noen ganger blir man positivt overrasket altså. Spesielt av Ulvehundbildet.
Se på denne fargeglade blidfisen da!
Dette mystiske røret dukker opp hos en bloggvenn i løpet av neste uke. Jeg kunne ikke la være å kjøpe den til vedkommende når jeg kom over den.
Jeg falt jo helt for det fargerike bildet av en smilende ulvehund. Og den var så klart, som nesten alt annet man finner på nett, mye finere i virkeligheten! den er stor da, ca. 85×70 cm. Jeg som ikke har veggplass. Her må det ommøbleres litt på veggene for denne skal jeg ha opp, en eller annen plass!
Litt usikker på hvordan da, for det er ikke en plakat, men trykt på tykt stoff. Litt som et lerret. Så, jeg veit ikke om jeg skal lete etter en stor nok ramme, eller om jeg skal finne et lerret og feste den på der. Jeg får se hva det blir til. Orker ikke shopping på en stund nå, så det blir ikke ramme med det først.
Og som noen kanskje leste, så vil det dukke opp et mystisk rør i postkassen til en bloggvenn i løpet av neste uke. Jeg avslører ikke til hvem og jeg vil ikke avsløre hva det er før vedkommende har mottatt pakken. Så, noen må rett og slett bare følge med i postkassen sin fremover. Kanskje blir det deg.
Liker du disse Buddhafigurene?
Blei du litt nysgjerrig på hvem som får en pakke i posten i løpet av neste uke?
Jeg greier som regel ikke å gjøre meg ferdig med en ting føre jeg går over på noe annet for så å måtte fortsette der jeg begynte. Jeg er litt overalt, med andre ord. Men, resultatet blir som regel bra til slutt. Jeg fikk skrubbet gulvene skikkelig, i tillegg til å fikse stuebordet, noe jeg burde ha gjort for lengst!
Egentlig har jeg hatt lyst til å bytte ut hele bordet. Leiligheten var halvveis møblert når jeg flyttet hit og fokuserte heller på å spare penger til den dagen jeg kjøper mitt egent, slik at jeg kan få møbler som passer inn der. Jeg veit jo ikke hvor jeg ender opp, så det å kjøpe nye møbler nå kan bli krasj seinere.
Likevel har jeg sett meg passe lei på ting her hjemme nå. Jeg hadde tidenes styggeste sofa i mange år. Den hørte altså leiligheten til. Jeg byttet den ut for ca. to år siden. For ikke så alt for lenge siden tok jeg meg endelig tid til å bytte ut det evig alt for store kjøkkenbordet også. Det gjorde stor forskjell!
Kjøkkenplassen blei så mye koseligere med et lite bord.
I dag fikk altså stuebordet gjennomgå. Jeg bestemte meg for litt siden at jeg ikke gidder å ta meg bryet med å faktisk kjøpe nytt. Jeg har et glassbord, med hylle under. Med andre ord ser man alltid rotet på hylle under. Uansett hvor hardt jeg prøver å holde det ryddig under der ser det rotete ut uansett.
Jeg valgte derfor å kle inn glassplatene med designfolie, eller hva det nå heter. Jeg fant det på Panduro her om dagen. Jeg trur de var nok så utplukket for det var ikke akkurat store utvalget igjen. Men, jeg overlever det jeg fant. Og, bordet blei uansett 100 ganger bedre. Når ser man ikke rotet fra alle vinkler.
Til og med telys holderne mine tar seg bedre ut med et annet underlag.
Jeg begynte i grunn å støvsuge, før jeg gikk over til å spikre fast den ene platen på hyllen under bordet som hadde løsnet for sikkert ett år siden, før jeg gikk over til å feste denne folien på glassplatene. Fy fasiken for en møkkajobb! Det var ingen enkel ting å gjøre aleine. Platene flyttet på seg hele tiden.
Resultatet blei derfor nok så mange skrukker og luftbobler, men det får nå være. Bordet har litt vannskader og stygge flekker fra før av, så da står det bare mer i stil. Jeg skal i alle fall ikke gjøre dette en gang til aleine, det er helt sikkert. Det hadde nok hjulpet å være to, slik at platene ikke sklei så mye.
Men, nå er det gjort og det får bare se ut som det gjør. Jeg hadde i grunn planer om å klistre litt folie på ene skapdøren og et par skuffer på kjøkkenet også, bare for å bryte av det kjedelige hvite litt, men jeg er jaggu ikke overbevist om jeg orker det i dag likevel. Akkurat nå er jeg sulten som en ulv!
Jeg elsker humler. Nå er jo ikke humlene i seg selv grønne, men der det er humler, der er det grønt! Bildet er tatt for flere år siden. Det nærmet seg høst og det var en av de siste humlene jeg så det året. Humler og grønt er skjønt. Da var dette dagens bidrag i Frodith sin lille vår-challenge, med temaet grønt.
Hva syns du om mitt bidrag i Frodith sin lille vår-challenge med temaet “grønt”?
I går var jeg så sliten at jeg nesten trudde jeg skulle falle om. Jeg fikk ikke sove natt til i går. Klokken var over fire på morgenen før jeg sovnet. Når første alarmen da ringer kvart over fem er man ikke akkurat menneskelig. Jeg skrudde av alle de andre alarmene og satt på en ny, mye seinere!
Jeg var ikke på jobb før halv elleve i går, fortsatt skikkelig trøtt og uopplagt. Vondt i ryggen hadde jeg også. Sånn merkbart vondt at det var irriterende og forstyrrende. Men det hjalp underveis som jeg fikk fylt på med smertestillende. Jeg var også med på treningen med jobb i går. Jeg måtte bevege meg.
Treningen var fryktelig tung. Det er ikke bare bare å trene når man har de fleste symptomer med å være i overgangsalderen. Jeg trur jeg svettet som 3 voksne menn som har stått ute i solen og gravd ei svær grop i flere timer. Jess, slike menn svetter mye! Men det var en god treningsøkt sånn sett.
Fra forrige tur til Havsyn. Trykk på bildet hvis du vil se bildene fra den turen.
Når jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg nesten ikke orket å spise en gang. Spise måtte jeg likevel for jeg var så sulten at jeg nesten hadde vondt i magen. Hundene fikk kun en liten tur i det jeg kom hjem og rett ut i grøften før jeg gikk å la meg. Jeg var helt seriøst i seng til kl. 20.58. Det er tidlig!
Jeg var så trøtt at jeg faktisk sovnet ganske nøyaktig 21.08. Og det beste av alt var at jeg sov mye og lenge. Jeg våkner noen ganger i løpet av natten, den ene gangen satt jeg fast inne i dynetrekket, men jeg sovnet heldigvis ganske kjapt alle gangene. Jeg var trøtt når jeg våknet. Alltid litt nyvåken-trøtt.
Jeg vurderte dette til vår-challengen til Frodith med temaet speiling i dag. Trykk på bildet hvis du vikke har sett hvilket bilde jeg valgte.
Men når jeg kom på jobb 08.15 i dag tidlig så var jeg så opplagt som jeg nesten aldri har vært før. For en uvant, men deilig følelse! Jeg blei sliten og trøtt etter hvert da, men de få timene jeg var opplagt var virkelig deilige. Jeg er ikke like trøtt i kveld, men jeg kjenner det skal bli greit å komme seg i seng.
Jeg skal egentlig inn til Kristiansand i morgen, for å møte venninnen min fra Fyresdal og hennes venninne som skal stille ut sine hunder i morgen, men jeg trur rett og slett ikke jeg orker. De har oppmøte kl. 9 og jeg kjenner det blir alt for tidlig for meg. Jeg venter heller til søndag når det er Ulvehundene sin tur.
Så i morgen blir det bare å være hjemme slik at jeg kan få skrubbet ned hele leiligheten og forhåpentligvis er vi litt heldige med været i morgen så jeg kan ta med hundene i skogen. Egentlig har jeg lyst å finne en ny turplass, men jeg får se an formen i morgen, og været. Nå sier jeg god natt. God natt.
Siden det er St. Patrick’s Day i dag, og jeg har Irlands nasjonalhund, uoffisielt vel og merke, måtte dette feires i ekte Ulvehundstil med en tur på stranden.
Vi kjørte som noen gale for å rekke litt dagslys på stranden. Det var egentlig et veldig flott lys ute når vi kom dit. Havet hadde en utrolig flott blågrønn farge. Det var ganske mye vann i dag, så det var ikke så mye strand å gå på i bredden, men den er mer enn lang nok når man har hele for seg selv.
Dessverre hadde jeg helt glemt at jeg ikke hadde særlig med batteri igjen på kameraet, så bildene blei fryktelig dårlig. Kameraet blir jo evig treig og fokuserer nesten ikke i det hele tatt når den ikke har strøm nok. Men, det blei noen dårlige bilder som til nød går an å dele. Og i dag må vi til nød dele.
1. Hele stranden for oss selv- hurra!
2. Musika er alltid så glad.
3. Den hunder der altså. Trur han har minst 100 uttrykk.
4. Noen ganger tenker jeg at det er et under at de ikke skader seg under lek.
5. Full fres. Minner litt om en dinosaur.
6. La oss bade litt.
7. Fineste Ulvehundrumpene.
8. Langbein og badeglad.
9. Musika syns det var veldig gøy med bølger.
10. For en stil på Petter.
Både Petter og Musika syns det var veldig kjekt å ha hele stranden for seg selv slik at de kunne løpe så mye de ville. De var høyt og lavt og overalt og bare koste seg maks. Jeg orket faktisk ikke å gå tur med de i dag, og siden jeg likevel måtte på posten for å hente noen pakker tok jeg de med.
Denne stranden ligger jo 5 minutter med bil mot Spangereid igjen. Det er alt for langt å gå dit. Eller, det er ca. 5 km, men det finnes ikke tegn til fortau før du er fremme ved stranden og veiene er svingete som fy, så det er risikosport å gå der. Da passer vi på mens vi likevel må de veiene. Deilig tur!
I dag måtte jeg grave frem dette bildet fra arkivet som dagens bidrag til Frodiths lille vår-challenge med temaet speiling. Jeg syns det er en veldig flott speiling når havet er identisk med himmelen. Havet og himmelen er til vanlig vakre i seg selv, men sammen er de helt fantastiske, syns jeg.
Hva syns du om mitt bidraget mitt til temaet “speiling”?
Dagens bidrag til Frodith sin lille vår-challenge med temaet skygge. Jeg måtte snike inn et hundebilde likevel. Men, jeg er jo med på bildet jeg også, så det får være lov for denne gang. Dataen hadde klikket i dag, så heg har sittet i over en halvtime for å få den til å virke igjen. Da blei det et enkelt bilde.
Jackline er ei av 3 prinsesser jeg er tante til. Hu blir 4 år i begynnelsen av mai. Bildene er tatt den dagen yngste i søskenflokken min sto til konfirmasjon i september i fjor. Det vil si at hu er ca. 3.5 år på bildene. Ei supersøt jente som er veldig lik på mammaen sin. Og for en skøyer hu er. Herlige Jackline.
1. Veldig konsentrert.
2. Såpeboblefrøken.
3. Danseoppvisningen har begynt. Det er veldig gøy!
4. Ei vakker prinsesse.
5. Danseoppvisningen fortsetter. “Så här dansar pappa”.
6. En liten pause fra dansingen. Man blir litt sliten.
7. Dansingen fortsetter med akrobatikk i luften sammen med onkel.
8. “Morbror Lars är min bästa vänn”. Hu er helt klart mye søtere enn han. Sorry, Lars, men det er sant.
Jeg pleier å kalle Jackline for Jackie, eller bare Jack. Det spiller i grunn ikke så stor rolle hva jeg kaller henne for hu kjenner meg ikke så godt at hu hører etter hva jeg sier uansett. Som regel bare ignorerer hu meg. Men når vi har vært sammen en liten stund får jeg noen ganger være med på leken.
Er du tante, eller onkel til noen herlige små prinser og prinsesser?
Kanskje ikke det mest opplagte når man tenker på liv. Men, for meg vitner dette om at det har vært barn på stranden, og der det er barn er det jaggu liv, og røre! Vi må ikke glemme røre. Liv og røre hører liksom barn til. Det er kanskje ikke så rart at bilen har veltet over på siden, hvis man enker liv og røre.
Dette var da mitt bidrag til Frodith sin lille vår-challenge hvor dagens tema var liv. Her ville også et typisk Elin-bilde være et bilde med dyrene mine, men jeg skal prøve så langt det går å holde meg unna hundebilder på denne challengen. Jeg kan ikke love noe, men jeg skal i alle fall prøve. Det kan gå.
