Noen steder her hjemme er fulle av ting, mens andre steder er så tomme at det ser helt ubebodd ut. Jeg liker farger og litt liv. Det trenger ikke ta helt av, men et par detaljer som skiller seg ut er bare fint. I det siste har jeg sett meg så veldig lei på ting. Derfor har jeg klikket hjem litt enkle ting å pynte opp med.
Søte små fjær med speil. Plasten sitter enda på, derfor ser de matte og ripete ut. De er blanke og fine under.
De to største er 15×5 cm, mens de små er 10×3.5 cm.
Søt altså!
Jeg hadde flere forslag på hvor jeg kunne plassere disse, men nå når jeg har fått de hjem og faktisk sett på de veit jeg hvor jeg skal plassere de. Hvor det blir får du bare vente å se til jeg har fått de på plass. Det kan jo faktisk hende at jeg ombestemmer meg innen den tid. Typisk meg, liksom.
Har du slike søte små fjær med speil hjemme hos deg?
Kanskje ikke et typisk dansebilde, men det er fakta at de faktisk danser. Lille Jackline, som da er tantebarnet mitt, her på 3.5 år hadde en veldig fin danseoppvisning for oss, og avsluttet det hele med litt luftakrobatikk sammen med onkelen sin. Hu viste også hvordan pappaen hennes danser:
“Så här dansar pappa”.
Så, dette var da mitt bidrag til Frodith sin lille vår-challenge hvor dagens første tema var dans. Et typisk Elin bilde ville så klart vært hundene mine som danser så fint sammen under lek, men jeg syns det er litt greit å gå litt for noe utenom det vanlige. Ikke alltid, men noen ganger. Det må jo være greit.
Vi tok en tur bort på stranden på Reme. Siden det har regnet i dag og det fremdeles var noen dråper regn når vi skulle gå regnet jeg med det var litt farger på stranden. Det er jo på de turene hvor de er vått ute at jeg finner rosa tang og andre ting. Jeg fant rosa tang i dag jeg, så det stemmer med været det.
1. Rosa strimler på stein.
2. De er jo litt fine da, disse rosa klasene med tang.
3. Fant en fjær også.
Jeg lot hundene løpe fritt, hver for seg, på stranden. Vi var der akkurat i det de store barna sluttet på skolen og kom med skolebussen, og en del foreldre som skulle hente barna på barnehagen like ved. Jeg slapp derfor ikke begge to tilfelle det skulle komme noen og de brått fikk selektiv hørsel.
Musika fikk løpe først, etter at Petter blei henvist tilbake på plass etter han faktisk fikk selektiv hørsel! Musika var overlykkelig for å få løpe litt. Litt kjedelig å løpe aleine, men bedre enn å ikke få løpe i det hele tatt. Jeg rakk ikke å stille kameraer helt riktig på den turbofrøkna, så bildene er litt vel mørke.
4. Musika i full fres.
5. Litt av en stil.
6. Turbofrøken.
7. Så var det det med den stilen da.
8. Står ikke i ro i det hele tatt!
9. Kjekt å være på stranden.
10. Full fres i vannet.
Petter fikk som nevnt over helt veldig dårlig hørsel når han skulle få løpe først. Han hørte ikke på kommandoen “vent” i det hele tatt og la bare på sprang og freste rundt. Det hadde vært greit nok det hadde han kommet på plass når jeg ropte på han. Vel, det skjedde ikke, så da var det tilbake i bånd.
Etter at Musika hadde fått løpt litt fikk han igjen en ny sjanse til å få løpe fritt. Den er jaggu eksemplarisk den hunden når han skjønner det lønner seg å høre etter. Så fort han fikk beskjed om at det var greit å løpe spolte han av gårde i full fart. Det er ikke bare lett å få bra bilder når farten er alt for kjapt.
11. Full fres ned i vannet.
12. Ut i fra stilen å bedømme var det muligens litt kaldt i vannet.
13. Hva mener du med at jeg har sikkel over hele snuten?
14. Langbein!
15. Hurra- pinne!
16. Så glad!
17. Han er ikke helt tam, altså.
Jeg skulle i grunn ha latt de få løpe litt sammen også slik at de fikk ut enda litt mer energi, men det er så mange veier det kan komme folk i fra så jeg har ikke helt oversikten her. Det er greit nok å ha oversikt over én hund til en hver tid, det er litt verre med to. Jeg vil ikke risikere å skremme noen.
Men de fikk i alle fall løpt litt og var nok så fornøyde med det. Løpe er gøy uansett, bare man får løpe liksom. Litt kjedelig å være den som står i bånd når den andre får løpe, men det gikk i grunn greit det også. Musika er en skikkelig klage hund og sutrer for det meste, mens Petter ikke sutret litt en gang.
18. Litt rosa tang og litt grønn tang.
19. Det er jo litt fint også da.
20. Masse rart på et sted.
Vi slapp unna med kun noen få dråper regn i luften, så det blei i grunn en fin tur. Vi brukte en time tilsammen, så det er ikke den legste turen, men lang nok til at begge ligger rett ut og snorker og drømmer i kor her. Slitne hunder er lik fornøyde hunder. Er de fornøyd er jeg fornøyd. En fin-fin dag.
Mandag: Noen ganger er oppdatering over forrige uke det eneste man rekker. Jeg er jo på varmtvanntrening på mandager, så det er ikke alltid man rekker så mye mer, siden jeg må løpe ut med hundene så fort jeg kommer hjem for å rekke The Walking Dead.
Tirsdag: En liten oppdatering på Leon etter veterinærbesøket. Han er uten tvil et kapittel for seg selv.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers er det natten. Formen er ikke helt på topp og det føles som om jeg har svelget en oppblåst badeball!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Etter at jeg hadde vært på butikken stoppet jeg på vei hjem bare for å ta noen bilder. Det var liksom vår i dag!
Trykk på bildet for å se resten av bildene.
Torsdag: Jeg er så absolutt ikke i form om dagen. Det blir mye spysnakk på bloggen ja. Skal ikke linke til det innlegget en gang.
Fredag: I dag har jeg også stoppet på vei hjem fra butikken bare for å knipse litt bilder.
Trykk på bildet for å se resten av bildene jeg tok.
Ellers har hundene og jeg vært ute for å gå, bare for å gå. Noen ganger er det veldig deilig!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Det er ikke så vanskelig å få høy puls bare man går inn for det. Det var tungt!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Jeg besøkte en kompis og datteren hans i går. Vi spilte Disney-monopol og skravlet til alt for seint. Sånn kan det gå.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers blir det en del statuser om dyrehagen min i løpet av en uke. Det kan være litt gøy.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 10
Mandag: Noen ganger drømmer jeg helt syke drømmer!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Endelig kom kjolen jeg hadde bestilt for en tid tilbake! Nå er jeg klar for photoshoot igjen!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: I dag har vært en sånn dag der alt skal skje på en gang.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers er det alltid gøy hos Frodith! Hu finner på så mye gøy for oss andre at det er umulig å ikke trives inne hos henne. Spesielt de flotte tegningene hu lager av oss.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Alle de gjemte musklene. Jess, jeg har trent! Trykk her hvis du vil lese om det.
Fredag: Jeg kan ikke redde hele verden. Noen tanker om tiggerne på utsiden av butikkene.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers blir det en rolig start på helgen her i huset. Deilig!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: I dag har jeg noen tanker om alle de falske folkene som er ute å sprer dårlig stemning. At folk gidder ha slike folk rundt seg skjønner jeg ikke.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Quotes er alltid kjekt. Noen får en til å tenke mer enn andre.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Petter og jeg tok en tur til Havsyn i dag. Det var en tung, men likevel deilig tur.
Trykk på bildet for å se resten av bildene fra turen.
Jeg blei også inspirert av mitt eget kveldsmåltid til å skrive litt om det å pynte på sannheten. Som blogger trur jeg man gjør det ganske mye.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Det var mine to siste uker. Selv om den første uken var preget av dårlig form, så har det vært greie uker likevel. I alle fall i forhold til blogging. Formen er stadig stigende, selv om det går et par skritt tilbake innimellom. Men jeg kommer meg raskere for hver gang, så det er i grunn bare velstand nå.
Jeg pynter aldri på sannheten, i alle fall svært sjeldent. Slikt gidder jeg ikke. Og i alle fall ikke på sosiale medier. Har jeg en dårlig dag har jeg null problemer med å skrive “fuck verden” på veggen min. Eller jeg lar bare være å skrive noe i det hele tatt. Men det er jo noen ganger man bør pynte litt på sannheten.
Som blogger trur jeg i grunn man pynter veldig mye på sannheten. Spesielt når det kommer til det å dele matoppskrifter. Det sies at man “spiser” med øynene. Man blir mer fristet til å spise noe som ser godt og fristende ut. En klump sjokoladepudding ser mer fristende ut med et bringebær på toppen.
Et typisk bloggbilde. Bildet er forøvrig funnet på suntoggodt.no.
Jeg gidder ikke å pynte på maten min en gang jeg. Jeg er ikke så glad i mat at jeg gidder å “spise” med øynene. I alle fall ikke når jeg veit hva jeg spiser. På blogger lager de flott dandering av alt de deler. Og det bør man jo. Jeg hadde aldri passet som en “stor” blogger. Da hadde jeg måtte endre meg, mye!
Slik så skålen min med vanilje kesam, litt kornblanding, kiwi og banan ut. Her har vi bare kastet det opp i skålen i den rekkefølgen det kom.
I forhold til et typisk bloggbilde og min skål med kesam, kornblanding, kiwi og banan som er plassert i fanget, så vil jeg ikke akkurat påstå at min kommer til å friste noen andre til å ville spise det samme. Jeg må likevel bare poengtere at det smakte veldig godt, selv om det ser ut som et takras. Nam altså.
Jeg hadde aldri smakt kesam før, men har så klart blitt fristet av andre bloggere som har delt flotte bilder av mellommåltidet sitt. Hadde de delt et “typisk Elin-bilde” hadde jeg nok ikke blitt så fristet altså. Så, hvis jeg noen gang skal dele noe fristende med deg, så lover jeg å pynte på sannheten.
I dag tok Petter og jeg en tur opp til Havsyn. Det er en stund siden sist vi var der, og det er lenge siden vi hadde en aleinetur. Det må man ha. Han skulle få bære kløv, så han og Musika fikk en liten tur først, slik at han skulle få tisset ferdig. Når man bærer kløv trener man, da er man ikke på tissetur.
Selvsagt får han tisse litt når han bærer kløv, men hovedsakelig er han på trening, eller jobb kanskje, og da går man pent på plass og ikke snuser rundt på alt for å tisse overalt. I dag var han veldig flink! Når vi kom opp på Havsyn tok vi av kløven slik at han fikk en liten pause før hjemturen. Viktig.
1. Lille raptus hunden min.
2. Never grow up- it’s a trap.
3. Det går unna.
4. En liten galning.
5. Han rekker mange raptuser på en liten pause.
6. Pinne er livet.
7. Så fornøyd med funnet sitt.
8. Jeg skulle ha en Ulvehund, men endte visst opp med en Varulv!
9. Eller kanskje en klatremus.
Det var ikke akkurat det flotteste været, men det regnet i alle fall ikke. Og, vi fant ekte vårtegn på turen, nemlig den lille gule, som jeg aldri husker navnet på. Tussilago på svensk. Gidder ikke å google, for jeg glemmer det til neste gang uansett. Vi møtte litt folk på veien også, men ikke oppe på Havsyn.
Hadde jeg husket fra gang til gang hvor tung denne turen egentlig er hadde jeg sikkert ikke orket å gå dit i dag. Holy crap jeg pustet og peste under hele turen. Jeg kan vel ta det som en grei treningsøkt, kanskje. Uansett var det en fin tur og Petter er godt sliten nå. Fineste lille Varulven min.
Det blir to quotes i et det, men jeg syns i grunn de henger litt sammen. I morgen, da skal jeg. I morgen, da vil jeg. I morgen, da må jeg. I morgen. I morgen blir ofte, i alle fall hos meg, utsatt til dagen etter, eller til og med uker etter, litt avhengig av hva det er som skal gjøres, så klart. I morgen blir bra.
Hva hvis morgendagen aldri kommer? Er jeg fornøyd med livet mitt slik jeg har levd det, eller ville jeg, om jeg visste at jeg nå kun hadde denne dagen igjen å leve, angre på alt det jeg ikke fikk gjort? Jeg har ingen typisk “bucket list”, men jeg vil så klart oppleve mye mer enn det jeg har gjort til nå.
Lev hver dag som om det var din siste. På en annen side trur jeg ikke man kan gjøre livet sitt til “en fest” hver dag, bare for å føle at man har levd uten anger for ting man ikke hadde rukket. Jeg tenker heller at jeg gjør hver dag til en fin dag, uansett hva jeg måtte velge å gjøre den dagen. Så lenge jeg trives.
Noen ganger lurer jeg faktisk på om ikke det finnes en grense for hvor falsk det går an å være.
Falske folk finnes overalt. Overalt er ganske mange, når man tenker seg om. Det positive er at det er så lett å skjønne hvem disse menneskene er, så man kan lett velge selv om man vil omgåes slike folk eller ikke. Utfordringen blir kanskje når man har felles venner med de, eller at de er venner av familien.
Falske folk er tragiske. Jeg veit ikke hva som er det mest tragiske, at de faktisk er falske, eller at de ikke eier selvinnsikt nok til å se det selv. Man skal ikke glemme de som er fullstendig klar over at de er falske, men som velger å være den type person likevel. Jeg orker ikke en gang å ta for meg de.
Folk som i det ene sekundet er hyggelig med deg, men som løper til naboen og snakker stygt om deg så fort du er utenfor dørene, eller bare mens du låner doen. Man har det så mye bedre uten slike folk i livet sitt. Jeg lover. Kanskje ikke hvis man er en person som elsker drama, da. Det blir jo noe annet.
Jeg er ikke redd for å ha en mening om andre folk, det er jeg den første til å innrømme. Men jeg snakker ikke bak ryggen på folk, og skulle jeg likevel gjøre det sier jeg ting jeg tørr å stå for og som jeg ikke hadde vært redd for å si rett i ansiktet på den det gjaldt. Jeg lyver ikke om jeg blir konfrontert med noe.
Jeg er ærlig og direkte og det er slike folk jeg selv liker å omgås meg med. Det betyr ikke at jeg alltid må si meningen min om folk, misforstå meg rett, men jeg er ikke redd for å stå for det jeg sier, eller mener. Flere folk burde prøve det. Egentlig burde folk bare slutte å være så forbasket falske. Si noe hyggelig.
Jeg forstår ikke hvorfor folk vil være en person man ikke kan stole på, eller som andre ser på som løgner, drittsekk, ufordragelig og jeg orker ikke ramse opp alle ord som beskriver falske folk. Jeg forstår det bare ikke. Er livet deres så tragisk at de må skape dårlig stemning for andre for å selv ha det bra?
Hvis du har en venn som snakker stygt om andre til deg, tenkt deg da hva denne personen sier om deg når du ikke er der. Det er ikke akkurat en person jeg ville ha hatt glede av å snakke med i alle fall. Jeg liker best positive folk jeg. Folk som ler og sprer glede rundt seg. De man får positiv energi i fra.
Det betyr ikke at man ikke kan komme til meg om man er lei seg, skuffet, eller frustrert på noen, jeg er en veldig god lytter, men folk som regelrett bare er ute etter å snakke dritt om folk gidder jeg ikke å ha noe med å gjøre. Enkelt og greit. Falske folk er ikke mer enn det, falske. Falskhet er ikke positivt.
Jeg fikk plutselig ikke sove i går likevel, til tross for at jeg var trøtt som fy. Klokken tippet langt over tre i natt, før jeg nærmet meg å sovne. Jeg var rimelig trøtt når jeg sto opp i dag, men det hjalp å se at det var sol ute. Jeg er jo så klar for å gå en tur i skogen med hundene i dag. Helst med kameraet i hendene.
Men som vanlig tok det ikke lange stunden føre det brått ikke var sol lenger! Det er så typisk når man endelig har tid til å ta en tur i skogen i dagslys, at det skal bli regn! Det regner ikke enda, men den møkkafacebook er jo så “grei” at den forteller deg været. I dag et vær du ikke vil ha! Regn liksom.
Man blir alltid glad av farger, og av blomster. Tenk da så glad man blir av blomster med flotte farger.
Som sagt regner det ikke enda, så det kan jo hende vi slipper unna. Uansett, regn eller ei, vi skal i skogen! Regner det får kameraet bare bli hjemme. Og det får bare lukte våt hund lang vei når vi kommer hjem igjen. Livet med hund er herlig altså, med eller uten regn. Stinkbomber, eller ei. Neida. Joda, så.
Det er ikke så veldig lenge siden de var ferdig med frokosten sin, så det må drøye litt til før det blir tur. I mellomtiden skal de få seg et møte med en børste og en kam. Det er ikke bare jeg som har en bad hair day i dag, for å si det sånn. Musiak er helt klart verst, det lille bustetrollet. Nydelig som få uansett.
I kveld har jeg gjort lite. Jeg har ikke rotet så mye i løpet av uken så jeg har ikke trengt å styre så mye rundt etter jeg kom hjem fra jobb. Deilig. Jeg har kun støvsugd og tørker benker og bord. Ja, og skiftet på kattedoen da. Det trengs innimellom. Gulvvasken får vente til i morgen, eller til og med til søndag.
Jeg har jobbet hele denne uken, noe jeg merker. Jeg skal derfor stresse null i helgen og bare slappe av, forhåpentligvis med en tur i skogen, eller to, med hundene. Jeg skal jobbe nesten hele neste uke også, så greit å ikke slite seg helt ut så jeg ikke begynner neste uke med å være sliten.
Jeg kjøpte blomster til meg selv her om dagen. Tulipaner så klart.
Neste helg blir det full rulle med utstilling i Kristiansand, og forhåpentligvis lek og moro med flere hundevenner etter det. Verken Petter, eller Musika skal stilles ut, men vi skal inn å heie på alle andres vi kjenner som stiller ut. Jeg skal inn både lørdag og søndag, hadde jeg tenkt. Jeg får se an formen.
Nå skal jeg finne frem Netflix på tv og se en serie jeg har sett litt på. Jeg trudde jeg kunne bruke den som sovemedisin for litt siden, men den viste seg jaggu å være litt bra og spennende, så jeg har rett og slett bare måtte følge med. Trur ikke det blir så veldig seint før jeg finner sengen, kjenner jeg.
