Mer positivt, men litt negativt enda.
Dagene er så rare. Jeg merker stor forskjell på morgenene nå enn tidligere. For bare noen få måneder tilbake hadde jeg store problemer med å komme meg opp av sengen om morgenen. Kroppen trengte veldig lang tid på å komme i gang. Jeg var stiv og støl, noe som gjorde smertene mer uutholdelig.
Nå er jeg ikke på langt når så stiv og støl som jeg var. Det er ikke sånn at jeg spretter ut av sengen og tar en baklengs salto i samme slengen, men jeg er absolutt ikke like stiv og støl som tidligere og greier fint å komme meg opp 05.50 hver arbeidsdag for å gå tur med Petter. De andre dagene tar vi litt med ro.
Noen dager er kroppen tyngre enn andre når jeg går morgentur, men herlighet, jeg går morgentur! Det har vært en av mine største nedturer det siste året, at jeg ikke har kunne gått så mye turer med Petter. Det har vært tungt å ikke kunne jobbe noe særlig også, men det å ikke fungere hjemme er faktisk verst.
Petter er veldig fornøyd med morgenturene sine. De er etterlengtet fra oss begge.
Nå gleder jeg meg over hver dag jeg står opp og kommer meg ut av døren uten de store problemene. Jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk det er. Likevel blir jeg fryktelig fort sliten i løpet av dagen. Trøtt og sliten. Ikke alltid like sovetrøtt, men likevel trøtt. Jeg føler meg på en måte opplagt, men fryktelig sliten.
Vanskelig å forklare egentlig. Formen er betydelig bedre, likevel er det en lang vei å gå. Jeg er veldig optimistisk på at dette bare skal bli bedre og bedre med tiden. At FitLine produktene vil hjelpe mer og mer og at jeg også skal bli flinkere til å finne den balansen mellom å være aktiv og når jeg må roe litt mer ned.
Jeg har innsett at jeg må roe ned og jobber kun 60 % nå. Noen ganger er det litt mye, men på visse plan må jeg likevel strekke meg litt. Jeg kan ikke la kroppen gå helt i dvale ved minte motgang. Legen er heldigvis enig i det, så jeg får jobbe 60 %. Vel, jeg ser fremover og gleder meg over hver gode dag.
Har du noen ganger slike rare dager hvor kropp og hode ikke snakker samme språk?
____________________________________________________________
#kronisksyk #fitline #positivt #bedring #diagnose #fibromyalgi #glede #livet
____________________________________________________________
Hei
Kjenner godt den følelsen, er også kroniker, med flere diagnoser, bla leddgikt,fibromyalg, whiplash og stenose i ryggen.
Om en får en hel natts søvn, så vil hodet gjerne hoppe ut a sengen, mens kroppen er i full streik, må brekkes ut, hvile , før en til slutt kommer seg ut a senga.
Jeg jobber ikke lenger, måtte bite i det sure eplet, og er nå 100 % ufør.
På gode dager vil jeg gjerne jobbe igjen, mens på dårlig, så er jeg glad jeg har mulighet til å være hjemme.
Jeg har lært å gjøre det beste ut av dagene.
Det viktige er å gjøre ting som gjør en glad, om det er å gå små turer med hunden, fargelegging, lese , strikke osv. En hobby er gull verdt om en er kronisk syk.
Kjenner og den tomme følelsen, null energi, fryktelig slitsomt, og spesielt å måtte forsvare seg overfor folk som ikke skjønner hvordan det er. Er jo ‘bare å ta seg sammen , og trene”.
Godt å høre du er bedre, og krysser alt for fortsatt bedring.
Ha en fortsatt herlig kveld
Så godt å høre! og ja..min kropp og mitt hode snakker overhode ikke sammen! hihih..Viktig å finne balansen ja…ha en god kveld og stå på! Du er super flink!
Jeg er litt sånn selv om dagen jeg…uten å være syk av noe slag.. Veldig sliten, våkner midt på natta. Sovner helt i koma på kvelden, men ikke snakk om å sove etter kl 04.30 liksom…Uten at jeg egentlig er å SPRETTEN at det gjør noe.. 😛
Det gjelds å se det som er positivt ja.. selv om man ikke “fungerer”slik man ønsker…
Fint å kunne jobbe, men om man ikke kan er det viktig å prøve å skape seg litt “mening” i hverdagen uansett.. Aldeles nydelig bilde :)) Klem og sov godt <3<3
Jeg har vært veldig heldig,, “knock wood”, jeg har ikke hatt mange helsemessige plager i livet mitt. Men jeg sliter jo med at hodet ikke fatter at skrotten begynner å bli gammel 😀
lykketrollet: Hadde jeg fått en hel natts søvn hadde jeg jublet bare av det- søvn er visst oppskrytt :O Men, jeg sover mye bedre nå på de medisinene som gjør at man blir megatrøtt, enn jeg noen gang har gjort, men jeg våkner tusen ganger i løpet av natten, så søvnen blir kort og avbrutt hele tiden. Slitsomt når man bruker lang tid på å sovne igjen :/
Jeg er veldig redd for å bli ufør, derfor har jeg nå roet tempoet litt i alle fall, begynt på noen produkter jeg merker god hjelp av og jobber med å legge om kostholdet- jeg er godt på vei etter en 28 dagers diett, jeg må bare finne en god rutine og balanse der også 🙂 Men jeg har stor tru på at det vil gå bra og at det vil hjelpe 🙂
Enig med deg- man må gjøre ting som gjør en gald. For meg er det hund og jobb, så jeg prøver å dele energien på det, men det er ikke bare lett enda 🙂 Men, jeg er mye bedre nå enn på kjempelenge så jeg er fornøyd sånn sett 😀
Åhh, hadde man bare hatt gips på beinet, eller et eller annet. Det er ikke så lenge siden jeg fikk høre fra jobben: “jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan jobbe mer, du ser jo helt frisk ut”… Der sto jeg med en kropp som verket så veldig at svetten bare rant nedover ryggen, skuldrene var nesten helt oppe i ørene og jeg gikk som en pingvin. Det er tydeligvis ikke tydelig nok syk for noen 🙁 Det er vondt å ikke bli trudd på- heldigvis har jeg både fastlege og NAV på min side, så jeg er veldig heldig der 🙂
Tusen takk for kommentar og deling av erfaringer- man kan lære så mye av andre også <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Det hadde vært mye enklere om kroppen og hodet skiftet mening med hverandre da 😛 ha ha.. Tusen takk 😀
frodith: Kan det være at det begynner å mørkne for din del? Jeg føler alltid at jeg har vært mye mer opplagt på høsten, når det er mørkt- jeg elsker å stå opp før lyset 🙂
annebe: Ja, viktig å se alt det positive under veis, slik at man veit at man er på riktig vei 🙂 Og så må man bare finne den balansen da, sånn innimellom 😀 Tusen takk- han er jo en fotogen sak han der <3
dedicat: Det er godt å høre 😀 He he- er nok mange som er litt der med alderen 🙂 Men da er det lov å bare lukke hodet litt og bare gjøre som kroppen vil 🙂