Det er mange år siden jeg begynte jakten på det perfekte soppbildet. Så mange år at jeg ikke husker helt når. Det har blitt ekstremt mange soppbilder på de årene i alle fall. Noen finere enn andre. Jeg har noen “perfekte” soppbilder, men det kan alltids bli bedre, så jeg slutter aldri å lete. Kanskje jeg skal ta et dypdykk i arkivet og finne frem noen av favorittene mine?
Jeg slapp å lage mat i dag – hurra – så da tok vi heller en litt lenger tur, Petter og jeg. Vi har en fin liten runde rett bak huset her, og den må vi jo nyte mens det enda er lyst på kveldene. Jeg syns ikke det er like hyggelig å gå der når det er bekmørkt.
Hvorfor er du så treig, mamsen?Hvorfor har du det så travelt, Petter?
Turen er ikke så veldig lang, ca. 3.5 km, men vi greier fint å bruke 1 time på denne turen, når jeg først drar frem kameraet på mobilen. Soppen er på vei frem – skal vise de i et innlegg i morgen, eller noe – og det er jo ellers mye flott å se på i skogen.
Petter er i fin-fin form nå. Helt frisk i fra lungebetennelsen han dro på seg i mai, men vi har nok fremdeles litt dårlig kondis likevel. Vi kan jo skylde på at det er varmt og at man da blir litt ekstra sliten. Jeg hadde jo på jakke, så jeg blei i alle fall svett.
Rumpefin.Om vi kanskje skal nappe litt før noen trur han er feit.
Nå skal vi bare slappe av litt før kveldsmaten serveres, jeg skal dusje og vi skal finne sengen. Jeg er i alle fall trøtt som juling. Ikke at det er noe nytt. Petter sover hvis jeg sover, så han er trøtt han også. Han er enkel sånn og verdens beste turvenn.
August er vel strengt talt en sommer måned, fra begynnelsen til slutt.
Selv er jeg veldig klar for høsten nå og jeg håper den blir meget fin! På de kaldeste dagene nå føles det faktisk ut som høst. Jeg liker det. Finnes det noe vakrere enn høsten? Jeg trur ikke det altså.
Før kunne jeg ta tusen bilder på en tur, nå er det flaks om jeg husker å ta ett.
Jeg har i veldig mange år, til og med før jeg begynte å blogge i 2011, alltid tatt mange bilder. Når jeg fikk mitt første speilreflekskamera i 2010 kunne jeg ta over 1000 bilder på en tur- det er fort gjort med speilrefleks- hvor av jeg var heldig om kanskje 10 av de kunne brukes. Etter hvert blei jeg flinkere og mer selektiv på hva jeg tok bilde av. Plutselig kunne jeg bruke 80 av 100 bilder, ikke at jeg gjorde det.
De siste årene har jeg mistet det helt. Jeg husker ikke sist jeg hadde med meg speilrefleksen på tur hvor jeg faktisk brukte det. Nå har jeg et av de sykeste kameraene på mobilen man får tak i så når jeg først tar et bilde blir det som regel bra, men det er noe eget med speilrefleks. Og selv med mobilen i lommen hender det jeg kommer hjem fra en 3 timers tur uten et eneste bilde i galleriet. Det er litt teit, i grunn.
Jeg veit ikke hva som skjedde, som fikk meg til å miste det, og uansett hvor mye jeg vil ta det opp igjen så blir det liksom ikke til at jeg gjør det. Jeg trur jeg har mast i over to år nå på at jeg må tørke støv av speilrefleksen min, men fremdeles har jeg ikke gjort det. Jeg har ikke svar på hvorfor jeg ikke har gjort det heller. Det henger helt sikket sammen med den elendige bloggingen. Ingen blogg, ingen bilder.
Jeg har jo nesten ikke blogget de siste årene heller, jeg har prøvd i perioder, men faller like fort ut igjen. Uansett hvor mye jeg vil så får jeg det bare ikke til. Jeg mister motivasjonen like fort som jeg prøver, og jeg veit ikke hvorfor. Det var ikke sånn at livet mitt var så mye mer spennende før, enn nå- det er ganske likt. Men det er klart, jeg hadde mye mer tid til meg selv før og orket mye mer. Det kan ligge noe i det.
Formen min har jo vært veldig svingende i flere år nå, energien har vært ganske lav i lange perioder. Nå føler jeg at jeg er på vei til å komme inn i gode rutiner og at energinivået bør bli bedre. Jeg får smøre meg med tålmodighet og heller begynne i det små. En liten fototur i uken kan være en god start, uten at det skal bli et krav. Et lite mål fremover. Jeg fikk i alle fall med meg en sommerfugl hjem fra dagens tur.
Bildene er ikke de beste da de er tatt med mobilen, et av de etter at jeg hadde drukket litt for mye, et annet gjennom vindu og ja, håndholdt kamera generelt blir ikke veldig bra da det i tillegg er mye bevegelse i månen også. Men det er gøy å se hvordan månen forandrer seg fra dag til dag og veldig kjekt å få meg seg blodmånen også -nattehimmelen på sitt aller beste!
Kanotur på formiddagen og gåtur langs den nedlagte jernbanen på kvelden- kan det bli bedre? Eneste som manglet var mine firbeinte troll. Men en fantastisk tur var det helt klart. Jeg har gledet meg siden desember til denne turen. Høye forventninger.
1. Første tunnel.2. Der inne møtte vi disse raringene (jeg trur de var i den første tunnelen).
Opplevelsen sto til forventningene, så absolutt. Jeg er ikke så god på retninger og trudde vi gikk mot Kragerø, men det gjorde vi altså ikke. Kanskje like greit, ellers hadde vi nok aldri kommet tilbake til Mikrohyttene igjen uten at noen måtte hente oss med bil.
3. Tunnel nr. 2 var lenger og mørkere.4. Etter en stund langs jernbanen kom vi til en strekke som fortsatt hadde sviller liggende.
Vi visste ikke hvor lang denne turen var så vi bare gikk. Snakket om å snu flere ganger, men så blei det bare slik at vi hadde en idé om at hvis vi bare gikk bittelitt til så kom vi sikkert til en åpen plass med fantastisk utsikt. Så da gikk vi bare videre og videre.
5. En fantastisk fin tur.6. Og vi kom til mange fine plasser underveis. Vanskelig å snu når man vil se alt.
Vi kom til mange fine plasser, noe som gjorde det vanskelig å snu. Man vil se alt langs veien, og det var en veldig fin tur å gå. Når vi kom til enden falt det seg naturlig å snu. De hadde bygget bilveien rett igjennom jernbanen slik at den var delt i to.
7. Han kan ikke noe for det. Han har jo ikke trent på to dager.8. Jeg kan helle rikke noe for det.
Alt i alt blei turen på nesten 8 km. Vi møtte en hyggelig mann i enden av jernbanen som fortalte oss litt historie så det blei en fin tur på mange måter. Litt sliten i beina, men det hører vel med når man er på tur. Neste gang går vi andre vei, mot Kragerø.
Når vi var på Mikrohyttene forrige uke passet vi på å leie en kano på fredagen. Vi var utrolig heldig med været. Sol og bort i mot helt vindstille. Perfekt vær for en kanotur, med andre ord. Jeg ville helst ikke velte for vannet var iskaldt! Jeg liker ikke å bade.
Farmen skal spilles inn på en gård like ved om ikke så lenge, så vi måtte så klart padle dit for å se. Ikke at jeg er så fan av Farmen, men gøy å se likevel. Jeg blei veldig overrasket over hvor stor gård de skal bo på. En utrolig flott plass ingen tvil om det.
Vi tok turen helt til demningen før vi padlet tilbake til Mikrohyttene. Vi hadde egentlig leid kanoen for hele dagen, men så sprek er jeg ikke. Vi var i alle fall heldige med været, uten vind, så vi trengte ikke å padle for harde livet for å komme oss noen vei. Flaks.
En flott kanotur, med andre ord. Neste gang tar vi andre veien, som også er litt lenger. Her kan man padle til Danmark, om man vil og tør. Det har jeg ingen planer om, i alle fall ikke i en kano. Det var en flott kanotur med mange fine plasser å se på veien.
Mens nesten alle andre er i byen og ser på barnetog og det som er, så er vi på tur for å gå av oss litt energi. Vi skal en tur på festningen etterpå, men da får hundene bli hjemme. Dagen i dag er liksom ikke dagen for sosialisering, syns jeg. Petter takler det veldig bra og var med på festingen i fjor uten problemer men i år blir han hjemme med Cathrine og kattene.
5. Et stå i vinden.
6. Hvor skal Petter?
7. Livet som normal er kjedelig.
8. Mulig hu er litt lei av å bli tatt bilder av?
Vi tok en tur bort på golfbanen igjen. Der har jeg så god oversikt at jeg kan bryte båndtvangen med god samvittighet. Ingen rådyr, eller harer å se i dag så da var det bare å slippe båndene og la de løpe litt. Det var litt for varmt til at vi orket å løpe så mye, men litt er bedre enn ingenting. Det er fint vær i dag med god temperatur, men det blåser en del. Vi overlever det.
9. Bare litt størrelsesforskjell.
10. Fine guttetassen min.
11. Han begynner å se bittelitt voksen ut, innimellom.
12. Må følge med på hva Petter gjør.
Det blei et par raptuser på de begge to. Jeg er så imponert over hvor sprek Cathrine er for å være så gammel. Hu hadde sikkert løpt et maraton uten problemer. Flaks jeg ikke er i form til å finne ut av det. Det er slitsomt nok å traske rundt på golfbanen i for varm jakke. Jeg trur jeg har brent meg på brennesle, det svir en del på beina. Lurt med kortbukse.
13. Raptus på gang.
14. Det er ikke rart han er ekspert på å snuble i egne bein.
15. Det var egentlig Petter jeg ropte på.
16. Nu går vi hem.
De er slitne etter turen nå. De skal få sove litt til før de får en litt sein frokost. Jeg skal begynne å fikse meg litt før den tid. Vi skal som sagt på festingen kl. 14, og etter det blir det en tur til foreldrene til Kristoffer. I fjor var vi i Strömstad og spiste pizza. I år blir det pølser. På tide å komme i gang her, så da gjenstår det bare å si gratulerer med dagen, Norge.
