I dag er jeg så sliten og har så vondt i kroppen at det føles ut som om jeg har brukket alle ribbein. Det er ikke en gang å overdrive. Jeg måtte manne meg skikkelig opp for å dra inn til Sarpsborg for å kjøpe hundemat til Petter. De var tomme her i byen så da måtte jeg ut å kjøre da. Petter og Ellinor fikk bli med, så de var fornøyde. Avslappende å kjøre bil, liksom.
Cupid er trøtt i dag han også. Våkner vel i natt og tar helt av, som vanlig.
Vi har ligget rett ut etter at vi kom hjem. Jeg har til og med sovet litt. I kveld skal tanten min og jeg se film i kjelleren. A star is born. Hadde veldig lyst til å se den på kino, men før jeg fikk rumpen i gir gikk den ikke lenger. Typisk meg å være treig. Men med kinorom i kjelleren blir det nesten som å være på kino. Bortsett fra popornet, det blir ikke helt det samme.
Denne uken har vært litt tung altså. Jeg trente søndag forrige uke. Mandag og tirsdag fikk jeg ikke trent, så da måtte det bli onsdag. Da tente jeg boksing med svigermor. Fy fasiken, sier jeg bare. Det var så sykt tungt at jeg faktisk hadde lyst til å slå treneren mitt i fleisen flere ganger! Ikke at det er hennes skyld at jeg er dårlig trent altså, men likevel. Det var en sykt hard trening. Jeg skal i alle fall ikke ta 30 minutter på mølla ført neste gang, det er helt sikker. 15 minutter oppvarming, maks!
Heldigvis har jeg mine egne boksehansker. De blir fulle av svette liksom.
På torsdag hadde jeg plutselig PT-time, og den måtte jeg jo gå på. Dumme meg hadde sagt ja til en test jeg tydeligvis ikke visste hva var. Jeg husker jeg sa vi skulle ta den, men hadde jeg visst at jeg måtte løpe 12 minutter på mølla i maks fart av hva jeg klarer så hadde jeg nok kanskje sagt noe annet. Jeg takler ikke så godt løping altså, men jeg måtte jo fullføre testen. PT’en sto tross alt ved siden av meg og noterte for harde livet. Jeg seriøst svettet som en besatt når jeg var ferdig!
Så sykt slite at jeg ikke orket å pakke sekken skikkelig en gang.
Jeg hadde kun tatt 15 minutter oppvarming i forkant, men jeg var så sykt støl, og litt sliten, fra boksingen dagen før. Men jeg overlevde og jeg fikk meg en positiv overraskelse når jeg tok en fullkroppsskanning etterpå. For å være i så dårlig form er jeg jaggu sprek likevel! Min fysiologiske alder er f.eks 26 og, og det er ikke noe å klage på når man snart blir 23 år for 11. året på rad. Skal leve lenge på den der, for å si det sånn. Jeg skal ha ny teste om to uker igjen så jeg får bare løpe på.
Dritsulten etter boksetreningen, men jeg orket ikke hele likevel.
Jeg skulle egentlig ha vært på trampolinetrening nå, men jeg orker seriøst ikke trening tre dager på rad, så jeg meldte meg av tidligere i dag. Støl som et helvete etter onsdagen er jeg også, så like greit. Planen er å trene i morgen, eller på søndag i stedet for. Jeg skal ha tre dager i uken, det er målet så det skal jeg følge. Nå skal jeg bare ligge rett ut på sofaen til Kristoffer kommer hjem fra trening. Jeg trur faktisk jeg kommer til å sovne litt, så sliten er jeg. Heldigvis er det helg nå!
I dag avspaserte jeg et par timer på jobb siden Ellinor skulle ha svenskepillen sin, og siden vi da var hjemme passe tidlig fikk vi lurt med oss ei venninne til å gå tur med oss. Man kan jo ikke sitte inne når vi har flott vårvær. Kaldt, men flott.
1. Flott vårvær i dag. Det må nytes.
2. Jeg er sikker på at han gjorde det med vilje!
3. Det nærmeste man kommer sopp på denne årstiden.
4. Petter er gal, mens Ellinor er helt ubrydd.
Vi gikk bort på Va og ut på den lille øya så Petter og Ellinor kunne løpe litt mens vi gikk å skravlet. Det er en liten evighet siden vi traff hverandre, så vi hadde mye å ta igjen. Petter prøvde febrilsk å få Ellinor med på lek, men hu var ikke så giret.
5. Helt normal…
6. Når vårsveisen er på vei.
7. Lang tunge.
8. Deilig å vasse litt.
VI gikk ikke så langt i dag, 2.5 kilometer, men vi fikk i alle fall ruslet rundt i nesten en time i det flott været. Vi var fornøyd med det vi. Petter og Ellinor har sovet som stein siden vi kom hjem for 2 timer siden, så de er nok fornøyde de også.
Som de fleste som blogger på blogg.no sin plattform veit blir alle blogger som ikke er flytter over til den nye bloggplattformen slettet 1. april. Utrolig kjipt for de som fremdeles blogger, men som ikke får kommer over på ny plattform. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg automatisk blei flyttet over, når jeg ser på andre bloggere som har fått avslag på flytting etter å ha søkt. Men, jeg er over på ny plattform, og det er jo greit det. Jeg slipper stresset med sletting.
I alle fall med denne bloggen. Som de fleste som leser bloggen min veit hadde jeg en blogg før denne bloggen, på samme plattform. Bloggen har blitt liggende fordi jeg ikke har hjerte til å slette den. Det er så utrolig mange minner der av dyrene mine. Trier, Lillemor og Lille Kaia, for å nevne hoved-trekløveret når jeg begynte å blogge. Jeg har delt nesten to tusen innlegg og tusenvis av bilder. Hadde de fremdeles hatt samarbeidet med å gjøre bloggen om til bok hadde jeg gjort det.
Lille Kaia.
Jeg føler meg ikke klar for å slette bloggen, så i februar tok jeg et lite desperat grep og opprettet en blogg på nouw for å flytte den gamle bloggen over dit, for å kjøpe meg tid. Det var ikke så enkelt som jeg trudde. Det var et prosjekt uten like for å importere bloggen. Ingen av metodene virket. Det tok nesten to uker før jeg i det hele tatt greide å importere bloggen over, og selv da var det ca. bare halvparten av innleggene og bildene som kom over, uten at jeg veit grunnen.
Det er ikke så mye hjelp å få av nouw-folkene heller. Det tar flere dager mellom hver gang de svarer på henvendelser og de har aldri en løsning på problemet. Så nå sitter jeg her da, men en blogg som nærmer seg fristen for sletting og jeg har kun fått hentet ut ca. halvparten av innholdet. Jeg har lastet ned en fil, hvor alt innhold i teorien skal være der, men siden filen ikke virker å laste inn på nouw har jeg ikke peil på om det faktisk er slik. Jeg får bare håpe på det, slik at alt ikke er tapt.
Jeg har alle bildene fra den forrige bloggen lagret på ekstern harddisk, men av femti tusen lagrede bilder har jeg null oversikt over hvilke bilder jeg har brukt, og til hvilke innlegg. Det er litt derfor jeg ikke får meg til å slette den gamle bloggen og derfor litt desperat prøver å redde den. Det ser i grunn dårlig ut og jeg må vel snart se hele bloggen tapt. Som sagt har jeg hentet ut filen fra den gamle bloggen, men jeg veit ikke om den virker. Nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Men andre er på trening og går tur, ligger Cupid hjemme å sover. Her nyvåken når vi kom hjem fra turen.
Det var nesten litt barnslig å tilbringe nesten en time inne på et treningsenter når solen står høyt på skyfri himmel. Men, jeg har bevist de siste 20 årene at gåturer ute ikke er nok trening for meg så da måtte jeg dra på senteret da. Det blei 20 minutter på mølla og 30 minutter med uttøying og styrke. Da var jeg sliten etterpå. Du veit det blir en tung økt når du er sliten allerede fem minutter inn i oppvarmingen. Formen er ikke alltid like god, men jeg overlevde økten jeg planla.
Når jeg kom hjem lurte jeg med meg tanten min på tur. Vi skravlet så mye at jeg glemte å ta bilde i det flotte været. Det var et par plussgrader når jeg kom hjem i fra trening så snart er all den snøen som har kommet de siste par dagene helt borte. Det har heldigvis ikke komme så mye snø disse dagene, men nok til at man har måtte skrape bilen. Jeg er lei vinter nå og vil ha vår slik at det tørker opp ute. Vinter er en ting, men alt dette klinet ute er faktisk verre, når jeg tenker meg om.
Vi har nettopp fylt magen med fiskesuppe, sammen med naboen over. Jeg veit ikke hvem som er mettest, men jeg er i alle fall helt sykt mett, så jeg tenker det er meg. Nå skal vi spille litt kort og det har jeg tenkt til å vinne.
I dag var det trening igjen. Denne gangen fikk jeg med meg svigermoren min på trampolinetrening. Hu har trent det før, så hu var mer rutinert enn meg. Jeg tok 20 minutter oppvarming på mølla først, så jeg var egentlig sliten før timen begynte. Flaut å si det, men det er helt sant. Jeg fikk høre fra de andre deltagerne sist gang at hu som hadde timen i dag var mye “snillere” enn hu forrige. Forrige gang var det PT’en min som hadde den timen. Hu var der egentlig for å lære.
Denne timen var ikke snillere, så det kan jeg fortelle deg bare var tull! I dag var det sykt tungt. Først sto jeg på en trampoline der jeg ikke kunne se instruktøren og det var litt utfordrende siden jeg ikke har vært med på hennes timer før, så jeg kan ikke stegene, eller noe. Jeg prøvde å følge med på de andre, men på et tidspunkt datt jeg ut i latterkrampe da ingen av de gjorde den samme øvelsen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg hoppet bare rundt som en besatt.
Det får bli gjenbruk fra sist, siden jeg ikke har noen nye bilder å dele.
Jeg fikk hentet meg inn igjen, og ikke lenge etterpå klagde svigers på at hennes trampoline var så myk, og at det blei ekstra tungt. Så vi byttet, og jammen hadde hu rett. Det var drittungt med mykere trampoline. Man måtte jo tråkke mye høyere. Jeg trudde jeg skulle dø litt, på ordentlig. Men vi overlevde 40 minutter med intens trening. Rytmen snakker vi ikke om i dag. Den sugde mer enn flere ganger, for å si det sånn. Det bare funker ikke når både armer og bein skal jobbe samtidig.
Når jeg kom hjem var det rett ut på tur med Trollene. Det blei den vanlige runden på rett under en halv time. Faktisk hadde vi godt tempo i dag da jeg ikke ville fyse siden jeg fremdeles gikk i svett treningstøy, under regnbukse, så vi gikk turen på 25 minutter i dag. Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen og føler at jeg kan stryke med resten av helgen med god samvittighet og det har jeg tenkt til å gjøre også. Jeg trur ikke jeg skal bevege meg en millimeter før søndag i alle fall.
Nettet mitt har vært nok så ustabilt i det siste. Det funket på enkle ting, men litt større ting som blogg, hjemmesider og den slags ville ikke virke. Det hjalp heller ingenting at Telenor gravde over hovedledningen til GET her om dagen, slik at “hele” Halden var uten internett og tv i nesten to dager. Det var GET sin egen feil! Men nå funker det igjen- håper det varer.
I går måtte jeg ringe to banker. Først den ene for å vite hvordan jeg kunne legitimere meg på enklest mulig måte for å få bankid og så min egen bank for å bestille time for at de måtte stemple legitimasjonen min for å bekrefte at det er rett kopi. I min egen bank var det estimert ventetid på 87 minutter! Lite rutinert å ringe banken på en mandag. Jeg husker det fra når jeg selv jobbet i bank. Jeg trykket for at de skulle ringe meg opp igjen slik at jeg slapp å sitte i telefonen å vente på svar.
Etter litt frem og tilbake får jeg bestilt time i banken min for å få lov til å treffe et menneske. Jeg liker ikke denne utviklingen. Har man ikke avtalt tid blir man møtt med lukkede dører og ansatte som ikke er interessert i å hjelpe før du på egenhånd har greid å bestille en time. Jeg har altså bestilt time. På venterommet er vi etter kort tid 3 stk. Det kommer tilfeldigvis ut ei ansatt som egentlig er på vei til å gå, men hu tar seg bryet med å spørre han ene om han trengte hjelp.
Han hadde ikke bestilt time, så hu begynner å spørre og grave om hva han vil. Ute på venterommet må han altså opplyse for alle som sitter der hva han ønsker. Private saker altså! Det er ikke snakk om å la han komme inn på et kontor, ikke en gang når hu faktisk tar seg bryet med å sjekke kalenderen sin for en åpen tid til møte fikk han bli med inn. Døren lukkes og mest sannsynlig låses bak henne. Jeg visste ikke hvem jeg skulle til, så jeg fikk ikke trykket på den maskinen de har.
Jeg får altså ikke varslet at jeg er der. Jeg tenker som så at vedkommende som har meg i kalenderen sin kommer ut å henter meg når det er min tur. Når mannen som på en lite profesjonell måte hadde fått hjelp henvender hu seg til meg. Jeg sier at jeg har avtalt møte, men at jeg ikke veit med hvem. Hu løper avgårde med legitimasjonen min for å se om hu kan finne rådgiveren som skulle hjelpe meg. Etter henne skriker jeg at jeg kun trenger kopi av legitimasjon med stempel.
Hu kommer tilbake med en rådgiver som er lite hyggelig! Hu sier at hu hadde fått beskjed om at hu skulle scanne inn passet mitt i systemet. Jeg svarer som sant er at det skal jeg ikke, jeg skal bare ha en kopi med stempel av førerkortet mitt, etter avtale med den andre banken. Nei, det visste hu ingenting om, så hu hadde egentlig ikke lyst til å hjelpe meg. Jeg blir en smule irritert og sier at jeg har bestilt time for å få stempel om rett kopi av legitimasjon. Det hadde tatt maks et minutt.
Hu virker motvillig til å egentlig hjelpe. Fremdeles står vi ute i venteværelset, selv om jeg har bestilt time. Hu sier tilslutt at hu skal hjelpe og nesten løper avgårde. Jeg løper etter, men da får jeg slengt døren i fleisen med beskjed om å vente. Altså, hallo! Jeg har bestilt time, jeg forventer å komme innenfor dørene til min egen time og for å få den hjelpen jeg skal ha. Denne utviklingen til bankene, der de blir irriterte for at privatpersoner kommer for å spørre om hjelp, syns jeg er frekk!
