For en måned siden var jeg på en prøvetime med kickboksing og selvforsvar. Jeg hadde ingen direkte plan, annet enn at jeg skulle prøve det for så å se. Egentlig var det Taekwondo som fristet mest, men etter en liten time med kickboksing fristet det også. Selvfølgelig blei jeg syk samme dagen og har ikke kunnet vært med på treningene før i går. Det var på tide å komme i gang nå.
Første timen gikk i grunn greit. Det eneste kjipe er at de ikke har noen nybegynerklasse, man trener liksom sammen alle sammen, uansett hvor kort, eller lenge man har holdt på. Jeg kunne typ ingenting i forhold til de andre, men sånn er det vel bare. Jeg syns eg klarte meg bra likevel altså. Ei venninne fra Strömstad trener der, så jeg trente med henne i går og fikk mye hjelp fra henne.
Når man kommer hjem fra en hrad treningsøkt. Kremt.
Treningen har både krevende, hard og strevsom, men veldig gøy. Jeg skjønner jeg ikke har en balanse som er på topp, men forhåpentligvis blir den bedre med litt mer trening. Jeg hadde et lite uhell hvor jeg greide å bokse treneren midt på haken, noe han ikke satte helt pris på. Det var helt seriøst et uhell, og det var så absolutt ikke hardt. Men han satte ikke pris på det.
Jeg fikk høre det opp til flere ganger, og beklaget meg like mange ganger. Men så satte jeg ned foten! Det var et uhell og jeg siktet ikke på ansiktet. Men treningen var gøy og jeg gleder meg til neste trening, som er i morgen. Enn så lenge virker det som noe jeg har lyst til å fortsette med, så jeg får vel starte jakten på å finne noe eget utstyr. Andres svette hansker er ikke så fristende.
Nå er jeg sliten, etter et hard time med kickboksingtrening. Herlighet, jeg merker formen suger på det planet der altså. Mer om det i morgen. Jeg kjenner det ikke drøyer lenge før jeg finner sengen nå. Jeg har nettopp kommet meg ut av dusjen og har drukket litt restutisjon på boks, så håper den er med på å bidra til at stølheten ikke tar helt av de neste dagene. God natt, liksom.
Jeg har venner, bekjente, ikke venner og familie og jeg veit ikke alt, som har flere profiler på facebook, flere kontoer på instagram, og de har sikkert flere bankkontoer også for alt jeg veit. Sistnevnte er for øvrig helt greit. Men når det kommer til flere profiler på facebook og kontoer på instagram, og andre sosiale medier, skjønner jeg virkelig ingenting av. Hva er poenget?
Plutselig får jeg en venneforespørsel på facebook, fra en som allerede er en venn på facebook. Hvorfor? Jeg legger de til og det står gjerne en status om at de måtte bytte profil pga hacking, eller hva som helst. Ok, slik kan skje. Men så går det en måned, eller to, og man får en ny venneforespørsel fra den samme vennen. Ny profil, nytt bilde. Hva skjer nå da?
Ny hacking, eller falsk rapportering, eller hva det nå måtte være. Jeg har ikke kontroll på alle unnskyldninger. Ok, så legger jeg til vedkommende på nytt. Nå må det jo liksom være greit, tenker jeg. Men neida. To måneder seinere dukker det opp enda ny profil! Seriøst, hva er det som feiler folk? At du for tredje gang på under et halvt år har blitt hacket må du lenger ut på landet med.
@skalldyret for de som vil følge meg.
Jeg godtar ikke lenger slike folk og sletter hver eneste profil som måtte ligge på min venneliste, aktiv eller ei. Jeg bare orker ikke. Det spiller ingen rolle hvor godt vi kjenner hverandre heller. Jeg gidder ikke! Og slikt skjer på instagram også. Ny konto, følg meg gjerne. Javel, men hva med den forrige. Nei, jo, ja, kanskje kommer det et bilde i ny og ned, men nei. Slettes!
Og så går det noen få måneder og man får forespørsel på ny om å følge den nye kontoen. Hva nå da? Folk er så teite, de sier så mye stygt, vi laget en ny konto som er privat. Ok, greit. Så går det litt tid og igjen får man forespørsel om å følge en ny konto fra samme person. Hvorfor det da, nå igjen? Jo, noen som ikke skulle ha tilgang til den fikk tilgang likevel. Jeg blir så matt!
Slutt å godkjenn alt og alle da, til å følge kontoen din hvis den er privat! Slutt å gi ut passordet ditt til facebookprofilen din til “venner”, når du tydeligvis ikke kan stole på de, og slutt å bare samle på venner for å samle på venner! Jeg har i alle fall sluttet å “samle” på dere som er slik. Jeg orker ikke, og dere er faktisk ikke så spennende at jeg må følge 6 forskjellige profiler og kontoer.
@elevele for de som vil følge meg.
Jeg har hatt en blogg tidligere, men jeg byttet over til denne etter fem år. Greit nok, noen ganger bommer man litt på navnet, eller bare vil begynne på nytt når man skjønner hvordan ting fungerer. Men, å bytte blogg hver tredje måned blir for teit det også, spør du meg. Jeg har fått nok av slike, så hvis du for tredje gang bytter blogg, profil, eller konto, følger jeg rett og slett ikke etter.
Og jeg poengterer. Nei, jeg snakker ikke om sider du oppretter på facebook, jeg snakker om profiler. Jeg har én facebookprofil, men jeg administrerer 2 sider utenom. Én for Mary Kay-bedriften min, og en for paracord hundebånd jeg lager. Jeg har kun én instagramkonto, men vurderer å opprette en kun for Mary Kay-bedriften min. Jeg har også kun én blogg og en snapchat.
Jeg bare skjønner ikke poenget med å skulle bytte profil og konto hele tiden. Spesielt ikke fordi det er teite folk der ute som sier teite ting. Det går nemlig ikke an, hvor mye man enn prøver, å holde en blogg hemmelig, kun for de nærmeste. På intagram kan man på forhånd godkjenne hvem som skal få lov til å se noe og det samme kan man på snapchat. Jeg bare sier det.
Hva er grunnen til at du bytter profil og konto hele tiden?
I går var jeg på to turer med Petter. I det siste har det kun blitt med én tur og noen småturer og herjing ute i hagen. Vi går som regel tur sånn i elleve tiden, pluss minus noen minutter. En grei tid å gå tur på. Vi møter sjeldent på folk. Petter får løpt litt fritt på golfbanen og han får lest avisen der det er som viktigst. På slike turer er det å lese avisen med på å gjøre hodet ekstra sliten.
Han sover godt og lenge etter en slik tur, selv om den kun varierer fra 2.2 – 3.5 kilometer. Når Doffen kom hjem fra jobb var det bare å hive i seg mat før turen gikk videre til ut mot Hvaler. Han hadde kjøpt noen høyttalere til kinorommet sitt i kjelleren som han måtte hente. Siden jeg hadde vært hjemme hele dagen blei jeg med jeg også. Greit å få et lite avbrekk i sofaslitingen.
Når vi kom hjem igjen tok jeg en ny tur med Petter, mens Doffen gikk i kjelleren for å montere de nye høyttaler og sjekke lyden på de. Klokken var vel sånn i seks tiden en gang, så det var mørk ute. Kaldt var det også. Så kaldt at det føltes ut som at jeg hadde tatt en overdose av botox i hele fleisen. Det var bare til å hive seg i dusjen for å tine når jeg kom hjem. Kaldt som fy altså!
Og så måtte vi så klart se film i kjelleren for å virkelig teste den nye lyden. For meg var det akkurat likt som før. Jeg finnes ikke interessert i verken lyd, eller bilde, så jeg merker ingen forskjell, med mindre noe er helt sykt dårlig. Jeg ser så klart forskjell på VHS- og DVD-kvalitet, men ikke mer enn det. Det er nesten ikke tull. Jeg fikk i alle fall sett den siste Fast & Furious filmen. ♥ Paul Walker ♥
Det var i alle fall deilig å være litt i bevegelse i går, selv om det var kaldt som fy. I dag skal jeg helt seriøst komme meg på kickboksingtreningen om jeg så orker, eller ikke. Jeg er endelig såpass bra i formen etter jeg var syk sist, så nå står det i alle fall ikke på det. Den lille hosten som sitter igjen kan umulig gjøre så stort utslag hvis jeg blir litt sliten. Vi får se.
På trening skal jeg i alle fall, så får vi bare se hvordan det går. Det er virkelig på tide at jeg kommer i gang nå, så jeg må bare ta meg sammen og faktisk dra dit. Det er jo veldig deilig å være i bevegelse, selv om det kan være slitsomt der og da. Men etterpå er det jo bare deilig. Nå nærmer klokken seg tur med Petter, så det er på tide å komme seg ut av pysjen.
En liten rusletur i vind og snøvær. Det er nok så surt ute, men på tur må vi. Vi stoppet som vanlig innom golfbanen så han kunne få løpe litt. Jeg må snart begynne å utforske stedene rundt her så jeg kan finne en en plass jeg kan slippe han hvor det ikke er folk. Golfbanen åpner jo etter hvert og da kan vi ikke gå der. Men enn så lenge funker det fint. Fine guttetassen min.
På fredag kveld var jeg, som noen kanskje fikk med seg, en tur hos ei venninne og tok et par kalde. Det var veldig koselig og skravla gitt i ett. Vi har jo nesten et tiår å ta igjen på den skravlefronten, så da fikk snakke- og lattermusklene kjørt seg litt. Vi tok en liten tur ut på byen også. Flaks jeg valgte å dra hjemmefra i joggesko, for jeg hadde ikke orket vonde bein på byen.
Jeg er ikke så ofte på byen at det gjør noe, og jeg skjønner jo hvorfor hver eneste gang. Jeg skal ikke nevne noen navn her, men fy faen så inn i hampen pinlige voksne folk kan være. Å dra på byen for å oppsøke noen man kan krangle med burde man vel strengt talt ha vokst i fra seg før man var 25 år liksom. Men men, noen har bare et tragisk liv så de må vel bare, for å bare.
Jeg var hjemme i tre siden, vekket Doffen for å skravle litt, eller mest for å ta hevn alle ganger han holder meg våken. Og så sto jeg opp alt for tidlig på lørdagen. Jeg var derfor trøtt hele dagen i går og orket i grunn ingenting. Jeg har i alle fall sovet mer i natt og det var godt kjenner jeg. Nå er jeg bare sliten fordi jeg har vært på Nordby senteret og kjøpt hundemat og litt sånt.
Da har i alle fall Petter mat i enda en måned. Kattene har nettopp fått påfyll, så de klarer seg et par måneder de også. I tillegg får de en markekur nå, etter at Petter sleiket i seg noe som viste seg å være kattespy full av mark. Jeg veit ikke hvem av kattene som har mark, så begge to får kur nå. Det er jo nok så smittsomt dem i mellom, så greit å gi de begge to.
Resten av kvelden skal jeg i grunn ikke gjøre så mye annet enn å dusje og se på film. Deilig å slappe litt av innimellom slagene. Det tar på å være i live altså. Spesielt når man har vært et par timer på shopping. Slitsomt som fy. Blir i alle fall en måned til neste gang jeg må til Sverige, håper jeg. Nei, på tide å komme seg i dusjen så man kan se film etterhvert.
Mange av de jeg har på Snapchat har for lengst opprettet en bitmoji på seg selv, og har sikkert lekt seg litt ferdig med det. Jeg opprettet min først i dag og kan helt seriøst ikke skjønne hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere. Det er jo kjempegøy. Og ekstra gøy er det at jeg faktisk fikk den til å ligne på meg. Jeg er ganske så imponert over hvor like vi faktisk blei altså.
Hei hei, se så lik jeg er meg selv da.
Woop woop.
Jeg satt og lekte meg litt med denne nye bitmoji’en min og måtte nesten kaste meg over telefonen til Kristoffer for å lage han sin også. Han blei jo faktisk imponert over hvor lik min blei, så han blei litt ekstra nysgjerrig på sin egen. Og jaggu greide jeg å lage en på han også som faktisk lignet. Enkel moro dette altså. Vi måtte liksom sende den rundt til folk. Moro.
Det er likt altså, jeg lover.
De lekne har det godt.
Nå når folk sikkert begynner å bli lei dette, så begynner jeg og Kristoffer. Litt sånn treig moro. Eller bare sein moro. Man kan jo ikke være først ute med alt, og man trenger jo ikke alltid henge seg på alt. Jeg angrer bare bittelitt på at jeg ikke hang meg på tidligere. Men men, folk som er lei får bare tåle å få litt gammel moro til sendt. Bitmoji’en min og jeg er gode venner vi nå.
I dag gikk vi tur med Leah og eieren igjen. Vi var på samme plass som sist, bare at vi fulgte veien gjennom skogen denne gangen, i stedet for å bare være på stranden. Vi ville ikke risikere at de gikk igjennom isen. Været er jo så ustabilt at man aldri kan stole på isen i disse tider. Vi tok i alle fall ingen sjanser, så vi holdt oss heller i skogen. Det var en fin løype, trur jeg.
Jeg må bare si det. Det var preppet til skiløyper her, og jeg er jo litt der at jeg ikke vil ødelegge skiløypene, men når de prepper både to og tre spor til ski, så blir det ikke mye plass igjen til oss å gå på som ikke har ski på beina. Naturen er for alle den altså, selv om man så klart kan ta litt hensyn til hverandre. Vi prøvde å holde oss utenfor løypen, men hundene snakket et annet språk.
1. Må bare spise litt snø.
2. Når man skal fange og spise snø i fart. Tullingen.
3. Han er i alle fall glad for å være på tur.
4. Full fres.
5. Kom kom.
6. Han er ganske kjapp altså.
7. La oss leke litt.
8. Hopp og sprett.
9. Det trynet da, eller.
10. Fine guttetassen.
11. Irsk ulvehund er både atletisk og elegant. Ikke overbevist.
Det var så tungt å gå, så vi gikk ikke mer enn en liten kilometer, trur jeg, før vi snudde og gikk tilbake, så vi ødela i alle fall ikke skisporet hele veien. Uansett så kom han som fikser skiløypene når vi kom tilbake, så de blei i alle fall fikset til neste folk som ville på tur. Og, vi kan vel si at vi i alle fall sørger for at han har jobb fremover. Det er aldri så galt at ikke det er godt for noe?
Selv om vi ikke var mer enn ca. 40 minutter på tur så var det tungt nok å leke og løpe i snøen, så de blei slitne og fornøyde. Petter ligger i alle fall rett ut her nå, og tviler på han våkner før om mange timer. Jeg skal hjem til Tina, som var med på tur i dag, seinere i kveld, og så skal vi bare sitte å skravle litt over et par kalde. Det blir koselig. Er lenge siden vi skravlet skikkelig.
I går var det den berømte valentinesdagen, og i forbindelse med det så gav jeg de single litt mer oppmerksomhet. Selv feirer jeg ikke valentinesdagen, fordi jeg syns den er en smule påtvunget, og ikke minst klysete. Og det må jeg få lov til å mene, skrive og si, så mye jeg vil. Jeg velger å ikke feire den dagen med min fulle rett, på lik linje som at du velger å feire dagen, med din fulle rett.
Hvorfor skal det være sånn at jeg ikke skal få lov til å skrive på valentinesdagen at jeg ikke feirer den dagen, og være en smule frustrert over at jeg får kommentarer som at “jeg ikke er glad nok i kjæresten min hvis jeg ikke feirer valentinesdagen”, mens du som feirer skal få lov til å være så frustrert du bare vil for at noen er negative til denne dagen? Er det overflod av egosime her?
Dine meninger er ikke mer verd enn mine, uansett hvilken dag, eller hvilken mening det gjelder. På min blogg, på min facebook og på min instagram, som er de stedene jeg er aktiv, så skriver jeg hva jeg vil, når jeg vil og hvordan jeg vil. Det kan ikke du si noe på. Det eneste du kan er å scrolle deg forbi hvis du ikke syns noe om det du ser og leser. Verre enn det er det faktisk ikke.
Å sitte å klage på at andre er negative til en dag som valentinesdagen, eller ikke feirer på lik linje som deg, er ikke mer riktig bare fordi det passer deg. Det er egoistisk å mene at jeg, som ikke feirer denne dagen, skal holde meningen min for meg selv, bare fordi du feirer denne dagen. At du føler deg støtt, eller krenket, fordi andre mener noe annet enn deg er faktisk ditt eget problem.
Sorry, men det er fakta. Jeg skal ikke trenge å holde munn fordi det passer deg og dine følelser best. Det passer meg og mine følelser best at du ikke poster bilder av deg og kjæresten, bilder av rosene du fikk og bilder av kortet du skrev på bloggen din. Men ber jeg deg om å la være? Nei. Og hvorfor ikke? Fordi det er din blogg og din facebook og du bestemmer selv hva du vil poste.
Herlighet. Jeg har lest mange flotte og søte valentineshilsener her inne både i går og i dag. Jeg syns det er koselig, selv om jeg ikke feirer selv. Jeg heier på dere, ønsker dere alt godt og håper dere fikk en fin feiring sammen. Samtidig har jeg lest flere innlegg av den mer “negative” sorten med fokus på humor. Og veit du hva? Jeg har koset meg med begge deler!
Jeg greier nemlig å glede meg på andre sine vegne, selv om vi ikke har nøyaktig samme mening på ting, eller feirer de samme tingene, eller har ulik favorittfarge. Så enkel er jeg, og så lite egoistisk er jeg. Det fine med sosiale medier er at det er plass til alle. Blogg er ikke forbehold de som kun tørr å ha en positiv tanke til alt. De er ikke forbeholdt folk som bare har positive meninger.
Det er plass til alle, og det bør vi kunne greie å respektere. Liker du ikke det du leser, så klikk deg heller ut, i stedet for å føle deg krenket for alt og mene at det kun er dine meninger som har lov til å komme på trykk. Det som ikke er greit, bare for å poengtere den store forskjellen her, er å gå inn på andre sine kommentarfelt og trykke ned på vedkommende, eller innlegget.
Selv om jeg ikke feirer valentinesdagen sitter jeg ikke rundt i kommentarfeltet til folk og skriker om at de er dumme og teite og helt bak mål som feirer denne dagen. Inne på andre sine blogger kan man holde seg for god til slik. Men på min blogg, min blogg som jeg skriver ut i fra mitt liv og mine meninger, så skriver jeg hva jeg vil, så lenge jeg ikke henger ut noen åpenlyst.
Den forskjellen burde mange lære seg, før de føler seg så forbannet frustrert og krenket hele tiden. Utropstegn.
