Hvorfor har folk et behov for å sende trøstemeldinger på sin egen vegg til andre på facebook? Hvis noe trist skulle skjedd meg, ser jeg ikke helt vitsen med at du skal dele det med absolutt alle dine venner på facebook- selv om du ikke skriver hva det gjelder- som ikke en gang kjenner meg! Hva er greia?
Litt privatliv må det vel være lov å ha? Hele verden trenger ikke å vite at jeg har det vanskelig, eller vondt, med mindre jeg deler det selv. Er det så viktig å vise alle sammen at du veit hva som foregår? Jeg bare skjønner det ikke. Facebook er noen ganger en uting, spesielt når folk tydelig ikke eier grenser.
(Del gjerne innlegget hvis du er enig. Eller uenig for den saks skyld).
Syns du det er greit å dele andres sorger på facebook?
Så var det alt det jeg deler på facebook igjen da. Noen ganger må folk tru jeg er ganske så rar, kanskje.
1.
Det er vel ingen tvil om at jeg er den sistnevnte, siden jeg faktisk kan komme til å skrive noe slikt. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde en kløft å skryte av, men jeg vil så absolutt ikke ha en kløft som er en halv meter lang, altså. Da vil jeg heller være uten kløft i det hele tatt, slik som nå. Neida, joda. Hæ?
2.
Det var en dag jeg trudde jeg hadde mer energi enn på lenge. Jeg hadde vel mest et håp siden veggene virkelig trengte en vask. Jeg vasker til vanlig veggene ca. én gang i uken, men det siste året har det nærmest blitt ved tanken. Vel, jeg fikk vasket litt, og litt er bedre enn ingenting. Det er det!
Nå er det ikke sånn at jeg til vanlig skrubber veggene fra gulv til tak hver uke. Jeg vasker veggene der det trengs i forhold til hvor dyrene kliner. Petter, og kattene faktisk, spiser tydeligvis opp etter veggene, og han liker å riste seg inne i gangen etter en tur ute i regnet. I tillegg sover han opp etter veggene.
3.
Altså, hvor forbannet vanskelig er det? Jeg blir så forbannet når folk kjører i 70 og det kommer en fotoboks og så bråbremser de ned til 50 for så å gasse på opp til 70 igjen for så å bråbremse ved neste fotoboks! Slike folk burde seriøst miste lappen for alltid! Ingenting gjør meg mer irritert i trafikken!
4.
Noen ganger blir man bare lei. Spesielt når det er de samme som spør gang etter gang. Jada, barn er barn, men ærlig talt, et sted går grensen. Barn er ikke så dumme at det gjør noe altså. I tillegg oppførte ungen seg mindre pent i forkant, så jeg var nok litt ekstra irritert pga det, så da svarte jeg bare da.
Noen ganger svarer jeg før jeg tenker. Som den gangen en fremmed unge i butikken spurte meg om hvem jeg var mammaen til og hu lurte på hvorfor jeg ikke hadde barn når jeg sa at jeg ikke var mammaen til noen. Moren så ikke så fornøyd ut når jeg svarte at jeg hadde bedre ting å bruke tiden min på enn unger.
Det var en gang jeg fikk dette spørsmålet av en kompis jeg ikke hadde sett på evig lenge. Når jeg svarte at det var fordi store jenter trenger store hunder og han spurte om jeg hadde blitt feit siden sist måtte jeg bare le veldig. Jeg glemmer ikke den gangen altså. Det var så hysterisk måten han sa det på.
***
Det var da meg på facebook den siste tiden. Noen ganger snakker jeg før jeg tenker, jeg skal ta til meg den. Men det er jo bare sånn jeg er, stort sett. Og noen ganger fortjener dumme spørsmål dumme svar. Ja, det finnes faktisk dumme spørsmål, ikke kun dumme svar. Jeg har mange dumme spørsmål.
Petter og jeg måtte bare ut å strekke litt på beina. Det er jo så fint vær i dag. Skikkelig vår. Jeg tok med kameraet, noe jeg i grunn angret på når jeg gikk ned på alle fire for å ta det første bildet. Kameraet ville for pokker ta meg ikke fokusere! Det fokuserte på avstand, men ikke nære. Frustrerende til tusen.
Etter fem minutter blei jeg å irritert at jeg dro av hele objektivet, noe man så klart ikke burde gjøre ute. Men jeg var så lei, så jeg bare gjorde det. Blåste som en gal inn i kamerahuset, smalt objektivet på plass og vips, fokuseringen virket igjen! Tålmodighetsprøve til tusen, både for meg og Petter. Stå i ro liksom.
1. Jeg veit ikke hva disse er, men bilde skulle jeg ha, selv om kameraet tydeligvis ikke var enig!
2. Den er så perfekt fin!
3. Litt finere enn hvitveisen i alle fall.
4. Veit ikke hva disse heter, men de hadde fin farge.
5. Rosa ball, liksom.
Når vi bare går for å gå og skal ta bilder underveis så blir det en god treningsøkt på Petter. Han må tross alt stå å vente til jeg er klar. I han sitt hode skal han bare gå og gå og snuse på alt underveis. Å stoppe opp langs veien, der han ikke finner det interessant å snuse, syns han er svært så unødvendig.
Han tok tegningen veldig fort i dag, siden det første stoppet var når kameraet ikke ville fungere og jeg ikke hadde noen planer om å flytte på meg før jeg hadde det bildet! Han var veldig flink i dag, med andre ord. Vi gikk i veldig rolig tempo. Jeg har sånn ca. null energi i dag, men det var deilig å gå litt.
Jeg bare elsker de nye skoene mine! De er så hvite og flotte. Enn så lenge. Jeg er ikke akkurat kjent for å greie å holde skoene mine hvite lenge, men enn så lenge er de i alle fall hvite! De er flotte å se på og veldig gode å ha på beina. Jeg har størrelse 36 og to tredjedeler, faktisk, og de passer perfekt!
Med nye vår- og sommersko er våren helt på plass nå. Endelig! Jeg er i alle fall veldig fornøyd med skoene. Og jeg skal så klart prøve å holde de så hvite som overhode mulig så lenge som overhode mulig. Og så må jeg kanskje lære meg å gå uten å subbe så veldig med beina. Da varer de litt lenger.
I dag har jeg fullført første dag med de nye produktene mine fra FitLine. Jeg hadde fryktelig problemer med det ene produktet etter jeg var så dum at jeg luktet på det først. Ikke at jeg egentlig hadde trengt å trykke nesen nedi boksen, for den stinket lang vei bare man åpnet den. Jeg spyr nesten av lukten!
Jeg brukte ti minutter på å overtale meg selv til å drikke den etter jeg hadde blandet den i vann. Heldigvis er det bare en litt stor shot på 0,4 dl. Når jeg først fikk den i meg var den så absolutt ikke så ille som den luktet. Den smakte som en litt svak saft, kanskje. Jeg drikker ikke så mye saft, så jeg veit ikke.
Men, den var altså helt ok å drikke. I kveld har jeg avsluttet med en citrusdrikk som jeg har gledet meg til i hele dag, jeg som elsker citrus. Og den var så god! Fikk tips om at jeg kunne drikke den to ganger om dagen, og det trur jeg jaggu jeg skal gjøre, så god som den var. Jeg får finne en rutine på det.
Nå skal jeg straks finne sengen, for jeg kjenner jeg er trøtt i dag. Formen er ikke helt på topp enda, etter den sykeuken min nå, men jeg er såpass frisk igjen at jeg skal en tur på jobb i morgen, endelig! Jeg kan telle på en halv hånd hvor lite jeg har vært på jobb på over en måned. Ikke bra! Nei, nu är det natten.
Vi har vel alle vært der at vi har stilt oss spørsmålet; skal, skal ikke? Mange av oss har vel på et, eller flere tidspunkt logget oss inn på facebook der venner har stilt det samme spørsmålet på veggen sin. Mange svarer enten skal, eller skal ikke, noen ganger uten at de en gang veit hva det dreier seg om.
Hvis noen, eller jeg selv for den saks skyld, stiller spørsmålet “skal, skal ikke?” svarer jeg alltid “skal”. Er man i tvil skal man alltid gjøre det, er min mening. Hvis den aktuelle tingen faktisk har “skal” som et alternativ er det bedre å gjøre det, enn å angre på at man ikke gjorde det. Skal, skal ikke?Gjør det!
Om man kanskje orker å ta med seg kameraet ut i det fine været.
Jeg er fortsatt en smule syk, men heldigvis er det på vei til å gå over. Litt hoste sitter fortsatt i, og nesen er så klart tett om natten- alt for å forstyrre nattesøvnen, så klart. Men formen ellers er stigende og det føles veldig greit! Jeg hater å være syk. Men nå er det heldigvis snart over. Hurra!
Solen skinner fra mer, eller mindre skyfri himmel og det er helt greit kjenner jeg. Denne uken har i grunn vært ganske så varmt. Verre blir det jo når man ikke er i form liksom. Men i dag trur jeg ikke det er så varmt at man dør på seg, så lurer på om jeg kanskje skal ta en tur ut med kameraet etter hvert.
Vi har vært i denne tilstanden lenge nå, så på tide å bli litt mer i live!
Det er alt for lenge siden jeg brukte kameraet, så det er på tide å tørke litt støv av det igjen. Mulig jeg faktisk må sette det på lading først. Har et svakt minne om at det begynte å blinke sist jeg brukte det. Ingenting er kjipere enn å komme ut for så å oppdage at kameraet dør når som helst.
Jeg lever i alle fall og det skal nytes. Kremt. Først og fremst må jeg gjøre litt småtterier her hjemme. Vaske litt klær og rydde litt her og der. Petter fikk frokost for ikke så alt for lenge siden, så han vil uansett sove et par timer før vi går ut. Vi er bedagelige sånn sett. Null stress her i gården i dag.
Jeg satt med pc’en på fanget i går for at jeg skulle skrive noen ord, men jeg hadde absolutt ingenting å skrive om. Det har jeg faktisk ikke i dag heller. Jeg er fremdeles syk! Irriterende nok. Jeg har hostet som en gal i hele natt, så nattesøvn er en smule oppskrytt. Det er så vondt å hoste også, liksom.
Det føles som om halsen og hele veien ned er potte tett av slim, men det er liksom ikke noe slim å få verken opp, eller ned. Det gjør bare veldig vondt i brystet å hoste. Og så er hodet potte tett også. Bahh. Når kroppen er i ubalanse fra før så blir absolutt alt mye verre. Jeg er over grensen for mannesyk!
Leon er veldig fornøyd når folk er syke.
Nei, nå er jeg ferdig med å syte om at jeg er syk. Hvis jeg ikke gir ord i fra meg her inne, så er det derfor, så veit dere det. Jeg har hatt noen hyggelige dager selv om da, med grilling og slikt. Jeg er ikke så mye utenfor dørene at det gjør noe, så hyggelig at det skjer litt hjemme også. Da orker jeg litt.
I dag er det strålende sol for typ fjerde dagen på rad. Man blir jo helt bortskjemt. Jeg oppholder meg uansett i skyggen, men i skrivende stund sitter jeg inne for det er enda bittelitt kaldt i skyggen. Det hjelper nok om noen timer. Nå skal jeg bare pakke meg inn under pleddet og kose litt med Leon.
Jessda, jeg har blitt syk! Øyet renner, nesen renner med minst 3 liter i døgnet, halsen klør og er vond så jeg hoster og jeg nyser hele tiden! Når jeg nyser føles det som om at hodet skal eksplodere, noe som er litt rart siden jeg egentlig ikke har vondt i hodet. Enda godt det, for skallebank er irriterende greier!
Jeg begynte å kjenne det på søndag at jeg begynte å bli litt rar i halsen og i går slo det helt ut. Jeg lå rett ut på sofaen fra tidlig kveld og fikk flyttet meg inn i sengen etter hvert. Jeg hater å være syk! Med tanke på alle medisinene jeg trykker i meg syns jeg i grunn jeg kan være immun mot alt annet altså!
