Juletiden nærmer seg og da er det kanskje noen som liker å bake noe som er litt ekstra godt. Derfor vil jeg ha en giveaway hvor man kan vinne en bakebok, enten med deilig sjokoladeoppskrifter, eller oppskrifter med saftige muffins. Det vil bli to vinnere denne gangen og dette er bøkene man kan velge på:
Bok 1:Verdens beste sjokolade, oppskriften på mer enn 60 frekke fristelser.
Bok 2:Muffins og kaker, en samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.
Det eneste du treger å gjøre er å skrive i kommentarfeltet om du ønsker bok 1, eller bok 2. Ikke glem bloggnavn/mailadresse slik at jeg får kontaktet vinneren. Lik gjerne facebooksiden min. Vinneren vil bli trukket mandag 21. november, slik at premien forhåpentligvis kommer frem til 1. advent.
Sist jeg var hos psykologen fikk jeg en liten hjemmelekse. Liten og liten, allerede hos psykologen skjønte jeg at jeg måtte grave langt inn i tanker og følelser, men det er ikke alltid like lett. Oppgaven høres liksom litt lett ut, men desto mer man tenker, desto vanskeligere blir det egentlig, på en måten.
Likevel kan man ikke akkurat la være å tenke under denne oppgaven heller, så da er man egentlig like langt. Hjemmeleksen gikk ut på å finne verdiene man har innen jobb, fritid og relasjoner og veien til personlig utvikling. Verdier innen jobb, fritid og relasjoner var vel grei nok, bare man kom i gang litt.
Veien til personlig utvikling står jeg i grunn helt fast på. Personlig utvikling liksom. Det å sette seg mål i livet er jo greit nok, men det er jo ikke helt det det går i her. Personlig utvikling er vanskelig! Jeg står litt fast der. Jeg har tenkt hele uken og litt til, men jeg står liksom litt fast på den. Helt stille i hjernen.
Jeg får vel sove litt på den og tenke hardt i bilen på vei til psykologen i morgen. Jeg har i alle fall alt det andre på plass, så om jeg ikke kommer helt i mål er det ikke verdens undergang. Det viktigste er vel i grunn bare å få i gang prosessen med å faktisk tenkte litt rundt dette. Og den prosessen er i gang.
Når man er så trøtt at man faktisk ikke greier å holde seg våken.
Jeg har vært så fryktelig trøtt i det siste. Trøtt som fy, faktisk. I går var jeg litt effektiv da, med en halv times tur med hundene kl. 6 på morgen føre jeg tok et par timer på jobb føre jeg styrte på med litt andre ting. Utover dagen gikk vi en tur opp til Havsyn. Merkelig nok var det helt vindstille der i går.
Vi var vel ute i nesten 1.5 timer. Formen begynner å bli ganske så grei. Jeg bare håper det varer. Jeg er fryktelig trøtt om dagen da. Så trøtt at jeg ikke greier å holde meg våken uansett hvor mye jeg prøver. Jeg har trappet opp en del på noen av medisinene, så jeg trur i grunn det er derfor jeg er så trøtt.
Ærlig talt folk, det er ikke sånn at årets første snøfall kommer som en overraskelse fra intet! Selv jeg som aldri, og da mener jeg aldri, følger med på værmeldingen greier å få med meg når det er meldt glatte veier og snø! Jeg venter ikke til februar neste år med å sette på vinterdekkene liksom.
Hvert eneste år er det tusenvis av mennesker som setter andre, uskyldige mennesker, i fare fordi de ikke har skodd bilen for vinteren. Det finnes ingen mennesker med respekt for seg selv eller andre og med et lite snev av sunn fornuft som kjører rundt på sommerdekk når det er såpeglatt og snø ute!
Ingen! Og det sier pokker ta meg litt om deg som faktisk gjør det, ofte år, etter år, etter år. For faktisk trur jeg ikke slike idioter lærer noen gang. Det finnes idioter hele året, de er bare mer synlige om vinteren. Som julekvelden på kjerringa du liksom, ærlig talt! Hvor idiot er det egentlig mulig å bli.
En ting er å ikke ha vinterdekkene på, en annen ting er å kjøre rundt med sommerdekk på vinterføre! Hvis det var slik da, at det første snøfallet kom så veldig overraskende på, og man våkner på morgenen og det er snø, men bilen fortsatt har sommerdekk, så ringer man til sjefen og sier at man blir forsinket!
Det er mye bedre å komme for seint til jobb, fordi man trenger en time på å skifte dekk før man kan kjøre, enn å utsette uskyldige mennesker for fare bare fordi du absolutt må ut å kjøre på sommerdekk. Det hjelper ikke at jeg kjører pent og tar hensyn i trafikken når det finnes så mange andre idioter på veien.
Jeg blir bare oppgitt på slike egoistiske idioter at jeg får lyst til å gi de en knyttneve rett i fleisen. Sorry, men det er helt sant. Det gjelder like mye deg jeg kjenner, som deg jeg ikke kjenner. Jeg vil i alle fall ikke ha et liv på samvittigheten. Og med det passer det å avslutte med: Bruk refleks i mørket!
Hva syns du om alle idioter som er ute å kjører på sommerdekk på vinterføre?
Onsdag for 2 uker siden kjente jeg at jeg begynte å brygge på en forkjølelse, eller noe. Fredag slo det helt ut! En vanlig forkjølelse oppe på det å konstant gå med influensafølelse og senebetennelse og jeg veit ikke hva i kroppen, uten å egentlig være syk, resulterte rett og slett i manneinfluensa.
Jeg var syk hele helgen, men følte meg i grunn ganske grei på mandagen. Litt tett i pappen, men grei form ellers liksom. Så kom onsdag kveld, i forrige uke, og jeg begynte såvidt å kjenne det i halsen. Jeg som aldri har vondt i halsen, uansett hva det måtte feile meg. Torsdag våknet jeg uten stemme!
Jeg har lært hundene tegn til alle kommandoer, bortsett fra til “vær så god” når de skal få mat. Stakkars hunder lå der i noe som sikkert føles ut som en evighet og ventet på de magiske ordene for å få mat i magen. Alt jeg fikk ut var et svakt skvik fra halsen. Jeg kan jo bare skryte av at de faktisk er lydige.
Jeg må nok finne ut et tegn for det også, tilfelle jeg mister stemmen i fremtiden også. Jeg har altså vært 5 dager uten stemme. Har jeg vært heldig har jeg greid å skvike ut 3 ord i slengen før stemmen har sprukket helt. Jeg har mer eller mindre hvisket i fem dager, og alle veit vel hvor plagsomt hvisking er!
Først i dag greier jeg å snakke tålig normalt. Jeg er hes, men jeg greier å snakke. Det har jo vært krise for meg, som den skravlebøtta jeg er og ikke ha kunnet snakke på 5 dager. Jeg har levd på halstabletter, te og varm sjokolade i håp om at det skulle gå over, men det har i grunn ikke hjulpet noen ting.
Jeg har sendt melding til sjefen om at jeg i det minste kan snakke igjen, men at forkjølelsen med snørr, hoste og det som hører til fortsatt henger i, for å høre med henne om det er greit at jeg kommer på jobb i morgen hvis jeg fortsatt kan prate da. Jeg vil ikke risikere å smitte hele kontoret heller liksom.
Jeg får bare vente på svar. Nå skal jeg pakke meg litt inn under dynen i sofaen føre jeg skal finne sengen. Jeg er en smule trøtt og sliten i dag, men sliter litt med å sove. Mye pga tørrhoste om natten. Jeg har snart hostet på meg skikkelig magemuskler liksom. Like greit siden jeg ikke har fått trent denne uken.
I dag har jeg så sinnssykt treningsverk at jeg holder på å stryke med. Jeg gruer meg til i morgen, alle veit jo at dag to er verst når det kommer til treningsverk. Jeg trente litt i sta også, i håp om at jeg skulle trene bort litt treningsverk, og så tøye ut enda mer grundig enn jeg tydeligvis gjorde i går.
Mini har tatt kvelden.
Jeg trur ikke det hjalp så mye for nå kan jeg nesten ikke gå en gang. Det rare er at det kun er i beina jeg kjenner at jeg har trent. Så jeg gruer meg kanskje enda mer til i morgen likevel. Og på fredag. Dag to etter i går og dag to etter i dag liksom. Det blir nok ikke mer trening annet enn gåturer resten av uken.
Jeg skal straks komme meg i seng. Jeg er helt kaputt i dag. Ikke bare pga treningen, men jeg har generelt litt lite energi. Det har vært en litt hektisk uke, om man kan kalle det det. Og jeg er ikke hundre prosent kvitt forkjølelsen heller. Regner med det forsvinner i morgen. Er lei snørr og tørrhoste.
Kos før man går tilbake til å sove.
Nei, nå skal jeg prøve å fikse et par småting føre jeg legger meg. Hundene har ikke spist kveldsmat enda, så jeg får vel vekke de så de får både mat og en liten tissetur før vi tar helt kvelden her. Jeg må grytidlig opp i morgen. Kjenner allerede nå at jeg kommer til å være evig trøtt i morgen. Nattinatt.
Jeg var helt sikker på at det var mandag i dag. Verken damen på bilverkstedet eller jeg skjønte noen ting når jeg sa det var mandag, mens hu sa det var tirsdag. Jeg kunne ikke huske at jeg var på jobb i går. Jeg kunne ikke en gang huske at jeg var utenfor dørene og trudde derfor det var søndag.
Når det gikk opp for meg at det faktisk var tirsdag kunne jeg brått huske at jeg såvisst var på jobb i går, ganske seint på dagen, for så å reise inn til Lillesand for å ta røntgen, eller MR, eller hva det nå er jeg har tatt. Jeg var ikke hjemme før kl. 20.01 faktisk. Jeg kan huske jeg var helt utslitt når jeg kom hjem.
Gleden var ganske stor når det viste seg å være tirsdag og ikke mandag. Det er ikke bare lett når dagene føles helt like. Én dag nærmere helg! I helgen skal jeg i bursdag til ei av mine bestevenninner fra ungdomsskolen. Man blir jo bare 30 år en gang så det må feires. Jeg gleder meg til å se henne igjen.
Det går alt for lang tid mellom hver gang. Sånn er det når man bor evig langt i fra hverandre. Hu bor i Strömstad. Derfor må jeg også sko om bilen før jeg reiser oppover. Her nede er det sjeldent man trenger å bytte dekk før slutten av november. I morgen er det meldt sludd og greier i Halden.
Da er det greit å være litt forberedt. Jeg har null sjanse til å greie å bytte dekkene selv denne gangen, så jeg betaler med glede verkstedet for å gjøre det for meg. Da kan jeg i alle fall være sikker på at dekkene blir plassert riktig vei. Jeg bommet på det sist, typisk nok. Nå har jeg også ny bil med nye dekk.
Nå har jeg altså ikke peil på hvor hvilket dekk skal. Hjelpes. Det er jo reine rakettforskningen det der å bytte dekk noen ganger. Det er helt ok å gjøre det når alt er tilrettelagt. Da er det også helt ok å betale noen som har peil på hva de driver med for å få det riktig også. Jeg konkluderer med at bil er noe dritt.
