Livet er ganske annerledes nå enn for 2 år siden.
Det er nå rett over 2 år siden at jeg blei så syk at jeg var mer sengeliggende enn på beina. Etter en nok så kort utredning, takket være gode forsikringer på jobb og privat, fikk jeg diagnosen fibromyalgi. I begynnelsen var det å få denne diagnosen fryktelig kjip. Det er den i og for seg enda, av den grunn at det ikke finnes noen kur for det, eller at man kan få medisiner som virker. De medisinene man får hjelper litt, men langt i fra nok når det står på som verst. Utfordrende.
Likevel var det å få diagnosen en lettelse også, da det forklarte mye om hvorfor jeg hadde så mye vondt som liten. Jeg har alltid hatt mye vondt, uten å vite hvorfor. Jeg har vært til utredning for hofter og knær tidligere, da det var dette som plaget meg mest den gang, uten å få noen svar på det. Jeg har kun fått beskjed om at jeg har kronisk betennelse i hofter og knær, uten at noen kan si med sikkerhet hvorfor. Jeg har aldri fått noe for det, men har klart meg greit.
For 2 år siden smalt det skikkelig og da kom alt. Det var vanskelig å godta diagnosen i begynnelsen og det var fryktelig vanskelig å leve etter den, nettopp fordi man ikke ville godta den. Det finnes som sagt ingen kur for å bli frisk, men det finnes utrolig mange tiltak for å holde det i sjakk. Når jeg var som sykest var det veldig vanskelig å endre så mye på livsstilen, men når jeg begynte å komme meg såpass at man hadde energi til det merket jeg fort hvor godt det gjorde.
Jeg la om kostholdet en periode og hadde kjempeeffekt av det. Kostholdet har så utrolig mye å si for kroppen, både når det kommer til kroniske sykdommer og ellers. En kropp i balanse, hele veien fra innsiden og ut, fra topp til tå, har så mye å si. Jeg trudde det ikke selv, før jeg prøvde det selv. Jeg skeier fortsatt ut, i perioder alt for ofte, med ting jeg spiser som jeg egentlig ikke burde spise, men jeg har kommet dit at jeg kjenner når mye blir for mye. Jeg kan stoppe i tide.
Jeg har fortsatt dager som er verre enn andre, men det er heldigvis lenger mellom hver gang og de varer ikke så lenge av gangen. Jeg har kommet langt på disse 2 årene. Jeg har fortsatt en lang vei å gå, men jeg har kommet dit at jeg nå faktisk jobber 100%, nesten uten problemer, etter 1.5 år med og nesten ikke orke å jobbe i det hele tatt. Det er stort! Endelig en hverdag man kan leve med. Det å føle seg fanget i egen kropp har ikke vært en enkel sak, men jeg har lært mye av det!
Er du fornøyd med hverdagen?
__________________________________________________________________
#kronisksyk #fibromyalgi #utfordringer #diagnose #helse #kosthold
__________________________________________________________________
Skulle jo ønske jeg var frisk..men har funnet ting å glede meg over etter jeg ble syk også..:) Men kroppslige plager er noe herk.. Fint å høre at du syns det er bedre nå enn tidligere.. håper det varer.. <3<3
annebe: Ja, skulle uten tvil ønske jeg var frisk jeg også, men når man ikke er det må man bare gjøre det beste ut av det og det er jammen meg mye man kan gjøre for å få det bedre <3
Så bra du har kommet så langt 🙂 Jeg har jo fulgt med hele veien, og må si jeg har sett forandring ja 🙂
frodith: <3 <3
Så herlig 🙂 du er virkelig flink 🙂
Malin: Tusen takk for det <3
Ja du har vært så flink…med jobb og hele pakka…TRor det var godt for deg å få kjæreste og at du har det godt rundt deg….det har mye å si…og kosthold ja…det har nok mye å si…Det er uansett så koselig å se at du trives i hverdagen og at alt går fint for deg…Håper det fortsetter sånn, og tenk positive tanker og det positive gror….:-)
Så godt å høre! Jeg ønsker deg alt godt og fantastisk at du sjøl kan “styre” din tilstand med f.eks. riktig kost! Lykke lykke til! Dine erfaringer har gitt deg lysten til å utforske videre! Ha en fin høst!
Uff, klarer så vidt å se for meg hvordan det må være å få livet snudd opp ned på den måten. Å få en slik diagnose, en diagnose man virkelig ikke vil innse at man har. Du har all rett til å være stolt over å ha kommet så langt <3
heier på deg, frisk å frisk….eg er hvertfall 1000% bedre enn eg var i vår,men eg klarer jo ikkje jobbe 100%, kapt nok 30 så svaret er nok nei….
Toini: Ja, en kjæreste (som at på til ikke er komplett idiot) er alltid fint og hjelper på humøret og gjør hverdagen mye bedre <3
Kosthold har alt å si altså- eller, alt blir jo feil å si, men spiser man ting man ikke bør så blir man seriøst mye dårligere enn det man er klar over det. Man merker det ikke før man faktisk har sluttet med det 🙂 Verdt å prøve og verdt å faktisk gå inn for det fullt en periode, det er da man merker det, og så kan man heller skeie litt ut når man kjenner kroppen og hvordan den reagerer slik at man veit når mye er for mye 🙂 Jeg er bare glad jeg ikke røyker, drikker (svært sjeldent jeg drikker i alle fall) og snuser i tillegg- hadde vært kjipt å måtte gi opp alt 😛 ha ha
Mimremor: Tusen takk for hyggelige ord <3 Når man veit hvor godt det gjør en så er det gøy å prøve seg frem også 😀
Lisabeth: Tusen takk <3 <3
cuskima: Jeg var der i 1.5 år- jobbet såvidt 30% og det var i grunn for mye, men tvang meg, dum som jeg var. Men nå har jeg lært og ting går mye bedre 😀
Håper du blir helt bra- ta tiden til hjelp (irriterende å høre, men det er jo bare det man må) 🙂
eg har godtatt at etter 18 år blir det neppe veldig mye bedre enn eg har det nå, noe som er helt ok,men eg er ikkje noe fjellgeit, ei orker eg jobbe full tid….men småturer med hund og litt kvalitetsgreier og litt jobb så er eg kjempefornøyd <3
men eg kan jo håpe…man vet aldri….så dårlig som eg var i vår trodde eg jo knapt eg sku bli bedre igjen..så kanskje 😀 <3
cuskima: Så lenge man finner en vei som funker og man trives med det så må det jo være bra <3
cuskima: Enda godt du kom deg etter det ja <3 Og så må man jo bare gjøre det beste ut av det <3
<3 <3
cuskima: <3
Så bra! Føler du det egentlig bare er kostholdet som har fått deg i så fin form da?
Silje: Jeg har ikke gjort så mange andre endringer enn kostholdet, så jeg vil nok si at det i alle fall har 80% å si- og så går jeg jo på noe medisiner som hjelper i liten grad 🙂 Men kostholdet har altså så mye å si, og det hjelper til å holde meg gående lenger enn ellers 🙂
<3
Helene Cecilia: <3 <3