Jeg kunne ønske jeg var fri for fobier!
I dag tidlig holdt jeg seriøst på å dø. Det skulle komme en elektriker hit mellom kl. 07 og 09 for å montere en ny smart strømmåler av noe slag. Jeg følger virkelig ikke med i utviklingen, men jeg har fått med meg at det er siste dag i dag jeg noen gang ever trenger å lese av strømmen. Jeg husker det sjeldent.
Siden sikringsskapet henger inne på rommet der Petter spiser og sover når jeg ikke er hjemme tenkte jeg at jeg bare skulle vaske veggene i full fart, og støvsuge litt vel mye støv i taket, før han kom. Petter både spiser og sover opp etter veggene så det må vasket litt innimellom, eller veldig ofte, faktisk. Vel vel.
Mens jeg sitter på huk og skrubber veggen reagerer jeg på noe i sidesynet bak døren. Døren går innover i rommet. Jeg er så dum at jeg flytter på døren for å se. Reaksjonen får meg til å gi meg tidenes strekk i nakken! Det gjør vondt ved hver minste bevegelse! Bak døren satt den gedigeneste edderkoppen ever!
Petter er bare glad i dag. Stroppen rundt kroppen er en refleks, for de som måtte lure.
Om jeg sier at den var større enn meg, mellom øya, så overdriver jeg nesten ikke i det hele tatt! Jeg fikk helt noia. Jeg var kjapp i tankegangen, og tenkte at jeg kunne låse den inne på rommet til elektrikeren kom, slik at han kunne angripe den for meg. I det jeg tenkte tanken begynte den å bevege på seg!
Jeg blei helt hysterisk på nytt og løper inn på boden for å hente støvsugeren. Jeg har på en måte lært det at man kan ta de i støvsugeren og så støvsuge et tonn med andre ting, bare for å være sikker på at den dør! Monsteret var så stor at den såvidt hadde plass i røret. Jeg kastet nesten hele støvsugeren på den.
Jeg fikk i alle fall drept den jævelen tilslutt. Nakken er fremdeles vond, men jeg lever heldigvis, selv om jeg helt seriøst hadde en nær døden opplevelse til tusen! Jeg kunne ønske jeg var fri for fobier. Jeg bare hater å være så redd at jeg nesten dør. Det er vondt og det sitter i så sykt lenge etterpå. Bahh.
Har du fobi av noe slag?
________________________________
#hverdag #fobi #redd #skrekk #hysterisk
________________________________
Jeg strir litt med edderkopp-fobi jeg også kan man si..Men jeg tar dem ALDRI i støvesugeren altså, for da er dem jo inni der…og man vet ALDRI om de sniker seg ut igjen…man kan ALDRI vite…
O m g…. jeg hadde hylt som en stukken gris….. har egentlig bestemt at jeg ikke er redd edderkopper, men om jeg hadde sett en så stor en…. hyyyl….. klem <3
frodith: Første gang jeg tok en i støvsugeren turte jeg ikke å støvsuge på over tre uker, fordi jeg var redd den skulle krype ut igjen og at den da var inne på det rommet og enda verre, på støvsugeren!! Men, jeg har googlet det og de overlever ikke trykket- og jeg skrur den opp på full styrke, bare for å være enda sikker..
Margrethe: Hylt ja- det skal jeg love deg :O
off, det er forferdelig. Vi har noen gedigne i kjelleren, så når jeg er nede på vaskerommet så ser jeg meg litt ekstra rundt. De er så svære at man hører når de går… ææææ får helt noia nå når jeg tenker på det.
Men jeg klarer ikke drepe de. må rope på Stig som må slippe de ut….
Prøver å være ekstra tøff når Steffen er rundt meg, så ikke han skal være så redd for de. Men jeg sliter veldig med det. Han prøver jo å overtale meg til å holde de. hehehe
Silje: Det er helt forferdelig- jeg dreper de ikke av egen fri vilje, kun fordi jeg bor aleine og ikke har noe valg :O Er det noen i nærheten løper jeg skrikende som en gal langt vekk til den er DØD! Det er ikke snakk om å slippe de ut- da kommer de bare inn igjen :O ha ha.. Samme regel gjelder ikke veps- de skal slippes ut 😛
Gale gale unge 😛 ha ha.. Han er jo så søt <3